LB-1999-2626
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-02-11 |
| Publisert: | LB-1999-02626 |
| Stikkord: | Sosialhjelpsbedrageri |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 98-10322 M/95 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-02626 M/03. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Pål S Berg) mot A (Forsvarer: Advokat Oscar Ihlebæk). |
| Forfatter: | Lagmann Berit Fosheim. Lagdommer Karl E Sundt-Ohlsen. Ekstraordinær lagdommer Arne Langeland. Meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, §391a, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Ved tiltalebeslutning av 28 april 1998 utferdiget av Oslo politidistrikt, Kriminalavdelingen ble A satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter:
I
Straffeloven §270 første ledd nr. 1, jf. annet ledd,
for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold:
I tiden mandag 22. januar 1996 og frem til 31. desember 1996 i Oslo, forledet han ansatte ved bydel Ekeberg - Bekkelaget sosialsenter til å utbetale seg til sammen kroner 48.710,- i økonomisk sosialhjelp som han ikke hadde krav på, idet han i søknadene og til saksbehandler opplyser at han ikke hadde egne inntekter eller andre midler til å dekke utgifter til livsopphold.
II
Straffeloven §391a, første og annet ledd,
for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som naskeri, særlig på grunn av den tilvente gjenstands lave verdi og forholdene for øvrig, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold:
Torsdag 25. september 1997 eller fredag 26. september 1997 i Smalgangen på Grønlands Torg i Oslo, tok han fra forretningen Fretex Elevator en blå fleece jakke til en utsalgspris av kroner 285,-.
Oslo byrett avsa dom 14 juni 1999 med slik domsslutning:
A frifinnes.
Påtalemyndigheten har i rett tid anket dommen. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet vedrørende tiltalens post I.
Ved lagmannsrettens beslutning av 13 september 1999 ble anken henvist til ankeforhandling. (I beslutningen er det feilaktig gjengitt at tiltalte anket.)
Ankeforhandlingen ble holdt i Oslo Tinghus den 10 februar 2000. Tiltalte avga forklaring. Det ble avhørt syv vitner. Om bevisførselen ellers vises til rettsboken.
Aktor la ned påstand:
1. A, født *.*. 1945 dømmes for forbrytelse mot straffeloven §270 første ledd nr 1 jf annet ledd til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager.
2. A dømmes til å betale erstatning til Oslo kommune bydelsforvaltningen, bydel Ekeberg - Bekkelaget sosialsenter med kr 44.285,- - kronerfirtifiretusentohundreogåttifem - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
Forsvareren la ned påstand:
Tiltalte frifinnes. Subsidiært anses han på mildeste måte.
Lagmannsretten bemerker:
Tiltalte er finsk statsborger og har bodd i Norge i 19 år. Han er utdannet murer. I 1992 etablerte han firmaet - - bygg. Firmaet leverte murer-, maler- og snekkertjenester og tok oppdrag av forskjellig art innen bygningsbransjen. Tiltalte benyttet innleiet hjelp i vekslende grad. Han anslår at han i 1996 hadde mellom seks og ti ansatte avhengig av oppdragenes art. Ansettelsesforholdenes lengde varierte også fra noen dager til lengre perioder.
I 1996 fikk tiltalte økonomiske problemer og søkte hjelp på sosialkontoret. Han leverte inn fem søknader om økonomisk sosialstønad og fikk utbetalt til sammen kr 44.285,- i løpet av året.
Kemnerkontoret i Oslo fikk i 1997 et anonymt tips knyttet til salg av falske fakturaer. På bakgrunn av den undersøkelsen som ble satt i gang, ble det avdekket at tiltalte hadde utstedt fakturaer for og fått utbetalt til sammen ca 1,6 mill kroner fra - - service AS og X AS.
Da sosialkontoret fikk kjennskap til de utbetalingene tiltalte hadde fått, ble det inngitt anmeldelse for overtredelse av straffeloven §270 mot tiltalte.
Tiltalte har forklart:
Han har hatt et alkoholproblem siden 15-års alderen. I 1995 ble et samboerforhold som hadde vart i 12 år, brutt, og etter den tiden gikk det dårlig for ham. Han gikk ofte på fylla sammen med «gutta» og var i lange perioder ute av stand til å arbeide. Han bestrider ikke at han har mottatt til sammen 1,6 mill kr i oppgjør for arbeid som hans firma hadde utført, men han husker ikke alt fordi han ofte var full. Det ble heller ikke noe igjen av pengene til ham selv etter at han hadde betalt materialer og lønn til de ansatte. Han var redd for represalier fra de ansatte hvis han ikke betalte dem.
