LB-1999-3592

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	2000-02-23
Publisert:	LB-1999-03592
Stikkord:	Narkotika, Amfetamin, Spørsmål om samfunnstjeneste
Sammendrag:
Saksgang:	Asker og Bærum forhørsrett Nr 99-1945 F/01 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-03592 M/01.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Olav Helge Thue) mot A (Forsvarer: Advokat Kjell Dagestad).
Forfatter:	Lagdommer Agnes Nygaard Haug, formann. Lagdommer Sveinung Koslung. Ekstraordinær lagdommer J. A. Reiersrud. 4 meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §317, §35, §37d, §52, §53, §54, §62, Straffeloven (1902), Straffeprosessloven (1981) §436, Legemiddelloven (1992) §24, §31

A er født *.*. 1970 og har adresse - - -stien 59, X. Han er ugift og betaler bidrag for ett barn fra et tidligere samboerforhold. Han har nå nylig etablert et nytt, fast samboerforhold. A gjennomfører for tiden et 19-ukers yrkessjåførkurs ved Y videregående skole, og håper å ha avsluttet dette kurset 23. juni i år. Han opplyser at han mottar kr 9.800,- netto pr. måned i trygd, og at han eier sin bolig, som etter fradrag av gjeld antakelig har en verdi på ca kr 500.000. Han er tidligere straffet tre ganger, siste gang i 1992.

Ved siktelse av 13.06.99 utferdiget av politiet i Asker og Bærum, ble A siktet for overtredelse av

I

Straffel. §162 første og annet ledd jf. femte ledd

For ulovlig å ha erhvervet oppbevart, sendt eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, i tilfelle hvor overtredelsen anses som grov fordi det særlig er vektlagt hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller å ha medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

a)

i løpet av 1998 og fram til onsdag 21. oktober samme år i Z, ervervet han fra minst 2 forskjellige selgere til sammen 70 gram amfetaminholdig pulverblanding, eller en vesentlig del av dette kvantum.

b)

til tid og på sted som nevnt under post I a) oppbevarte han det der nevnte kvantum narkotika, nemlig amfetamin.

c)

i tidsrom som nevnt under post I a) solgte han ved flere anledninger amfetamin av det der nevnte kvantum, til sammen 70 g, eller en vesentlig del av dette.

II

Str.l. §162-1. ledd

For uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika m.v. eller medvirket til dette.

Grunnlag:

Onsdag, 21. oktober 1998 på bopel i - - -stien 59, X i Z var han i besittelse av 3,442 g amfetaminholdig pulverblanding og 1.055 g cannabisharpiks.

III

Legemiddell. §31 annet ledd jf. §24 første ledd

For uten lovlig atkomst å ha brukt narkotika m.v.

Grunnlag:

Gjennom de seneste år og fram til onsdag 21. oktober 1998 i Z, har han jevnlig brukt cannabisharpiks og/eller amfetamin.

IV

Str.l. §317-3. jf. første ledd

For å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling, eller som yter bistand til å sikre slikt utbytte for en annen i tilfelle hvor overtredelsen er grov særlig fordi den skyldig har drevet heleri sedvanemessig,

Grunnlag:

I løpet av 1998 og fram til onsdag 21 oktober samme år i Z mottok og oppbevarte han ved flere anledninger en rekke gjenstander - bla. verktøymaskiner som spikerpistol, boremaskin m.v., hjemmeelektronik- som musikkanlegg m.v - samt fotoutstyr og diverse nytt skotøy. Han mottok gjenstandene som helt eller delvis oppgjør for eget narkotikasalg og solgte noen videre. Han var klar over at det mottatte var utbytte av straffbare handlinger, nemlig tyveri og/eller underslag.

Str.l. §62 får anvendelse.

For uten straff, vil i medhold av strl.l. §35-1 .ledd bli nedlagt påstand om inndragning til fordel for statskassen av beslaglagte gjenstander som nærmere listet i sakens dok. 4/6.

Asker og Bærum forhørsrett avsa den 5. november 1999 dom med slik domsslutning:

1. A, født xx.xx.1970, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jf.femte ledd, straffeloven §162 første ledd, legemiddelloven §31 annet ledd, jf.§24 første ledd og straffeloven §317 tredje ledd, jf.første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år, hvorav 6 - seks - måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år under tilsyn av Kriminalomsorg i Frihet i det første året, jf. straffeloven §52, §53, §54 I den ubetingede del tilkommer han 9 - ni - dagers fradrag for utholdt varetekt.

