LB-1999-3653
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-04-00 |
| Publisert: | LB-1999-03653 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo forhørsrett Nr 99-07747 F/14 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-03653 M/03. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Kst statsadvokat Olav Helge Thue) mot A (Forsvarer: Advokat Steinar Thomassen). |
| Forfatter: | Lagmann Ola Melheim, formann. Lagdommer Karl Eilert Sundt-Ohlsen. Lagdommer Wenche Skjæggestad. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §352a, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §13, §436, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Oslo forhørsrett avsa 4 november 1999 dom med slik domsslutning:
A f. *.*..65, dømmes for overtredelse av strl §162 første og annet ledd, §162 første ledd, jf. femte ledd, §352a og legemiddelloven §31 annet ledd jf. §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder.
Til fradrag kommer 20 - tjue dager for utholdt varetekt.
Om det nærmere saksforhold og domfeltes personlige forhold vises det til forhørsrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
A har anket over straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 13 desember 1999 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 27 april 2000. Domfelte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Forsvareren har anført at straffen er for strengt utmålt. Det må nå legges til grunn at domfelte er i en rehabiliteringssituasjon. Han har deltatt i Rusmiddeletatens Subutex-prosjekt fra 17 april i år. Det innebærer at han må møte i Brenneriveien 5 hver dag for å motta sine medikamenter. Etter gjennomført prosjektperiode på 12 uker vil han få tilbud om å fortsette med Subutex inntil han får plass på Senter for metadonassistert rehabilitering i Oslo. Saken har dessuten nå begynt å bli gammel. Han er ikke registrert med ny kriminalitet etter at dommen i Oslo forhørsrett ble avsagt. Stoffet ble anskaffet til eget forbruk for domfelte og hans daværende venninne, ikke med tanke på videresalg. Forsvareren nedla slik påstand:
Siktede må bli å anse på mildeste måte.
Saksomkostninger idømmes ikke.
Påtalemyndigheten har anført at forhørsrettens avgjørelse er korrekt. Befatning med et så stort kvantum som ca 22 gram heroin utgjør en stor spredningsfare som etter rettspraksis skal straffes strengt. Saken har ikke blitt spesielt gammel. Det er to år og fem måneder siden domfelte ble pågrepet med ca 22 gram heroin. Etter dette tidspunkt har han imidlertid begått en rekke straffbare handlinger. Det siste straffbare forhold som er med i siktelsen mot ham, ble begått så sent som 27 april 1999. Bestemmelsen i straffeprosessloven §13 medfører i slike tilfelle at det tar noe tid før alle uoppgjorte forhold blir samlet i en siktelse. Det foreligger ingen reell rehabiliteringssituasjon, idet domfeltes motivasjon for å slutte med stoff ikke synes å være særlig sterk. Han har allerede sprukket en gang etter at Subutex-behandlingen startet 17 april. Skulle domfelte få plass i Metadon-prosjektet, kan slik behandling settes i gang under soningen. Aktor nedla slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. Saksomkostninger for lagmannsrett idømmes ikke.
Lagmannsretten skal bemerke:
Ved Oslo forhørsretts dom av 4 november 1999 ble domfelte dømt for ved et tilfelle å ha ervervet 22,153 gram heroin, samt for å ha hatt befatning med tabletter inneholdende narkotika ved en rekke forskjellige anledninger. Han ble videre dømt for å ha solgt en kvarting heroin til en navngitt person og for å ha vært i besittelse av kniv uten at han hadde noe aktverdig formål for bruken. De straffbare forholdene som omfattes av siktelsen, har funnet sted i perioden fra november 1997 og frem til 27 april 1999.
Domfelte har tilstått forholdene. Det har ikke fremkommet innvendinger mot de kvantumsangivelser som fremgår av dommen.
Domfelte har misbrukt narkotika siden han gikk i ungdomsskolen. Han har nå i mange år vært tung misbruker av heroin. Oslo kommune betaler for et rom på et hybelhus for ham. Han arbeider ikke, men mottar rehabiliteringsstønad og sosialstønad som til sammen utgjør ca kr 4.000 netto pr måned. Han er tidligere domfelt 14 ganger, vesentlig for vinnings- og narkotikakriminialitet.
Lagmannsretten har kommet til at anken over straffutmålingen må forkastes. A er domfelt for å ha hatt befatning med et relativt stort kvantum narkotika, nemlig ca 22 gram heroin. Forhørsretten la til grunn at det ikke forelå opplysninger som tydet på at han hadde hatt økonomisk vinning som hensikt da han ervervet heroinpartiet. Lagmannsretten vil dog peke på at stoffet ikke ble betalt, men kjøpt på kreditt. Dette faktum tyder på at partiet eller deler av det skulle omsettes.
Lagmannsretten legger til grunn at et så vidt stort parti heroin under enhver omstendighet medfører en betydelig spredningsfare, uansett bevis for omsetningshensikt. Allmennpreventive hensyn tilsier at det i slike tilfeller idømmes en lengre ubetinget fengselsstraff. Lagmannsretten viser for så vidt til Rt-1999-1329 hvor straffen ble fastsatt til fengsel i ett år og åtte måneder for oppbevaring av 23 gram heroin med en styrkegrad på 35%. I nærværende sak har ca 9,5 gram heroin en styrke på 15%. For det resterende er styrkegraden 38% for 9,8 gram og 27% for 2,8 gram. At en del av stoffet har lav styrke er etter dette tillagt noe vekt ved straffutmålingen.
Forsvareren har anført at tiltalte er i en rehabiliteringssituasjon som må få betydning for straffutmålingen, i og med at han nå deltar i Subutex-prosjektet. Lagmannsretten antar at det må være mulig å administrere Subutex i fengsel på samme måte som det gjøres med Metadon. I informasjonsskrivet opplyses det at prosjektet ikke har kapasitet til noen form for oppfølgning i forsøksperioden. Det blir ikke gitt noen form for hjelp eller foretatt urinprøvekontroll. Slik lagmannsretten ser det, vil domfelte kunne komme under adskillig bedre kontroll i fengsel. Han kan, om han måtte ønske det, sone på kontrakt. Velger han en slik soningsform, vil soningen ikke komme i veien for rehabilitering. Lagmannsretten vil under enhver omstendighet bemerke at domfelte i følge sin egen forklaring allerede har sprukket en gang. Vitnet Adams opplyste for øvrig at han hadde fått telefon fra Subutex-prosjektet fordi domfelte hadde unnlatt å møte der de siste to dager. Det ble opplyst at ytterligere uteblivelse ville medføre utestenging fra videre deltakelse i forsøket.
Hensett til domfeltes økonomi ble det ikke nedlagt påstand om saksomkostninger. Etter straffeprosessloven §436 annet ledd, jf første ledd skal domfelte i regelen erstatte staten nødvendige omkostninger med saken hvis anken går ham imot. Lagmannsretten finner under noen tvil at det pga tiltaltes økonomi og forholdene ellers, ikke bør ilegges saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.