LB-1999-1502

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	2000-04-03
Publisert:	LB-1999-01502
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett Nr 97-3613 A/32 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-01502 A/02.
Parter:	Ankende part: Siviløkonom Bent Bugge AS (Prosessfullmektig: Advokat Roy Wilhelmsen). Motpart: Marienlyst Eiendom AS (Prosessfullmektig: Advokat Sven Olav Larsen).
Forfatter:	Lagdommer Kjersti Graver, formann. Konstituert lagdommer Per Omtvedt. Ekstraordinær lagdommer J. A. Reiersrud
Lovhenvisninger:	Avtaleloven (1918), Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §177, §180, §213, §388, Avtaleloven (1918) §3, §6

Saken gjelder krav på vederlag basert på avtale.

Siviløkonom Bent Bugge AS (i det følgende Bugge) driver konsulentvirksomhet innen finansområdet. Virksomheten omfatter rådgivning av kunder med hensyn til deres finansforbindelser, med utgangspunkt i en beregning av mulige besparingspotensialer. Forhandlingsstrategi og bistand ved kontakten med finansinstitusjonene inngår også i konseptet. Arbeidet utføres etter prinsippet om «no cure - no pay». Firmaet søker kontakt med mulige kunder blant annet på grunnlag av stillingsannonser disse rykker inn, som ofte inneholder informasjon om virksomheten. Familieeide selskaper anses særlig attraktive, ettersom interessene her regelmessig er samlet og interessemotsetningene mindre.

Marienlyst Eiendom AS er nå rette ankemotpart, etter at dette selskap i 1999 overtok virksomheten til Anabeth AS, som overtok de gjenværende faste anlegg til Drammens Is AS, etter at iskremproduksjonen her opphørte etter bombeattentat i 1997. Salgs- og distribusjonsvirksomheten ble solgt til Nestlé. Ved siden av Drammens Is AS eksisterte Drammens Is Eiendom AS, hvis virksomhet utelukkende bestod i å leie ut lokaler til Drammens Is AS. Administrerende direktør i selskapet var Asbjørn Hansen.

Bugge kontaktet høsten 1996 administrasjonssjef Paal Smith i Drammens Is AS pr telefon, etter å ha lest en stillingsannonse fra selskapet. Han hadde hatt en tidligere kontakt med Smith da denne arbeidet i et annet firma. Bugge presenterte sine tjenester og ba om et møte for videre orientering. Det ble avtalt at han skulle sende Smith en presentasjon. Det ble gjort ved et brev av 23 september 1996 fra Bugge til Drammens Is AS med attention Smith. Her ble det redegjort for tilbudet, og det ble lagt ved utkast til avtale om konsulentbistand mellom Drammens Is AS og siviløkonom Bent Bugge AS. Brevet skulle utgjøre en del av avtalen. Under punktet Honorarberegning i brevet heter det:

Arbeidet tilbys utført etter prinsippet «no cure - no pay». Honorarsatsen settes til 50% av de besparelser De som oppdragsgiver oppnår det første året og 33% det andre året etter at tiltakene har fått full effekt.

Dersom potensialet for forbedringer overstiger kr 100.000 pr år, faktureres det et fast forskudd på kr 33.000 og et timehonorar pr kr 750 pr time underveis det 1ste året, jfr pkt 4 i vedlagte avtaleutkast. Summen av timehonorar og forskuddet dette året vil maksimalt utgjøre 33% av det beregnede potensialet, og maksimalt 50% av det realiserte potensialet. Dersom forskuddsuttaket overstiger honorargrensen på 50%, tilbakebetales det overskytende umiddelbart. Synes potensialet mindre, avsluttes samarbeidet umiddelbart - uten honorarkrav.

......

Vi forbeholder oss retten til å bli forelagt relevant dokumentasjon i inntil 24 mnd etter oppdragsslutt for å kontrollere at opplysningene gis lojalt mht honorarberegning.

