LB-1999-3040 - RG-2001-481

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	2000-09-25
Publisert:	LB-1999-03040 - RG-2001-481 (70-2001)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Indre Follo herredsrett Nr 98-866A - Borgarting lagmannsrett LB-1999-03040 A/02. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2000-01397.
Parter:	Ankende part: Lærerforbundet (Prosessfullmektig: H.r.advokat Roar Bjerknes). Motpart: Norsk Lektorlag (Prosessfullmektig: Advokat Amund Grimstad).
Forfatter:	Anne Ellen Fossum, formann. Jon A. Reiersrud. Marianne Trætteberg
Lovhenvisninger:	Varemerkeloven (1961) §15, §4, Firmaloven (1985), Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §191, §54, §1, §25a, §2, §7, Markedsføringsloven (1972) §8a, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Foretaksregisterloven (1985), Firmaloven (1985) §1-1, §2-6, §5-1

Saken gjelder spørsmål om rett til bruk av navnet «Norsk Lektorlag».

Lærerforbundet har tatt ut stevning mot Norsk Lektorlag med krav om at sistnevnte ikke får bruke betegnelsen «Norsk Lektorlag». Oslo byrett [Skal være Indre Follo herredsrett - Lovdatas rettelse] avsa dom i saken 15. juli 1999 med slik slutning:

1. Norsk Lektorlag frifinnes.

2. Lærerforbundet betaler i saksomkostninger til Norsk Lektorlag kr 34.000 - kronertrettifiretusen- med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter lov om rente ved forsinket betaling §3 første ledd 1. punktum, for tiden 12 % årlig rente, fra 2 - to - uker etter dommens forkynnelse til betaling skjer.

Lærerforbundet har inngitt rettidig anke. Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 5. og 6. september 2000. Det ble avhørt to vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Sakens bakgrunn.

For en utfyllende redegjørelse vedrørende partene og sakens bakgrunn, vises til byrettens dom.

Lærerforbundet ble dannet i 1993 av de fire tidligere organisasjonene Norsk Faglærerforbund, Norges Handelslærerlag, Norsk Spesiallærerlag og NUFO.

NUFO er en forkortelse for Norsk Undervisningsforbund. Forløperen til NUFO ble dannet i 1892 under navnet Filologenes og Realistenes Landsforening. I 1939 skiftet organisasjonen navn til Norsk Lektorlag. Navnet ble endret fra Norsk Lektorlag til Norsk Undervisningsforbund i 1983 som følge av at medlemsskapet i foreningen ikke lenger var knyttet til lektorkompetanse, men til undervisningstrinn. Norsk Lektorlag var således ikke lenger en representativ betegnelse på medlemmene. Lærerforbundet forhandler nå om sammenslåing med Norsk Lærerlag. Lærerforbundet har i dag ca 37.000 medlemmer hvorav ca 6-7.000 lektorer.

24. juni 1993 søkte NUFO om registrering av varemerke bestående av et symbol som inneholdt bokstavene NL og ordene «Norsk Lektorlag» ved siden av symbolet. Varemerket ble registrert 11. august 1994.

Ankemotparten, Norsk Lektorlag, ble stiftet 22. november 1997 av lektorer som ikke lenger ønsket å være medlemmer av Lærerforbundet. Norsk Lektorlag har ca 400 medlemmer. Organisasjonen er kun åpen for såkalte lektorer med opprykk, dvs lektorer med hovedfag fra et av Universitetene. De har søkt om medlemskap i Akademikerne. Organisasjonen ble registrert 16. januar 1998 i foretaksregisteret. Norsk Lektorlag har senere bedt om sletting av organisasjonen i foretaksregisteret, og firmaet ble slettet 23. desember 1999, altså etter byrettens dom. Norsk Lektorlag er således ikke lenger et registrert firma, men anvendes i dag kun som foreningsnavn. Foreningen er registrert i enhetsregisteret.

Den ankende part har i det vesentligste anført det samme som for herredsretten og det vises til herredsrettens dom for en fullstendig gjennomgang av anførslene. For lagmannsretten har den ankende part særlig pekt på følgende:

Saken gjelder spørsmålet om ankemotparten har rett til å benytte navnet Norsk Lektorlag eller om Lærerforbundet har slike rettigheter i forhold til denne betegnelsen at ankemotparten må avstå fra å bruke navnet. Lærerforbundet vil nedlegge en tredelt påstand. De to første punktene referer seg til spørsmålet om Norsk Lektorlags rett til å registrere firmaet i foretaksregisteret mens det siste punktet omhandler retten til å bruke navnet Norsk Lektorlag som foreningsnavn.

