LB-1998-3257
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-06-02 |
| Publisert: | LB-1998-03257 |
| Stikkord: | Vinningskriminalitet, Narkotika, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Fredrikstad byrett - Borgarting lagmannsrett LB-1998-03257 M/02. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Kst statsadvokat Jan Fr. Glent) mot A (Forsvarer: Advokat Aase Karine Sigmond). |
| Forfatter: | Lagdommer Dag Stousland, formann. Kst lagdommer Nina Opsahl. Byrettsdommer Astrid Røhmer Langaas |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §257, §258, §260, §49, §54, §60, §62, §63, §64, Fengselsloven (1958) §12, Straffeprosessloven (1981) §344, §436, §437, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Fredrikstad byrett avsa 1 oktober 1998 dom med slik domsslutning.
A, født xx.xx.70, dømmes for overtredelse av straffeloven §257 jf §258, §257 jf §258 §49, §257, §257 jf §49, §260 første og tredje ledd, §260 første og tredje ledd jf §49, §162 første ledd jf femte ledd og legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jf §24 første ledd til en straff av fengsel i 11 - elleve- måneder. Straffen er en fellesstraff med Fredrikstad forhørsretts dom av 19 november 1997, jf straffeloven §54 nr. 3. Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd er iakttatt. Han tilkommer 43 - førtitre - dager i varetektsfradrag, jf straffeloven §60.
Saksforholdet og tiltales personlige forhold fremgår av forhørsrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Tiltalte har erklært anke over straffeutmålingen. Lagmannsretten henviste anken til ankeforhandling ved beslutning av 12 november 1998.
Ankeforhandlingen ble holdt i Oslo tinghus 20 mai 1999. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Tiltalte har gjort gjeldende at straffen på 11 måneders fengsel er for streng, både i forhold til Høyesteretts praksis og på bakgrunn av de individuelle forhold som her gjør seg gjeldende.
Når det gjelder Høyesteretts praksis, er vist til Rt-1995-1040 hvor straffen ble satt til fengsel i 9 måneder for i det vesentlige vinningskriminalitet av langt mer omfattende karakter enn denne sak gjelder, hvor vedkommende var domfelt 21 ganger tidligere og hadde en resttid på 92 dager.
Dommen i Rt-1997-1976, som påtalemyndigheten har vist til, er ikke sammenlignbar med denne sak. I den saken gjaldt det 58 innbruddstyverier hvor tyveriene var nøye planlagt og gjerningsmennene hadde kjøpere til tyvgodset. Det var et sammenhengende innbruddstokt med en jevnlig planmessig tilegnelse av andres eiendom. Virksomheten ga preg av stor grad av profesjonalitet. Det dreide seg også om store verdier, i tillegg til erstatningskrav i størrelsesorden 150 000 kroner, gjaldt det i tillegg tyverier for minst 180 000 kroner.
Ved Fredrikstad forhørsretts dom av 8 januar 1999 er tiltalte dømt til fengsel i 120 dager for vinningsforbrytelser begått i tiden etter at dommen i nærværende sak ble avsagt. 11 måneders fengsel er også for strengt når forholdene ses i sammenheng, jf straffeloven §64.
Ved straffutmålingen har forhørsretten ikke lagt tilstrekkelig vekt på at tiltalte, i henhold til Fredrikstad forhørsretts dom 19 november 1997, har overholdt plikten til opphold ved et evangeliesenter. Han har oppholdt seg ved et evangeliesenter i nærheten av Kristiansand i 8 måneder. I denne perioden pådro han seg ikke nye straffbare forhold. Da tiltalte kom tilbake fra dette evangeliesenteret, ble han av sosialkontoret tildelt leilighet i et strøk hvor de sterkest belastede med hensyn til rus og kriminalitet bor. Av denne grunn fikk han en sprekk og pådro seg den rekke av nye forhold som denne sak gjelder. De forholdene han nå er dømt for bygger i stor grad på tiltaltes egen forklaring og gjelder til dels forhold som politiet ikke hadde oversikt over. Disse forhold er begått i løpet av en meget kort periode og tyvgodset er i det alt vesentlige levert tilbake.
Tiltalte ønsker å komme ut av det rusmisbrukermiljøet han tilhører i Fredrikstad. Han har således søkt og fått plass på teaterlinjen ved X i Y for skoleåret 1999/2000. Sosialkontoret har erklært seg villig til å betale kostnadene med kost og losji på til sammen 34 000 kroner.
Forsvareren har nedlagt påstand om at tiltalte behandles på mildeste måte.
Aktor har gjort gjeldende at forhørsrettens straffutmåling er riktig. Saken gjelder en rusmisbruker som finansierer sitt misbruk ved vinningsforbrytelser. Rusmisbruket er helt og holdent hans eget ansvar. Han har hatt en trygg og god oppvekst, var flink på skolen og med i idrettsmiljøet. Innbrudd i boliger er ingen bagatellmessig forbrytelse, det er meget plagsomt med stor risiko for svekket livskvalitet for dem som blir utsatt for slike innbrudd.
Tiltalte har ikke tatt lærdom av de dommene han har fått. De aller fleste er fellesstraff med foregående dom.
Tiltalte trenger hjelp for å komme ut av sitt misbruk. Opphold på en folkehøyskole er fullstendig uegnet for dette formål.
I dommen inntatt i Rt-1997-1976 har Høyestserett signalisert skjerpelse av straffenivået for tilbakefallsforbrytere innenfor den mer omfattende vinningskriminalitet.
