LB-1999-1808

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	1999-12-15
Publisert:	LB-1999-01808
Stikkord:	Midlertidig forføyning, Parallellimport
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo namsrett Nr 99-00783 D - Borgarting lagmannsrett LB-1999-01808 K/04. Kjæremål til Høyesterett avvist, HR-2000-00066.
Parter:	Kjærende parter: 1. Sandrew Metronome Video Norge AS 2. Buena Vista Home Entertainment Hjelpeintervenient: Norsk Videogramforening (Prosessfullmektig: Advokat Terje Hensrud). Kjæremotpart: Akers Mic AS (Prosessfullmektig: Advokat Magne Teigland).
Forfatter:	Lagdommer Ragnhild Dæhlin. Lagdommer Sidsel B Lindseth. Mindretall: Lagdommer Svein Dahl
Lovhenvisninger:	Åndsverkloven (1961) §54, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-1, §15-2, §15-6, Tvistemålsloven (1915) §103, §172, §180, §190, §197, §254, §401, §403, §75, §97, §45, §54e, Markedsføringsloven (1972), §15-5

Saken gjelder midlertidig forføyning om stans av salg av filmverket The WaterBoy på DVD (Digital Versatile Disk).

Ved begjæring av 26 april har advokat Hensrud på vegne av de kjærende parter begjært midlertidig forføyning med påstand om stans av salget av filmverket The WaterBoy på DVD som Akers Mic AS (heretter kalt Akers Mic) importerer fra USA og omsetter i Norge. Salget påstås å være forbudt i henhold til parallellimportforbudet i åndsverkloven §54 første ledd litra e. Namsretten tok ikke begjæringen til følge i det retten kom til at salget var såkalt spesialimport som ikke er forbudt i henhold til åndsverkloven.

Distribusjonsrettighetene for filmverket The WaterBoy i Norge er fordelt mellom ulike selskaper. Kommunenes Filmsentral AS distribuerer visning av filmen på kino. Kjærende part Sandrew Metronome Video Norge AS (heretter forkortet til SM) har distribusjonsrettighetene på DVD, mens kjærende part Buena Vista Home Entertainment (heretter kalt BV) har rettighetene tilknyttet distribusjon på VHS.

Den tradisjonelle syklusen for distribusjon av filmverk, både i Norge og resten av verden er at filmen først vises på kino for deretter å utkomme på VHS og DVD. DVD er et relativt nytt medium og i Norge har utgivelsesdato for VHS og DVD vært sammenfallende. Filmprodusentene har delt opp verden i ulike soner. Sone 1 består av blant annet USA, mens Europa inngår i sone 2. Lanseringen av filmverk skjer til ulike tidspunkt i ulike land, men følger ofte soneinndelingene.

I utgangspunktet ble avspillerne for DVD innrettet slik at de kun kunne avspille DVD fra en bestemt sone. Disse begrensningene ble lagt inn for at DVD platene ikke skulle kunne importeres og avspilles på tvers av sonene. Bakgrunnen for dette var blant annet ordningen om at filmene har premiere på ulike tidspunkt i de ulike sonene, og at en film ikke skulle kunne lanseres på DVD i sone 2 allerede forut for kinopremieren i denne sonen. DVD spillere i Norge kan nå imidlertid modifiseres slik at de kan avspille DVD også fra sone 1.

Filmen The WaterBoy hadde ordinær kinopremiere i Norge i april 1999. Det er opplyst i saken at filmen er lansert på VHS og DVD av SM og BV i november i år. Akers Mic har gjennom direkteimport fra USA kunnet tilby The WaterBoy på DVD sone 1 til norske forbrukere allerede fra før filmen hadde norsk kinopremiere. Denne versjonen er ikke norsktekstet.

Oslo namsrett avsa 19 mai 1999 kjennelse med slik slutning:

1. Begjæringen tas ikke til følge

2. Sandrew Metronome Video Norge AS, Buena Vista Home Enterainment og Norsk Videogramforening betaler en for alle, alle for en kr 32.000,- i saksomkostninger, med tillegg av 2% rente fra forfall til betaling skjer, til Aker Mic AS innen 2 - to - uker etter forkynnelse av denne kjennelse.

SM og BV har i rett tid påkjært kjennelsen. Kjæremotparten har tatt til gjenmæle. Det er omtvistet mellom partene hvor vidt hjelpeintervenienten har påkjært i rett tid. Det foreligger også andre prosessuelle spørsmål til avgjørelse i saken. Kjæremotparten har bedt om at lagmannsretten avholder muntlige forhandlinger Det har for lagmannsretten vært en omfattende videre saksforberedelse med flere prosesskrift fra begge parter.