I avtaleutkastet står i punkt 8 Mislighold:

Forhold som skyldes oppdragsgiver eller force majeure og som forhindrer, vesentlig forsinker eller vanskeliggjør gjennomføringen av oppdraget, berettiger konsulenten til en rimelig utvidelse av tidsplanen, ev honorering etter medgått tid til kr 1.250 pr time, eller til helt å innstille oppdraget uten å bli skadelidende overfor oppdragsgiver.

Ved brev av 6 november 1996 sendte Drammens Is AS ved Paal Smith avtaleutkastet tilbake til Bugge. Utkastet var undertegnet av Paal Smith, med påtegning der det ble vist til forbehold som ble tatt opp i brevet. På enkelte punkter ble det forutsatt nærmere angitte endringer. Vedrørende punkt 8 Mislighold står det i brevet:

Vi ønsker en nærmere forklaring på hvordan en situasjon kan oppstå i den inngåtte avtale som kan medføre krav om honorering av timer a kr 1.250,- før dette punkt godkjennes.

Bugge kommenterte i brev av 28 november 1996 de forhold Drammens Is AS hadde tatt opp. Han godtok de ønskede endringer. Vedrørende punkt 8 Mislighold ga han en redegjørelse for hvilke situasjoner punktet var tenkt å dekke. Det var «ekstraordinære situasjoner som ikke uten videre kan forutsies på avtaletidspunktet», og det ble gitt eksempler. Det er videre tatt inn i brevet: «Håper ovennevnte kommentarer er tilstrekkelig og tilfredsstillende avklarende, og tør følgelig be om Deres skriftlige aksept av dette». Avslutningsvis ble bekreftet avtalt møte tirsdag den 10 desember.

Ved brev av 4 desember 1996 oversendte Drammens Is AS ved Paal Smith til Bugge materiell på grunnlag av telefonsamtale dem imellom. I følge brevet omfattet materialet

Årsregnskap 1995 Drammens Is Eiendom

Kontoutdrag kassekreditt for de fire siste kvartalsslutt

Kopi av regnskapsskjema 1995 Drm Is AS.

I brevet er videre inntatt:

Det kan videre bekreftes at det er foretatt en takstvurdering i forbindelse med skattereformen i 92/93, men denne ønsker vi å komme tilbake til først etter at et bindende samarbeid videre fremover er inngått.

Det ble holdt et møte mellom Bugge og Smith den 10 desember 1996 og et møte mellom dem og administrerende direktør Asbjørn Hansen den 13 desember 1996, der Bugge presenterte de beregninger han hadde gjort vedrørende besparelsespotensiale i finanstjenestene. Han hadde anslått det til kr 446.000. På møtene ble misligholdsklausulen nevnt, men etter det som fremkom i retten legges til grunn at den ikke ble diskutert nærmere. Det ble ikke foretatt noen konklusjoner på møtet 13 desember.

Bugge kontaktet deretter Drammens Is AS ved Smith pr telefon flere ganger. Han ble meddelt at det var Hansen som var rette vedkommende, men at denne ikke var tilgjengelig. Den 4 februar 1997 fikk Bugge telefonkontakt med Hansen, som på begjæring fikk en redegjørelse for innholdet av punkt 8 Mislighold. Ved brev av 5 februar 1997 fra Drammens Is AS, undertegnet Paal Smith, fikk så Bugge meddelelse om at Drammens Is AS ikke ønsket å inngå et videre samarbeid.

Siviløkonom Bent Bugge AS reiste ved stevning av 22 april 1997 sak mot Drammens Is AS med krav om erstatning for avtalebrudd. Oslo byrett avsa den 24 januar 1999 dom med slik domsslutning:

Anabeth AS frifinnes og tilkjennes saksomkostninger med kr 19.364 - kronernittentusentrehundreogsekstifire - med 12% rente pa fra 14 dager fra forkynnelsen av dommen til betaling skjer.

Siviløkonom Bent Bugge AS har rettidig påanket byrettens dom. Anabeth AS har tatt til motmæle. Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus den 23 mars 2000. Bent Bugge og Asbjørn Hansen møtte og avga forklaring. Paal Smith ble avhørt som vitne. Det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Den ankende part, Siviløkononom Bent Bugge AS, har i hovedsak gjort gjeldende:

Det foreligger en bindende avtale mellom partene som hjemler Bugges krav.

