LB-1999-1574
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-11-18 |
| Publisert: | LB-1999-01574 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 99-00676 M/75 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-01574 M/03. Anket til Høyesterett, se HR-2000-00016B. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Kst statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (Forsvarer: Advokat Berit Reiss-Andersen). |
| Forfatter: | Lagdommer Jørgen Fredrik Brunsvig, formann. Lagmann Erik Melander. Lagdommer Wilhelm Omsted. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §174, §183, §270, §52, §54, §62, Straffeprosessloven (1981) §436 |
Tiltalte, A, - - -, Oslo, er født *.*..1976. Han er student/har deltidsarbeid ved NMH og har en årlig inntekt på ca kr 90.000. Han er ugift og har ingen forsørgelsesbyrde. Han har en nettoformue på kr 50-100.000, men oppgir å ha aksjer mv. til en verdi av ca kr 200.000. Tiltalte er ikke tidligere straffet.
Oslo byrett avsa 7. april 1999 dom med slik domsslutning:
1. A født *.*. 76, dømmes for overtredelse av straffeloven §174 første ledd, §270 første ledd nr. 1 jf annet ledd og §183 sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 3 -tre- år og 1 -en- måned.
Fullbyrdelsen av 2 -to- år og 10 -ti- måneder av straffen utsettes med en prøvetid på 2 -to- år jf straffeloven §52 - §54.
2. De beslaglagte falske pengesedler, en stk CD-plate samt 2400 - totusenfirehundre- kroner inndras.
3. A dømmes til å betale erstatning til
- Hydro Texaco, Gjøvik Nord med 930 -nihundreogtretti- kroner
- Mjøsstranda Autosenter AS med 1000 -ettusen- kroner
- Spesial Gatekjøkken, Hamar med 470 -firehundreogsøtti- kroner
- Brummundal Vegservice AS med 1000 -ettusen- kroner
innen 2 -to- uker fra forkynnelse av dommen.
4. A dømmes til å betale 5000 -femtusen- kroner i saksomkostninger til det offentlige innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.
A har anket over lovanvendelsen vedrørende straffeloven §174 og dessuten over straffutmålingen. Ved beslutning av 14. mai 1999 henviste lagmannsretten anken til ankeforhandling
Ankeforhandlingen ble holdt i Oslo tinghus den 18. november 1999. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Ingen vitner ble avhørt. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren nedla slik påstand:
A blir å anse på mildeste måte.
Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. A tilpliktes å betale det offentlige saksomkostninger med 5 000 -femtusen- kroner.
Saksforholdet fremgår av herredsrettens dom.
Lagmannsretten bemerker:
Tiltalte er dømt for å ha ettergjort i alt 15 norske 500-kronesedler, hvorav en var mislykket. Falskneriet skjedde ved at tiltalte brukte en PC med tilhørende skanner og farge/foto-skriver av et forholdsvis ordinært slag. Han kopierte begge sider av én seddel og fikk de to sidene nøyaktig tilpasset hverandre. Den tosidige seddelkopien ble deretter nøyaktig klippet ut. Selve printingen ble utført på vanlig blekkskriverpapir som er tykkere og glattere enn ordinært skriverpapir. Med et minimum av undersøkelser er det forholdsvis lett å konstatere at en slik seddel ikke er ekte.
Tiltalte tok de fjorten sedlene med til en kamerat på Gjøvik. Sammen satte de syv sedler i omløp ved å bruke dem som betalingsmiddel i forskjellige gatekjøkkener og kiosker på Hamar, Gjøvik og i Brumunddal. På ett av stedene ble seddelen ikke akseptert, og de ble senere pågrepet av politiet. Bruken av sedlene påførte kioskene et samlet tap på 3.400 kroner som tiltalte er dømt til å erstatte.