I forhold til påstandens pkt. 1 og 2 anføres at selv om sletting i firmaregisteret nå er foretatt, har Lærerforbundet fortsatt rettslig interesse i å få fastslått at registreringen var ulovlig. Partene er uenige om lovligheten av slik registrering. Etter det de selv opplyser, begjærte Norsk Lektorlag sletting i erkjennelse av at foreningen ikke driver næringsvirksomhet. Når begrunnelsen for å kreve sletting er manglende næringsvirksomhet, mener åpenbart Norsk Lektorlag seg berettiget til å foreta ny registrering, dersom de skulle begynne med noen form for næringsvirksomhet. Det er derfor et behov for å få avklart hvordan rettstilstanden er i dag.

Lærerforbundet har følgende bemerkninger til spørsmålet om lovligheten av registreringen av dette navnet som firma:

Herredsretten har lagt til grunn i sine premisser at Norsk Lektorlag aldri skulle vært registrert som firma på grunn av manglende næringsvirksomhet. Herredsretten har imidlertid ikke tatt konsekvensen av sitt syn ved å gi den ankende part medhold i at registreringen var ugyldig. Dette er fra herredsrettens side begrunnet med at kravet ikke var motivert med manglende næringsvirksomhet. Etter tvistemålsloven §191 skal retten anvende gjeldende rettsregler av eget tiltak. Registreringen er ugyldig i henhold til firmaloven §5-1, og herredsretten skulle anvendt bestemmelsen på forholdet når det fra Lærerforbundets side var nedlagt påstand om ulovlighet.

Avgjørende er imidlertid at ankemotpartens firmaregistrering var ulovlig etter firmaloven §2-6 nr. 4. Herredsretten har tatt feil når de har konkludert med at «Norsk Lektorlag» ikke er forvekselbart med Lærerforbundets varemerke. Ved vurderingen av forvekslingsfaren har retten sett bort fra ordene «Norsk Lektorlag» fordi disse etter herredsrettens oppfatning ikke var registrerbare isolert. Dette er ikke riktig. «Norsk Lektorlag» er registrerbart som ordkombinasjon selv om ordene hver for seg ikke er registrerbare alene. Det vises her til at denne ordkombinasjonen er helt dominerende i merket.

Uansett er det ikke avgjørende om «Norsk Lektorlag» anses registrerbart isolert. Forvekslingsfaren skal ikke vurderes på basis av varemerkel. §15 men ut fra firmaloven §2-6 nr. 4 samt varemerkel. §4 første ledd. Det vises her til Patentstyrets syn på disse spørsmål slik dette er kommet til uttrykk i brev av 17. august 1998 tilsendt Norsk Lektorlag.

Når det gjelder forvekslingsfaren vises det til at det er samme type organisasjon, begge parter opererer i samme geografiske område og det er for så vidt tale om tjenesteyting av samme karakter. Slik forveksling har også funnet sted.

Når det gjelder påstanden om at selve bruken av foreningsnavnet er ulovlig i forhold til Lærerforbundet, anføres at foreningsnavn har vern i ulovfestede rettsgrunnsetninger. På dette punkt har herredsretten lagt til grunn at forvekslingsfaren er begrenset fordi Lærerforbundet skiftet navn fra Norsk Lektorlag til Norsk Undervisningsforbund i 1983. Herredsretten har ikke lagt vekt på Lærerforbundets senere bruk av navnet. Herredsrettens begrunnelse synes å bygge på at Lærerforbundet ikke lenger har rett til å bruke navnet Norsk Lektorlag. I den grad Lærerforbundet bruker sitt registrerte varemerke eller betegnelsen Norsk Lektorlag foreligger stor forvekslingsfare. I så fall vil ankemotpartens valg av navnet Norsk Lektorlag fortrenge rettsvirkningen av den ankende parts eldre varemerkeregistrering, og et slikt resultat må være i åpenbar strid med loven, jr varemerkel. §7.

Ved vurderingen må det legges til grunn at Lærerforbundet har rett til å bruke varemerket og betegnelsen Norsk Lektorlag både i næringsvirksomhet og i øvrig virksomhet. Forvekslingsfaren må således vurderes opp mot dette faktum.

Det følger av det som er sagt over at Norsk Lektorlag ikke lovlig kan bruke navnet i næringsvirksomhet fordi navnet allerede er registrert som varemerke av Lærerforbundet. Bruken vil også være i strid med markedsføringsl. §8a.

Selv om det er de ulovfestede regler om beskyttelse av foreningsnavn som er avgjørende for bruk av foreningsnavnet, er det svært uheldig dersom navnesituasjonen skal være en annen utenfor næringsvirksomhet enn i næringsvirksomhet.

