LB-1999-1806
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-07-23 |
| Publisert: | LB-1999-01806 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sarpsborg byrett Nr 99-366 A - Borgarting lagmannsrett LB-1999-01806 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: Unni Aronsen (Prosessfullmektig: Advokat Dag Olav Riise). Kjæremotpart: Andersen & Mørck AS (Prosessfullmektig: Advokat Geir Kristoffersen). |
| Forfatter: | Førstelagmann Nils Erik Lie. Lagmann Anne Lise Rønneberg. Lagdommer Jørgen Brunsvig |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §66, Arbeidsmiljøloven (1977) §61, §172, §180, Skadeserstatningsloven (1969) §1-2, §2-1, §61B |
Det ble avsagt slik kjennelse:
Saken gjelder spørsmål om avvisning.
Unni Aronsen sa opp sitt arbeidsforhold i Andersen & Mørck AS 1 oktober 1998. Ved stevning av 18 februar 1999 til Fredrikstad byrett reiste hun sak mot firmaet med krav om erstatning etter skadeserstatningsloven §2-1 nr 1. Ved kjennelse av 6 april 1999 ble saken avvist. Byretten la til grunn at saken skulle behandles etter de prosessuelle regler i arbeidsmiljøloven, og at den da skulle vært reist ved Sarpsborg byrett, som i medhold av arbeidsmiljøloven §61B behandler arbeidsrettssaker i Østfold.
Saken ble reist på ny ved stevning av 28 april 1999 til Sarpsborg byrett, som 6 mai 1999 avsa kjennelse med slik slutning:
Sak nr. 99-00366 A avvises fra Sarpsborg byrett.
Byretten la til grunn at seksmånedersfristen i arbeidsmiljøloven §61 nr 3 var oversittet.
Aronsen har i rett tid påkjært kjennelsen til Borgarting lagmannsrett.
Hun har anført at fristen i arbeidsmiljøloven §61 nr 3 ikke kommer til anvendelse i den foreliggende sak, idet det er hun selv som har sagt opp stillingen. Erstatningskrav etter skadeserstatningsloven §1-2 nr 1 må kunne fremmes uhindret av fristen. Det er vist til Rt-1997-786.
I ethvert fall må saken tas under behandling i medhold av tvistemålsloven §66 tredje ledd. Saksanlegget for Fredrikstad byrett skjedde i ethvert fall innenfor seksmåneders fristen. Det etterfølgende saksanlegg for rett domstol skjedde innenfor tremåneders -fristen i tvistemålsloven §66 tredje ledd. Bestemmelsen får anvendelse for søksmålsfristene i arbeidsmiljøloven §61 nr 3, jf Rt-1982-1787. Feilen det opprinnelige saksanlegg for Fredrikstad byrett - er uforsettlig.
Aronsen har nedlagt slik påstand:
1. Saken fremmes.
2. Unni Aronsen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12 prosent rente fra forfall og til betaling skjer.
Andersen & Mørck AS har tatt til gjenmæle og anført at prosessreglene i arbeidsmiljøloven §61 nr 3, slik de lyder etter lovendringen av 6 januar 1995, får anvendelse for alle krav om erstatning i arbeidsforhold. Det er vist til Rt-1997-1506.
Den feil Aronsen gjorde ved å reise sak for Fredrikstad byrett er ikke uforsettlig, idet byretten allerede i brev av 23 februar 1999 gjorde prosessfullmektigen kjent med at saken ble vurdert avvist som følge av at Sarpsborg byrett var rett verneting. Til tross for dette opprettholdt hun den opprinnelige stevning. Det er videre vist til at den som bevisst har oversittet en rettsmiddelfrist ikke kan kreve oppreisning på grunnlag av en ny og riktigere forståelse av relevante rettsregler.
Andersen & Mørck AS har nedlagt slik påstand:
1. Sarpsborg byrett kjennelse stadfestes.
2. Andersen & Mørck AS tilkjennes saksomkostninger.
Lagmannsretten har kommet til at saken må bli å fremme, og bemerker:
Etter tvistemålsloven §66 tredje ledd blir virkningene av et saksanlegg fremdeles i kraft selv om søksmålet avvises på grunn av uforsettlige feil, såfremt kravet reises på ny innen tre måneder etter forkynnelsen av avvisningskjennelsen. Bestemmelsen får anvendelse for saker hvor prosessreglene i arbeidsmiljøloven får anvendelse, herunder denne lovs særlige frister for å reise sak, jf Rt-1982-1787 og Schei: Tvistemålsloven (2 utgave) s 324. At sak for Sarpsborg byrett er reist innen tre måneder etter avvisningen i Fredrikstad byrett, er på det rene.
Den feil som er begått i saken, er at saken opprinnelig ble reist for uriktig domstol. Prosessfullmektigens feilvurdering av rekkevidden av prosessreglene i arbeidsmiljøloven gjør ikke i seg selv denne feilen til forsettlig. Forsett i en situasjon som denne vil foreligge dersom prosessfullmektigen har vært klar over eller i det minste har holdt det for overveiende sannsynlig at det var uriktig å reise sak for Fredrikstad byrett, jf Rt-1992-525. Det er intet grunnlag for å anta dette i den foreliggende sak. Om prosessfullmektigen skulle ha blitt brakt ut av sin gode tro ved brevet av Fredrikstad byrett av 23 februar 1999, kan ikke dette få andre konsekvenser enn at tremånedersfristen i tvistemålsloven §66 tredje ledd begynte å løpe allerede fra mottagelsen av dette brevet. Også hvis dette legges til grunn er saken reist innenfor tremånedersfristen i tvistemålsloven §66 tredje ledd.
Det er etter dette ikke nødvendig å ta standpunkt til hvorvidt seksmånedersfristen i arbeidsmiljøloven §61 nr 3 får anvendelse i den foreliggende sak.
Saken blir å fremme.
Kjæremålet har ført frem. Aronsen bør etter tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 første ledd tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten, idet det ikke kan sees at noen av unntakene i §172 annet ledd kan få anvendelse.
Prosessfullmektigen har inngitt kjæremålserklæring i saken. Omkostningsoppgave er ikke inngitt. Saksomkostningene fastsettes skjønnsmessig til kr 3.000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Saken fremmes for Sarpsborg byrett.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Andersen & Mørck AS 3.000 -tretusen- kroner til Unni Aronsen. Oppfyllelsesfrist er 2 -to- uker fra forkynnelsen av kjennelsen.