De kjærende parter har i hovedsak anført:

Kjennelsen påkjæres både på bakgrunn av feil i rettsanvendelsen og feil i bevisbedømmelsen. Import og salg av filmverket «The Waterboy» på DVD fra USA er forbudt i henhold til parallellimportforbudet i åndsverkloven §54 første ledd bokstav e. Lovens hovedhensyn er å verne de norske autoriserte distributørene mot en senking i omsetningen som følge av parallellimporten. Forbudet må gjelde generelt. Det er feil av namsretten å fravike lovens ordlyd og hovedhensyn ved å tillate spesialimport på bakgrunn av ulikheter vedrørende prising, teksting, lydkvalitet og tilbud av titler. Det faktum namsretten har lagt til grunn for ulikheter for DVD fra sone 1 og 2 er heller ikke korrekt.

Parallellimport foreligger når verket tilbys for allmennheten av autorisert distributør samtidig som verket importeres av importør som foretar importen uten tilvirkers samtykke. De norske distributørene er avtaleforpliktet overfor produsenten til å vente med lansering av filmverket på DVD i en holdback-periode på 6 måneder fra filmverket har hatt kinovisning i Norge. Dette er en norm som legges til grunn i bransjen, også i utlandet. Det må også legges vekt på det lovgivningsarbeidet som pågår i EU.

Det foreligger sikringsgrunner ved at den rettsstridige importen både skader de kjærende parters økonomiske og ideelle interesser. Det pekes på den generelle og prinsipielle betydningen spørsmålet har i bransjen. Da Akers Mic antas ikke lenger å være søkegod, kan påført skade ikke repareres ved erstatning.

De kjærende parter har videre bedt lagmannsretten avsi kjennelse om at motparten pålegges å fremlegge fakturaen/fakturaene for import av filmtittelen «Matrix» på DVD. Det imøtegås at kjæremålet fra hjelpeintervenienten må avvises.

De kjærende parter har nedlagt slik påstand:

I. I avvisningsspørsmålet

1. Kjæremålet fra Norsk Videogramforening fremmes.

2. I saksomkostninger vedrørende kjæremålet tilkjennes Norsk Videogramforening saksomkostninger med kr 1.000,- -ettusen- med tillegg av 12 % rente p.a. fra forfall.

II. I realitetsspørsmålet

1. Akers Mic AS plikter å stanse med øyeblikkelig virkning enhver import av filmverket «The Water Boy» på DVD (Digital Versatile Disc) fra land utenfor EØS-området.

2. Akers Mic AS plikter å stanse enhver omsetning, herunder videosalg, av filmverket «The Water Boy» på DVD (Digital Versatile Disk) som Akers Mic AS har kjøpt i land utenfor EØS-området.

3. Sandrew Metronome Video Norge AS, Buena Vista Home Entertainment og Norsk Videogramforening tilkjennes omkostninger med kr 67.004,- for namsretten med tillegg av 12% rente p.a. fra forfall.

4. Sandrew Metronome Video Norge AS, Buena Vista Home Entertainment og Norsk Videogramforening tilkjennes omkostninger for lagmannsretten med kr 50.650,- med tillegg av 12% rente p.a. fra forfall.

Kjæremotparten har i hovedsak anført:

Namsrettens konklusjon er riktig. Akers Mic har ikke brutt parallellimportforbudet i åndsverkloven da det faktisk ikke foreligger noen parallell import av filmverket. For at en rettighetshaver skal kunne påberope seg parallellimport må det forutsettes at rettighetshaveren også faktisk selv forestår import, noe som ikke er tilfelle. Lovens ordlyd og forarbeider er i denne sammenheng klare og entydige. Det er ikke tilstrekkelig at en importør hevder at firmaet skal starte import om over et halvt år. I dette tilfellet startet Akers Mic import og salg av The WaterBoy allerede i mars, mens de kjærende parter først tilbød The WaterBoy på markedet i november, det vil si over 8 måneder senere. Dessuten hevder kjæremotparten at det ikke er det «samme produkt». I tillegg til amerikanske originalversjoner uten norsk tale/tekst tilbyr Akers Mic en rekke titler som retter seg til spesielle grupper, herunder filmer som er dubbet til enkelte fremmedspråk for innvandrergrupper.

Det pekes videre på at kjæremotparten ikke selger såkalte «piratkopier», men kun autoriserte kopier. Det er ikke riktig at Akers Mic kun importerer populære filmer og dumper prisen på disse. Akers Mic foretar en bred import samtidig som importen kun skjer i et meget begrenset antall. Akers Mic kan ikke vite hvilke filmer den norske distributøren planlegger å importere. Det er ingen offentlige tilgjengelige lister som viser hva som kommer av de ulike filmverkene. Dette gjør et forbud umulig å praktisere. Saken må løses etter norsk rett. Denne saken gjelder kun filmen «The Waterboy».

Det imøtegås at det foreligger sikringsgrunn, herunder at betalingsstans er en sikringsgrunn.

Det kreves videre at erklæring datert 29 oktober 1999, dok. 29-1, tas ut av saken i henhold til tvistemålsloven §197.

Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:

1. Kjæremål fra hjelpeintervenient Norsk Videogramforening avvises som for sent fremsatt.

2. Oslo namsretts kjennelse av 19 mai 1999 i sak nr 99-783 D stadfestes.

3. Akers Mic AS tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12% rente p.a. fra forfall.

Lagmannsretten bemerker:

Akers Mic har lagt ned påstand om at kjæremålet avvises overfor hjelpeintervenienten, Norsk Videogramforening, da kjæremålserklæringen ikke omfattet intervenienten. Lagmannsretten er kommet til at det ikke er grunnlag for avvisning. Norsk Videogramforening er med i påstanden. At foreningen ikke står oppført på side 1 i kjæremålserklæringen har ikke betydning i saken da lagmannsretten finner at utelatelsen må bero på en lapsus, jf tvistemålsloven §97. For øvrig vises det til tvistemålsloven §75.

I prosesskrift av 5 oktober 1999 (dok 24) provoserer de kjærende parter fremlagt opplysninger om hvor mange eksemplarer Akers Mic har importert av filmtittelen «Matrix» som Sandew Metronome har rettighetene til når det gjelder distribusjon av DVD. Akers Mic har nektet å etterkomme provokasjonen. I prosesskrift av 2 november 1999 (dok 29) har de kjærende parter bedt retten avsi kjennelse om at Akers Mic pålegges å fremlegge fakturaen/fakturane og henvist til tvistemålsloven §254. Lagmannsretten finner ikke grunn til å etterkomme begjæringen. Omfanget av Akers Mics salg av «Matrix» har etter lagmannsrettens oppfatning ikke nevneverdig betydning i saken, og det vises i denne forbindelse til rettens bemerkninger nedenfor.

I prosesskrift av 6 desember 1999 (dok 32) har Akers Mic bedt om at erklæringen av 21 oktober 1999 fra Europasjef Stuart Warrener tas ut av saken under henvisning til tvistemålsloven §197. Erklæringen er fremlagt som bilag 1 til dok 29. Lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for å avskjære fremleggelsen. I erklæringen gis det bare en bekreftelse på at BV har «the sole right to distrubute «Waterboy» on VHS videocassette in Norway .» . Etter lagmannsrettens oppfatning fremstår det i utgangspunktet ikke som helt klart hva som er Akers Mics anførsel vedrørende BVs avtaleforhold. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at Akers Mic har påstått seg frifunnet med den begrunnelse at BV ikke har avtale om distribusjon med tilvirkeren. Lagmannsretten viser i denne forbindelse særlig til advokat Teiglands prosesskrift av 3 mai 1999 side 2, siste avsnitt under punkt 1 og kjæremålstilsvaret av 18 juni 1999 (dok 13) side 3, punkt 4, tredje avsnitt. Derimot har Akers Mic gjentatte ganger bedt om at avtalen blir fremlagt, men de kjærende parter har ikke etterkommet denne anmodning og i prosesskrift av 6 desember 1999 (dok 32) har Akers Mic bemerket at man ikke har funnet det hensiktsmessig å be retten pålegge fremleggelse da saken nå bør få sin avgjørelse.

Det er begjært muntlig forhandling for lagmannsretten. Retten tar ikke begjæringen til følge da det ikke foreligger særlige grunner, jf tvistemålsloven §403, tredje ledd. Etter lagmannsrettens oppfatning er saken tilstrekkelig opplyst ved prosesskriftene og de fremlagte bevis. Det bemerkes også at retten ikke har funnet grunn til bevisopptak, jf § tvistemålsloven §401, jf §190 for visning av film, DVD m v.

Etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-6 må SM og BV sannsynliggjøre kravet det begjæres forføyning for og sikringsgrunnen, jf §15-1 og §15-2.

Lagmannsretten behandler først spørsmålet om kravet - at det er ulovlig av Akers Mic å innføre filmverket «The WaterBoy» i Norge for videresalg i ervervsøyemed - er sannsynliggjort.

Det følger av åndsverkloven §45 at tilvirker av lydopptak og film har enerett til å gjøre innspillingen tilgjengelig for allmennheten i 50 år etter at innspillingen har funnet sted. I loven §54, første ledd bokstav e, som er en straffebestemmelse, er det på nærmere angitte vilkår et forbud mot å innføre slike opptak i den hensikt å gjøre dem tilgjengelige for allmennheten. Hvorvidt de kjærende parter har sannsynliggjort sitt krav, vil bero på om denne lovbestemmelse kommer til anvendelse i saken.

Forbudet i §54 første ledd e er avhengig av at to vilkår er oppfylt:

- tilvirkeren har ikke gitt samtykke til innførselen

- eksemplar av samme opptak med samtykke fra tilvirkeren frembys her i riket.

Det er ikke omstridt mellom partene at lovbestemmelsen kommer til anvendelse på de produkter som denne sak gjelder, nemlig film på såkalt DVD (Digital Versatile Disk). Lagmannsretten tilføyer at det fremgår av lovteksten og forarbeidene til lovbestemmelsen at forbudet omfatter både lydopptak og film.