Når det gjelder de ulovfestede prinsippene vises det til at en organisasjon i utgangspunktet står fritt til å ta navn som ikke er i bruk. Dette gjelder imidlertid kun så lenge navnebruken ikke fører til vesentlig skade eller ulempe for den som tidligere har brukt navnet eller det vil oppstå forvirring med hensyn til navnebruken for allmennheten. I denne saken foreligger begge kriterier. Det er illojalt av Norsk Lektorlag å ta dette navnet. Norsk Lektorlag er et navn som det er knyttet betydelig goodwill til, blant annet for lagets innsats under krigen. Det er denne goodwillen som det nye Lektorlaget nå vil utnytte og det vises til at laget i et rekrutteringbrev har opplyst at Lektorlaget er «startet på nytt». At det er gått mange år siden navnet var knyttet til en organisasjon har ikke betydning isolert, så lenge det fremdeles er knyttet goodwill til navnet. Folk i skoleverket og miljøet forbinder navnet med den gamle organisasjonen. Nettopp fordi det gamle foreningsnavnet Norsk Lektorlag fremdeles er levende, er det til vesentlig skade og ulempe for Lærerforbundet at en ny organisasjon tar dette navnet. Det er uheldig for Lærerforbundet å bli assosiert med det nye lektorlaget da de to organisasjonene har motsatt standpunkt i mange saker. Det fører også til forvirring i miljøet. Lærerforbundet vil i den forbindelse peke på at organisasjonen er pålagt å bruke sitt varemerke for å hindre sletting etter fem år jf. varemerkel. §25a. Pga den forvekslingsfare som nå har vært, har det ikke vært mulig hittil.

Den ankende part har nedlagt slik påstand:

1. Registreringen i Foretaksregisteret 16.01.1998 av firmaet Norsk Lektorlag org. nr. 879.495 512 var ulovlig.

2. Norsk Lektorlag org.nr. 879.495 512 er, i forholdet til Lærerforbundet, uberettiget til å registrere Norsk Lektorlag / NORSK LEKTORLAG som firma i Foretaksregisteret.

3. NORSK LEKTORLAG pålegges å opphøre med bruken av kjennetegnet NORSK LEKTORLAG/ Norsk Lektorlag.

4. Lærerforbundet tilkjennes saksomkostninger for så vel herredsretten som lagmannsretten, for herredsretten under hensyntagen til den tid som har forløpt siden dommen ble avsagt.

Ankemotparten har også i det vesentligste anført det samme som for herredsretten, og det vises også her til herredsrettens dom for en mer fullstendig gjengivelse. For lagmannsretten har Norsk Lektorlag særlig fremhevet:

Lærerforbundets påstand pkt. 1 og 2 må avvises fordi Lærerforbundet ikke har rettslig interesse i å få innholdet av påstanden fastslått. Det foreligger i dag ingen registrering av navnet Norsk Lektorlag i foretaksregisteret. Norsk Lektorlag har heller ingen planer om slik registrering i erkjennelse av at man ikke driver næringsvirksomhet. Lærerforbundet forsøker i realiteten å få dom for henholdsvis et fortidig og et hypotetisk forhold.

Subsidiært anføres at varemerkeregistreringen i 1993 ikke gir Lærerforbundet selvstendig varemerkerettslig beskyttelse for de beskrivende ordene «Norsk Lektorlag». Det vises her til at ordelementet er så beskrivende for virksomheten at det ikke har selvstendig vern. Sett i sammenheng har ordene heller ikke et slikt særpreg som gir grunnlag for vern. Norsk Lektorlag var heller intet innarbeidet begrep på tidspunktet for registreringen i likhet med f.eks. Det Norske Bibelselskap. At Patentstyret ikke har gitt unntaksanmerkning ved registreringen innebærer ikke nødvendigvis at Patentstyret har vurdert ordelementet som særpreget og undergitt selvstendig vern. Det er det omvendte som er tilfelle, det er åpenbart at ordene «Norsk Lektorlag» mangler særpreg. En unntaksanmerkning er da ikke nødvendig.

Registreringsforbudet i firmaloven §2-6 nr. 4 knytter seg til varemerker «som er vernet». Omfanget av vernet avgjøres av varemerkel. §15 og ordelementet her er ikke beskyttet, jf redegjørelsen tidligere.

Selv om retten skulle komme til at ordene «Norsk Lektorlag» gjennom registreringen har fått selvstendig varemerkerettslig vern, er denne rett begrenset av varemerkel. §4. Varemerkeloven eller firmaloven kan ikke påberopes som hinder for bruken av foreningsnavnet Norsk Lektorlag så lenge Lektorlaget ikke driver næringsvirksomhet i lovens forstand.

