LB-1999-2627

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	2000-04-28
Publisert:	LB-1999-02627
Stikkord:	Sedelighetsforbrytelse m v, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang:	Sarpsborg byrett Nr 98-00887 M - Borgarting lagmannsrett LB-1999-02627 M/02.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Kst statsadvokat Elisabeth Hugem) mot A (Forsvarer: Advokat Harald Otterstad).
Forfatter:	Lagdommer Jan Hein Eriksen, formann. Kst lagdommer Per Omtvedt. Byrettsdommer Idar E Pettersen
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §196, §217, §227, §192, §195, §212, §228, §229, §257, §267, §268, §270, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3, Straffeprosessloven (1981) §348

Tiltalte A er født *.*. 1955 og bosatt i - - åsen 9, X. A er gift og har en datter på 10 år og en sønn på 21 år fra et tidligere forhold. Han er utdannet førskolelærer og oppgir å være selvstendig næringsdrivende uten inntekt og formue.

Tiltalte har en påtaleunnlatelse fra 1973 for overtredelse av straffeloven §212 annet ledd, og er videre dømt i 1978 og 1979 for overtredelse av straffeloven §270 jf §257 til en felles straff av ubetinget fengsel i 60 dager. Ved Gulating lagmannsrett dom av 27 november 1980 er han dømt for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. og 1. straffalternativ, §195 første ledd 1. straffalternativ og §268 jf §267 første ledd til en straff av ubetinget fengsel i 3 år og 6 måneder.

Ved tiltalebeslutning av 21 oktober 1998 utferdiget av statsadvokatene i Oslo, rettet under hovedforhandlingen den 14 og 15 juni 1999, ble han satt under tiltale ved Sarpsborg byrett for overtredelse av:

I

Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ,

for ved vold eller ved å fremkalle alvorlig frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang og den utuktige omgangen var samleie.

Grunnlag er følgende forhold:

En gang i påsken 1997, i - - åsen 9 i X i Y, strøk han B over hennes kjønnsorgan og førte en eller flere fingre inn i hennes skjede. Han tok deretter tak rundt hodet hennes og holdt dette fast og førte sin penis inn i hennes munn og beveget hodet hennes opp og ned i samleielignende bevegelser. Han tok deretter et hardt tak i armen hennes, og trakk henne mot en seng som han deretter kastet henne ned på. Han kledde av henne på overkroppen og førte sin erigerte penis inn i hennes skjede.

II

Straffeloven §196 første ledd,

for å ha hatt utuktig omgang med noen under 16 år.

Grunnlag er følgende forhold:

a) Til tid og på sted som nevnt i post I forholdt seg som der nærmere beskrevet med B, født *.*. 1981.

b) I påsken 1997, på sted som nevnt i post I, fikk han ved en eller flere anledninger B, født *.*. 1981, til å masturbere sin penis, og/eller ved en eller flere anledninger masturberte han henne.

III

Straffeloven §227, 1. straffalternativ,

for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.

Grunnlag er følgende forhold:

I august 1997 ringte han til Bs foreldre i - - veien 1 i Y og uttalte at han «ikke var redd av seg», samt at «dersom hun sier noe så må dere vel være glade om dere finner henne i live», noe som var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

Sarpsborg byrett avsa 25 juni 1999 dom med slik domsslutning:

1. A, f. *.*..55, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, straffeloven §196 første ledd og straffeloven §227 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 3 - tre - år.

Til fradrag i straffen kommer 30 - tretti - dager for utholdt varetekt.

2. A dømmes til innen 2 - to - uker å betale erstatning til B, f. *.*..81 med kr 6.281,- - kronersekstusentohundreogåttien 00/100-.

3. A dømmes til innen 2 - to - uker å betale oppreisning til B, f. *.*..81 med kr 75.000,- - kronersyttifemtusen 00/100 -.

4. A dømmes til delvis å erstatte sakens omkostninger med kr 5.000,- - kronerfemtusen 00/100 -.

Om det nærmere saksforhold vises til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

A har i rett tid anket byrettens dom til Borgarting lagmannsrett for så vidt gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens poster I, II b og III, subsidiært straffutmålingen og erstatningsutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 13 september 1999 ble anken vedrørende bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalen post I henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble holdt i Sarpsborg 10 - 14 april 2000. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. For fornærmede møtte bistandsadvokat Kari Jacobsen. Det ble avhørt 16 vitner. Dokumentasjonen framgår av rettsboken.

