LB-1998-2698
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-01-13 |
| Publisert: | LB-1998-02698 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eiker, Modum og Sigdal forhørsrett Nr. 98-00446 F - Borgarting lagmannsrett LB-1998-02698 M/03. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Kst statsadvokat Berit Sagfossen) mot A (Forsvarer: Advokat Dagfinn Hodt). |
| Forfatter: | Lagmann Ola Melheim, formann. Lagdommer Karl Eilert Sundt-Ohlsen. Ekstraordinær lagdommer Finn Backer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, §271, §52, §54, Straffeprosessloven (1981) §344, §436 |
Eiker, Modum og Sigdal forhørsrett avsa dom den 23 juni 1998 med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.64, dømmes for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 1, jfr. annet ledd, jfr. §271 til en straff av fengsel i 1 - ett - år, hvorav 8 - åtte - måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffeloven §52 - §54.
2. A dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra denne doms forkynnelse å betale til staten v/Rikstrygdeverket kr 403298,- - firehundreogtretusentohundreognittiåtte -.
Siktede A har i rett tid påanket dommen til Borgarting lagmannsrett for så vidt gjelder straffutmålingen. Ved beslutning av 18 september 1998 er anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus, Rosenkrantzgt 9, 12 januar 1999. Siktede avga forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren har i det vesentlige gjort gjeldende:
Forhørsrettens dom er for streng. Straffens lengde er ikke i overensstemmelse med rettspraksis når man tar hensyn til de formildende omstendigheter som foreligger. Hele straffen kan gjøres betinget når man legger vekt på den lange tid som gikk mellom det straffbare forholds opphør og dommen i forhørsretten. Siktede har psykiske problemer fra flere år tilbake. Problemene skyldes i noen grad tidligere ektefelle, som hun ble separert fra i 1987. Hun gjorde flere forsøk på å få mannen til å flytte ut, men lyktes ikke før i 1995. Da meldte hun selv fra til trygdekontoret.
Det er vist til Frostating lagmannsretts dom av 13 desember 1995, Gulating lagmannsretts kjennelse av 7 november 1997, Borgarting lagmannsretts dom av 7 september 1998 og Rt-1993-1612.
Det er lagt ned slik påstand:
1. A ansees på mildeste måte.
2. Saksomkostninger ilegges ikke.
Påtalemyndigheten har i det vesentlige gjort gjeldende:
Den fastsatte straff er i samsvar med rettspraksis. Forhørsretten har tatt hensyn til de formildende omstendigheter som foreligger, blant annet siktedes psykiske problemer og det forhold at saken er blitt gammel.
Det foreligger flere skjerpende omstendigheter. Bedrageriet gjelder et meget stort beløp, som siktede systematisk og regelmessig har tilvendt seg over vel 8 år. Hun kunne ha avstått fra forholdet ved å melde fra pr. telefon. I stedet har siktede gitt flere uriktige meldinger gjennom mange år. Påtalemyndigheten aksepterer en deldom som fastsatt, men en mildere reaksjon vil ikke være i samsvar med rettspraksis når det gjelder trygdebedragerier.
Det er vist til Rt-1987-977, Rt-1993-1612, Rt-1995-707 og Rt-1998-174, Rt-1998-177 og Rt-1998-178.
Det er lagt ned slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. A tilpliktes å betale sakens omkostninger utmålt etter rettens skjønn.
Lagmannsretten skal bemerke:
Som det fremgår av siktelsen og forhørsrettens dom, har siktede bedratt trygdekontoret regelmessig over en periode på vel 8 år. Bedrageriet gjelder uberettiget mottatt overgangsstønad og utvidet barnetrygd med til sammen kr 403298,-. Det er fastsatt en ordning hvoretter siktede trekkes med kr 199,- pr. måned. Ved utgangen av 1998 var det innbetalt kr 4577,-.
Det er på det rene at siktede har hatt og fortsatt har en del psykiske problemer. Det vises til den dokumenterte legeerklæring av 18 juni 1998 fra Øivind Råstad. Det er imidlertid noe uklart hvordan hennes psykiske tilstand er i dag. Siktede har opplyst at hun vil ha jevnlig kontakt med lege Råstad. Hun har hatt en samtale med psykiater Tor Martinsen, men noe egentlig samtaleprogram er så vidt forstås ikke etablert.
Siktede er nå samboer med en trygdet mann som er hjemmeværende. De har ett barn sammen. Av de to barna fra ekteskapet på ca 13 og 16 år, bor den yngste hos siktede, den eldste hos faren.
Siktede har anført at hun ikke fikk seg til å melde fra om de uriktige utbetalingene så lenge den fraseparerte ektefellen ble boende hjemme. Selv om mannen plaget siktede, er det ikke grunn til å tro at han påvirket eller presset siktede til å begå bedrageriet.
Ved vurderingen av reaksjonsspørsmålet har lagmannsretten i formildende retning lagt vekt på at siktede selv meldte fra om bedrageriet i august måned 1995. Det er videre lagt vekt på siktedes psykiske problemer, samt den tid som er gått siden det straffbare forhold opphørte. Fra 25 august 1995 til forhørsrettens dom den 22 juni 1998 gikk det ca 2 år og 10 måneder. Den etterfølgende behandlingstid i rettsapparatet som følge av siktedes anke, må ansees som vanlig saksbehandlingstid.
I skjerpende retning legges det vekt på at bedrageriet omfatter et meget stort beløp som siktede har tilegnet seg over vel 8 år, samt at siktede ved flere anledninger har gitt bevisst uriktige opplysninger, senest i 1994.
Ved vurderingen av de kryssende hensyn som gjør seg gjeldende, må man ta utgangspunkt i den strenge rettspraksis som foreligger når det gjelder trygdebedragerier. Det skal som den store hovedregel reageres med ubetinget fengsel når bedrageriet overstiger beløp som i dag settes til ca kr 30000, jf Rt-1998-174. Selv om det i nærværende sak foreligger flere formildende omstendigheter, er de skjerpende omstendigheter så tungtveiende at det på bakgrunn av den strenge praksis som foreligger, ikke kan reageres med betinget fengsel alene. Lagmannsretten finner etter dette at det ikke er grunnlag for å endre forhørsrettens dom, jf straffeprosessloven §344. Anken blir etter dette å forkaste.
Det har vært fremme i saken om siktede er soningsdyktig, noe som også er berørt i forhørsrettens dom. Lagmannsretten kan ikke se at det er dekning for forhørsrettens uttalelse om at man nå skal se hen til dette forhold ved straffutmålingen. Spørsmålet må på vanlig måte tas opp med vedkommende myndighet når dommen skal sones.
Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om saksomkostninger for lagmannsretten. Da anken har gått siktede imot, skal kravet vurderes etter straffeprosessloven §436 første ledd. Siktede mottar nå ca kr 5600,- pr. måned netto i sosialstønad. I tillegg får hun kr 2800,- pr. måned i barnetrygd og kr 1770,- i barnebidrag. Saksomkostningene fastsettes til kr 1000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A 1.000 - ettusen - kroner.