2. Han dømmes i medhold av straffeloven §35 jf. §37d) til å tåle inndragning av følgende gjenstander:

Pose inneholdende 10 div. mob.tlf. ladere og et batteri, samt div annet utstyr;

To par nye brune Bohan damesko str. 38;

Paslode spikerpistol i koffert, mod. IM250/65F16 nr. 405091;

Ny Bosch vippesag GST85PE serienr. 762120903

Rød verktøykoffert, Teng Tools, div. piper og bits;

Audio Bank forsterker, serienr. 696734;

Cerwin-Vega 124, 800 W høyttaler;

Fotobag inneh. Minolta x-300 kamera m/50 mm objektiv, en Sigma zoom, sunpack 4000 AF blitz;

Pose med to par vintersko av typen Viking Trotters str. 44 - brune med blått felt;

Vintersko av typen Crosser classic - str. 44 brune med grå felt;

Paslode spikerpistol mod. IM250/65 F16;

Hitachi boremaskin nr. D50121;

Esab Caddy LHO150, sveiseapparat, og

Kasse inneh. 16 esker med Regina damesko, str. 36 - 41.

A påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjaldt straffutmålingen, idet A mente at det måtte være grunnlag for å idømme samfunnstjeneste. Lagmannsretten henviste anken til ankeforhandling ved beslutning av 9. desember 1999.

Ankeforhandling ble avholdt 23. februar 2000 i Oslo tinghus. A møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble avhørt 2 vitner. Ett av vitnene ble avhørt pr. telefon. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Forsvareren nedla slik påstand:

Straffen nedsettes.

Aktor nedla slik påstand:

1. Anken forkastes.

2. A dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsrett med kr 3.000,-.

Lagmannsretten legger til grunn at A skal dømmes for befatning med ca 70 gram amfetamin, og for videresalg av en vesentlig del av dette kvantum, samt for enkelte mindre graverende narkotikaforhold og omfattende heleri.

A har forklart seg om sin narkotikabruk i perioden 1997-1998, frem til han selv meldte seg for politiet i oktober 1998. Han har opplyst at han på det tidspunkt var blitt sterkt nedkjørt, og at han ønsket hjelp for å få bukt med sitt store narkotikaproblem. Han samtykket selv i varetektsfengsling, og avga etterhvert en uforbeholden tilståelse for politiet. Etter hans egen forklaring ønsket han kontakt med og hjelp fra Psykiatrisk Ungdomsteam og Sosialrådgivningskontoret. Fra tidlig i 1998 gikk han til regelmessige samtaler med en sosionom ved Psykiatrisk Ungdomsteam. I samme periode avga han frivillig urinprøver ca én gang i uken.

Han har gjort det klart at det har vært av avgjørende betydning for ham å opprettholde kontakten med sin datter som nå er 7 år. Hans tidligere samboer har som vitne forklart at han har hatt en fast samværsordning med datteren, og at han har vært nøye med å opprettholde sine forpliktelser i den forbindelse. Han har også forklart at han har arbeidet for å komme vekk fra sitt tidligere miljø. Fra januar 2000 er han opptatt som elev ved Y videregående skole, der han tar sikte på å avslutte et 19 ukers yrkessjåførkurs i juni måned.

Umiddelbart før ankeforhandlingen i lagmannsrett er det blitt fremlagt utskrifter av laboratorieprøver som er tatt ved Bryn legesenter i tiden 26.02.99 til 21.02.2000. Disse viser at A har testet positivt på narkotika på nesten samtlige prøver. Frem til oktober 1999 var utslagene positive både for amfetamin og cannabis. Fra november 1999 har utslagene bare vært positive for cannabis. A har selv forklart at han hele tiden arbeidet kraftig for å få bukt med sitt narkotikaproblem, og at de positive utslagene hadde sammenheng med at han brukte noe narkotika i helgene. Han hadde fått råd av sin lege om at han først skulle forsøke å få bukt med amfetaminproblemet, og det mener han at han nå har klart. Etter hans egen oppfatning har han nå også sluttet å bruke cannabis.

