LB-1999-765
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-01-18 |
| Publisert: | LB-1999-00765 |
| Stikkord: | Vegtrafikkloven, Fartsoverskridelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Drammen byrett Nr 1486/98 M - Borgarting lagmannsrett LB-1999-00765 M/02. Anke til Høyesterett fremmet, deretter forkastet; HR-2000-00273. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Jørn Maurud) mot A (Forsvarer: Advokat Geir Knutsen). |
| Forfatter: | Lagdommer Erik Chr. Stoltz, formann. Lagmann Berit Fosheim. Lagdommer Einar Kaspersen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §5 |
Drammen byrett avsa den 17 desember 1998 dom med slik domsslutning:
A f. *.*..73 dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §5 første ledd, til en straff av fengsel i 14 - fjorten - dager.
I saksomkostninger til det offentlige betaler A kr 5.000,-.
A har erklært anke over Drammen byretts dom. Han har anket over straffutmålingen. Lagmannsretten henviste anken til ankeforhandling ved beslutning av 5 mars 1999.
Ankeforhandling ble avholdt i Oslo tinghus den 18 januar 2000. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Påtalemyndigheten har nedlagt slik påstand:
1. Anken forkastes
2. A tilpliktes å betale ankesakens omkostninger til det offentlige begrenset oppad til 5000 kroner
Forsvareren nedla slik påstand:
A anses på mildeste måte.
Lagmannsretten bemerker:
Siktede er funnet skyldig i å ha kjørt bil på E-18 ved Eik i Drammen med en gjennomsnittsfart på 142 km/t, hvor fartsgrensen var skiltet til 90 km/t. Kjøringen fant sted på motorvei i klasse A hvor det er to kjørefelt i hver retning. Kjøringen fant sted ca klokken 4 om morgenen midt i juni og med gode lysforhold. Det var tørr veibane.
Hastigheten ble målt med en Police Pilot gjennomsnittsfartsmåler, og målestrekningen var på totalt 3298 meter. Første del av strekningen er svakt kurvet, først til venstre så til høyre. Det meste av strekningen gikk over en rett strekning. Veistrekningen er oversiktlig.
Byretten har lagt til grunn at siktede holdt moderat fart i kurvene, og at han kjørte betydelig fortere på den rette strekning. Siktede opplyste i retten at han finner det mest sannsynlig at han holdt lavere hastighet i kurvene enn på den rette strekning.
Siktede registrerte ikke at han kjørte så fort som han gjorde. Selv mener han at han holdt en hastighet på rundt 120 km/t, men han har funnet å akseptere den hastighet byretten har funnet bevist.
Siktede har i lagmannsretten opplyst at det ikke var øvrig trafikk på veien. Han registrerte ikke politibilen som foretok målingen. Lagmannsretten legger til grunn at det ikke var øvrig trafikk på veien.
Siktede kjørte en BMW 520 i. Bilen var ca 2 år gammel. Siktede er godt kjent med biltypen. Siktede er bosatt i Tyskland der han arbeider med eksport av biler fra Tyskland til Norge. Han har kjørt biltypen mye i Tyskland, ofte i hastigheter av 150 - 160 km/t. Siktede kjører bilrace i Formel 3 - klassen på fritiden.
Lagmannsretten legger etter en samlet vurdering til grunn at kjøringen fant sted under optimale forhold.
Fartsoverskridelsen ligger etter Høyesteretts praksis i grenseområdet for anvendelse av ubetinget fengselsstraff.
Forsvareren har anført at de optimale forhold tilsier betinget reaksjon i dette tilfellet. Han har bl.a vist til Rt-1989-782. Høyesterett betegnet den saken som et grensetilfelle til tross for at forholdene ikke var optimale.
Forsvareren har videre anført at det ikke er grunnlag for å fastholde den tese at kjøring i slike hastigheter i seg selv er så farlig at man må reagere med ubetinget fengselsstraff. Forsvareren henviste i den forbindelse til «Betenkning om ulykkesrisiko ved promillekjøring og fartsovertredelser» utarbeidet av forskningsleder Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt 26 april 1998. Betenkningen viser at faren for ulykker er vesentlig større for kjøring med promille på 1,0 enn ved kjøring i 145 km/t på motorvei av klasse A.
Ved straffutmålingen har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.
Lagmannsrettens flertall, lagmann Fosheim og lagdommer Kaspersen finner at anken må forkastes. Etter flertallets vurdering innebærer kjøring i 142 km/t i en 90-sone betydelig risiko for at alvorlig faresituasjoner kan oppstå selv om forholdene er optimale, jf Rt-1994-898.
Flertallet er av den oppfatning at den fremlagte betenkning ikke endrer dette forhold. Det fremgår av rapporten at en fører som kjører i 145 km/t vil ha en ulykkesrisiko som kan være 4 ganger høyere enn gjennomsnittet. Rapporten tar ikke opp eventuell økning i skadeomfanget som følge av økt fart. Flertallet legger imidlertid til grunn at skadeomfanget må forventes å øke vesentlig som følge av slik fart der her er tale om.
Lagmannsrettens flertall er av den oppfatning at det av allmennpreventive grunner må reageres strengt mot slik fartsoverskridelse. Etter flertallets vurdering er dette et forhold som får større og større betydning etter hvert som bilparken og bilparkens yteevne øker. Man må unngå en situasjon som frister til store fartsoverskridelser fordi man kjører en stor og sterkt bil og selv oppfatter seg som habil bilfører.
Flertallet legger i skjerpende retning vekt på at siktede hadde 4 unge passasjerer i bilen. Siktede utsatte derfor ikke bare seg selv men også disse for den fare kjøringen innebar.
I skjerpende retning legger flertallet endelig en viss vekt på at siktede ble bøtlagt for en mindre fartsoverskridelse i 1993, samt bøtlagt for uaktsom kjøring i 1997. I dette tilfellet synes således også individualpreventive grunner å tale for et ubetinget reaksjon.
Mindretallet, lagdommer Stoltz, vil ta anken til følge slik at fengselsstraffen gjøres betinget. Etter Høyesteretts praksis ligger en fartsoverskridelse som i dette tilfelle i grenseområdet for anvendelse av ubetinget fengselsstraff. Dersom det foreligger andre skjerpende omstendigheter, tilsier det i henhold til praksis ubetinget fengsel, jf Rt-1989-782 og Borgarting lagmannsretts kjennelse av 28 april 1999 i sak nr 98-03121 M/03 ( LB-1998-03121)s .
I nærværende sak foreligger ikke skjerpende omstendigheter som tilsier anvendelse av ubetinget fengselsstraff. Kjøreforholdene var spesielt gunstige.
Mindretallet viser til Borgarting lagmannsretts dom av 12 mai 1999 i sak nr 98-03559 M/02 ( LB-1998-03559) der en bilfører ble idømt 14 dagers betinget fengsel og ubetinget bot på kr 5.000 for å ha kjørt i 141 km/t i 90 sone.
På bakgrunn av flertallets vurdering blir anken å forkaste. Saksomkostninger ilegges etter omstendighetene ikke.
Slutning:
Anken forkastes.