LB-2000-1413 RG-2001-1091
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-03-12 |
| Publisert: | LB-2000-01413 RG-2001-1091 (151-2001) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Fremleggelse av dokumentbevis |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 99-4633 A/82 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-01413 K/01 og LB-2000-01414 K/01. |
| Parter: | Ankende part: 1. Høvik Eiendomsselskap AS, 2. Tove Krogdahl (Prosessfullmektig: Advokat Per Spjelkaviknes). Motpart: Norse Securities ASA (Prosessfullmektig: Advokat Kai Thøgersen). Sak nr LB-2000-01414 A/01: Ankende part: Norse Securities ASA (Prosessfullmektig: Advokat Kai Thøgersen). Motpart: 1. Høvik Eiendomsselskap AS, 2. Tove Krogdahl (Prosessfullmektig: Advokat Per Spjelkaviknes). |
| Forfatter: | Lagdommer Regine Ramm Bjerke |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §189, §250, §253, Straffeloven (1902) §390, §204, §209, §252, Personregisterloven (1978), Barneloven (1981), Verdipapirhandelloven (1997) §9-8 |
Saken gjelder spørsmål om avskjæring av lydbåndopptak som bevis og krav etter tvistemålsloven §250 om fremleggelse av dokumenter i erstatningssak.
Ved stevning av 10. mai 1999 tok Høvik Eiendomsselskap AS og selskapets aksjonær og styreleder Tove Krogdahl ut søksmål for Oslo byrett med krav om erstatning mot meglerforetaket Norse Securities ASA (heretter kalt Norse) for tap som er påført Høvik Eiendomsselskap ved kjøp og salg av aksjer i selskapet Pickupcat AS (heretter kalt PUC). Transaksjonene skjedde gjennom megler Terje Lien i Norse. Erstatningskravet er fordelt på to poster på kr 4.190.242 og kr 137.353. Norse reiste motsøksmål med krav mot Høvik Eiendomsselskap og Tove Krogdahl for tap på kr 113.794 som følge av at disse som kjøpere ikke hadde innbetalt hele kjøpesummen for aksjer i PUC som meglerforetaket hadde kjøpt.
Oslo byrett avsa 27. desember 1999 dom med slik domsslutning:
I hovedsøksmålet:
1. Saksøkte frifinnes.
2. Høvik Eiendomsselskap AS og Tove Garathun Krogdahl dømmes til - in solidum - å erstatte Norse Securities ASAs saksomkostninger i hovedsøksmålet for Oslo byrett med til sammen kr 93.500,-, innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse, med tillegg av 12 -tolv- % rente fra dommens oppfyllelsesfrist og til betaling skjer.
I motsøksmålet:
1. Høvik Eiendomsselskap AS frifinnes.
2. I saksomkostninger betaler Norse Securities ASA til Høvik Eiendomsselskap AS kr 2.500,- -totusenfemhundrekroner- innen 14 -fjorten- dager fra forkynnelsen av dommen, med tillegg av 12 -tolv- prosent rente fra oppfyllelsesfristen og til betaling skjer.
3. Tove Garathun Krogdahl dømmes til å betale kr 113.794,40 - -etthundreogtrettentusensjuhundreognittifirekronerogførtiøre- til Norse Securities ASA innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse, med tillegg av 12 -tolv- % rente fra 19. februar 1999 og til betaling skjer.
4. I saksomkostninger betaler Tove Garathun Krogdahl kr 9.000,- -nitusenkroner- til Norse Securities ASA innen 14 -fjorten- dager fra forkynnelsen av dommen med tillegg av 12 -tolv- prosent rente fra oppfyllelsesfristen og til betaling skjer.
Dommen er den 3. mars 2000 påanket i sin helhet av Høvik Eiendomsselskap og Tove Krogdahl. Norse innga den 28. mars 2000 en subsidiær motanke for så vidt angår frifinnelsen av Høvik Eiendomsselskap under post 1 i domsslutningen vedrørende motsøksmålet.
Under saksforberedelsen for lagmannsretten er det oppstått flere tvister om bevisføringen.