Avtaleforholdet utviklet seg gjennom en prosess, som etter telefonisk henvendelse fra Bugge til Smith, startet med avtaleutkastet og brevet fra Bugge av 23 september 1996. Ved brev av 6 november 1996 kom det et mottilbud fra Drammens Is AS, som førte til justeringer fra Bugges side i brev av 28 november 1996. På møtene 10 og 13 desember 1996 fremkom ingen kommentarer verken vedrørende punkt 8 Mislighold, eller andre forhold som gjaldt avtalen.

Det er inngått avtale i samsvar med regelene i avtaleloven §3 og §6. Når Bugge ikke hørte noe fra selskapet hadde han grunn til å tro at det var oppnådd enighet. Selskapet har akseptert avtalen ved passivitet og ved konkludent adferd. Bugge var i god tro med hensyn til at det forelå en bindende avtale. Det var først da han mottok brevet av 5 februar 1997 at han ble kjent med at Drammens Is AS hadde en annen oppfatning. At han selv, i brev av 28 november 1996, hadde bedt om skriftlig aksept, er ikke tegn på at ikke han anså avtale inngått. Det var kun en ordensmessig fremgangsmåte.

Når Drammens Is AS i brev av 4 desember 1996 viser til takstvurderinger i forbindelse med skattereformen, og at man vil komme tilbake til det etter at bindende samarbeid er inngått, så henspeiler dette på at det var spørsmål om Bugges konsulentvirksomhet skulle utvides til å omfatte også Drammens IS Eiendom.

På møtene 10 og 13 desember 1996 fremla Bugge beregninger som viste at Drammen Is AS hadde betydelige besparelsespotensialer overfor sine finansieringsforbindelser. Han hadde all grunn til å forvente at selskapet ville følge opp. Bugge hadde levert det produkt han skulle i fase 1 i oppdraget.

Bugge anser seg forledet inn i avtaleforholdet. Det må være klart at Asbjørn Hansen aldri hadde til hensikt å skifte bankforbindelse. Han har selv forklart at han var konservativ i slike saker.

De beregninger Bugge foretok ble brukt av Smith som grunnlag for å ta opp rentespørsmål med bankforbindelsen DnB. Det var illojalt og i strid med avtaleforholdet mellom partene.

Ankemotparten har først i juni 1999 fremlagt den dokumentasjon Bugge hele veien har etterlyst, vedrørende utviklingen i selskapets rentebetingelser i banken etter bruddet mellom partene. Etter avtalen har Bugge krav på relevant dokumentasjon i inntil 24 måneder etter oppdragsslutt for å kunne kontrollere at resultatet av hans arbeid ikke blir utnyttet av andre. Ankemotparten har opptrådt klanderverdig og prosessfremmende når den under påberopelse av forretningshemmeligheter har nektet å fremskaffe dokumentasjon.

Bugge fremmer krav med hjemmel i avtalen punkt 8 Mislighold. Ankemotparten har på en klanderverdig måte forhindret gjennomføringen av oppdraget, i strid med den lojalitetsplikt som foreligger i et avtaleforhold. Oppdraget ble avsluttet fullstendig overraskende for Bugge og uten noen saklig foranledning. Han har krav på dekning av honorar for medgåtte timer, med kr 1.250 pr time.

Først den 21 juni 1999 forelå dokumentasjon for de rentebetingelser Drammens Is AS hadde i DnB fra september 1996 og ut september 1997. Etter dette er det ikke grunnlag for å hevde at det ble oppnådd bedre betingelser med urettmessig bruk av hans materiale. Om dokumentasjonen hadde foreligget tidligere ville Bugge ikke ha anket saken. Som den nå står, har Bugge begrenset sitt krav fra positiv kontraktsinteresse på i alt kr 275.000 for byretten, til erstatning for det tap han har lidt gjennom utført arbeid, med til sammen kr 60.000. Av dette beløp gjelder kr 33.125 selve konsulentarbeidet frem til det oppstod tvist mellom partene, med 26 timer. Det øvrige arbeid er knyttet til prosessen med å forfølge sine rettigheter.