Lærerforbundets varemerkeregistrering er rent defensiv. Når det som her dreier seg om en rent taktisk registrering vil det heller ikke by på praktiske problemer med forveksling dersom Norsk Lektorlag får rett til navnet etter de ulovfestede prinsipper vedrørende foreningsnavn. Lærerforbundet har kun dokumentert bruk av varemerket en gang siden registreringen og vil heller ikke ha behov for dette i fremtiden.

Uansett må retten til bruk av navnet avgjøres utelukkende på grunnlag av de ulovfestede prinsipper om vern av foreningsnavn. Norsk Lektorlag er ikke en økonomisk forening og driver ikke næringsvirksomhet i den forstand varemerkeloven, firmaloven og markedsføringsloven forutsetter.

Lærerforbundet må ansees å ha mistet retten til sitt gamle navn ved abandonering av navnet i 1983, subsidiært må deres rett ansees som bortfalt fordi de ikke har brukt det etter denne dato. I den grad navnet har vært i bruk etter denne dato, er det særlig etter 1997 og da motivert av denne saken. Når det gjelder eldre avtaler og korrespondanse Lærerforbundet mottar i navnet til sin forgjenger, skyldes det bare at man ikke har gjort sine forbindelser oppmerksom på at organisasjonen med det navn sluttet å eksistere i 1983. Det foreligger heller ingen dokumentasjon for formell behandling i organisasjonen Lærerforbundet med hensyn til å ta navnet i bruk for fremtiden.

Det er ingen påvist eller sannsynlig forvekslingsfare mellom Norsk Lektorlags navn og den ankende parts tidligere foreningsnavn i et slikt omfang at det representerer noe problem. Navnet er ikke lenger i aktiv bruk fra Lærerforbundets side. Norsk Lektorlag har ikke opptrådt illojalt. Når det gjelder varemerkeregistreringen, kjente Norsk Lektorlag ikke til denne, og det er en forutsetning for at det kan ansees for å være illojalt.

Norsk Lektorlag er et presist navn på en organisasjon som tar sikte på eksklusivt å organisere lektorer. Navnet lå i det fri da Norsk Lektorlag tok dette. Rekrutteringsbrevet hvor det var henvist til at Lektorlaget var startet på nytt, var utslag av en ren tankeløshet. Brevet ga på ingen måte inntrykk av at det var den gamle organisasjonen som hadde gjenoppstått. Så lenge Lærerforbundet hverken tidligere hadde, eller i fremtiden vil ha behov for navnet «Norsk Lektorlag», fører Norsk Lektorlags bruk av navnet ikke til vesentlig skade eller ulempe for Lærerforbundet.

Ankemotparten har nedlagt slik påstand:

1. Den ankende parts påstand punkter 1 og 2 avvises.

2. Herredsrettens dom stadfestes.

3. Norsk Lektorlag tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling skjer.

Lagmannsretten bemerker:

Retten vil først behandle spørsmålene knyttet til firmaregistreringen og forholdet til firmaloven, varemerkeloven og markedsføringsloven. I og med at firmaregistreringen nå er slettet, må retten ta stilling til hvorvidt det fremdeles foreligger rettslig interesse i å få fastsettelsesdom for hvorvidt denne registreringen var lovlig, og om firmaet lovlig kan registreres på nytt, jf Lærerforbundets påstand pkt. 1 og 2.

Lagmannsretten finner det mest hensiktsmessig å vurdere påstandens pkt. 2 først. Selv om det her dreier seg om en fremtidig handling, vil det være avgjørende om det foreligger et reelt behov for avklaring i dag. Slik selve påstanden er formulert, retter den seg mot selve registreringen av firmaet. Angrep på registreringen skal i utgangspunktet rettes mot registreringsmyndigheten, jf reglene i foretaksregisterlovens kap. IX. Det dreier seg om et forvaltningsvedtak hvor det er Næringsdepartementet som er rett adressat for søksmålet. Så lenge det ikke foreligger vedtak fra registreringsmyndighet, vil Lærerforbundet neppe ha rettslig interesse i å få avklart dette spørsmålet. Anførslene om at registrering ikke kan finne sted fordi Norsk Lektorlag ikke driver næringsvirksomhet, må rettes mot selve registreringsmyndigheten. Det som anføres er i realiteten at vilkårene for registrering ikke foreligger i henhold til firmal. §1-1. Lagmannsretten har imidlertid forstått det slik at det er den eventuelle fremtidige bruken av Norsk Lektorlag som firmanavn Lærerforbundet egentlig ønsker å angripe og at søksmålet således er reist med utgangspunkt i firmaloven §5-1. Retten legger derfor til grunn at det er den fremtidige bruken av navnet «Norsk Lektorlag» som Lærerforbundet ønsker kjent ulovlig.

