LB-1999-2975
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-12-16 |
| Publisert: | LB-1999-02975 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett 99-05686 A/83 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-02975 K/04. Kjæremål til Høyesterett forkastet, se HR-2000-00120. |
| Parter: | Kjærende part: 1. Offshore Alliances Corporation v/Hans Eirik Olav 2. Hans Eirik Olav. Kjæremotpart: Joachim Grieg & Co AS, Grieg Holdings AS, Per Grieg jr, Hans Christiansen Børresen (Prosessfullmektig: Advokat Sam E. Harris). |
| Forfatter: | Lagdommer Ragnhild Dæhlin. Lagdommer Svein Dahl. Lagdommer Sidsel B Lindseth |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, §182, §385, §396, EMK (1999), EMK (1999) |
Saken gjelder krav om sikkerhetsstillelse.
Ved stevning av 11. juni 1999 har kjærende part nr. 1, Offshore Alliances Corporation (heretter kalt OAC) anlagt sak for Oslo byrett med krav om at kjæremotpartene en for alle og alle for en dømmes til å betale et beløp etter rettens skjønn begrenset oppad til USD 50 millioner. Kravet har sammenheng med et tidligere forretningsmessig samarbeid mellom partene og påstått kontraktsbrudd og illojal opptreden.
Kjæremotpartene ba i prosesskrift til Oslo byrett av 28.6.1999 om at OAC måtte bli pålagt å stille kr 1,5 mill. i sikkerhet for saksomkostninger fordi OAC er et selskap registrert på Cayman Islands.
Oslo byrett avsa 20. august 1999 kjennelse med slik slutning:
Offshore Alliances Corporation (OAC) pålegges innen 15. september 1999 å stille kontantdepot eller bankgaranti stor NOK 500.000,- som sikkerhet for mulige ilagte saksomkostninger overfor Joachim Grieg & Co AS, Grieg Holdings AS, Per Grieg jr. eller H. C. Børresen i sak 99-5686 A/83 for Oslo byrett.
Kjennelsen er i rett tid påkjært til Borgarting lagmannsrett.
De kjærende parter har i hovedsak anført:
Byrettens kjennelse må oppheves på grunn av feil saksbehandling. De kjærende parter har ikke fått anledning til å kommentere kjæremotpartenes bemerkninger om sikkerhetsstillelse til tross for anmodning om det. Byretten mottok kjæremotpartenes prosesskrift den 19. august, dagen før kjennelse ble avsagt. Saksbehandlingen har derfor ikke vært betryggende. Det vises også til at byretten allerede 19. juli i brev til partene gjorde det klart at sikkerhetsstillelse ville bli krevet. Denne fremgangsmåten har vært egnet til å påvirke avgjørelsens innhold og kjennelsen må derfor oppheves i medhold av tvistemålsloven §385 jf. 403 annet ledd.
Byretten har også tatt feil når det gjelder lovanvendelsen når den ikke har vurdert om det foreligger overenskomst mellom Norge og Cayman Islands slik at §182 femte ledd kommer til anvendelse. Slik overenskomst foreligger og Cayman Islands dekkes av denne. Følgelig foreligger det ingen plikt for saksøker til å stille sikkerhet.
Subsidiært gjøres gjeldende at sikkerheten er satt for høyt. Kr. 500.000,- er et så stort beløp at de kjærende parter vil bli hindret i å få saken prøvet, og dette vil være i strid med Art. 6 nr. 1 i den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK). Videre er det galt av byretten å fastsette beløpet felles for de fire saksøkte (kjæremotpartene). Beløpet skal fastsettes for den enkelte hver for seg.
Endelig gjøres det gjeldende at fristen for sikkerhetsstillelse, fem dager, er for kort - den bør være tre uker.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Prinsipalt: Kravet om sikkerhetsstillelse tas ikke til følge.
2. Subsidiært: Byrettens kjennelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
3. I begge tilfeller: OAC tilkjennes saksomkostninger med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra dommens oppfyllelsestidspunkt til betaling skjer.
Kjæremotpartene har anført:
Kjærende part nr. 2, Hans Eirik Olav, er brakt inn i saken i forbindelse med kjæremålet. Vedkommende var ikke part under byrettsbehandlingen. Kjæremålet må derfor avvises for Olavs vedkommende.
Det foreligger ingen saksbehandlingsfeil som medfører at byrettens kjennelse blir å oppheve.
Det bestrides ikke at Cayman Islands omfattes av overenskomsten mellom Norge og Storbritannia. Overenskomstens Art. 11 gjør imidlertid unntak fra tvistemålsloven §182 bare i den utstrekning en «undersått» av Norge er fritatt dersom vedkommende hadde bodd på Cayman Islands. Dette leder til at overenskomsten ikke får anvendelse på kjærende part nr. 1, jfr Rt-1996-322 og RG-1994-408.