Vedrørende saksomkostningsspørsmålet anføres at om den ankende part ikke får medhold, så har ankemotparten opptrådt så klanderverdig og prosesskapende at tvistemålsloven §172 annet ledd og §177 må få anvendelse. Tvisten kunne ha vært unngått om Drammens Is AS hadde fremskaffet dokumentasjonen tidligere.

Den ankende part har nedlagt slik påstand:

(fastsettelsessøksmål)

1. Marienlyst Eiendom AS har en bindende konsulentavtale med Siviløkonom Bent Bugge AS.

(fullbyrdelsessøksmål)

2. Marienlyst Eiendom AS dømmes til å betale Siviløkonom Bent Bugge AS et vederlag stort NOK 60.000,- basert på konsulentens faktiske tidsforbruk ved konsulentutøvelse til og med 13.12.1996 og konsulentutøvelse i forbindelse med tvist/rettsprosesser, basert på timerate NOK 1.250,-. Hertil kommer 12% forsinkelsesrenter fra lagmannsrettsdommens oppfyllelsestidspunkt til betaling finner sted.

subsidiært

Marienlyst Eiendom AS dømmes til å betale Siviløkonom Bent Bugge AS et vederlag stort NOK 33.125,- basert på konsulentens faktiske tidsforbruk ved konsulentutøvelse til og med 13.12.1996, basert på timerate NOK 1.250,-. Hertil kommer 12% forsinkelsesrenter fra lagmannsrettsdommens oppfyllelsestidspunkt til betaling finner sted.

(både for fastsettelsessøksmål og fullbyrdelsessøksmål)

3 Marienlyst Eiendom AS dømmes til å dekke Siviløkonom Bent Bugge AS eksterne omkostninger ved behandlingen for byrett og lagmannsrett. Hertil kommer 12% forsinkelsesrenter fra lagmannsrettsdommens oppfyllelsestidspunkt til betaling finner sted.

Ankemotparten, Marienlyst Eiendom AS, har i hovedsak gjort gjeldende:

Det ble ikke inngått bindende avtale mellom partene. De befant seg i en forhandlingsfase. Bugge var kjent med at endelig beslutning på vegne av Drammens Is AS skulle tas av direktør Hansen.

I brevet av 6 november 1996 fra Drammens Is AS ble det tatt en rekke forbehold vedrørende avtaleutkastet fra Bugge. Det var et mottilbud, som avkrevde nærmere avklaringer før avtale kunne inngås. Bugges brev av 28 november 1996 var en oppfølgning, med avklaring på en del punkter og forklaring på punkt 8 Mislighold. Bugge ba om skriftlig aksept, noe som aldri ble gitt.

Brevet fra Drammens Is AS av 4 desember 1996 viser klart at det på dette tidspunkt ikke var inngått noen bindende avtale. Det er ikke riktig at dette brev gjelder eiendomsselskapet og ikke Drammens Is AS.

På møtene 10 og 13 desember 1996 fremla Bugge sine beregninger over mulige besparelser. Avtaleforholdet ble ikke nærmere behandlet, bortsett fra at punkt 8 Mislighold ble kommentert. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig for avtalebinding gjennom konkludent adferd.

Det er heller ikke grunnlag for å anse avtale inngått gjennom passivitet. Bugge hadde bedt om skriftlig aksept i brevet av 28 november 1996. Det fikk han ikke. Tidsrommet fra 28 november til 13 desember er for kort til å utløse passivitetsvirkninger. Etter møtet 13 desember skulle Hansen tenke på saken. Bugge ringte flere ganger og ble av Smith hver gang henvist til Hansen. Det hadde ikke vært naturlig om avtale var inngått.

Etter avtaleteksten hadde Bugge rett til å fakturere et forskudd på kr 33.000 når han hadde fremlagt beregningen av potensialet. Bugge har opplyst at han ikke gjorde det for å ha et godt klima, blant annet for å få eiendomsselskapet som kunde. Dette samsvarer lite med profesjonell adferd i forretningslivet, der man holder seg til det som er avtalt.

