Hopp til innhold

LB-1999-2225

Fra Rettspraksis


Instans: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 1999-09-27
Publisert: LB-1999-02225
Stikkord: Tvangsfullbyrdelse, Utlegg
Sammendrag:
Saksgang: Oslo namsrett Nr 99-00256 D - Borgarting lagmannsrett LB-1999-02225 K/04 og LB-1999-02226 K/04.
Parter: Kjærende part: Kurt Krause Mathisen (Prosessfullmektig: Advokatfullmektig Elisabeth Svendsen). Kjæremotpart: Staten v/Kemneren i Oslo (Prosessfullmektig: Juridisk rådgiver John Øystein Bjurholt).
Forfatter: Lagdommer Hilde Wiesener Haga,formann. Lagdommer Trygve Schiøll. Lagdommer Ola Dahl
Lovhenvisninger: Dekningsloven (1984) §3-3, Tvistemålsloven (1915) §156, §180, §2-2, §3-1, §98, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §3-3, §7-1


Saken gjelder utlegg i arvelodd.

Ved utleggsforretning 6 november 1998 avholdt av Oslo kommune v/kemneren for Kurt Krause Mathisens skattegjeld ble det tatt utlegg i hans arvelodd etter moren, Gerd Stenbakken. Videre ble det den 4 desember 1998 holdt ny utleggsforretning mot Mathisen hvor det ble tatt ytterligere utlegg i hans arvelodd i en konto i Sparebanken Hedmark etter hans mor, Gerd Stenbakken. Utleggene ble påklaget idet det ble anført at Gerd Stenbakken ved testament hadde bestemt at det ved utlegg eller konkurs ikke skulle kunne søkes dekning i det hennes sønn arvet etter henne, jf dekningsloven §3-1.

Oslo namsretten avsa 25 juni 1999 kjennelse med slik slutning:

I sak 99-256 D:

1. Klagen tas ikke til følge, og utlegget stadfestes.

2. I saksomkostninger betaler Kurt Krause Mathisen 1.000 kroner til Staten v/Kemneren i Oslo kommune, innen to uker etter forkynnelse av kjennelsen.

I sak 99-258 D:

1. Klagen tas ikke til følge, og utlegget stadfestes.

2. I saksomkostninger betaler Kurt Krause Mathisen 1.000 kroner til Staten v/Kemneren i Oslo kommune, innen to uker etter forkynnelse av kjennelsen.

Namsretten begrunnet avgjørelsen med at det private beslagsforbudet ikke hadde nødvendig rettsvern da utleggsforretningene ble foretatt, jf dekningsloven §3-3.

Kurt Krause Mathisen v/advokatfullmektig Elisabeth Svendsen har i rett tid påkjært kjennelsen til Borgarting lagmannsrett. Staten v/Kemneren i Oslo har tatt til motmæle.

Sakene er i lagmannsretten forenet til felles behandling, jf tvml §98.

Den kjærende part anfører sammenfatningsvis:

Namsretten har tatt feil i bevisvurderingen og lovanvendelsen i begge saker.

Utleggsforretningene må oppheves fordi det ikke var mulig å tilfredsstille lovens krav om tinglysing. For å oppnå tinglysing i et tilfelle som dette, er det nødvendig å komplettere testamentet med en detaljert liste over hvilke formuesgoder boet inneholder. En slik oversikt hadde ikke Mathisen, og hans tinglysingskrav ble således avvist, jf panteattest 17 februar 1999. Det er riktig at tinglysing først ble forsøkt etter at utleggespantet var notifisert, men dette kan ikke ha noen betydning da det er åpenbar at tinglysingskravet ville blitt avvist om det hadde blitt fremsatt i tide.

Så lenge rådigheten over formuesgodene ikke er gått over til arvingene, enten ved at boet er overtatt til privat skifte eller ved at offentlig skiftebehandling er avsluttet, har beslagsforbudet rettsvern. Når det gjelder utleggsforretningen 4 desember 1998 var ikke rådigheten over midlene gått over på Mathisen på utleggstidspunktet. Midlene besto av penger på konto i Sparebanken Hedmark under bobestyrer, advokat Dag Campell Pedersens forvaltning.

Den kjærende part har i begge sakene nedlagt slik påstand:

1. Utleggspantet oppheves.

2. Kurt Krause Mathisen tilkjennes saksomkostninger med tillegg av lovens rente fra 14 dager etter forkynnelse av kjennelsen.

Kjæremotparten anfører sammenfatningsvis:

Namsrettens kjennelse er riktig både med hensyn til bevisbedømmelse og rettsanvendelse.