Ved straffutmålingen er det pengefalskneriet, straffeloven §174, som er det fremtredende. Etter §174 første ledd er strafferammen for denne forbrytelsen fengsel i minst tre år, og da domfellelsen også omfatter andre forhold, er den minste fengselsstraff som her kan utmåles tre år og en måned, som er den straff byretten har fastsatt, jf straffeloven §62.
Forsvareren har anført at straffen her må utmåles etter særregelen i straffeloven §174 annet ledd. Denne bestemmelsen lyder slik:
Kortere Tids Fængsel kan anvendes, saafremt det alene er enkelte Mynter eller Pengesedler, som er anskaffede, eller som uden Benyttelse af dertil særlig egnede Redskaber er eftergjorte.
Bestemmelsen er ikke endret siden straffelovens vedtagelse. Etter lagmannsrettens oppfatning er det klart at ordlyden i bestemmelsen ikke omfatter et tilfelle som det foreliggende. Det kan ikke være tvilsomt at et slikt dataanlegg som tiltalte har benyttet til fremstillingen av de falske sedlene, er særlig egnet for dette, og for hans vedkommende kan det heller ikke sies at hans forhold gjelder anskaffelse av enkelte pengesedler. Som allerede nevnt er det han som har fremstilt sedlene. Slik bestemmelsen er utformet, finner lagmannsretten heller ikke at den kan gis utvidet anvendelse, selv om det i den foreliggende sak må anses som utilfredsstillende at det ikke gis et større spillerom for fastsettelsen av straffen enn det som følger av paragrafens første ledd. Etter lagmannsrettens syn er det en oppgave som må tilligge lovgiveren å endre rettstilstanden her, og bringe bestemmelsen mer i takt med andre lignende bestemmelser i straffelovgivningen.
Lagmannsretten slutter seg til byrettens bemerkninger vedrørende det alvorlige forhold som pengefalsk generelt innebærer. Lagmannsretten vil også peke på at dagens data- og kopieringsutstyr er særlig egnet til falskneri av pengesedler, og at dette forhold tilsier at almenpreventive betraktninger må veie tungt ved straffutmålingen.
Lagmannsretten er allikevel kommet til at As anke over straffutmålingen bør tas til følge slik at straffen i sin helhet gjøres betinget. Det legges i denne forbindelse vekt på at hans forhold nærmest har karakter av en spontan innskytelse, og at den helt savner det vanlige profittmotiv og den planmessighet som preger denne type forbrytelser. Rett nok har byretten funnet at han ved fremstillingen av sedlene har hatt til hensikt å utgi dem, noe som er et vilkår for straffeskyld, og dommen er ikke angrepet på dette punkt. Men hele forholdet har et slikt tilfeldig preg at selv en delvis betinget dom fremtrer som en for streng reaksjon når fengselsstraffens samlede lengde tas i betraktning. Retten bemerker at den også legger til grunn at selv en delvis ubetinget straff vil kunne ha en viss betydning for tiltaltes planer om videre utdannelse i USA.
Hensynet til å avholde tiltalte fra å begå nye straffbare handlinger taler ikke for å fullbyrde straffen, og det er ikke grunn til å sette særlige vilkår. Etter omstendighetene finner lagmannsretten det tilstrekkelig med en prøvetid på ett år.
Lagmannsretten finner imidlertid at når fengselsstraffen i sin helhet gjøres betinget, bør det i medhold av straffeloven §52 nr 3 utmåles en ubetinget bot som ikke er ubetydelig. Hensett til tiltaltes inntekts- og formuesforhold settes boten til 20 000 kroner, subsidiært 20 dager fengsel.
Tiltaltes anke har ført til et gunstigere resultat for ham, og saksomkostninger blir da ikke å idømme, jf straffeprosessloven §436 annet ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. I byrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av den idømte fengselsstraff i sin helhet utsettes etter reglene i straffeloven §52 - §54 med en prøvetid på 1 -ett- år.
2. I medhold av straffeloven §52 nr 3 idømmes A en ubetinget bot på 20.000 -tyvetusen- kroner, subsidiært fengsel i 20 -tyve- dager.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.