Subsidiært - om avtale anses inngått - mangler hjemmel for kravet på kr 60.000. Den ankende part har vist til avtalens punkt 8 Mislighold som grunnlag for kravet. Det forutsetter at det foreliggende forhold har sammenheng med gjennomføringen av oppdraget. Det foreligger ikke en misligholdssituasjon etter punkt 8.

I følge Bugges egen forklaring stod Drammens Is AS fritt, også etter at avtale var inngått, med hensyn til om de ville benytte hans beregninger. Om de ikke ville gå videre, ville han avstå fra å kreve honorar. Hans krav savner således grunnlag også om avtalen skal legges til grunn.

Det bemerkes at den ankende part er enig med ankemotparten i at det ikke foreligger grunnlag for å kreve de kr 60.000 om ikke avtale er inngått.

Bugges krav på dokumentasjon for å kunne kontrollere om Drammens Is As urettmessig benyttet hans beregninger, er basert på klausulen i brevet av 23 september 1996 og avtaleutkastets punkt 8 Mislighold. Men om det ikke foreligger noen bindende avtale, mangler da hjemmel for kravet.

Bugge kan ikke kreve konsulenthonorar for sitt arbeid med egen prosess. Arbeidet er ikke rubrisert som saksomkostninger.

Vedrørende saksomkostningsspørsmålet bestrides at tvistemålsloven §172 annet ledd og §177 får anvendelse. Ankemotparten har i lang tid meddelt at Bugges beregninger ikke var blitt brukt. Når Bugge valgte ikke å tro på det, men gikk videre med saken, er det på egen risiko. Det foreligger ikke forsømmelse eller rettsstridig adferd fra ankemotparten.

Ankemotparten har nedlagt slik påstand:

1. Byrettens dom stadfestes.

2. Marienlyst Eiendom AS tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett, med 12% rente p.a. fra forfall til betaling skjer.

Lagmannsretten bemerker:

Det sentrale spørsmål i saken er om det er inngått en avtale mellom Bugge og Drammens Is As som hjemler Bugges krav. Hans krav er basert på at det foreligger en bindende avtale mellom partene. Han har ikke påberopt annet grunnlag for kravet, som at det skulle foreligge en bindende forutsetning om at også forberedende arbeid ga grunnlag for kompensasjon for utført arbeid. Hans konsept gående ut på «no cure - no pay» innebærer for øvrig at han tar en risiko for å måtte bære kostnader for forgjeves arbeid.

Kontakten mellom partene ble etablert etter initiativ fra Bugge. Det forelå intet innspill fra Drammens Is AS om at de ønsket noen analyse av besparingsmuligheter overfor sine finansielle forbindelser. Den videre utvikling i forbindelsen er etter lagmannsrettens syn preget av at det var konsulenten som var den aktive, mens den potensielle kunde var tilbakeholdende og noe skeptisk. Lagmannsretten finner ikke grunn til å reise tvil om at det var Asbjørn Hansen som styreformann og daglig leder, som skulle fatte beslutningen om Bugge skulle få oppdraget, ei heller om at dette ble klart for Bugge på et relativt tidlig stadium. Hansen var etter eget utsagn i retten konservativ når det gjaldt skifte av bankforbindelser, mens Smith forklarte at han var mer åpen for nye forslag.

Bugges avtaleutkast ble undertegnet av Paal Smith den 6 november 1996. Det er ikke hevdet fra Bugges side at det forelå bindende avtale mellom partene da. Det er avtaleutkastet sammenholdt med den senere utvikling som i følge Bugge fører til at det forelå et bindende kontraktsforhold mellom partene. Sentrale elementer her er korrespondansen mellom partene, møtet den 13 desember 1996 der Asbjørn Hansen deltok, og den senere manglende tilbakemelding fra Drammens Is AS om at de stilte seg negativt.