I følge rettspraksis er det mulig å få fastsatt hvilke rettigheter partene har i forhold til hverandre på et stadium før selve handlingen utføres. Det vises her til Rt-1957-860 og de prinsippene som der er angitt. Under henvisning til den holdning myndighetene utviste, ble søksmålet fremmet til tross for at det ikke forelå noen aktuell konfliktsituasjon. I motsetning til nevnte dom som dreide seg om rekkevidden av kompetanseforhold, dreier den aktuelle sak seg om en mulig fremtidig handling. Kriteriet for hvorvidt det foreligger rettslig interesse i henhold til tvistemålsloven §54 er om det foreligger en rettsuvisshet av aktuell betydning. Lagmannsretten mener at så lenge det er på det rene at partene reelt sett er uenige, så foreligger det en rettsuvisshet. Spørsmålet er om denne rettsuvissheten har reell betydning i dag. Etter rettens oppfatning kan ikke Norsk Lektorlag i dag regnes som næringsdrivende. Det dreier seg ikke om en økonomisk forening etter den vanlige definisjonen. Det er kun dersom Norsk Lektorlag skulle forandre karakter og drive næringsvirksomhet, at firmaloven får anvendelse. Dette taler i retning av at rettslig interesse ikke foreligger. Nå er det imidlertid en kjensgjerning at foreningen allerede er blitt registrert med dagens utgangspunkt. Et annet element i denne vurderingen vil være at spørsmålet i høy grad var aktuelt da søksmålet ble reist fordi sletting i foretaksregisteret først ble foretatt etter at saken var påanket. Lagmannsretten er derfor under tvil kommet til at påstandens pkt. 2 må fremmes.

Når det gjelder påstandens pkt. 1 vil lagmannsretten bemerke at når den aktuelle registreringen er slettet, er det kun for fremtiden denne påstanden vil få betydning.

Retten viser til sine bemerkninger ovenfor vedrørende formuleringen av påstanden. Når den ankende part nå får fremmet pkt. 2 foreligger det etter lagmannsrettens oppfatning ikke uansett rettslig interesse for påstanden i pkt.1. Påstandens pkt.1 blir således å avvise.

Spørsmålet blir da om Norsk Lektorlag har rett til å bruke navnet «Norsk Lektorlag» når Lærerforbundet har registrert et varemerke hvor samme tekst inngår allerede. Det vises her til firmal. §2-6 nr. 4 hvor det fremgår at et firma ikke kan være egnet til forveksling med et varemerke som allerede er registrert uten samtykke fra rettighetshaver.

Innledningsvis peker retten på at registrering i firmaregisteret forutsetter næringsdrift, jf firmaloven §1-1 første ledd. Når det gjelder varemerkeloven, kan også ikke-næringsdrivende registrere varemerker. Det er således ikke en betingelse at søker er næringsdrivende for å oppnå registrering av et varemerke, jf varemerkel. §1. Det rettsvern som varemerkeloven gir for det registrerte merket, gjelder imidlertid bare i næringsvirksomhet, jf varemerkel. §4. Når det gjelder markedsføringslovens bestemmelser kan heller ikke retten se at disse bestemmelser har betydning så lenge det her ikke er tale om næringsvirksomhet, jf det som er sagt over med hensyn til hva slags forening det dreier seg om.

Etter firmal. §2-6 nr. 4 kan ikke Norsk Lektorlag bruke eller bli registrert med dette navn som firma dersom det er egnet til forveksling med et allerede registrert varemerke. Spørsmålet er hvor langt omfanget av vernet for varemerket går. Norsk Lektorlag har anført at det bare er selve figurmerket som skal vurderes i forhold til forvekslingsfaren da teksten «Norsk Lektorlag» ikke har selvstendig vern, jf varemerkel. §15. Lærerforbundet har på sin side anført at det riktige utgangspunkt er reglene i firmal. §2-6 nr. 4, jf varemerkel. §4 første ledd, og at hele merket skal vurderes mot navnet. Problemstillingen er således om Norsk Lektorlag har rett til å bruke navnet Norsk Lektorlag når det er registrert et varemerke hvor samme tekst inngår.

Spørsmålet for retten blir om ordene «Norsk Lektorlag» anses registrerbare isolert sett. Dersom retten kommer til at ordsammensetningen ikke er registrerbar isolert, må retten ta stilling til om forvekslingsfaren uansett skal vurderes i forhold til merket som helhet, også med teksten «Norsk Lektorlag».