Da han gikk til sosialkontoret for å få penger, var han helt blakk. Han kviet seg også for å gå dit da det ble opplevet som nedverdigende å måtte søke hjelp der. Grunnen til at han ikke fortalte om mottatte og forventede oppgjør, var at han regnet med at man på sosialkontoret ikke ville forstå at han selv ikke kunne beholde noe av midlene.
Skyldspørsmålet.
Lagmannsretten legger til grunn som bevist at tiltalte unnlot å opplyse at han var næringsdrivende med eget firma da han ved fem anledninger i 1996 søkte om økonomisk sosialstønad. Det er videre bevist at han unnlot å opplyse om mottatt og forventet oppgjør med til sammen 1,6 mill kroner i løpet av samme år. Det vises til tiltaltes egen forklaring, til de søknadene han selv fylte ut og til vitneforklaring fra saksbehandler ved sosialkontoret, Kari Johansen.
Det legges videre til grunn at dersom sosialkontoret hadde vært klar over de faktiske omstendighetene som tiltalte unnlot å opplyse om, ville han ikke fått utbetalt til sammen kr 44.285,- i økonomisk sosialstønad i løpet av 1996. De objektive betingelser for skyld er derfor oppfylt.
Lagmannsretten finner videre bevist at tiltalte handlet med forsett. Det fremgår av hans egen forklaring at årsaken til at han ikke ga korrekte opplysninger nettopp var at han fryktet at han da ikke ville få støtte. Han var derfor helt klar over hva han gjorde. Vitnet Johansen forklarte for retten at tiltalte var blitt gjort kjent med sin plikt til å gi korrekte opplysninger om inntektsforhold både muntlig og gjennom formuleringene i søknadsskjemaet.
Lagmannsretten betviler ikke at tiltalte var blakk da han henvendte seg til sosialkontoret. Etter bevisførselen legges det til grunn at årsaken til det hovedsakelig var et meget høyt alkoholforbruk, som nødvendigvis må ha kostet mange penger.
Da så vel de objektive som subjektive straffbarhetsbetingelsene er oppfylt, blir tiltalte å domfelle for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr 1 jf annet ledd i samsvar med tiltalebeslutningen.
Straffespørsmålet.
Lagmannsretten har delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, lagmann Fosheim, lagdommer Sundt-Ohlsen, ekstraordinær lagdommer Langeland og 3 meddommere viser til at etter nyere rettspraksis, bl a avgjørelser gjengitt i Rt-1998-174, Rt-1998-177 og Rt-1998-178 skal det reageres med ubetinget fengselsstraff når det dreier seg om trygdebedragerier og bedrageri overfor sosialetaten av den størrelsesorden det her er tale om. Grensen mellom betinget og ubetinget fengsel ligger på ca kr 30.000,- og beløpet i denne saken er kr 44.285,-. Allmennpreventive hensyn veier tungt i slike bedragerisaker.
Det er nå gått noe over tre år siden de straffbare forholdene fant sted og to og et halvt år siden de ble avdekket. Flertallet finner ikke at tidsforløpet gjør det berettiget med en betinget dom. Selv om ikke tiltalte alene kan klandres for den tid som er gått, er det på det rene at han har vært svært vanskelig å få tak i for offentlige myndigheter og politiet under etterforskningen, slik at dette har medvirket til å forsinke saken. Tiltalte har ikke gjort opp for seg, og det foreligger heller ikke opplysninger om at han er i en særlig rehabiliteringssituasjon.
Flertallet finner at straffen passende kan settes til fengsel i 24 dager.
Mindretallet, en meddommer mener straffen bør gjøres betinget. Mindretallet viser til at tiltalte reelt var i en håpløs situasjon da han oppsøkte sosialkontoret og søkte om stønad. Han var forfyllet og antakelig ute av stand til å arbeide. Bedrageriet fremstår derfor ikke som en bevisst forbrytersk handling.
Etter dette blir det avsagt dom i samsvar med flertallets syn.
Erstatningsspørsmålet.
Det er på den rene at fornærmede, Oslo kommune, bydelsforvaltningen, bydel Ekeberg - Bekkelaget sosialsenter har lidt et tap stort kr 44.285,- og at tapet er voldt ved det bedrageriet tiltalte nå dømmes for. Vilkårene for å pådømme erstatningskravet er til stede.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, jf strpl §437 tredje ledd.
Saken er avgjort med slik dissens som fremgår ovenfor, og dommen er for øvrig enstemmig.
Domsslutning
1. A, født *.*. 1945, dømmes for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr 1 jf annet ledd til en straff av fengsel i 24 -tjuefire- dager.
2. A dømmes til å betale erstatning til Oslo kommune, bydelsforvaltningen, bydel Ekeberg - Bekkelaget sosialsenter med kr 44.285, - -kronerførtifiretusentohundreogåttifem - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.