Etter lagmannsrettens vurdering kan det ikke sluttes ut av den foreliggende korrespondanse mellom partene at det ble inngått avtale. Både brevet fra Drammens Is AS av 6 november og Bugges svarbrev av 28 november viser at partene var i en forhandlingsfase, der tilbud og mottilbud ble utvekslet. Bugge kunne ikke ta det for gitt at hans forklaring på punkt 8 Mislighold i brevet 28 november uten videre ville bli akseptert av Drammens Is AS og at avtale dermed forelå. Når han i brevet ba om skriftlig aksept, forstår lagmannsretten dette slik at det heller ikke fra hans side uten videre ble ansett klart at han kunne regne med at avtale var inngått. Brevet fra Drammens Is AS av 4 desember 1996 ga ytterligere foranledning til å søke avklaring om Bugge mente avtale var inngått. Når det her ble vist til videre fremtidig bindende samarbeid, er det etter lagmannsrettens syn mest nærliggende å forstå det som en referanse til forholdet mellom Bugge og Drammens Is AS og ikke til eiendomsselskapet.

Ut fra det fremkomne i saken legger lagmannsretten til grunn at avtaleutkastet ikke var gjenstand for særskilt behandling på møtene 10 og 13 desember 1996. Det var presentasjon av innsparingspotensialet som her var tema. Misligholdsklausulen skal ha blitt nevnt, men det ble ikke trukket noen konklusjoner verken vedrørende den eller avtaleforholdet på møtene. Om han ikke var klar over det før, måtte Bugge i alle fall kjenne til at det var Hansen som tok beslutningen på vegne av Drammens Is AS, da det måtte avtales et eget møte den 13 desember til presentasjon overfor Hansen. Det hadde neppe vært nødvendig om Smith var den som forpliktet selskapet.

Ut fra avtaleteksten synes det som om partene befant seg i hva den ankende part har benevnt fase 1, der punkt 4.1 omhandler «gjennomgang av beregningen av potensialet», som skal kunne gi grunnlag for krav på utbetaling av et forskudd på kr 33.000. Etter det lagmannsretten forstår, var det som nevnt en slik gjennomgang som fant sted på møtene i desember 1996. Kravet forutsetter imidlertid at det var inngått en avtale. Når Hansen foretok sin presentasjon på et tidspunkt der det ikke forelå noen endelig avtale, men hvor han hadde fremsatt et ønske om skriftlig aksept, så må han anses å ha tatt en sjanse. Retten antar at han hadde tiltro til at presentasjonen av et innsparingspotensiale på over kr 400.000, ville føre til at han fikk i oppdrag å gå videre. Det forhold at ikke avtalen var nevnt særskilt på møtene, kunne ikke gi ham grunn til å forutsette at den dermed var å anse som inngått.

Bugges senere telefoner med Drammens Is AS og den manglende tilbakemelding er etter lagmannsrettens syn egnet til ytterligere å understreke usikkerhet med hensyn til avtaleforholdet. Bugges aktivitet må forstås som et ønske om å få en avklaring, og når han ikke lyktes i å få det, måtte han forstå at han ikke kunne innrette seg i tillit til at det forelå avtale.

Lagmannsretten finner etter dette at det ikke kan anses å foreligge bindende avtale mellom partene. Det er ikke fra den ankende part påberopt annet grunnlag for hans krav.

Ut fra Bugges forklaring for lagmannsretten står den manglende dokumentasjon fra ankemotparten på at Bugges beregninger ikke ble benyttet av dem, sentralt i hans søksmål. Han hadde mistanke om at hans beregninger ble brukt av Smith i en kontakt denne tok med DnB for å få bedre rentevilkår. Den dokumentasjon som ble fremlagt i juni 1999 viser at det ikke ble oppnådd noen gevinst i så måte. Bugge har som en følge av det frafalt det opprinnelige krav på positiv kontraktsinteresse med kr 275.000. Når Bugge har krevet dokumentasjon, er det med henvisning til avtalens punkt om rett til relevant dokumentasjon i inntil 24 mnd etter oppdragsslutt. Når avtalen ikke kan utgjøre grunnlag for et slikt krav, gjenstår spørsmålet om det skal tillegges vekt i forbindelse med saksomkostningsavgjørelsen at dokumentasjon ble fremskaffet på et relativt sent stadium i prosessen, jf nedenfor.