En samlet lagmannsrett har vært i tvil om straffutmålingen i denne saken. En lang rekke avgjørelser av Høyesterett viser at det skal legges betydelig vekt på de allmennpreventive hensyn i saker som dreier seg om befatning med større mengder narkotika, og at samfunnstjeneste bare har vært anvendt i slike saker når helt spesielle forhold tilsier det. Det er ingen tvil om at A har lagt betydelig arbeid i å få bukt med sitt narkotikaproblem, og at han er kommet langt i så måte. Det ville åpenbart være en stor fordel for ham om han kunne få anledning til å fullføre det yrkesopplæringskurs som han nå er i gang med, og for så vidt slippe å sone fengselsstraff i denne fasen.

Lagmannsrettens flertall, lagdommer Nygaard Haug og 3 av meddommerne, er blitt stående ved at det ikke kan være plass for samfunnstjeneste slik denne sak ligger an. Rehabiliteringen har åpenbart ikke kommet så langt at den alene kan begrunne samfunnstjeneste. Selv om A sikkert har nedlagt et stort arbeid i å komme på rett kjøl, er det for flertallet avgjørende at han helt frem til dommen i forhørsrett i november 1999 åpenbart regelmessig brukte amfetamin, og at han heller ikke har klart å dokumentere at han har sluttet med cannabis. Allmennpreventive hensyn tilsier etter flertallets mening at fengselsstraff er en riktig reaksjon.

Som påpekt av statsadvokaten, er saken ellers så alvorlig at en ubetinget fengselsstraff på ett år ville være i samsvar med straffutmålingspraksis i lignende saker. De spesielle forhold i As sak - at han selv meldte seg for politiet og ba om hjelp, og at han sikkert har nedlagt et stort arbeid i å få løst sitt narkotikaproblem - ble tilstrekkelig vektlagt av forhørsretten ved dens straffutmåling. Etter flertallets mening må As anke forkastes.

Lagmannsrettens mindretall, lagdommerne Koslung og Reiersrud, samt 1 meddommer, er enig i at allmennpreventive hensyn veier tungt når det gjelder erverv og salg av en så stor mengde narkotika som i denne saken. Utgangspunktet og den normale reaksjonen vil derfor være ubetinget fengselsstraff. Innenfor de rammer som er trukket opp kan imidlertid samfunnstjeneste velges som alternativ til ubetinget fengsel, hvor dette etter en samlet vurdering framtrer som det mest hensiktsmessige. Det aktuelle kvantum, 70 gram amfetamin, ligger etter mindretallets oppfatning ikke utenfor det området hvor det etter Høyesteretts praksis kan reageres med samfunnstjeneste, jf. Rt-1999-973.

A bør etter mindretallets vurdering gis den sjanse som samfunnstjeneste innebærer.

Det vises til at tiltalte selv oppsøkte politiet og la kortene på bordet og at han på dette tidspunkt var inne i et massivt misbruk av amfetamin og cannabis. Det framgår av personundersøkelsen at de forhold han er tiltalt for, må ses i sammenheng med en personlig livskrise med samlivsbrudd og tap av jobb. Etter at han slapp ut fra varetekt, har han arbeidet målbevisst med å få bukt med sitt misbruksproblem. Han har på eget initiativ tatt kontakt med det sosiale hjelpeapparatet i Z kommune, gått til jevnlige samtaletimer og etablert en ordning hvor han leverer urinprøver til et legesenter. Fra januar i år har han gjenopptatt skolegang med sikte på å bli yrkessjåfør, og han er etablert i et nytt samboerforhold. Det må etter mindretallets oppfatning legges til grunn at han per i dag har nådd langt i å komme ut av sitt narkotikaproblem og at det nå er gode muligheter for at han vil lykkes med dette, noe som står i fare dersom han må sone fengselsstraff. På denne bakgrunn har mindretallet kommet til at samfunnstjeneste er den mest hensiktsmessige reaksjonen.

I samsvar med flertallets syn blir anken etter dette å forkaste.

Statsadvokaten har nedlagt påstand om at A pålegges å betale saksomkostninger, jf.straffeprosessloven §436 annet ledd. Slik denne sak har utviklet seg, og med den tvil som åpenbart foreligger om den riktige reaksjon i saken, finner lagmannsretten enstemmig at A ikke bør pålegges å betale saksomkostninger.

Kjennelsen er avsagt med den dissens som fremgår av det ovenstående.

Slutning:

Anken forkastes.