LB-1998-334
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-09-25 |
| Publisert: | LB-1998-00334 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Asker og Bærum herredsrett Nr. 97-1765 M/02 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-00334 M/02 - Anket til Høyesterett, se HR-1999-00023 A. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Kst. statsadvokat Olav Helge Thue) mot A (Forsvarer: Advokat Ann Turid Bugge. |
| Forfatter: | Lagdommer Dag Stousland, formann. Lagdommer Vincent Galtung. Sorenskriver Erik B. Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §317, §147, §162, §257, §258, §260, §352, §393, §49, §52, §53, §54, §62, §63, Fengselsloven (1958) §41, Legemiddelloven (1992) §24, §31, Legemiddelloven (1992) |
Asker og Bærum herredsrett avsa 1. desember 1997 dom med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.70 - - - - -, dømmes for overtredelse av straffeloven §147, første og annet ledd, 1. straffalternativ; straffeloven §162, første ledd; straffeloven §258 jf §257; straffeloven §258 jf §257 jf §49; straffeloven §260, første og tredje ledd; straffeloven §352 annet ledd og legemiddelloven §31 annet ledd, jf §24, første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 4 - fire - måneder.
Straffen omfatter resttiden på 123 dager etter Asker og Bærum forhørsretts dom av 18. april 1997, jf fengselsloven §41 og straffeloven §54 nr. 3.
2. Fullbyrdelsen av 1 - ett - år og 2 - to - måneder av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52 - §54 med en prøvetid på 2 - to - år og på følgende særskilte vilkår:
a) at domfelte i prøvetiden avstår fra å bruke berusende eller bedøvende midler, herunder narkotiske stoffer, som ikke er foreskrevet av lege, jf §53 nr 3 c,
b) at domfelte med umiddelbar iverksettelse ved løslatelsen fra varetektsfengsel og for et tidsrom av minst 12 - tolv - måneder gjennomfører et opphold på X behandlingsinstitusjon i Y for narkomane, og innordner seg etter reglene for dette, slik at oppholdet ikke blir avbrutt av grunner som må tilskrives ham selv, jf §53 nr 3 d,
c) at domfelte straks og i hele prøvetiden på 2 - to - år underkaster seg slikt tilsyn som måtte bli anordnet av Kriminalomsorg i Frihet, jf §53 nr 2.
3. Den ubetingete del av straffen er utholdt ved varetektsfengsel.
4. A frifinnes for tiltalenes poster om heleri: post IV i tiltalen 4 august, post IV i tilleggstiltalen 26 september og post III i tilleggstiltalen 18 november, samt for grovt tyveri og tyveri i postene I b) og II i tilleggstiltalen 26 september 1997.
5. Saksomkostninger idømmes ikke.
Om det nærmere saksforhold og tiltaltes personlige forhold vises det til herredsrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Påtalemyndigheten har anket over straffutmålingen, samt over lovanvendelsen under skyldspørsmålet for så vidt gjelder frifinnelsen for tre tilfeller av heleri, straffeloven §317 første ledd.
Ved lagmannsrettens beslutning av 28. januar 1998 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Drammen tinghus 18. september 1998. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne samt foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Påtalemyndigheten la ned påstand om at tiltalte skulle dømmes også for tre overtredelser av straffeloven §317 første ledd, samt at straffen skulle settes til ubetinget fengsel i ett år og seks måneder.
Forsvareren la ned påstand om at anken forkastes.
Lagmannsretten skal bemerke:
For så vidt gjelder lovanvendelsen i relasjon til heleribestemmelsen i straffeloven §317 første ledd, er forholdet at tiltalte ved tre anledninger var passasjer i stjålne biler. Bilene ble kjørt av kamerater av tiltalte, og tiltalte var klar over at bilene var stjålet. Turene gikk fra Oslo og til henholdsvis Asker, Nesodden og Sverige. Spørsmålet er om tiltalte, ved å motta disse transporttjenestene, mottok "utbytte" av en straffbar handling.
Heleribestemmelsen fikk sin nåværende form ved lovendring 11. juni 1993 nr. 76. Det er ikke tvilsomt at "utbytte" også kan omfatte tjenester - herunder transporttjenester. Hadde tiltalte i stedet for skyss fått bussbilletter e.l., ville dette klarligvis ha vært "utbytte" i lovens forstand. Mottaker er i et slikt tilfelle positivt tilført en økonomisk fordel.
Ved å motta skyss blir mottaker ikke positivt tilført en økonomisk fordel, men sparer utgifter til alternativ transport.
Spørsmålet om sparte utgifter rammes av begrepet "utbytte", er omtalt i forbeidene til lovendringen i 1993. I Ot.prp.nr.53 (1992-93) heter det således, på s. 12 første spalte:
Etter departementets syn er begrepet utbytte såpass vidt at det i alle fall vil kunne dekke enkelte tilfeller hvor en straffbar handling har ført til sparte utgifter.