Anken har ikke ført frem, og byrettens dom blir å stadfeste, idet lagmannsretten også slutter seg til dens saksomkostningsavgjørelse.

Den ankende part må etter hovedregelen erstatte ankemotpartens saksomkostninger for lagmannsretten etter tvistemålsloven §180 første ledd. For at det skal gjøres unntak må det foreligge særlige omstendigheter. Det vil kunne være situasjonen hvor ankemotparten anses å ha et medansvar for konflikten, jf Rt-1969-1129. Bugge provoserte alt i prosesskrift av 16 juni 1997 fremlagt dokumentasjon for selskapets vilkår hos de aktuelle finansforbindelser. Først i prosesskrift av 21 juni 1999 blir den ønskede dokumentasjon fremlagt. Det har ikke forhindret den ankende part i å gå videre med saken. Hans krav er basert på flere grunnlag enn den manglende dokumentasjon. Lagmannsretten finner ikke at den manglende medvirkning til sakens oppklaring fra ankemotpartens side står så sentralt at det tilsier unntak fra hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd.

Lagmannsretten finner ikke at vilkårene for å anvende tvistemålsloven §177 er til stede. Det fremgår av Tore Schei, Tvistemålsloven, Bind I, annen utgave, side 592 at det her ikke er tilstrekkelig at parten kan bebreides det forhold som har medført unødige utgifter, men at det kreves «noe mer subjektivt belastende». Ankemotpartens avvisende holdning vedrørende kravet til dokumentasjon har etter den forståelse lagmannsretten har fått, vært basert på en oppfatning av at den ankende part ikke hadde noe krav på slik dokumentasjon. Den bebreidelse som kan rettes mot ankemotparten i denne sammenheng, kan ikke anses som så sterk at den hjemler anvendelse av §177.

Ankemotpartens prosessfullmektig, advokat Larsen, har inngitt salæroppgave for lagmannsretten på i alt kr 42.610, hvorav kr 27.000 utgjør salær, mens kr 15.240 er utgifter vedrørende Paal Smiths tilstedeværelse under ankeforhandlingen. Salærkravet for byretten var på kr 19.000. Rettsforhandlingene har vært av samme lengde for de to instanser. Advokat Larsen har påberopt merarbeid for lagmannsretten på grunn av den ankende parts opprinnelige prinsipale påstand om opphevelse og hjemvisning på grunn av saksbehandlingsfeil i byrettens dom, grunnet mangelfulle domsgrunner. Hensett til regelen i tvistemålsloven §388 finner lagmannsretten ikke at denne ankegrunn skulle tilsi særlig merarbeid for ankemotparten. Ut fra advokat Larsens begrunnelse nedsettes hans salær i medhold av tvistemålsloven §176 med kr 5.000, til kr 22.000.

Lagmannsretten finner ikke at den ankende part bør belastes med utgiftene for Paal Smiths tilstedeværelse under ankeforhandlingen. Hovedregelen etter tvistemålsloven §176 er at partens egen tapte arbeidsfortjeneste ikke dekkes. Smith var tilstede under ankeforhandlingen etter ankemotpartens begjæring, i medhold av tvistemålsloven §213 annet ledd. Han var den som foresto forhandlingene med Bugge på vegne av Drammens Is AS. Hans tilstedeværelse i retten var med utgangspunkt som partsrepresentant, for å ivareta ankemotpartens interesser. Denne partsoppgave må bæres av parten selv. Etter lagmannsrettens vurdering tilsa for øvrig ikke hensynet til sakens gjennomføring at han var til stede under hele rettsmøtet.

Advokat Larsens saksomkostningsoppgave blir etter dette å redusere med til sammen kr 20.240. Omkostningsoppgaven godtas med et beløp stort kr 22.370.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Byrettens dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Siviløkonom Bent Bugge AS til Marienlyst Eiendom AS 22.370 - tjuetotusentrehundreogsytti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen, med tillegg av 12 - tolv prosent rente p.a. fra forfall til betaling skjer.