Når det gjelder sikkerhetens størrelse, pekes det på at de kjærende parters krav er på USD 50 millioner. Forsvarlig forsvar mot et slikt krav vil medføre store omkostninger, blant annet i form av bevisførsel fra utlandet. Kjæremotpartene har derfor ment at kr 500 000 var for lavt, men har valgt å akseptere byrettens fastsettelse.
Kjæremotpartene har nedlagt slik påstand:
For så vidt gjelder kjæremålet fra Offshore Alliances Corporation:
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. Offshore Alliances Corporation erstatter saksomkostninger for Joachim Grieg & Co AS, Grieg Holdings AS, Per Grieg jr. og Hans Christian Børresen med til sammen kr 4000 - firetusen, tillagt lovens rente fra oppfyllelsesfristen til betaling skjer.
For så vidt gjelder kjæremålet fra Hans Eirik Olav:
1. Kjæremålet avvises.
2. Hans Eirik Olav erstatter saksomkostninger for Joachim Grieg & Co AS, Grieg Holdings AS, Per Grieg jr. og Hans Christian Børresen med til sammen NOK 1.000 -ettusen-, tillagt lovens rente fra oppfyllelsesfristen til betaling skjer.
Lagmannsretten vil først behandle de prosessuelle spørsmål.
Kjærende part, Hans Eirik Olav, var ikke part i forliksrådet, var ikke oppført som part i stevningen, men ble brakt inn ved neste prosesskrift av 7. juli 1999, forut for byrettens kjennelse. Byretten har i brev av 19. juli reist tvil om det er lovhjemmel for å bringe inn Olav «subsidiært» som part og har gjort det klart at dette dessuten ikke vil påvirke OACs plikt til sikkerhetsstillelse. Byretten har begrunnet dette nærmere i brev av 20. august 1999 og den kjærende part Olav er ikke benevnt som part i byrettens kjennelse.
Lagmannsretten behøver ikke ta standpunkt til om det var adgang til å bringe Hans Eirik Olav inn som part i saken gjennom prosesskriftet av 7. juli 1999. Så lenge den påkjærte kjennelse bare gjelder kjærende part nr. 1, Offshore Alliances Corporation, følger det av tvistemålsloven §396 at kjærende part nr. 2, Hans Eirik Olav, ikke kan være part i kjæremålet. Saken blir derfor å avvise for så vidt gjelder kjærende part nr. 2.
Når det gjelder påstanden om opphevelse på grunn av saksbehandlingsfeil, kan dette etter lagmannsrettens syn ikke føre frem. På tidspunktet for byrettens avgjørelse forelå kjæremotpartenes prosesskrift med begjæring om sikkerhet, den kjærende parts utførlige kommentarer til dette i prosesskrift av 7. juli 1999 og kjæremotpartenes prosesskrift av 18. august. At partene på dette tidspunkt ikke hadde kommentert betydningen av konvensjonen mellom Norge og Storbritannia endrer ikke på dette. Betydningen av konvensjonen er et rettsanvendelsesspørsmål som det tilligger byretten av eget tiltak å vurdere. I utgangspunktet var derfor saken tilstrekkelig opplyst for byretten, og lagmannsretten finner derfor ikke at det foreligger noen saksbehandlingsfeil som kan ha påvirket avgjørelsen.
Det er enighet mellom partene om at «Overenskomst mellom Norge og Storbritannia angående den civile rettergang» av 30. januar 1931 også omfatter Cayman Islands. Det er også enighet om at begrepet «undersått» i overenskomstens Art. 11 omfatter juridiske personer.
Spørsmålet om sikkerhetsstillelse beror derfor på en nærmere fortolkning av ordlyden i art. 11:
«Den ene høie kontraherende parts undersåtter skal på den annen høie kontraherende parts territorium nyte godt av fullstendig samme behandling som den sistnevnte parts egne undersåtter for så vidt angår fri rettshjelp for fattige og fengsling for gjeld; forutsatt at de bor innen ett av disse territorier, skal de ikke plikte å stille sikkerhet for saksomkostninger i noe tilfelle hvor den annen høie kontraherende parts egne undersåtter ikke ville ha plikt til det».
Kjæremotpartene har anført at denne bestemmelse er slik å forstå at en «undersått» av Cayman Islands bare er fritatt for sikkerhetsstillelse i den utstrekning en «undersått» av Norge er fritatt dersom vedkommende hadde bodd på Cayman Islands. Og i og med at enhver saksøker, uavhengig av nasjonalitet, også norske, vil være pliktig til å stille sikkerhet etter tvistemålsloven §182 når vedkommende er bosatt utenfor Norge, vil overenskomsten ikke få anvendelse på Offshore Alliances Corporation.