Lagretten ble overensstemmende med tiltalebeslutningen post I forelagt ett hovedspørsmål. Lagretten har besvart spørsmålet med nei. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn.

Tiltalte blir å frifinne for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ.

Lagmannsretten skal etter straffeprosessloven §348 utmåle straff for de forhold som er rettskraftig avgjort ved Sarpsborg byretts dom av 25 juni 1999. Det dreier seg om to overtredelser av straffeloven §196 første ledd og overtredelse av §227 1. straffalternativ, jf tiltalen post II og III. Straffeloven §62 første ledd får anvendelse.

Statsadvokaten har lagt ned påstand om straff av fengsel i 2 år og 6 måneder, erstatning kr 6.281 og oppreisning begrenset oppad til kr 75.000 til fornærmede.

Forsvareren har bedt tiltalte ansett på mildeste måte.

I forbindelse med straffutmålingen legger lagmannsretten til grunn at A er domfelt for i påsken 1997 å ha hatt utuktig omgang med B; som da var 15 år gammel, og for trusler fremsatt mot hennes foreldre i august 1997.

Det mest alvorlige forholdet gjelder utuktig omgang til fullbyrdet oralt og vaginalt samleie, og er omhandlet i tiltalen post II a som viser til gjerningsbeskrivelsen i post I.

Byretten har lagt følgende handlingsforløp til grunn:

«Tiltalens post I skjedde natt til langfredag. Tidligere på dagen hadde tiltalte kjøpt kondomer, angivelig i følge han selv fordi det ikke skulle bli så mye «søl». Ut på natten tok tiltalte et hardt grep i armen til fornærmede og dro henne inn på det rommet hun disponerte i huset. Hun ble bedt om å legge seg på senga. Han la seg deretter ved siden av henne og begynte å kle av henne. Hun forsøkte å stå imot, men han uttalte da at hun lekte med følelsene hans. Han tok deretter av henne buksa og genseren, men hun fikk etter anmodning beholde strømpene. Deretter kledde tiltalte av seg selv. Han strøk henne over kjønnsorganet og førte en eller flere fingre inn i hennes skjede. Han ba deretter om at hun skulle ta hans penis i munnen, noe hun vegret seg for. Tiltalte ble da hissig. Hun forsøkte derfor med et lite kyss på penis, noe han ikke var fornøyd med. Tiltalte tok deretter et fast grep rundt hodet til fornærmede, holdt dette fast og førte penisen inn i munnen hennes samtidig som han beveget hodet opp og ned inntil han fikk sædavgang.

Etter en kortere pause tvang han henne igjen i senga ved å trekke og slenge henne. Han tvang seg så til et samleie ved å føre sin erigerte penis inn i hennes vagina, først uten å ha påsatt seg kondom. Han oppdaget da at hun hadde en tampong i skjeden. Denne ble hun bedt om å fjerne, noe hun gjorde. Han satte deretter på seg et kondom og gjennomførte samleie og fikk sædavgang idet han trakk seg ut.»

Det handlingsforløp byretten her har lagt til grunn, inneholder flere momenter som er av betydning for straffutmålingen etter straffeloven §196 første ledd. Tiltalte er imidlertid frifunnet for voldtekt som strafferettslig er et annet og mer alvorlig forhold. Det følger av rettspraksis at straffen for overtredelse av §196 som utgangspunkt vil være vesentlig lavere enn ved overtredelse av §192, jf Rt-1994-1032, hvor straffen for overtredelse av straffeloven §196 første ledd, §229 1. straffalternativ, §227 første ledd 1. straffalternativ og §228 første ledd ble satt til fengsel i 6 måneder. Rehabiliteringshensyn medførte at den ubetingede del av straffen ble fastsatt til fengsel i 30 dager, som var sonet ved utholdt varetektsfengsel.

