LB-1999-3487

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	2000-05-12
Publisert:	LB-1999-03487
Stikkord:	Voldtekt
Sammendrag:
Saksgang:	Sarpsborg byrett - Borgarting lagmannsrett LB-1999-03487 M/01. Anket til Høyesterett; lagmannsrettens dom med hovedforhandling opphevet for så vidt gjelder domfellelsen av B, HR-2000-01510.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Kst statsadvokat Helge Olav Thue) mot 1 A (Forsvarer: Advokat Cecilie Nakstad), 2 B (Forsvarer: Advokat John Christian Elden).
Forfatter:	Lagmann Hans Petter Lundgaard, formann. Lagdommer Sveinung Koslung. Tilkalt dommer, byrettsdommer Wenche F Gjelsten. 4 lagrettemedlemmer
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §192, §196, §171, §212, §228, §62, §63, §64, Veitrafikkloven (1965) §10, §17, §22, §24, §31, Skadeserstatningsloven (1969) §5-3

A, født *.*. 1977, bopel - - 4, X. Han er langtransportsjåfør. Han er uformuende, inntekt ca kr 140.000 pr år, ugift og har forsørgelsesbyrde overfor ett barn.

B, født *.*. 1976, bopel - -, Y. Han er bygningsarbeider og skoleelev, uformuende, ugift og uten forsørgelsesbyrde.

Ved tiltalebeslutning av 4 desember 1998 utferdiget av Statsadvokatene i Oslo ble A og B satt under tiltale ved Sarpsborg byrett for overtredelse av:

I

Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ

for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

nr. 1 A og nr. 2 B

Lørdag 29. august 1998 i tidsrommet ca kl. 2200-2300 i - - vei 4 i Z, holt B fast C mens han og A tok av henne klærne, samtidig som hun gråt og forsøkte å gjøre motstand. B og A befølte henne blant annet i skjeden og anus, sugde henne på brystene og deretter førte A sin erigerte penis inn i hennes skjede.

II

Straffeloven §196 første ledd

for å ha hatt utuktig omgang med noen som var under 16 år, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

nr. 1 A og nr. 2 B

Til samme tid og på sted som beskrevet i post I, forholdt han seg slik som der beskrevet overfor C, f. *.*. 83.

III

Straffeloven §171 nr. 1

for mot bedre vitende for påtalemyndigheten eller annen offentlig myndighet å ha anmeldt en straffbar handling som ikke var forøvet, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold:

nr. 2 B

Søndag 4. oktober fra kl. 1456 på Sarpsborg politistasjon i Sarpsborg, meldte han til politioverkonstabel Ole Hermansen at hans Chevrolet personbil med kjennetegn VD ..... var blitt stjålet fra Sarpsborg foregående natt. Dette til tross for at han selv hadde kjørt utfor veien med bilen ved - - vedkommende natt.

IV

Vegtrafikkloven §31, første - tredje ledd, jf. §22 første ledd

hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annen berusende eller bedøvende middel. Har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,25 milligram pr. liter luft, regnes han i alle tilfeller for påvirket av alkohol (ikke edru) i forhold til bestemmelsene i denne lov.

Grunnlag er følgende forhold:

nr. 2 B

Søndag 1. november 1998 ca kl. 1150 på blant annet strekningen - - gate til - - i Z, førte han Dodge Dart personbil til tross for at han var påvirket av alkohol. Alkoholutåndingsprøve tatt av han kl. 1247 viste en alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften på 0,779 etter at sikkerhetsmargin var trukket fra.

V

Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd, 1. punktum

hvoretter den som skal føre motorvogn, må ha gyldig førerkort, eventuelt gyldig kompetansebevis, for vedkommende gruppe motorvogner.

Grunnlag er følgende forhold:

nr. 2 B

a) Natt til søndag 4. oktober 1998 i Z, førte han den i post III nevnte personbil fra - - gata i Z sentrum til - -, til tross for at han ikke hadde gyldig førerkort for noen typer motorvogn.

nr 2 B

b) Til samme tid og på sted som beskrevet i post IV, førte han nevnte personbil, til tross for at han ikke hadde gyldig førerkort for noen typer motorvogn.

VI

Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §17 første ledd

hvoretter motorvogn ikke må brukes uten at den er meldt til registrering og påsatt lovlige kjennemerker og det er utferdiget vognkort for den. Vognkortet skal alltid følge med i motorvognen under bruken.

Grunnlag er følgende forhold:

nr. 2 B

Til samme tid og på sted som beskrevet i post IV, førte han den der nevnte personbil, til tross for at den var uregistrert.

VII

Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §10

hvoretter fører av kjøretøy straks skal stanse for kontroll når det kreves av politiet eller biltilsynet, og føreren plikter å vise fram dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen, og straks etterkomme påbud gitt med hjemmel i denne lov.

Grunnlag er følgende forhold

nr. 2 B

Til samme tid og på sted som beskrevet i post IV stanset han ikke for kontroll da uniformert politi begjærte det ved å kjøre etter med påsatt blålys og sirener.