Selv om ordlyden i art. 11 neppe kan sies å være helt klar på dette punkt, må det legges til grunn at spørsmålet er avgjort av Høyesterett i den kjennelse som er inntatt i Rt-1996-322, en kjennelse som for øvrig er en stadfestelse av Borgarting lagmannsretts kjennelse av 15. november 1995. Saksforholdet der var i denne henseende nærmest identisk med den foreliggende sak og lagmannsretten legger derfor denne lovforståelse til grunn. Konklusjonen på dette punkt er dermed at §182 gir hjemmel for sikkerhetsstillelse.
De kjærende parter har også anført at EMK Art. 6 er til hinder for at det kan stilles krav om sikkerhet. Det er i denne sammenheng henvist til kjennelse av Høyesterett inntatt i Rt-1999-961.
Det fremgår av denne kjennelse at spørsmålet om kravet om sikkerhetsstillelse er forenlig med EMK må avgjøres konkret - i det krav om sikkerhetsstillelse i utgangspunktet har et legitimt formål og ikke griper inn i selve kjernen i retten til domstolsbehandling, se side 971. Det ligger ikke i Høyesteretts kjennelse at tvistemålslovens regler om sikkerhetsstillelse i §182 settes til side, men, som annenvoterende med tilslutning fra tre andre dommere sier, å «gjøre et unntak fra den eller - om man vil - fortolke den innskrenkende i et spesielt tilfelle hvor hensynet til individets rettsbeskyttelse gjør seg særlig sterkt gjeldende» jf. s. 973. De konkrete hensyn som ble tillagt vekt i den kjennelsen, er imidlertid helt andre og adskiller seg i karakter fullstendig fra nærværende sak. Lagmannsretten kan ikke se at tilsvarende eller liknende hensyn gjør seg gjeldende i en sak som denne, som dreier seg om etterfølgende erstatningsoppgjør mellom tidligere forretningspartnere.
Lagmannsretten konkluderer derfor med at EMK Art. 6 nr. 1 ikke er til hinder for at kjærende part nr. 1 pålegges å stille sikkerhet.
Når det gjelder sikkerhetens størrelse, legger lagmannsretten til grunn at omkostningene kan bli betydelige selv om de fire kjæremotparter har valgt å la seg representere med felles prosessfullmektig. Stevningen, som er på 29 sider med 52 bilag, legger opp til en betydelig bevisførsel blant annet om et forretningsforhold knyttet til Indonesia. Det er fire saksøkte parter og så vidt forstås er det påberopt delvis forskjellig faktisk og rettslig grunnlag for kravet mot de fire. Lagmannsretten finner på denne bakgrunn at størrelsen på sikkerheten bør være slik som fastsatt av byretten, men med den endring at beløpet deles opp og fastsettes individuelt for den enkelte saksøkte. Lagmannsretten finner en slik fastsettelse mest overensstemmende med §182 og vil i denne sammenheng også vise til at det faktiske og rettslige grunnlag for kravet mot de fire er delvis forskjellig.
Etter dette vil Offshore Alliances Corporation bli pålagt å stille sikkerhet for kr 125.000,- overfor hver av kjæremotpartene.
Kjæremålet har etter dette ikke ført frem og den kjærende part skal etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd erstatte kjæremotpartens omkostninger for lagmannsretten idet bestemmelsens unntaksregel ikke finnes anvendelig. Lagmannsretten legger kjæremotpartenes påstandsbeløp til grunn for saksomkostningsavgjørelsen.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Saken avvises for så vidt gjelder kjæremålet fra kjærende part nr. 2 Hans Eirik Olav.
2. Hans Eirik Olav betaler i saksomkostninger til Joachim Grieg & Co AS, Grieg Holdings AS, Per Grieg jr. og Hans Christian Børresen til sammen kr 1.000 - ettusen - med tolv prosent rente fra oppfyllelsesfrist til betaling skjer.
3. Offshore Alliances Corporation pålegges innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse å stille slik sikkerhet som fremgår av byrettens kjennelse for kr 125.000 - etthundreogtjuefemtusen - overfor hver av kjæremotpartene Joachim Grieg & Co AS, Grieg Holdings AS, Per Grieg jr. og Hans Christian Børresen.
4. Offshore Alliances Corporation betaler i saksomkostninger til Joachim Grieg & Co AS, Grieg Holdings AS, Per Grieg jr. og Hans Christian Børresen med til sammen kr 4.000 - firetusen med tolv prosent rente fra oppfyllelsesfrist til betaling skjer.