LB-1999-1147
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-10-08 |
| Publisert: | LB-1999-01147 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett - Borgarting lagmannsrett LB-1999-01147 M/02. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Kst. statsadvokat Kim Roger Sundet) mot A (Forsvarer: Høyesterettsadvokat Tor M. Kindem). |
| Forfatter: | Lagdommer Dag Stousland. Lagdommer Erik Chr. Stoltz. Lagdommer Anne Ellen Fossum |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §227, §228, §352a, §35, §37d, §52, §54, §62, §63 |
Oslo byrett avsa dom 15 januar 1999 med slik domsslutning:
1. A, f. *.*..58 dømmes for overtredelse av straffeloven §227 første ledd, straffeloven §228 første ledd og straffeloven §352a alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd. Straffen for disse forholdene settes til fengsel i 30 - tretti - dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år jf straffeloven §52 - §54.
Ved en eventuell soning av den betingede delen av straffen har han krav på 2 - to - dager varetektsfradrag.
2. A dømmes til å tåle inndragning av den i tiltalens post I a og b omtalte kniv jf straffeloven §35 annet ledd. Kniven inndras til fordel for statskassen jf straffeloven §37d.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Påtalemyndigheten har påanket dommen for såvidt gjelder straffutmålingen.
Ved lagmannsrettens beslutning av 14 april 1999 ble anken henvist til ankeforhandling. Ankeforhandling ble avholdt i Oslo tinghus 7 oktober 1999. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble i tillegg avhørt 1 vitne. Dokumentasjonen for øvrig fremgår av rettsboken. Det var tolk tilstede.
Påtalemyndigheten har for lagmannsretten nedlagt slik endret påstand:
I Oslo byretts dom av 15 januar 1999 gjøres den endring at bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av fengselsstraffen går ut.
Det er anført at byretten har lagt for stor vekt på tiltaltes psykiske problemer og vanskelige livssituasjon. Det vises til at trusler mot ansatte på sosialkontorer er et økende problem og de allmennpreventive hensyn må derfor veie tyngst. Det er videre vist til flere høyesterettsdommer hvor det er ilagt ubetinget fengselsstraff for trusler av denne karakter.
Forsvareren har nedlagt slik påstand:
Anken forkastes.
Det er fremholdt at tiltaltes svært vanskelige livssituasjon hadde vart over lang tid uten at han fikk den hjelp han mente var nødvendig, og hans reaksjoner må forstås på bakgrunn av disse forhold. Også hans psykiske problemer må tillegges vekt. Det er anført at en betinget reaksjon som gjøres avhengig av at A underkaster seg behandling vil være en mer adekvat og effektiv reaksjon enn ubetinget fengsel.
Lagmannsretten bemerker:
A er dømt for å ha slått en apotekansatt i ansiktet med flat hånd og for å ha truet ansatte ved Grorud sosialsenter med kniv to ganger. Byretten har lagt til grunn at han første gang tok opp kniven på vei til en leilighet han skulle besiktige sammen med to av de ansatte ved sosialkontoret. De nærmere omstendigheter rundt denne episoden er noe uklare. Samme dag noe senere har han igjen tatt frem kniven og truet med denne. Det vises for så vidt til byrettens beskrivelse av hendelsesforløpet som lagmannsretten legger til grunn.
Lagmannsretten har kommet til at det ut fra de konkrete omstendigheter i saken og relevant rettspraksis må reageres med ubetinget fengselsstraff.
Lagmannsretten legger til grunn at A har psykiske problemer og har vært i en vanskelig livssituasjon over lang tid. Han har forklart at han opplevde at han ikke fikk den nødvendige hjelp til bolig fra sosialsenteret og at dette var noe av årsaken til hans fortvilelse. Retten ser heller ikke bort fra at hans kontakt med hjelpeapparatet i noen grad har vært preget av språkproblemer.
Disse forhold kan imidlertid ikke få avgjørende betydning. Det vil nødvendigvis være slik at de klienter som oppsøker sosialkontoret for å få hjelp er i en vanskelig livssituasjon og at de kan ha behov som sosialkontoret av ulike årsaker ikke kan imøtekomme. Selv om A kan ha opplevd sin situasjon i Norge som spesielt vanskelig, må han i utgangspunktet være forberedt på å bli behandlet på linje med andre når det gjelder handlinger av denne karakter. Disse forhold kan således ikke få avgjørende vekt når det dreier seg om trusler mot ansatte i sosialetaten som i økende grad er utsatt for slike handlinger. I dette tilfellet førte episoden til at en av de ansatte fikk psykiske problemer slik at hun måtte oppsøke psykolog, hun ble også fritatt for enkelte arbeidsoppgaver over et tidsrom etter episoden. Allmennpreventive hensyn taler for bruk av ubetinget fengsel i dette tilfellet Det vises for så vidt til Rt-1995-700 og Rt-1987-654.
Lagmannsretten har kommet til at straffen passende settes til fengsel i 24 dager. Det vises til strl §62 første ledd, jf §63 annet ledd.
Til fradrag i straffen tilkommer to dager for utholdt straffeprosessuell frihetsberøvelse.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I Oslo byretts dom gjøres den endring at straffen settes til 24 - tjuefire - dager fengsel og bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av straffen går ut.