Det er åpenbart at ordene hver for seg ikke er registrerbare alene. Etter rettens oppfatning er kombinasjonen av disse ordene heller ikke registrerbar. Ordkombinasjonen har ikke et slikt særpreg at den kunne vært registrert alene. Varemerket ble registrert i 1994, og navnet hadde da ikke vært i bruk siden 1983. I likhet med herredsretten finner lagmannsretten ingen dokumentasjon for at varemerket var innarbeidet verken før 1983 eller senere. Riktignok ble bokstavmerket «Det Norske Bibelselskap» tillatt registrert i 1996, men det dreide seg om et bokstavmerke som var innarbeidet over lang tid. Heller ikke kan sammensetningen av ord sammenlignes med saksforholdet i Rt-1999-641 vedrørende ordet «superlek». Det dreier seg her ikke om en sammensetning av ord som gir et spesielt særpreg. Retten har etter dette kommet til at ordene «Norsk Lektorlag» er deskriptive og er således ikke registrerbare.

Spørsmålet er om firmanavnet «Norsk Lektorlag» skal vurderes opp mot Lærerforbundets varemerke med både figur og tekst. Norsk Lektorlag har anført at forvekslingsfaren skal vurderes på basis av varemerkel. §15, mens Lærerforbundet mener at varemerkets helhetsinntrykk skal vurderes opp mot firmanavnet. Lærerforbundet har i den forbindelse påberopt seg Patentstyrets brev av 23. desember 1998 i forbindelse med Norsk Lektorlags søknad om å få registrert eget varemerke. Lærerforbundets varemerke består av et figurmerke med forbokstavene NL samt teksten «Norsk Lektorlag». Det merket som ble søkt registrert av Norsk Lektorlag, var en ugle og teksten «Norsk Lektorlag». I brevet fra Patentstyret fremgår at det søkte merket ble ansett for å være egnet til å forveksles med det allerede registrerte merket til Lærerforbundet. Det fremgår videre at Patentstyret la vekt på at varemerkene uttalemessig og visuelt lignet på hverandre og at det dreide seg om samme type tjenester. I og med at uglesymbolet isolert sett neppe kan anses å være forvekslingsbart med Lærerforbundets bokstavsymbol, er det åpenbart at Patentstyret har vurdert merket som helhet med den deskriptive teksten også. Det vises for øvrig til Birger Stuevoll Lassen «Oversikt over norsk varemerkerett» side 361 hvor det fremgår at det er helhetsinntrykket av merket som skal vurderes, herunder også de uregistrerbare elementene i merket. I denne saken skal imidlertid et varemerke vurderes mot et firma. Det vises her til varemerkel. §15 første ledd. Selv om ordene «Norsk Lektorlag» inngår som en del av et registrert varemerke, er det ikke til hinder for at ordkombinasjonen også kan anvendes av andre. En eventuell bruk eller registrering av «Norsk Lektorlag» som firma vil således ikke være i strid med firmaloven §2-6 nr. 4.

Det fremgår av det som er sagt over at tvisten vedrørende selve navnebruken etter lagmannsrettens oppfatning må løses med utgangspunkt i de ulovfestede prinsipper som er utviklet til vern for foreningsnavn. Innledningsvis går derfor lagmannsretten igjennom det rettslige grunnlag for avgjørelsen.

I rettspraksis er det forutsatt at familienavn og navn på eiendommer kan få rettsvern på ulovfestet grunnlag. Når det gjelder foreningsnavn foreligger kun Frostating lagmannsretts dom av 9. mars 1979. I dommen ble det tatt utgangspunkt i at organisasjonsnavn antas å ha en viss beskyttelse selv om det ikke foreligger formell vernehjemmel. Når det gjelder de nærmere kriterier for beskyttelse heter det:

I slike alminnelige rettsgrunnsetninger må det antas å ligge et vern mot at noen på skadelig måte tar i bruk et navn som andre bruker for sin virksomhet. Hensynet til såvel den rettmessige bruker av et navn som til allmennheten, tilsier at man i størst mulig utstrekning må søke å unngå forvekslinger som er til skade eller ulempe. Ved vurderingen av hvor langt man skal strekke et slikt vern, antas det - i tillegg til forvekslingsfaren- også å burde legges vekt på om det kan sies å foreligge en illojal opptreden fra den som tar i bruk et navn som er likt eller ligner et navn som allerede er i bruk.

