LB-1999-1804
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-07-02 |
| Publisert: | LB-1999-01804 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Halden byrett Nr 98-601 A - Borgarting lagmannsrett LB-1999-01804 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Janne Kristiansen). Kjæremotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Harald Otterstad). |
| Forfatter: | Lagdommer Gunvald Gussgard. Lagdommer Petter Lossius. Lagdommer Wenche Skjæggestad |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §41, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §31 |
Det ble avsagt slik kjennelse:
Saken gjelder kjæremål over Halden byretts beslutning av 10 mai 1999.
A reiste den 4 desember 1998 søksmål mot B med slik påstand:
1. A skal fortsatt ha den daglige omsorgen for C, født xx.xx.89.
2. B får samværsrett med sønnen C i henhold til avtale inngått i februar 1997.
3. A, eventuelt det offentlige tilkjennes saksomkostninger.
B har tatt til motmæle i tilsvar av 4 januar 1999. Han har nedlagt slik påstand:
1. B skal ha den daglige omsorg for C født xx.xx.89.
2. A skal ha samvær med C fastsatt etter rettens skjønn.
3. A dømmes til å betale sakens omkostninger.
I stevningen ble det begjært oppnevnt sakkyndig. Moren mente å ha registrert en negativ utvikling hos sønnen. Hun ønsket derfor at en sakkyndig skulle vurdere forholdene, herunder den problematikk som måtte foreligge mht en eventuell lojalitetskonflikt i forholdet til foreldrene.
Faren mente på sin side at det var unødvendig å oppnevne en sakkyndig. Dels må man lytte til barnets signaler, og dels har man allerede fått vite hans syn i en samtale han hadde med byrettsdommer Helen Sæter i Moss byrett i oktober 1998. Gutten ga da uttrykk for at han ville bo hos sin far.
Etter at dommeren i X hadde en samtale med gutten, og etter å ha innhentet uttalelse fra barneverntjenesten i X, ble det avholdt muntlig forhandling om spørsmålet. 10 mai 1999 ble det avsagt beslutning med slik slutning:
Det oppnevnes ikke sakkyndig i sak nr 98-00601 A.
Beslutningen ble i rett tid påkjært til Borgarting lagmannsrett av A. B har inngitt tilsvar.
Den kjærende part, A, har anført:
Situasjonen for C er neppe slik at han selv kan ta en beslutning om hvem av foreldrene han skal bo hos, uten at han kommer i en sterk lojalitetskonflikt med faren. Han er sterkt påvirket av sin far når han gir uttrykk for at han ønsker å bo hos ham. Overfor dommeren ga han uttrykk for at han kunne tenke seg å bo hos moren i en prøveperiode. Hvem som er best egnet til å ha den daglige omsorgen bør derfor utredes av en sakkyndig.
Halden byrett synes å la lagt til grunn at det må foreligge et særlig behov for bistand fra sakkyndig for at en slik skal oppnevnes. Retten har ikke funnet at det foreligger noe slikt særlig behov fordi gutten har gitt uttrykk for sin mening til to dommere og til barneverntjenesten.
Det må imidlertid legges til grunn at gutten selv neppe ser de problemer moren mener å registrere ved at han er urolig og ukonsentrert. Når det gjelder barnevernet, bemerkes at de ikke fant spesielle problemer hos far. Det gjorde de imidlertid heller ikke da de undersøkte forholdene rundt broren D. Han har imidlertid flyttet tilbake til moren pga konflikter mellom ham og faren. Han ønsker ikke noe særlig samvær med faren etter dette. Det kan tyde på at det er problemer med barna hos kjæremotparten, som bør belyses av en sakkyndig.
Hun nedla slik påstand:
Det oppnevnes sakkyndig i Halden byretts sak nr 98-00601 A.