Innledningsvis skal bemerkes at SM og BV etter lagmannsrettens mening har samtykke fra tilvirkeren til importen. Det vises til de avtaler som er fremlagt i saken, kontrakt av 11 september 1998 mellom Warner og Sandrew Metronome, Stockholm, transportert til Sandrew Metronome, Norge den 3 mai 1999 og bekreftelse fra Europasjef Stuart Warrener i Buena Vista Home Entertainment Limited av 29 oktober 1999 (bilag til prosesskrift av 2 november 1999, dok 29). For ordens skyld bemerkes at dette spørsmål ikke synes omstridt, hvilket lagmannsretten legger til grunn.

Det er ikke omstridt mellom partene at Akers Mic ikke har samtykke fra tilvirkeren til innførselen. Det første vilkår i §54 første ledd e er således oppfylt. For ordens skyld vil lagmannsretten tilføye at de eksemplarer av filmen som Akers Mic selger, ikke er piratkopier. Dette er helle ikke påstått av de kjærende parter.

Spørsmålet i saken er således om det andre vilkåret er oppfylt - om eksemplar av samme opptak med tilvirkerens samtykke frembys i riket.

Nærmere blir det spørsmål om det opptak som Akers Mic selger er det samme som SM og BV har rettigheter til, og om de sistnevntes produkter frembys her i riket i lovens forstand. I sitt syn på disse spørsmål har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.

Lagmannsrettens flertall, lagdommerne Dæhlin og Lindseth bemerker:

Regelen i §54 første ledd e ble innført ved en lovendring i 1993. For ordens skyld vil flertallet nevne at det tidligere i år ble stilt spørsmål om lovbestemmelsen i Stortingets spørretime, jf spørsmål nr 402 den 30 september 1999. Kulturministeren svarte da at det ikke er grunnlag for et forslag fra departementets side om å endre åndsverkloven slik at DVD-filmer unntas.

Åndsverkloven §54e kom inn i loven etter et privat lovforslag fra stortingsrepresentant Trond Jensud. Dok.nr.8:30 (1992-1993) og Innst.O.nr.138 (1992-1993) utgjør lovens forarbeider. Det fremgår av forarbeidene at formålet med forbudet var hensynet til distributørene av fonogrammer og videogrammer i Norge. Distributørene pådrar seg store omkostninger blant annet til markedsføring og distribusjon. Parallellimportørene vil antagelig i stor utstrekning kunne spare slike omkostninger fordi det «snyltes» på distributørens innsats. Det heter således i Dok.nr.8:30 side 6, annen spalte:

Parallellimportforbudet iht. forslaget gjelder opptak som nevnt i åndsverkloven §45, dvs. grammofonplater og andre lydopptak samt film, herunder videogram. Herved er det bare fonogram- og filmprodusentene som direkte tilgodeses. De utøvende kunstnere som medvirker på opptakene, og kringkastingsforetak hvis sendinger eventuelt gjengis på opptaket, vil ikke kunne påtale parallellimport. Selv om også utøvere og opphavsmenn ideelt sett bør ha en tilsvarende beskyttelse, mener forslagsstilleren at det nå i påvente av den generelle lovendringen - er forsvarlig å gi et særskilt vern for produsenten. Dette må ses i sammenheng med at forbudet gjelder import av lovlig fremstilte opptak, hvor produsentene etter innspillingsavtalen med vedkommende utøvende kunstner m.v. forestår distribusjonen. Det er denne regulære distribusjon som forslaget tar sikte på å gi beskyttelse mot urimelig utnyttelse eller snylting som nevnt foran. Det er altså ikke som i bestemmelsene i §54 første ledd bokstav c og d et formål med forslaget å styrke produsentenes og de utøvende kunstneres beskyttelse mot krenkelser av eneretten til å fremstille opptak. Disse bestemmelser forbyr import, spredning og offentlig fremføring av ulovlig fremstilt opptak, hvilket er handlinger som ellers er tillatt uten samtykke fra produsenter og utøvere når opptaket er lovlig fremstilt for utgivelse. Men forslaget vil forenkle håndhevelsen av eneretten til eksemplarfremstilling og av forbudet i åndsverkloven §54 første ledd bokstav c og d, da parllellimport og import av ulovlig fremstilte eksemplarer ofte foregår under ett og foretas av samme importør.

Det følger også av forarbeidene at piratproduksjon bør bekjempes og det bemerkes således på side 3, første spalte:

I kjølvannet av parallellimporten følger piratproduksjoner. Derfor vil et forbud mot parallellimport være et vesentlig virkemiddel for å stanse piratsalg.