I den foreliggende sak er det på det rene at navnet «Nordenfjelske Blindeforbund» opphørte å eksistere som organisasjons navn fra 1.1. 1975. I utgangspunktet må det trolig antas at det må stå andre fritt å gjenoppta et organisasjonsnavn som ikke lenger er i bruk. Det må imidlertid kunne kreves at gjenopptagelsen ikke skjer til skade eller vesentlig ulempe for den tidligere bruker av navnet, og at gjenopptagelsen ikke skaper forvirring blant allmennheten.

Også Rt-1999-1725 er av en viss interesse selv om det i det tilfellet dreide seg om et innarbeidet, ikke registrert varemerke. Angjeldende varemerke hadde ikke vært i bruk i ti år men rettens flertall la til grunn at det var knyttet betydelig goodwill til merket. Andre hensyn fikk imidlertid større betydning ved avgjørelsen, og Høyesterett kom til at varemerket «Lundetangen» ikke lenger hadde rettsvern. Slik lagmannsretten forstår flertallet legges det her vekt på behovet for vern, og det pekes på at det ikke kan være noe formål å strekke vernet for innarbeidede varemerker lenger enn til varemerker som er i aktiv bruk. Mindretallet knyttet vernet for varemerker til vilkårene i varemerkel. §2. Det ble deretter lagt til grunn at navnet «Lundetangen» hadde en betydelig goodwillverdi som det skulle tilligge tidligere innehaver å benytte.

Etter dette legger lagmannsretten til grunn at kriteriene vil være om det foreligger forvekslingsfare og om det er til skade eller ulempe for tidligere bruker. Et element i den siste vurderingen vil være om det var illojalt av den nye bruker å ta navnet, og om det fremdeles er knyttet goodwill til navnet.

I denne saken byttet organisasjonen navn i 1983. Navnebyttet var en konsekvens av at medlemsmassen hadde skiftet karakter og ikke lenger bare bestod av lektorer. Det er således ikke passivitet som har ført til at navnet ikke brukes. Organisasjonen besluttet å forandre navnet og ga således avkall på sitt tidligere navn. Etter fusjonen i 1993 hvor NUFO inngikk i Lærerforbundet, favner organisasjonen langt bredere grupper i dag.

Til spørsmålet om forvekslingsfare legger lagmannsretten til grunn at navnet «Norsk Lektorlag» ikke har forekommet annet enn sporadisk etter navneskiftet. Når Lærerforbundet har mottatt post adressert til Lektorlaget, har det formentlig sammenheng med at Lærerforbundet ikke har opplyst avsender om navnebyttet. At det finnes eldre avtaler som ble inngått av det gamle lektorlaget, og som fremdeles er bindende, kan ikke være avgjørende. Det er 16 år siden den gamle organisasjonen Norsk Lektorlag byttet navn og det har etter det tidspunkt ikke vært noen organisasjon eller lag med det navnet i Lærerforbundet. Allerede det faktum tilsier at forvekslingsfaren burde være liten. Det er imidlertid en kjensgjerning at mange fremdeles forbinder navnet» Norsk Lektorlag» med organisasjonen som opphørte å eksistere under det navn i 1983. Det reiser spørsmålet om hvor lenge et navn som ikke er i bruk skal være beskyttet for forrige bruker. Avgjørende må være om det foreligger konkret forvekslingsfare av praktisk betydning når Lærerforbundet i dag bruker sitt eget organisasjonsnavn i forhold til publikum, og det kan lagmannsretten ikke se at det gjør. Saken skiller seg således fra saken vedrørende Blindeforbundet. Selv om det gamle Nordenfjelske Blindeforbund var integrert i Norges Blindeforbund, forelå det forvekslingsfare fordi Nordenfjelske distrikt av Norges Blindeforbund i dagligtale var forkortet til Nordenfjelske Blindeforbund. Det gamle navnet var med andre ord fremdeles i bruk da den nye organisasjonen tok det.

Når det gjelder spørsmålet om det er til ulempe for Lærerforbundet at en annen organisasjon tar deres gamle navn, er det et element i vurderingen at Lærerforbundet i dag har rett til å bruke et varemerke med samme tekst både i og utenfor næringsvirksomhet. Etter bevisførselen legger retten til grunn at varemerkeregistreringen i 1994 hadde som formål å beskytte navnet mot at en ny organisasjon tok dette. Det er kun fremlagt et eksempel på at varemerket har vært brukt hittil. Det dreide seg om en annonse hvor det het at en bok i nytt opplag kunne bestilles hos Norsk Lektorlag. Deretter er Lærerforbundets adresse oppgitt. Annonsen ble satt inn i 1998, altså på et tidspunkt da konflikten mellom partene var et faktum. Det er påfallende at det så vidt lenge etter oppgis et navn på en organisasjon som slutttet å eksistere i 1983. Fra varemerket ble registrert og frem til 1998 ble det øyensynlig ikke brukt, og Lærerlagets anførsel om at det er forvekslingsfaren som ligger til grunn for at det ikke brukes, kan ikke være riktig når Norsk Lektorlag først ble stiftet i 1997. Uansett tyder det på at forvekslingsfaren mellom foreningsnavnet og varemerket i praksis ikke er særlig stor, fordi Lærerforbundets behov for å bruke merket synes marginal. At de har plikt til å bruke varemerket i henhold til varemerkel. §25a stiller ikke saken i et annet lys.