Det tas forbehold om å nedlegge påstand om erstatning/oppreisning til fornærmede C.

For nr. 1 A får straffeloven §62 første ledd anvendelse for postene I og II.

For nr. 2 B får straffeloven §62 første ledd anvendelse for postene I, II, III og IV, og straffeloven §63 annet ledd kommer til anvendelse for postene V, VI og VII.

Sarpsborg byrett avsa dom den 27 august 1999 med slik domsslutning:

1. A, f. *.*..77, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ og straffeloven §196 første ledd sammenholdt med straffeloven §62 og §64 til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 10 - ti - måneder. Til fradrag i straffen kommer 16 - seksten - dager for utholdt varetekt.

2. A dømmes i solidar ansvar med B til å betale C kr 60.000,- - kronersekstitusen 00/100 - i oppreisning innen 2 - to - uker.

3. B, f. *.*..1976, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. str.alt, straffeloven §196 første ledd, straffeloven §171 nr. 1 og vegtrafikkloven §31, jf. §22 første ledd, §24 første ledd 1. punktum, §17 første ledd og §10, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre - måneder.

Til fradrag i straffen kommer 16 - seksten - dager for utholdt varetekt.

4. B dømmes i solidaransvar med A til å betale C kr 60.000,- - kronersekstitusen 00/100 - i oppreisningserstatning innen 2 - to - uker.

5. A dømmes til delvis å betale sakens omkostninger med kr 5.000,- - kronerfemtusen 00/100 -.

6. B dømmes til delvis å betale sakens omkostninger med kr 2.000,- - kronertotusen 00/100 -.

A og B har anket over bevisvurderingen vedrørende tiltalens post I og II og oppreisningskravet. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 30 november 1999 ble ankene henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble holdt i Sarpsborg byrett, rettssal nr 1 den 9, 10, 11 og 12 mai 2000. De tiltalte avga forklaring. Det ble avhørt 9 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Lagretten er forelagt 2 hovedspørsmål og 1 tilleggsspørsmål for hver av de tiltalte. For A ble samtlige spørsmål besvart med ja. For B ble hovedspørsmål 1 og 3 besvart med ja, og tilleggsspørsmål 2 besvart med nei.

Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand:

1. A, f *.*. 77, dømmes for overtredelse av straffeloven §192, første ledd, 2. straffalternativ og straffeloven §196 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 og §64 til en straff av fengsel i 1 år og 10 måneder, med fradrag av 16 dager for utholdt varetekt.

2. A, f *.*. 77, dømmes i solidaransvar med B til å betale C kr 75.000,- i erstatning (oppreisning) innen 2 uker fra dommens forkynnelse.

3. B, f *.*. 76, dømmes for overtredelse av straffelovens §192, første ledd, 1 straffalternativ og straffeloven §196, første ledd og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Sarpsborg byretts dom av 27 august 1999 til en straff av fengsel i 1 år og 2 måneder med fradrag av 16 dager for utholdt varetekt.

4. B dømmes i solidaransvar med A til å betale C kr 75.000,- i erstatning (oppreisning) innen 2 uker fra dommens forkynnelse.

5. A dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsrett med kr 5.000,-.

Forsvarer for tiltalte nr 1 har lagt ned slik påstand:

1. A bedømmes på mildeste måte.

2. Saksomkostninger ilegges ikke.

Forsvarer for tiltalte nr 2 har lagt ned slik påstand:

I. Prinsipalt

B dømmes for overtredelse av strl §212 første ledd nr 2, strl §212 annet ledd, 1. straffalternativ og strl §228 første ledd samt de forhold der skyldspørsmålet er rettskraftig avgjort ved Sarpsborg byretts dom av 27. august 1999, sammenholdt med strl §62 og §63, og anses på mildeste måte.

Subsidiært

B anses på mildeste måte

II. B svarer oppreisningserstatning etter rettens skjønn.

III. Saksomkostninger ilegges ikke.

Lagmannsretten legger til grunn lagrettens svar på de spørsmål som er stillet. Det innebærer for så vidt gjelder B, at han ikke er kjent skyldig i medvirkning til As samleie med C, men at han er kjent skyldig i å ha medvirket til As utuktige omgang med C. Det innebærer slik lagmannsretten forstår dette, at han var klar over, eller i alle fall ville ha vært klar over hvis han hadde vært edru, at A hadde utuktig omgang med C, men ikke over at denne utuktige omgang tok form av samleie. Etter dette blir begge de to tiltalte å dømme for voldtekt jf strl §192 første ledd, og seksuell omgang med mindreårig jf strl §196 første ledd, men bare A blir å straffe for å ha hatt samleie med C jf strl §192 første ledd 2. straffalternativ.

Ved straffutmålingen skal det for så vidt gjelder A også tas hensyn til at han ved dom av Borgarting lagmannsrett 19 mars 1999 ble dømt til en ubetinget straff av fengsel i 75 dager jf strl §64. For så vidt gjelder B gjelder at dommen omfatter de forhold som er rettskraftig avgjort ved Sarpsborg byretts dom av 27 august 1999, jf strl §62 og §63. Ved straffutmålingen legger lagmannsretten til grunn at C ble skjenket hjemmebrent av begge de to tiltalte. Selv om hun ikke på noen måte ble tvunget til å drikke, må det være klart at de to heller ikke advarte henne eller på annen måte hadde omsorg for henne i forhold til hennes alkoholinntak.