1. Avskjæring av lydbåndopptak
De ankende parter varslet i anken avspilling av lydbåndopptak av en samtale den 20. april 1999 mellom megler Terje Lien og Krogdahls svigersønn Johnny Halvorsen. I opptaket skal Lien ha bekrefte at Thomas Øye ville kjøpe PUC-aksjer, noe de ankende parter hevder var avgjørende for at de satt inn et beløp på kr 1.300.000 på den konto Norse hadde rett til å trekke på. Lydbåndopptaket var ikke fremlagt som bevis i byretten. I tilsvaret ba Norse om nærmere opplysninger om lydbåndopptakets tilblivelse og om å få fremlagt opptaket. Av de ankende parters prosesskrift av 31. mai 2000 fremgår at det dreier seg om opptak av en samtale i Halvorsens bil, og at Lien ikke var informert om at Halvorsen tok samtalen på bånd. De ankende parter oversendte lydbåndopptaket og utskrift av dette til ankemotparten. Utskriften ble også sendt lagmannsretten. Lagmannsretten returnerte utskriften i påvente av en avgjørelse av fremleggelsesspørsmålet.
De ankende parter Høvik Eiendomsselskap AS og Tove Krogdahl har i hovedsak anført:
Om innholdet av samtalen heter det i de ankende parters prosesskrift av 31. mai 2000:
«Generelt dokumenterer lydbåndopptaket at Terje Lien forsøkte å holde Johnny Halvorsen «med godt snakk». Mer konkret kan det nevnes at Thomas Øye - i henhold til Terje Liens utsagn på båndet - skulle løse ut aksjene. Det fremgår videre at Carl Oscar Munthe og Terje Lien hadde samtaler rundt aksjetransaksjonene. Dette ble etter det opplyste benektet av Munthe under hovedforhandlingen i byretten. Saksøkerne mener også at lydbåndopptaket antyder at Terje Lien hadde en egen «agenda» for å kjøpe disse aksjene.»
I prosesskrift av 11. august 2000 har de ankende parter opplyst at Halvorsen ikke har innvendinger mot at opptaket fremlegges. Det foreligger ikke rettsregler som tilsier at Liens samtykke bør innhentes. Under hovedforhandlingen i byretten forklarte ankemotpartens vitner seg ikke i samsvar med de faktiske forhold. Lydbåndopptaket vil i så måte bidra til å avklare faktum. Det avgjørende må være om lydbåndopptaket kan opplyse saken.
Ankemotparten Norse Securities ASA har i hovedsak anført:
Ankemotparten har i prosesskrift av 4. juli 2000 meddelt at selskapet ikke motsetter seg at lydbåndopptaket fremlegges som bevis. Ankemotparten kan imidlertid ikke ta stilling til om lydbåndopptaket skal tillates fremlagt, da det er Liens integritet som er krenket ved at samtalen er tatt opp på bånd uten hans samtykke. Opptaket inneholder utsagn både fra Halvorsen og Lien som setter begge i et noe underlig lys i forhold til et handlingsmønster som kan ha konsekvenser ut over denne sak. Lydbåndopptaket bringer ikke opplysninger som ikke kan avklares gjennom vitneforklaringene. Begge samtaleparters samtykke bør innhentes før lydbåndopptaket tillates fremlagt.
Lagmannsretten bemerker:
Lydbåndopptaket er å anse som et skriftlig dokument, jf. Schei, Tvistemålsloven side 768. Lydbåndopptaket ble tatt opp noen få uker før det ble tatt ut stevning i saken. Siden ankemotparten ikke har motsatt seg fremleggelse, finner retten ikke grunn til å gå nærmere inn på om opptaket kan avskjæres som bevis etter tvistemålsloven §197.
Utgangspunktet for avgjørelsen er hovedregelen i norsk rett om fri bevisføring og fri bevisbedømmelse. Spørsmålet er om lagmannsretten skal nekte opptaket fremlagt etter tvistemålsloven §189 nr. 4 eller etter de ulovfestede regler om bevisavskjæring når Liens samtykke til fremleggelse ikke foreligger.
Etter tvistemålsloven §189 nr. 4 skal retten nekte å la et tilbudt bevis bli ført dersom retten finner det påkrevet at beviset blir ført på en annen måte enn tilbudt. Ankemotparten har anført at lydbåndopptaket ikke bringer opplysninger som ikke kan avklares gjennom vitneforklaringene. De ankende parter har imidlertid anført at lydbåndopptaket viser at ankemotpartens vitner forklarte seg uriktig for byretten. Når dette anføres, kan lagmannsretten ikke legge til grunn at hensynet til sakens opplysning fullt ut vil kunne ivaretas ved vitneforklaringer. De særlige hensyn som gjør seg gjeldende i saker etter barneloven, og som medførte at foreldrenes lydbåndopptak av samtaler med barna ble avskåret etter tvistemålsloven §189 nr 4 i kjennelse inntatt i Rt-1987-548, gjør seg ikke gjeldende i saken her. Lagmannsretten finner etter dette at det ikke er grunnlag for avskjæring av lydbåndopptaket som bevis etter tvistemålsloven §189 nr. 4.