Kjæremotparten, B, har anført:
Han tiltrer fullt ut byrettens begrunnelse for ikke å oppnevne sakkyndig. Den oppsummeringsrapport som foreligger fra barnevernet må være tilstrekkelig grunnlag for retten til å vurdere omsorgssituasjonen hos kjæremotparten. Det foreligger ikke særlige grunner for å oppnevne sakkyndig, jf Rt-1984-762. For øvrig er det jo et faktum at gutten selv har gitt uttrykk for at han ønsker å bo hos sin far. Dette skal tillegges betydelig vekt, jf barneloven §31 første ledd. Guttens lærer kan også uttale seg om hans sosiale og evnemessige fungering i skolen, samt utviklingen i den senere tid. Han vil møte som vitne i saken. Dette må samlet anses som et tilstrekkelig grunnlag til at byretten kan avgjøre hvor C skal bo. Han nedla slik påstand:
1. Halden byretts slutning i sak 98-00601 A stadfestes.
2. Det oppnevnes ikke sakkyndig.
3. A dømmes til å betale sakens omkostninger.
Lagmannsretten skal bemerke:
Sakkyndige i saker som behandles etter barnelovens regler oppnevnes der «det trengst», jf barneloven §41. Oppnevnelse bør da skje når saken ikke kan opplyses godt nok på annen måte. Etter praksis må det foreligge et særlig behov for sakkyndig uttalelse. Uttalelse fra barneverntjenesten er et mulig alternativ til oppnevnelse av sakkyndig. Retten skal gjennom de uttalelser som foreligger, gis et faglig perspektiv på de beslutninger som skal fattes vedrørende barnet, herunder hva som på kort og lang sikt gir barnet de beste utviklingsmuligheter. Det må oppfattes som en svikt i saksforberedelsen om ikke kunnskap om psykologiske og sosiale forhold i en familie blir gjort tilgjengelig for den som skal avgjøre hva som er best for barnet.
Partene i saken har fire barn, tre gutter og en pike. Den eldste er født xx.xx.1983. Det er ca 10 års aldersforskjell mellom eldste og yngste barn. Da moren flyttet fra X til Y, ble den eldste av guttene, D, igjen i X hos faren. Senere har også C gitt uttrykk for at han ønsket å bo hos faren, og han har flyttet til faren. E født xx.xx.1985 og F født xx.xx.1993, bor hos moren.
Etter at C flyttet til faren mener moren å ha registrert at han er mer urolig og ukonsentrert enn han var før. Hun mener at dette går ut over hans skoleprestasjoner, og på bakgrunn av en bekymringsmelding fra henne, foretok barnevernet et hjemmebesøk. Intet galt ble imidlertid avdekket, og saken ble henlagt. Moren mener likevel at det er nødvendig å gå i dybden for å kartlegge oppvekstvilkårene hos faren, og har begjært at det oppnevnes sakkyndig i forbindelse med den pågående sak om daglig omsorg.
Halden byrett, som også har innhentet opplysninger gjennom barneverntjenesten i X kommune, har etter de opplysninger som fremkom, ikke funnet grunn til å oppnevne sakkyndig. Barnevernet fant ikke noe spesielt å kritisere, og C har overfor to dommere gitt uttrykk for at han ønsker å bo fast hos faren.
Lagmannsretten har under noen tvil kommet til et annet resultat enn Halden byrett, og finner at sakkyndig bør oppnevnes. Det er opplyst at den eldste sønnen nå har flyttet fra faren og til morens hjem i Y, til tross for at alle hans venner befinner seg i X. Det fremgår likeledes av barnevernets undersøkelsesrapport at C har mye maveknip og hodepine, spesielt i forbindelse med rettsmøter etc. Han er godt orientert om forholdet mellom foreldrene og om den pågående tvisten om hvem som skal ha den daglige omsorgen for ham. Dette kan tyde på at han involveres i saken på en uheldig måte, noe som kan føre til en uheldig lojalitetskonflikt som vil kunne innvirke på hans psykiske velbefinnende. Det bør bl a utredes om noen av foreldrene benytter ham som redskap i den pågående konflikten dem imellom.
Kjæremålet har ført frem. I medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §172 første ledd, bør B betale A saksomkostninger for lagmannsretten. Det er ikke innlevert omkostningsoppgave. Omkostningene settes etter dette skjønnsmessig til kr 1500.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Det oppnevnes sakkyndig i Halden byretts sak nr 98-00601 A.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler B 1.500 femtenhundre kroner - til A innen 2 to uker fra kjennelsens forkynnelse.