Det er på det rene at hun på grunn av dette ble så dårlig at hun måtte gå på badet hvor hun kastet opp i vasken. Etter dette følte hun seg så dårlig at hun gikk inn på soveværelset og la seg på sengen. Det er videre på det rene at begge de tiltalte kom inn til henne og gjorde tilnærmelser. B ble først sendt ut for å hente noe å drikke til A. Da B kom tilbake gikk han og A inn på badet, og B skal ha spurt om å få bli med på en «trekant», noe A skal ha fortalt at C var imot. Likevel gikk begge to inn igjen og la seg på hver sin side av C i sengen på en slik måte at B holdt henne nede og kysset henne på brystet, mens A gjennomførte fullbyrdet samleie med henne med sædavgang, og uten beskyttelse av noen art. Etter lagrettens kjennelse må lagmannsretten gå ut fra at B ikke var klar over at den utuktige omgang A gjennomførte var et samleie.

Lagmannsretten legger også til grunn at C gråt og forsøkte å gjøre motstand, men at hun ikke våget å skrike eller rope. Slik lagmannsretten ser saken, gjennomførte de to i fellesskap en særdeles fornedrende og brutal handling i forhold til en ung og beruset pike som de måtte forstå var i en slik situasjon at hun rent faktisk ikke kunne yte særlig motstand. At maktanvendelse da ikke var særlig stor, kan bare tillegges begrenset betydning.

Det foreligger betydelige allmennpreventive hensyn som tilsier at det må utmåles strenge straffer for slike handlinger de to tiltalte gjennomførte. Det kan ikke anses som særlig formildende at C ikke var uberørt og at hun etter det opplyste til en viss grad innlot seg med A før voldtektsepisoden.

Når det gjelder A finner lagmannsretten at straffen kan settes til fengsel i 1 år og 10 måneder, mens straffen for B settes til fengsel i 1 år, idet lagmannsretten som nevnt legger til grunn at han ikke var klar over at A hadde samleie med C. Likevel er det på det rene at han aktivt medvirket til «trekanten», og at heller ikke han viste noen forståelse for de hensyn som man bør vise for en mindreårig pike både i forhold til skjenking av alkohol som i dette tilfellet ledet frem til de straffbare handlinger, og for så vidt gjelder den seksuelle aktivitet.

Når det gjelder oppreisningskravet er lagmannsretten på samme måte som byretten kommet til at erstatningen bør settes til kr 60.000, hensett til den meget betydelige belastning som voldtekten må ha påført C. Etter de opplysninger som er gitt i retten, har hun etter voldtekten hatt betydelige psykiske problemer som både har gått utover hennes skolegang og hennes sosiale liv. Hun har lukket seg inne, til dels misbrukt tabletter og sniffet lim og bensin. Lagmannsretten må legge til grunn at dette er forårsaket av voldtekten, selv om nok andre problemer i en viss utstrekning kan ha medvirket til hennes reaksjoner.

Lagmannsretten finner at begge de tiltalte må være solidarisk ansvarlige for oppreisningerstatningen på kr 60.000, men slik at i det interne forhold de to imellom, skal A være ansvarlig for kr 40.000 og B kr 20.000, jf skadeserstatningsloven §5-3 pkt 1 og 2.

Lagmannsretten finner hensett til at begge de tiltalte skal yte et betydelig oppreisningsbeløp og må sone fengselsstraff, at det ikke bør ilegges saksomkostninger for lagmannsretten.

Dommen er enstemmig.

Ved behandlingen av oppreisningskravet deltok bare de juridiske dommere.

Domsslutning

A, født *.*. 1977, dømmes for overtredelse av straffeloven §192, første ledd, 2. straffalternativ og straffeloven §196 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 og §64 til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 10 - ti - måneder, med fradrag av 16 - seksten - dager for utholdt varetekt.

A, født *.*. 1977, dømmes i solidaransvar med B til å betale C 60.000,- - sekstitusen - kroner i erstatning (oppreisning) innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse, dog slik at i det interne forhold dem imellom skal A være ansvarlig for 40.000 -førtitusen - kroner og B for 20.000 - tyvetusen - kroner.

B, født *.*. 1976, dømmes for overtredelse av straffeloven §192, første ledd, 1. straffalternativ og straffeloven §196, første ledd og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Sarpsborg byretts dom av 27 august 1999 til en straff av fengsel i 1 - ett - år med fradrag av 16 - seksten - dager for utholdt varetekt.

B dømmes i solidaransvar med A til å betale C 60.000 - sekstitusen - kroner i erstatning (oppreisning) innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse, dog slik at i det interne forhold dem imellom skal A være ansvarlig for 40.000 -førtitusen - kroner og B for 20.000 - tyvetusen - kroner.

Saksomkostninger idømmes ikke.