Etter flertallets oppfatning er §54e egentlig en bestemmelse på markedsføringsrettens område. Dette bemerkes også i forarbeidene hvor det fremgår at man vurderte om markedsføringsloven får anvendelse på parallellimport, men fant å ville innføre et eget forbud på dette område og da i åndsverkloven. Det er således ikke de kunstnere som har skapt henholdsvis musikken og filmen etc som vernes, men det ble antatt i forarbeidene at et forbud vil komme dem indirekte til gode i og med at de norske produsenter og distribusjonsselskapers økonomiske stilling vil bli styrket.

Flertallet vil bemerke at det ikke synes å foreligge rettspraksis om §54e, utover Bergen namsretts kjennelse av 15 november 1999 som etter det opplyste er påkjært. Lovens forarbeider synes å inneholde lite om de konkrete problemstillinger som nærværende sak reiser.

Når det gjelder spørsmålet om den type produkt om Akers Mic frembyr er det samme opptak som SM og BV tilbyr, vil flertallet bemerke at §54 første ledd e viser til åndsverkloven §45 når det gjelder definisjonen av opptak. I §45 brukes uttrykket «lydopptak og film». Forarbeidene til §54 første ledd e synes ikke å inneholde noe nærmere om forståelsen av dette uttrykk som har betydning for denne sak. Etter flertallets oppfatning kan det imidlertid ikke være tvilsomt at §45 må forstås slik at det ikke har betydning hvilken teknikk som benyttes. Videre finner flertallet at ordet «eksemplar» i §54 første ledd e ikke kan ha noen selvstendig betydning. Utgangspunktet må derfor være at forbudet mot å importere eksemplar av opptak er uavhengig av om eksemplaret er en videokassett, filmrull, DVD eller et annet medium.

Ved den nærmere tolkning av lovens uttrykk, legger flertallet avgjørende vekt på formålsbetraktninger. Under henvisning til det som er gjengitt ovenfor fra forarbeidene, finner flertallet at formålet med §54 første ledd e - å verne produsenten - bare kan nås hvis lovens uttrykk må forstås slik at det er uavhengig av hvilken type medium det dreier seg om.

Akers Mic har fremholdt at det ikke er det samme opptak fordi man tilbyr en DVD med et annet innhold enn filmen. Den film man tilbyr er uten norske tekster/norsk tale. Således er det originalutgaven det dreier seg om og som spesielt interesserte vil ha tak i. Slike DVD-er åpner dessuten for en rekke tekniske finesser, blant annet kan det legges inn alternativ teksting og dubbing slik at brukeren har valgmuligheter. En DVD vil ofte også inneholde en såkalt filmtrailer og prisene vil være forskjellige fra prisene på videogrammer. Etter flertallets oppfatning kan disse forhold ikke tillegges vekt. Det som er avgjørende er at det er det samme filmverk - uten endringer og bearbeidelser - i hver fall når det gjelder det bærende, og det er dette som er det vesentlige i produktet. Tekniske forskjeller med hensyn til språk m v har ikke betydning så lenge det vesentlige er visning av filmen. Flertallet finner således at vilkåret «eksemplar av samme opptak» er til stede.

Spørsmålet blir så om det kan konstateres at SMs og BVs produkt «frembys her i riket».

Det blir nærmere spørsmål om det er et vilkår at filmen tilbys på video/DVD på det tidspunkt parallellimporten finner sted, eller om det er tilstrekkelig at slikt tilbud kommer senere.

Det er opplyst i saken at filmprodusentene har delt verden i forskjellige soner. Sone 1 inneholder blant annet USA, og Europa inngår i sone 2. Lanseringen av et filmverk skjer til forskjellige tidspunkt i de ulike land, men følger ofte soneinndelingen. Videre er det slik at filmene etter fast praksis i bransjen har en såkalt holdback på seks måneder etter første kinovisning. Dette betyr at det ikke kan utgis videogrammer (VHS) og DVD-er av filmen i denne periode. Poenget med dette er at det er kostbart å produsere filmruller for visning på kino. Filmrullene sirkulerer derfor på de enkelte kinoer og i et lite land som Norge tar det derfor en god stund før filmene er vist på samtlige kinoer. Bransjen er av den oppfatning at for tidlig lansering av et filmverk på VHS/DVD vil ødelegge for kinobesøket og således vil inntektene bli mindre.

Avtalen mellom SM og Warner gjelder distribusjon av DVD- versjonen av «The WaterBoy. Således har ikke SM rettighetene til filmversjonen. Avtalen inneholder ikke noe uttrykkelig forbud mot at DVD-versjonen først kan gis ut på markedet seks måneder etter at filmen har hatt kinopremiere. Det fremgår imidlertid at Warner bestemmer når versjonen skal frigis, jf punkt 17 (a) Realease Schedules:

Distributers release schedules will be determined by Warner in its sole discretion. Warner shall have sole discretion to determine whether, when and for long any BVHE Picture is to be made available for release on BVHE Devices in the Territory.