Lydbåndopptaket er som det fremgår ovenfor foretatt av Halvorsen, som selv deltok i samtalen. Det er ingen straffebestemmelser som direkte rammer hemmelig opptak av samtaler man selv deltar i, jf. Ot.prp.nr.55 (1997-1998) Om lov om endringer i rettergangslovene m m side 62 flg, der departementet kom til at man ikke ville foreslå innføring av en slik straffebestemmelse. Det er heller ikke fremlagt opplysninger som kan medføre at opptaket var straffbart etter andre straffebestemmelser, f eks strl §390 eller da gjeldende personregisterlov. Etter dette har lagmannsretten ikke grunn til å anta at lydbåndopptaket var straffbart.
Den ulovfestede adgang til å kreve bevis avskåret rekker imidlertid lenger enn til bare å omfatte bevis som er skaffet til veie ved straffbare handlinger, jf. bl a kjennelser inntatt i Rt-1997-795 og Rt-1999-1565. Det er imidlertid ingen generell regel at hemmelig lydbåndopptak må avskjæres, jf. Schei, Tvistemålsloven side 644. Avgjørelsen må bero på en interesseavveining.
Saken gjelder relativt store beløp og dreier seg om krav om erstatning i forretningsforhold. Lien opptrådte som megler, og han var i denne sammenheng den profesjonelle part i forholdet. Opptaket ble foretatt på et tidspunkt da forholdet mellom de ankende parter og Norse representert ved Lien hadde skåret seg. Lien hadde på dette tidspunkt erkjent skriftlig at aksjene i PUC var kjøpt uten fullmakt fra Høvik Eiendomsselskap. Da Lien ikke oppfylte sine angivelige løfter om å ordne opp hadde de ankende parter fremmet krav overfor Norse om å bli holdt skadesløs for de tap de var påført ved transaksjonene. Selv om hemmelige lydbåndopptak av en samtale utvilsomt er krenkende for den som intetanende utsettes for det, fremsto det i en slik situasjon ikke som spesielt illojalt eller støtende. Det er ikke opplyst noe om at samtalen berører personlige forhold. De ankende parter har en berettiget interesse i å prøve å føre bevis for at motpartens vitner eventuelt har forklart seg uriktig for byretten. Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering at det ikke er tilstrekkelig grunn til å avskjære lydbåndopptaket som bevis.
2. Krav om fremleggelse av kontoutskrifter
Norse har i anketilsvaret provosert fremlagt kontoutskrifter for samtlige konti tilhørende Høvik Eiendomsselskap AS i perioden fra stiftelsen i 1998 frem til utløpet av april 1999, samt selskapets regnskap for 1998 og 1999. Regnskapet for 1999, som etter det opplyste omfatter transaksjonene i 1998, er senere fremlagt. Høvik Eiendomsselskap AS har ved prosesskrift av 31. mai 2000 fremlagt kontoutskrifter for januar og februar 1999, men med sladding av transaksjoner som selskapet mener ikke har relevans for saken. Høvik Eiendomsselskap har opplyst at selskapet bare har en bankkonto.
De ankende parter Høvik Eiendomsselskap AS og Tove Krogdahl har i hovedsak anført:
Norse har ikke krav på å få innsyn i Høvik Eiendomsselskaps forretningsdrift. De innbetalinger som er foretatt til Norse er dokumentert. Høvik Eiendomsselskaps aksjekapital er uten betydning i denne sammenheng. Saken gjelder uautorisert salg av aksjer.
Ankemotparten Norse Securities ASA har i hovedsak anført:
Kravet om en usladdet utskrift av selskapets konto for hele perioden fastholdes. Det får være opp til sakens bevisføring å avgjøre hvorvidt de mellomliggende transaksjoner er relevante. Opplysningene er viktige for saken sett hen til spørsmålet om bekreftelse rundt Høvik Eiendomsselskaps aksjekapital og for øvrig viktig for å se hvordan selskapets likviditetssituasjon har vært på den konto som selskapet har gitt trekkfullmakt på i forbindelse med sitt kundeforhold til Norse Securities.
Lagmannsretten bemerker:
Etter tvistemålsloven §253 annet ledd jf. §250 kan retten pålegge en part å fremlegges et skriftlig bevis som er i en parts besittelse. Dokumenter som kreves fremlagt må være egnet til å tjene som bevis i saken, jf. tvistemålsloven §189 første ledd nr. 1 og Schei, Tvistemålsloven side 642. Hva som skal anses som bevis, må vurderes konkret ut fra de krav som skal avgjøres og de anførsler som er gjort gjeldende som grunnlag for kravene. Det vises til Rt-1992-962, Rt-1993-1411, Rt-1997-736 og Rt-1998-579.