Rådigheten over formuesgodene etter Henrik Stenbakken var gått over på Mathisen før utlegg to ble tatt, og de var således gjenstand for beslag på hans hånd, jf tvfbl §7-1 annet ledd og dekningsloven §2-2. Gerd Stenbakken hadde som enearving overtatt formuesgodene etter Henrik Stenbakken, jf skifteattest 13 august 1997. Mathisen var enearving etter Gerd Stenbakken, og han hadde overtatt hennes bo til privat skifte, jf skifteattest 28 august 1998.

Beslagsforbudet i Gerd Stenbakkens testament hadde ikke rettsvern på tidspunktet for utleggene, jf dekningsloven §3-3 annet ledd. Prinsipalt anføres at det ikke er sannsynliggjort at det faktisk var umulig å få tinglyst beslagsforbudet før utlegg ble tatt. Subsidiært gjøres gjeldende at det uansett ikke kan legges til grunn at beslagsforbudet har rettsvern uten at vilkårene i dekningsloven §3-3 annet ledd er oppfylt. Hensynet til skyldneren er ivaretatt i §3-3 annet ledd ved at skyldneren kan ordne med rettsvern før han eventuelt tar over dødsboet til privat skifte eller før et offentlig skifte er avsluttet. Notoritetshensynet taler med styrke mot at det gjøres unntak fra rettvernregelene. Rettsvernregelen er ifølge rettspraksis etter sin art ikke gjenstand for unntak på basis av konkrete rimelighetsvurderinger, jf Rt-1998-268.

Kjæremotparten har nedlagt slike påstander:

I sak 99-256D:

1. Namsrettens kjennelse stadfestes.

2. Kurt Krause Mathisen dømmes til å betale staten v/kemneren i Oslo saksomkostninger for lagmannsretten med kr 1 000 med tillegg av lovens rente fra 14 dager etter forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse.

I sak 99-258D:

1. Namsrettens kjennelse stadfestes.

2. Kurt Krause Mathisen dømmes til å betale staten v/kemneren i Oslo saksomkostninger for lagmannsretten med kr 1 000 med tillegg av lovens rente fra 14 dager etter forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som namsretten og kan i hovedtrekk tiltre namsrettens begrunnelse.

Som ny anførsel for lagmannsretten er det fremholdt at rådigheten over arven fra Henrik Stensbakkens dødsbo ikke var gått over til Mathisen da utlegget ble tatt i bostyrerens konto for Henrik Stensbakkens dødsbo. Denne anførsel kan ikke føre frem. Det følger av skifteattest 13 august 1997 at boet etter Henrik Stensbakken ble skiftet privat, og det er uomtvistet at det beløp som sto på kontoen i Sparebanken Hedmark var penger som da var tilfalt Gerd Stensbakken som arving. Ved skifteattest 28 august 1998 ble dødsboet etter Gerd Stensbakken overtatt til privat skifte med Mathisen som eneste arving. På utleggstidspunktet tilhørte således pengene på kontoen i Sparebanken Hedmark Mathisen, og kontoen kunne dermed være gjenstand for utlegg, jf tvfbl §7-1 annet ledd, jf dekningsloven §2-2.

Det er ubestridt at det private beslagsforbudet ikke var tinglyst, og at det dermed ikke hadde fått rettsvern etter dekningsloven §3-3 annet ledd på utleggestidspunktet. Unntaket etter samme ledds siste punkt får heller ikke anvendelse. Det vises til namsrettens begrunnelse som tiltres av lagmannsretten.

Namsrettens kjennelse i begge saker blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i namsrettens omkostningsavgjørelse.

Kjæremålet har vært forgjeves, og i samsvar med hovedregelen i tvml §180 første ledd, jf tvfbl §3-3 tilkjennes staten v/Kemneren i Oslo saksomkostninger for lagmannsretten. Juridisk rådgiver Øystein Bjurholt har fremmet et krav på kr 2 000,-, fordelt med kr 1.000,- på hver sak. Kravet legges til grunn.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

I sak nr 99-02225 K/04:

1. Namsrettens kjennelse stadfestes.

2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse betaler *) Klaus Kruse Mathisen til staten v/Kemneren i Oslo 1.000 - tusen - kroner i saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra forfall til betaling skjer.

I sak nr 99-02226 K/04:

1. Namsrettens kjennelse stadfestes.

2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse betaler *) Klaus Kruse Mathisen til staten v/Kemneren i Oslo 1.000 - tusen - kroner i saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra forfall til betaling skjer.

  • ) Kurt Krause

Rettet i henhold til tvistemålsloven §156.