Selv om lagmannsretten ser bort fra bruken av vold, må det legges til grunn at den omhandlede overtredelse av straffeloven §196 første ledd fant sted under skjerpende omstendigheter, og at handlingen i særlig grad var egnet til å skape angst og andre psykiske problemer hos fornærmede, noe som også faktisk skjedde, slik byretten har lagt til grunn. Med utgangspunkt i selve handlingen må det imidlertid legges vekt på at fornærmede med sin alder da forgåelsene mot henne skjedde, nærmet seg den grensen for straffbarhet som straffeloven §196 setter, idet hun 10 - 12 dager senere fylte 16 år, jf Rt-1999-1892. Det bemerkes i denne sammenheng at forslaget i NOU 1997:23 Seksuallovbrudd om å senke aldersgrensen til 15 år, som det er vist til i dommen, ikke er opprettholdt i Ot.prp.nr.28 (1999-2000) Om lov om endringer i straffeloven m v (seksuallovbrudd).

I skjerpende retning legges videre vekt på at A var 41 år gammel da overgrepene mot fornærmede fant sted, altså en aldersforskjell på 26 år. Forholdet er dermed vesentlig mer graverende enn i Rt-1999-1892, hvor de domfelte og fornærmede i alder var nær anvendelsesområdet for straffeloven §196 fjerde ledd, og hvor fengselsstraffene ble gjort betinget. A har videre utnyttet et nært tillitsforhold, som han i de forutgående to årene hadde opparbeidet med fornærmede og hennes foreldre på religiøst grunnlag, slik byretten har lagt til grunn.

A er i 1980 domfelt for voldtekt og utuktig omgang, herunder samleie, med et barn under 14 år og har sonet lang fengselsstraff. Selv om det har gått lang tid, må forholdene tillegges vekt i skjerpende retning. De øvrige forstraffene tillegges ingen vekt ved straffutmålingen i nærværende sak.

I formildende retning legges vekt på at seksuallovbruddene skjedde i løpet av et kort tidsrom, og at det nå er gått tre år siden de ble begått, uten at den lange tid frem til lagmannsrettens dom kan legges A til last.

Almenpreventive grunner innebærer at det er nødvendig med en streng reaksjon.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i 6 måneder. I straffen fragår 30 dager for utholdt varetekt. Det er ikke grunnlag for deldom.

Fornærmede har krevet erstatning med kr 6.281 for utgifter til reiser og endring av studieopplegg. Kravet er ikke bestridt og tas til følge.

I tillegg har fornærmede krevet oppreisning begrenset oppad til kr 75.000. På vegne av fornærmede har bistandsadvokaten fremholdt at det er klar sannsynlighetsovervekt for at A er skyldig i voldtekt, selv om lagretten ikke har funnet ham skyldig i straff etter tiltalen post I.

Lagmannsretten bemerker at pådømmelsen av borgerlige rettskrav ikke er avhengig av avgjørelsen av skyldspørsmålet. Det er adgang til å avsi fellende dom for borgerlige rettskrav uansett avgjørelsen av skyldspørsmålet, jf Rt-1996-864 og Rt-1999-1363. Lagmannsretten kan etter en totalvurdering av bevisene i saken ikke se at det foreligger en tilstrekkelig sannsynlighetsovervekt for at den utuktige omgang til samleie er fremtvunget «ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse», slik straffeloven §192 første ledd krever. Retten legger til grunn den samme beskrivelse av gjerningen og dens følger for fornærmede som når det gjelder straffutmålingen, jf ovenfor.

Selv om fornærmede har giftet seg og fått en datter etter byrettens dom, må det legges til grunn at hun er påført betydelige psykiske belastninger som følge av overgrepene, uten at det i dag kan sies noe sikkert om virkningene i fremtiden.

Etter rettspraksis vil de tilkjente beløp etter skadeserstatningsloven §3 - 5 som utgangspunkt være lavere ved overtredelse av straffeloven §196 første ledd enn ved §192. Lagmannsretten finner at oppreisningsbeløpet passende kan settes til kr 25.000.

Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke for noen instans etter det resultat lagmannsretten er kommet til..

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født *.*. 1955, frifinnes for tiltalen post I.

2. A dømmes for overtredelse av straffeloven §196 første ledd og §227 1. straffalternativ jf §62 første ledd, som er rettskraftig avgjort ved Sarpsborg byretts dom av 25 juni 1999, til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder. Til fradrag i straffen går 30 - tretti - dager for utholdt varetektsfengsel.

3. A dømmes til å betale erstatning til B med 6.281 - sekstusentohundreogåttien - kroner.

4. A dømmes til å betale oppreisning til B med 25.000 - tyvefemtusen - kroner.

5. Oppfyllelsesfristen etter punkt 3 og 4 er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.