Lagmannsretten antar at ankemotpartens anførsler om betydningen av kontoutskriftene som bevis gjelder ankemotpartens anførsel om manglende handleevne hos Høvik Eiendomsselskap og om manglende kontinuitet mellom det selskapet som ble stiftet 20. august 1988 og den senere selskapsetablering i mai 1999. I denne forbindelse har ankemotparten anført at det er av betydning om aksjekapitalen i det første selskapet ble innbetalt og om den senere ble borte. Lagmannsretten er enig i at saldoutviklingen på selskapets bankkonto er egnet til å tjene som bevis i denne forbindelse. Ut over dette har ankemotparten ikke pekt på hvilken betydning bevegelsene på kontoen kan ha som bevis for ankemotpartens anførsler. Lagmannsretten viser til at ankemotparten prinsipalt har anført at Halvorsen hadde oppdragsfullmakt på vegne av Høvik Eiendomsselskap, subsidiært at han hadde en kombinasjonsfullmakt eller toleransefullmakt, atter subsidiært at Høvik Eiendomsselskap har reklamert for sent og atter, atter subsidiært at Høvik Eiendomsselskap har akseptert handlene ved sin etterfølgende opptreden.
Det forhold at kontoutskriftene vil inneholde opplysninger ut over det som er relevant for bevisføringen, er i utgangspunktet ikke i seg selv til hinder for pålegg om fremleggelse, jf. Rt-1997-736. Etter den begrunnelse som ankemotparten har gitt for fremleggelseskravet må det imidlertid være tilstrekkelig at de ankende parter fremlegger dokumentasjon som viser den månedlige saldoutviklingen på Høvik Eiendomsselskaps bankkonto. Dersom det ikke er mulig å fremlegge dokumentasjon fra banken som viser saldoutviklingen, må de ankende parter fremlegge fulle kontoutskrifter for lagmannsretten, som deretter vil sørge for å få saldoopplysningene kopiert og fremlagt for ankemotparten, jf. tvistemålsloven §252 annet ledd.
3. Krav om fremleggelse av reskontro eller annen dokumentasjon som viser hvem som solgte aksjene i Pickupcat AS og om dokumentasjon som viser hvem som kjøpte aksjene
Høvik Eiendomsselskap har i prosesskrift av 31. mai 2000 provosert fremlagt reskontro eller annen dokumentasjon som viser hvem som solgte aksjene i PUC til Høvik Eiendomsselskap og dokumentasjon som viser hvem som kjøpte de aksjer som ble solgt av Terje Lien. Disse provokasjonene ble fremsatt også for byretten. Høvik Eiendomsselskap har i prosesskrift av 11. august 2000 bedt om at Norse under enhver omstendighet opplyser hvor mange selgere det dreier seg om, om Thomas Øye var en av dem, og hvor mange av selgerne Terje Lien kjenner. Norse har i prosesskrift av 13. september 2000 opplyst at det er funnet 8 selgere av aksjene. Med samtykke fra Thomas Øye opplyses i prosesskriftet at 30 000 av aksjene ble kjøpt fra ham. Disse aksjene ble for øvrig senere solgt med en fortjeneste på kr 2 per aksje for Høvik Eiendomsselskap. Norse vet ikke hvor mange av selgerne Lien kjente.
De ankende parter Høvik Eiendomsselskap AS og Tove Krogdahl har i hovedsak anført:
Det er vanskelig å se hvilke interesser som skulle bli krenket ved at selgerens og kjøperenes navn oppgis. Det er flere omstendigheter som peker i retning av at Terje Lien har hatt særlige interesser i å handle med PUC-aksjer. Det vises til Åsmund Nordgårds stevning av 8. mars 2000 til Oslo byrett mot Norse med krav om erstatning for mislighold av forvaltningen av Nordgårds portefølje, og til Nordgårds prosesskrift av 15. juli 2000 i samme sak. Erstatningskravet begrunnes bl a med at Norse i strid med underliggende avtale har kjøpt PUC-aksjer for Nordgård. Videre vises til Norges Fondsmeglerforbunds Etiske Råds avgjørelse i klagesak 1999/8, der en klage over Norses håndtering av kjøp av PUC-aksjer delvis førte frem. Begge saker var håndtert av Terje Lien.
Ankemotparten Norse Securities ASA har i hovedsak anført:
Norse ønsker av diskresjonshensyn ikke å oppgi navnet på sine kunder. Det dreide seg om ordinære handler i et virkende marked, og de fleste handlene ble foretatt via andre norske meglerhus. Identiteten på kjøper og selger er ikke av avgjørende betydning for saken.