Når det gjelder BVs rettigheter, fremgår følgende av bekreftelse fra Europasjef Stuart Warrener i Buena Vista Home Entertainment Limitet av 29 oktober 1999:

I hereby confirm that Buena Vista Home Entertainment, a branch of Buena Vista Home Entertainment A. B. has the sole right to distribute «Waterboy» on VHS Videocassette in Norway and that noe third party has or will be authorised to distribute such title on VHS videocassette in Norway.

Det er opplyst at det foreligger distribusjonsavtale med Kommunenes Filmsentral AS for visning av filmverket på kino. De kjærende parter har opplyst i saken at filmen på VHS og DVD utgis samtidig, og at innsalget fra Buena Vista til forhandlerne startet på et tidlig tidspunkt. Utgivelsestidspunktet var planlagt til oktober i år, men ble forskjøvet til november. Det er vist til informasjonsmateriale som er utgitt i forbindelse med lanseringen, ordrefax for perioden september-november 1999 og fagbladet «Realise» (oktoberutgaven) hvor utgivelsesplanen for DVD-versjonen er inntatt. Flertallet viser til dok 29 som er vedlagt disse dokumenter.

Etter dette legger flertallet til grunn at de kjærende parter er forpliktet til å holde VHS- og DVD-versjonen av filmen tilbake i en seksmåneders periode. Dette følger av fast bransjepraksis og ovenfor nevnte kontrakt. SM må avfinne seg med dette og har heller intet herredømme over når filmen skal lanseres på kino. Situasjonen er da den at grunnen til at de kjærende parter ikke har frembudt VHS- og DVD-versjonen i Norge tidligere er at de er rettslig bundet av bransjepraksis og avtale med rettighetshaver. Videre finner flertallet at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at de kjærende parter hadde konkrete planer om å utgi VHS- og DVD-versjonene da parallellimporten startet. Etter flertallets oppfating er de kjærende parter under disse omstendigheter i en situasjon som gjør at forbudet mot parallellimport kommer til anvendelse. Etter flertallets oppfatning tilsier formålet med forbudet at §54 første ledd e forstås slik. Under disse omstendigheter finner flertallet at hensynet til at forbrukerne skal ha de best mulige tilbud i markedet, ikke kan tillegges vekt av betydning ved fortolkningen. Således finner flertallet at uttalelsene i forarbeidene om forholdet til forbrukerne ikke er avgjørende i denne sak, jf Dok 8, særlig punkt III, side 4 nederst i første avsnitt.

Det er i saken fremlagt to uttalelser om forståelsen av parallellimportforbudet, brev fra Kulturdepartementet av 8 februar og 7 april 1999 til henholdsvis advokatfirmaet Seim-Haugen, Steenstrup & co og Akers Mic. Rettskildemessig har vanligvis uttalelser som gir uttrykk for en administrativ oppfatning noe begrenset betydning. Flertallet finner likevel å ville vise til disse uttalelser som støtte for sitt standpunkt. Det fremgår av uttalelsene at dersom bransjeavtale eller lignende forbyr tilvirkeren å fremby opptaket før et bestemt tidspunkt, må dette tas i betraktning ved tolkningen av bestemmelsen. Videre fremgår det at importøren som har avtale med tilvirkeren, bør ha noe tid til å områ seg.

I Innst.O.nr.138 uttales følgende på side 2, annen spalte:

Flertallet vil presisere at forslaget innebærer at innførsel av opptakene bare er forbudt når tilvirkeren ikke ha samtykket til innførselen. Lovforslaget setter et skille mellom parallellimporten og den såkalte spesialimport. Den sistnevnte består i import av produkter som fra før ikke frembys til salg i riket, og som formidles av forretninger og småimportører som er spesialisert innen bestemte musikalske genre. Det er helt avgjørende at slik spesialimport fortsatt skal tillates, slik at publikumstilbudet opprettholdes.

Etter flertallet oppfatning kan Akers Mics import av DVD-versjonen av filmen ikke anses som spesialimport. Akers Mic frembyr DVDen til allmennheten og har ingen avtale med tilvirker i USA.

Akers Mic har anført at det produkt de selger vil miste sin verdi etter kort tid fordi alle vil kjøpe versjonen med norsk tekst/tale når den kommer på markedet. Det anføres at dette taler for at selskapets import ikke kan rammes av forbudet. Flertallet kan ikke slutte seg til denne anførsel og bemerker dessuten at salg av DVD er et voksende marked som antagelig på noe sikt helt vil overta i forhold til tradisjonelle videoer og CD-er.

Flertallet vil til slutt bemerke at det ikke har betydning i saken at det eventuelt skulle være vanskelig for Akers Mic å få kunnskap om de kjærende parters rettigheter til distribusjon av VHS og DVD av filmverket i Norge.

Flertallet er etter dette kommet til at samtlige vilkår i §54 første ledd e er oppfylt slik at SM og BV har sannsynliggjort sitt krav om at Akers Mics import er forbudt.