Videre heter det i Innst.O.nr.89 (1992-93), på s. 4 første spalte:
Komiteen er innforstått med at man i en ny heleriparagraf bruker begrepet "utbytte" i vid forstand, også der en straffbar handling ikke har gitt konkret utbytte slik det tradisjonelt forstås. Det vil etter komiteens mening bety at om en straffbar handling f.eks. fører til innsparing av utgifter....kan dette rammes av paragrafen. Tvilstilfelle må avgjøres av domstolene ved en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.
Den skyssytelse som en passasjer i en stjålet bil mottar, kan skje i to forskjellige situasjoner: Passasjeren skulle uansett ha foretatt reisen, eller han skulle ikke det - han bare "ble med en tur". Det siste vil formodentlig være det regulære. Slik lagmannsretten ser det, er det bare i det første tilfellet det kan tenkes å foreligge "utbytte". Bare her har passasjeren spart utgifter som han rent faktisk ville ha hatt om han ikke hadde mottatt transportytelsen. For den som bare "blir med en tur", derimot, virker det kunstig å anse de sparte utgifter i forhold til alternativ - tenkt - transport som "utbytte". Lagmannsretten kan heller ikke se at sterke reelle grunner tilsier at dette rammes, all den tid forholdet uansett er straffbart etter straffeloven §393 om rettsstridig bruk.
Det er ikke opplysninger i herredsrettens dom om at tiltalte uansett skulle foreta de aktuelle reiser. Lovanvendelsesanken blir derfor å forkaste, uten at det for lagmannsretten er nødvendig å ta endelig stilling til det gjenværende tolkingsspørsmål - dvs om de sparte utgifter for en passasjer som uansett skulle foreta reisen må anses som "utbytte".
For så vidt gjelder anken over straffutmålingen, blir straffen etter dette å utmåle for de samme forhold som i herredsretten. Tiltalte er funnet skyldig i fire tilfeller av kjøp av narkotika (heroin og amfetamin), tre tilfeller av grovt tyveri og to tilfeller av forsøk på grovt tyveri, ett bilbrukstyveri og ett innbrudd. I tillegg er han funnet skyldig i overtredelse av straffeloven §352 annet ledd (uforsiktig omgang med ild) og legemiddelloven (bruk av narkotika).
I skjerpende retning kommer at tiltalte er domfelt hele 14 ganger tidligere, i hovedsak for lignende forhold - dvs narkotika- og vinningskriminalitet m.v. I denne sammenheng bemerkes at tiltalte en rekke ganger har begått ny kriminalitet i prøvetiden etter prøveløslatelser fra soning. Det er også tilfelle i nærværende sak.
For så vidt gjelder tiltaltes personlige forhold, er det opplyst at han i en årrekke har misbrukt narkotika, særlig heroin. Etter at herredsrettens dom ble avsagt 1. desember 1997 tok han - i samsvar med herredsrettens domsslutning - straks opphold på behandlingsinstitusjonen X i Y, en institusjon som drives av Frelsesarmeen.
Det er opplyst for lagmannsretten at tiltalte medio januar 1998 forlot X, og at han deretter gjenopptok sin tidligere tilværelse med rus og vinningskriminalitet m.v. Tiltalte ble varetektsfengslet 30. mars 1998, og satt fengslet frem til 25. mai 1998, da han igjen tok opphold på X. Den siktelse for straffbare forhold som tiltalte pådro seg i perioden januar til mars 1998 skal etter det opplyste behandles i Ytre Follo forhørsrett i nærmeste fremtid.
Tiltalte har opplyst at han etter tilbakevendingen til X i mai 1998 har klart å tilpasse seg bedre, blant annet fordi han i løpet av sommeren er blitt personlig kristen. Styreren på institusjonen har bekreftet tiltaltes fremstilling om dette.
Etter lagmannsrettens oppfatning må det legges til grunn at tiltalte til en viss grad befinner seg i en rehabiliteringssituasjon. På bakgrunn av den meget kraftige "sprekk" tiltalte hadde frem til han ble varetektsfengslet i mars i år, må det imidlertid kunne stilles spørsmålstegn ved hvor rotfestet denne rehabiliteringssituasjonen er. Lagmannsretten finner således at de foreliggende opplysninger om rehabilitering ikke kan være tilstrekkelige til å gjøre fengselsstraffen betinget.
Lagmannsretten finner imidlertid at den positive utvikling tiltalte synes å være inne i tilsier at fengselsstraffen bør settes noe lavere enn det som ellers ville ha vært tilfelle. Etter en samlet vurdering settes således straffen til fengsel i ett år.
Det er enighet om at tiltalte tilkommer et varetektsfradrag på 60 dager.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres følgende endringer: Straffen settes til 1 - ett - års fengsel, og bestemmelsen om utsatt fullbyrdelse går ut. Til fradrag i straffen kommer 60 - seksti - dagers utholdt varetekt.