Lagmannsretten bemerker:
Fremleggelsesplikten etter tvistemålsloven §250 omfatter ikke dokumenter som inneholder opplysninger om noe som parten etter reglene om vitnesbyrd ville være utelukket fra å gi forklaring om. Etter verdipapirhandelloven §9-8 har ansatte i verdipapirforetak taushetsplikt om det de får kjennskap til om andres forhold. Taushetsplikt etter denne bestemmelsen fritar imidlertid ikke fra vitneplikt etter reglene i tvistemålsloven §204 flg, jf. Schei side 708. Fritak fra vitneplikt etter §209 er ikke påberopt. Diskresjonshensyn, som Norse har påberopt, gir ikke grunnlag for unntak fra fremleggelsesplikten etter tvistemålsloven §250.
Spørsmålet blir så om opplysning om hvem som er selgere og kjøpere av de aksjer i PUC som Norse omsatte i Høvik Eiendomsselskaps navn er egnet til å tjene som bevis i saken. De ankende parters erstatningskrav er prinsipalt begrunnet med at Norse urettmessig har handlet aksjer i PUC uten at de ankende parter hadde inngitt kjøps- eller salgsordre til Norse. Subsidiært har de ankende parter anført at Norse er erstatningsansvarlig på grunn av uaktsomhet. Så vidt lagmannsretten forstår gjelder anførselen om uaktsomhet ikke ansvar på grunn av uaktsom rådgivning ved kjøp av aksjer i PUC, men uaktsomhet ved gjennomføring av oppdraget ved at Norse burde ha forstått at Halvorsen ikke hadde fullmakt til å opptre på vegne av Høvik Eiendomsselskap. Atter subsidiært har de ankende parter anført at Høvik Eiendomsselskap har reklamert i tide.
De ankende parter har slik lagmannsretten forstår det anført at dokumentasjon som viser hvem som solgte og kjøpte aksjene i PUC er egnet til å vise at Terje Lien har hatt særlige interesser i å handle med PUC-aksjer. Lagmannsretten antar at et slikt forhold kan ha betydning for troverdigheten av Liens vitneforklaring om samtlige forhold som er anført som grunnlag for de ankende parters krav i saken.
Etter tvistemålsloven §253 første ledd skal den som forlanger at et skriftlig bevis fremlegges, så vidt mulig angi innholdet av det. Gjennom rettspraksis er det videre fastslått at det er et vilkår for å kunne pålegge fremleggelse er at kravet spesifiseres, og at det ved denne avgjørelsen må legges vekt på om en nærmere konkretisering er mulig jf. bl a Rt-1990-1034 og Rt-1993-1105. De ankende parter har krevet fremlagt reskontro eller annen dokumentasjon som viser hvem som er selger og kjøper av de aktuelle aksjer. Lagmannsretten finner under noe tvil at dette er tilstrekkelig spesifikasjon. Ankemotparten har ikke bestridt at reskontro gir opplysning om hvem som har solgt og kjøpt de aktuelle aksjer. Dersom reskontro ikke gir opplysninger om kjøper og selger, må ankemotparten fremlegge annen dokumentasjon som ankemotparten har i sin besittelse som viser hvem som har kjøpt og solgt de aktuelle aksjer. Kravet om fremleggelse tas etter dette til følge. Lagmannsretten presiserer at pålegget ikke innebærer at ankemotparten har plikt til ytterligere undersøkelser hos andre meglerhus om hvem som var selger og kjøper, i tilfelle hvor disse har handlet gjennom annet meglerhus. I så fall er det tilstrekkelig at det fremlegges dokumentasjon som viser gjennom hvilket meglerhus den enkelte handel er foretatt.
Saksomkostninger er ikke krevet.
Slutning:
1. Lydbåndopptak av samtale mellom Johnny Halvorsen og Terje Lien 20. april 1999 tillates ført som bevis.
2. Høvik Eiendomsselskap AS og Tove Krogdahl pålegges innen 14 -fjorten- dager fra forkynnelse å fremlegge for lagmannsretten utskrifter fra 20. august 1998 frem til utløpet av april 1999 som viser månedlig saldoutvikling for bankkonto **** tilhørende Høvik Eiendomsselskap AS.
3. Norse Securities ASA pålegges innen 14 -fjorten- dager fra forkynnelse å fremlegge for lagmannsretten utskrift av reskontro eller annen dokumentasjon som viser hvem som var selger og kjøper av de aksjer i Pickupcat AS som Norse Securities ASA har kjøpt og solgt for regning av Høvik Eiendomsselskap AS.