Aktor har nedlagt påstand om at anken forkastes, dog slik at varetektsfradraget settes til 93 dager og at tiltalte tilpliktes å betale saksomkostninger.
Lagmannsretten bemerker:
Tiltalte er 28 år gammel og har fullført niårig grunnskole. Etter grunnskolen har han vært lærling i et bakeri og har avlagt svenneprøve, men mangler eksamen i den teoretiske delen av utdannelsen for å få fagbrev. Etter læretiden har han hatt arbeid i et bakeri i Gøteborg. Til sammen har han 5 års erfaring som baker. Høsten 1998 begynte han på VK 1 ved Z videregående skole, kjemi- og prosesslinjen. Grunnkurset hadde han tatt tidligere. Skolegangen ble avbrudt da han ble fengslet i nærværende sak.
Han bor for tiden hjemme hos sine foreldrene og mottar stønad fra sosialkontoret. Han er ugift, uten forsørgelsesbyrde, er uformuende og har noe gjeld, blant annet som følge av erstatningsansvar etter vinningsforbrytelser.
Tiltalte er straffedømt 17 ganger forut for nærværende sak. Det gjelder vinningskriminalitet i forbindelse med hans rusmisbrukproblem. Etter dommen i nærværende sak, er han 2 januar 1999 domfelt for nye vinningsforbrytelser og overtredelse av narkotikalovgivningen.
Tiltalte er i nærværende sak dømt for fire grove tyverier, ett forsøk på grovt tyveri, to tilfeller av simpelt tyveri, ett tilfelle av forsøk på simpelt tyveri, ett tilfelle av bilbrukstyveri, tre tilfeller av forsøk på bilbrukstyveri, kjøp av ett gram hasjisj samt bruk av hasjisj og amfetamin.
Lagmannsretten er enig med forhørsretten i at de mange tidligere straffedommer må lede til en streng straff. Det fremgår av strafferegisteret at han har begått nye forhold i prøvetiden for tidligere dommer og prøveløslatelser slik at de aller fleste dommene er fellesstraff med tidligere idømte fengselsstraffer.
Ved de straffbare forhold han nå er dømt for har han brutt vilkårene for den betingede dom han fikk ved Fredrikstad forhørsretts dom av 19 november 1997. Han har overholdt betingelsen om å ta opphold ved et evangeliesenter, samt å være rusfri og under tilsyn av Kriminalomsorg i Frihet som bestemt i dommen. Dette er det tatt hensyn til ved forhørsrettens straffutmåling. Den betingende del av fengselsstraffen utgjør 4 måneder og 24 dager.
På anmodning fra forsvareren, er tiltalte undergitt personundersøkelse av Kriminalomsorg i Frihet i Østfold. Han er ikke ansett egnet for samfunnstjeneste. Etter kriminalomsorgens oppfatning er en grunnleggende forutsetning for at tiltalte skal kunne leve et normalt liv, at han slutter å misbruke rusmidler. Man anser ham for å ha behov for behandling for rusproblemet og at han må starte med å endre sin livsførsel. Kriminalomsorgen har funnet det usikkert om han er motivert for behandling fordi han har uttalt at han ikke ønsker å slutte med bruk av illegale rusmidler. Man foreslår derfor at tiltalte søker å sone i Æ kretsfengsel. En kontraktssoning ved denne anstalt vil gi ham mulighet til å starte på en rehabiliteringsprosess i en strukturert setting som ikke gir mulighet for å sette fokus bort fra det reelle problem. Alternativt foreslås søknad om soning etter fengselsloven §12 for eksempel ved Å.
Etter å ha hørt tiltaltes forklaring i retten, deler lagmannsretten kriminalomsorgens syn om at det er usikkert om tiltalte er motivert for behandling av sitt rusproblem. Han er vokst opp med mor og far og to yngre brødre. Han beskrives som skoleflink i oppveksten, hadde lett for å lære og fikk gode karakterer uten å måtte arbeide mye for å oppnå dette. Lagmannsretten deler Kriminalomsorgens oppfatning om at han må få behandling for sine problemer om han skal ha mulighet for å endre sin livsførsel, og at dette må skje i en institusjon med klare grenser og klare forventninger. Opphold på en folkehøyskole slik tiltalte har lagt opp til, er etter lagmannsrettens oppfatning ikke et egnet sted for dette.
Lagmannsretten kan under henvisning til ovenstående ikke se at det er grunnlag for deldom. Retten er kommet til at forhørsrettens straffutmåling er riktig og kan etter omstendighetene ikke se at det er noe åpenbart misforhold mellom den fastsatte straff og de straffbare handlinger som er begått, jf straffeprosessloven §344.
Som følge av Fredrikstad forhørsretts dom av 8 januar 1999, har lagmannsretten vurdert og funnet at det etter omstendighetene ikke er grunnlag for å anvende straffeutmålingsprinsippene i straffeloven §64 analogisk i denne sak.
Anken blir etter dette å forkaste.
Tiltalte har sittet ytterligere 50 dager i varetekt, slik at han skal ha et varetektsfradrag på 93 dager.
Etter de opplysninger som foreligger om tiltaltes økonomiske forhold, finner lagmannsretten at saksomkostninger ikke bør ilegges, jf straffeprosessloven §436 annet ledd jf første ledd jf §437.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken forkastes.
I straffen fragår i alt 93 -nittitre- dager for varetektsfengsel.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.