Det neste spørsmål i saken er om de kjærende parter har sannsynliggjort noen forføyningsgrunn.

Når det gjelder sikringsgrunnene, finner flertallet under tvil at vilkårene både i tvbl §15-5 bokstav a og b er til stede.

Når det gjelder vilkårene i §15-5 bokstav b, vil flertallet bemerke at den økonomiske skade i stor grad allerede synes å ha skjedd. Det er opplyst i saken at filmen hadde kinopremiere i april 1999. SM og BV har videre opplyst at VHS- og DVD-versjonen av filmen er sluppet på markedet fra deres side i november. De kjærende parter har anført at den kritiske periode er omkring premieretidspunktet. Det er anført at skaden vil være skjedd i stor utstrekning når de kjærende parter slipper VHS- og DVD-versjonen da Akers Mics DVD allerede i lang tid har vært på markedet. Imidlertid har SM og BV også fått krenket sine rettigheter etter åndsverkloven §45. Slike krenkelser er det ikke mulig å reparere fullt ut med økonomisk kompensasjon. Akers Mic har i lang tid solgt filmen «The WaterBoy» i DVD-versjon og fortsetter salget. De skadene og ulempene som disse krenkelsene medfører er etter flertallets mening vesentlige og tilstrekkelige til at vilkårene i bokstav b er oppfylt.

Når det gjelder vilkårene i bokstav a, finner flertallet at både de økonomiske skader og krenkelsene av opphavsretten må komme i betraktning i forhold til dette alternativ. Når det gjelder de opphavsrettslige krenkelser, viser flertallet til det som er bemerket ovenfor. Når det gjelder det økonomiske kravet, vil flertallet bemerke at Akers Mic opplyste i kjæremålstilsvaret at selskapet pr 18 juni 1999 hadde solgt 184 eksemplarer. De kjærende parter har gjentatte ganger provosert fremlagt liser over salget, herunder i prosesskift av 2 november 1999 (dok 29). Akers Mic har ikke besvart provokasjonen utover henvisning til nevnte opplysning i kjæremålstilsvaret. I prosesskrift av 6 desember 1999 (dok 32) har advokat Teigland bemerket:» Når det gjelder salget av «The Waterboy» i DVD sone 1 utgave har dette som tidligere anført kun vært svært begrenset». Flertallet har vanskelig for å forstå hvorfor Akers Mic ikke kan fremlegge dokumenterte opplysninger om salget. Flertallet legger til grunn at det i alle fall har foregått noe salg. Det er ikke avgjørende for flertallet om det skulle være så at salget er forholdsvis beskjedent. SM og BV har anført at Akers Mics handlemåte vil får betydelige økonomiske konsekvenser utover denne sak da Akers Mic vil forholde seg på samme måte i andre saker. Videre påstås det at Akers Mics handlemåte vil påvirke andre aktører i markedet. Teknikken vedrørende DVD er i rask utvikling og utbredelse, og det anføres at DVD er den kommende bærer av filmverk for hjemmemarkedet. SM og BV mener det bare er et tidsspørsmål før blant annet videoforhandlerne selv vil foreta parallellimport hvis ikke uberettiget import stanses.

Selv om omfanget av den ulovlige importen ikke er nærmere dokumentert og således er noe usikker, finner flertallet at SM og BV har en interesse i midlertidig forføyning som går ut over den økonomiske verdien av Akers Mics salg av DVD-versjonen av «The WaterBoy». I denne forbindelse viser flertallet som et moment til at det også verserer en tilsvarende sak ved Gulating lagmannsrett, som nevnt ovenfor og det voksende markedet for DVD. Dette viser at nærværende sak har aktualitet i markedet for øvrig. Flertallet er videre kommet til at dette er en type interesse som det kan tas hensyn til ved vurderingen i forhold til §15-2 bokstav a.

Etter §15-2, annet ledd kan forføyning ikke besluttes dersom den skade eller ulempe som saksøkte blir påført står i åpenbart misforhold til den interesse saksøkeren har i at forføyningen blir besluttet. For Akers Mic vil forføyningen ikke medføre annen skade enn at inntektene fra DVD salget av «The WaterBoy» faller bort. Dette står etter flertallets mening ikke i noe åpenbart misforhold til SM og BVs interesser i saken.

Til slutt skal bemerkes at begge sider i saken har trukket inn en del anførsler og dokumentasjon som etter flertallets oppfatning ikke er relevant for saken. Dette gjelder i første rekke forholdet til EU-retten. De problemstillinger som er reist i denne forbindelse, er det etter flertallets oppfatning ikke nødvendig å ta stilling til ved fortolkningen av åndsverkloven §54 første ledd e.

Etter dette forbys Akers Mic å importere filmverket «The WaterBoy» og plikter å stanse en hver omsetning av filmverket.