Etter vitneforklaringene legger lagmannsretten til grunn at når Lærerlaget ønsker navnet beskyttet, har det først og fremst sammenheng med det gamle Lektorlagets historiske betydning. Eldre medlemmer i Lærerforbundet som i sin tid var medlemmer i Lektorlaget har sterke følelser knyttet til navnet. Dette kan ikke være avgjørende så lenge navnet ikke har noen praktisk betydning for Lærerforbundet.

Etter bevisførselen kan lagmannsretten heller ikke se at navnet «Norsk Lektorlag» vil gjenoppstå i noen form innen Lærerforbundet. Den forestående mulige fusjon med Lærerlaget peker for så vidt i motsatt retning. Det er heller ikke fra Lærerforbundets side dokumentert konkrete planer i den retning. Lagmannsretten kan således ikke være enig i at det er til vesentlig ulempe for Lærerforbundet at andre i dag benytter et navn de frivillig oppga for 16 år siden fordi navnet ikke lenger var representativt for deres medlemmer.

Når det gjelder kriteriet illojalitet i forhold til den goodwill som er forbundet med navnet, er det fra Lærerforbundet særlig pekt på Norsk Lektorlags brev av november 1998 sendt lektorer hvor det heter:

Som du sikkert kjenner til, er nå Norsk Lektorlag startet på nytt.

Lagmannsretten er enig med Lærerforbundet i at formuleringen var lite heldig. Brevet gir imidlertid ikke uttrykk for at det er den gamle foreningen som har gjenoppstått, det fremgår i klartekst at det er en ny forening som nå stiftes. På det tidspunktet da den nystartede organisasjonen bestemte seg for å ta navnet Norsk Lektorlag, var den ukjent med at navnet allerede var registrert som varemerke. Dette forhold kan således ikke få betydning for lojalitetsvurderingen. Navnet er dekkende for den målgruppen organisasjonen ønsker å nå. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at Lærerforbundet også ville reagert på andre navn hvor begrepet «Lektorlag» inngår. Det ligger i sakens natur at et presist uttrykk for målgruppen lektorer vil være egnet til forveksling med det gamle Lektorlaget og den goodwill som fremdeles måtte være knyttet til det.

I utgangspunktet er foreningsnavn frie og ikke underlagt vern med mindre over nevnte kriterier er tilstede. Lagmannsretten mener at Lærerforbundet ikke har tilstrekkelig interesse i navnet «Norsk Lektorlag». De har ikke krav på at dette blir båndlagt for et ukjent antall år fremover når det er på det rene at Lærerforbundet selv ikke har noen organisasjon med det navn lenger. Etter lagmannsrettens oppfatning kan således Norsk Lektorlag ikke pålegges å opphøre med bruken av navnet.

Lærerforbundet har etter dette tapt saken fullstendig. Dommen er enstemmig.

Anken har vært forgjeves og tvistemålsloven §180 første ledd får anvendelse for saksomkostningsspørsmålet. Lærerforbundet idømmes omkostninger for lagmannsretten. Lærerforbundet tapte også saken fullstendig i byretten og byrettens omkostningsavgjørelse opprettholdes jf tvistemålsloven §172 første ledd. Advokat Grimstad har fremlagt en omkostningsoppgave på 76.760 kroner. Beløpet er dobbelt så stort som omkostningskravet for herredsretten selv om saken verken er utvidet til å omfatte ytterligere krav eller på annen måte endret for lagmannsretten utover spørsmålet om rettslig interesse. Det skulle tilsi at saksforberedelsen for lagmannsretten burde vært mindre omfattende. Salæret settes skjønnsmessig til 50.000 kroner.

Domsslutning:

1. Lærerforbundets påstand pkt. 1 avvises, for øvrig stadfestes herredsrettens dom.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Lærerforbundet 50.000, - femtitusen - kroner, med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd 1. punktum fra forfall til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra forkynnelse av denne dom.