Det er opplyst i saken at Akers Mic har innstilt sine betalinger, jf blant annet brev av 27 november 1999 (bilag til dok 31) fra advokat Teigland til BV. I denne forbindelse vil flertallet bemerke at nåværende sak ikke stanser selv om selskapet skulle bli slått konkurs. Det vises til tvistemålsloven §103 annet ledd, jf Rt-1997-2029.

Kjæremålet har ført frem og saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten skal avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §172. Flertallet finner at saken ikke har budt på slik kvalifisert tvil at det er grunnlag for å anvende unntaksregelen i §172 annet ledd. Saksomkostningsspørsmålet skal derfor avgjøres etter §172 første ledd og Akers Mic må således betale saksomkostninger til de kjærende parter og hjelpeintervenienten. Advokat Hensrud har fremlagt omkostningsoppgave for de kjærende parter med kr 50.650 og for hjelpeintervenienten med kr 1.000. På rettens forespørsel er det opplyst at kjæremålsgebyret, kr 3.180 kommer i tillegg. Flertallet har ovenfor bemerket at begge parter har kommet med en del anførsler og fremlagt dokumentasjon som ikke er relevant for saken. Det har ikke vært muntlig forhandling for lagmannsretten og advokat Hensrud har hatt saken for namsretten. Flertallet er kommet til at omkostningene settes til kr 40.000 med tillegg av gebyr kr 3.180, til sammen kr 43.180 og i tillegg kr 1 000 til Norsk Videogramforening.

Etter det resultat flertallet er kommet til, må Akers Mic også betale saksomkostninger til de kjærende parter for namsretten. For namsretten fremla advokat Hensrud omkostningsoppgave med kr 67.004, hvorav kr 65.000 er salær. Flertallet fastsetter omkostningene i samsvar med oppgaven. Det er ikke nedlagt påstand om saksomkostninger til hjelpeintervenienten for namsretten.

Flertallet har ikke funnet grunn til å sette noen frist for å reise søksmål og heller ikke sikkerhetsstillelse.

Lagmannsrettens mindretall, lagdommer Svein Dahl, er enig med flertallet i at det produkt Akers Mic frembyr er det samme opptak som det de kjærende parter tilbyr. Mindretallet er også enig at Akers Mics import ikke kan anses som spesialimport. Imidlertid kan mindretallet ikke se at vilkåret i §54 første ledd e, om at opptak med samtykke fra tilvirkeren «frembys her i riket» er oppfylt. Uttrykket «frembys her i riket» innebærer etter mindretallets oppfatning at utgangspunktet for dette straffesanksjonerte forbud må være at det på importtidspunktet frembys eksemplarer av filmen i Norge. Dette utgangspunkt må riktignok modifiseres noe slik at den «autoriserte» representant får rimelig tid til å bestemme seg for import og gjøre annet forberedende arbeid (for eksempel norsk teksting m.m.). Men hvis han velger å inngå en privatrettslig avtale om å avholde seg fra å markedsføre i 6 måneder eller mer, eller følge en bransjepraksis i den retning, mener mindretallet at dette ikke kan føre til at andre importører får en straffesansksjonert begrensning i sin adgang til å markedsføre et produkt de har lovlig ervervet. Verken lovens ordlyd eller dens formål tilsier en slik - etter mindretallets oppfatning - utvidende fortolkning av §54e).

Mindretallet finner med denne begrunnelse det ikke nødvendig å gå inn på spørsmålet om sikringsgrunner etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-5 er til stede.

Når det gjelder saksomkostninger, bør de kjærende parter etter mindretallets oppfatning bære disse både for namsrett og lagmannsrett i henhold til hovedregelen i tvistemålsloven §172 og §180 første ledd. Da dette er mindretallets oppfatning utformes ingen slutning på dette punkt.

Dom avsies i samsvar med flertallets standpunkt.

Slutning:

1. Akers Mic AS plikter å stanse med øyeblikkelig virkning enhver import av filmverket «The Water Boy» på DVD (Digital Versatile Disc) fra land utenfor EØS-området.

2. Akers Mic AS plikter å stanse enhver omsetning, herunder videosalg, av filmverket «The Water Boy» på DVD (Digital Versatile Disk) som Akers Mic AS har kjøpt i land utenfor EØS-området.

3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Akers Mic AS til Sandrew Metronome Video Norge AS og Buena Vista Entertainment og Norsk Videogramforening 43.180 - førtitretusenetthundreogåtti - kroner med en tredjedel på hver og med tillegg av 1.000 - tusen- kroner til Norsk Videogramforening, alt med tillegg av 12 -tolv- % rente p a fra forfall.

4. I saksomkostninger for namsretten betaler Akers Mic AS til Sandrew Metronome Video Norge AS og Buena Vista Home Entertainment 67.004 - sekstisjutusenogfire- kroner med en halvpart på hver og med tillegg av 12 -tolv- % rente p a fra forfall.

5. Oppfyllelsesfristen i punktene 3 og 4 er 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.