Hopp til innhold

LB-2000-1543

Fra Rettspraksis


Instans: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 2000-06-27
Publisert: LB-2000-01543
Stikkord: Sivilprosess
Sammendrag:
Saksgang: Moss byrett Nr 99-00635 A - Borgarting lagmannsrett LB-2000-01543 K04. Kjæremål til Høyesterett avvist, HR-2000-00940.
Parter: Kjærende part: Gjensidige Forsikring (Advokat Halldis Winje). Kjæremotpart: A (Advokat Einar I Lohne).
Forfatter: Lagdommer Ragnhild Dæhlin. Lagdommer Karl E. Sundt-Ohlsen. Lagdommer Steingrim Bull
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §239, §179


Ved stevning av 3 august 1999 reiste A sak mot Gjensidige Forsikring med krav om erstatning på grunn av angivelig nakkeslengskade etter påkjørsel med bil. Det ble nedlagt slik påstand:

1. Gjensidige Skadeforsikring dømmes til å betale erstatning til A fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 2.032.407.- med tillegg av 12 % rente fra forfall til betaling skjer.

2. Gjensidige Skadeforsikring dømmes til å betale sakens omkostninger med tillegg av 12 % rente til betaling skjer.

Gjensidig Skadeforsikring avga tilsvar 13 september 1999 og nedla slik påstand:

1. Gjensidige Skadeforsikring dømmes til å betale erstatning fastsatt etter rettens skjønn.

2. A dømmes til å betale Gjensidige Skadeforsikring sakens omkostninger.

I tilsvaret ba Gjensidige om at det ble oppnevnt nevrologisk sakkyndig. A mente dette ikke var nødvendig, men motsatte seg det ikke dersom retten fant at det var ønskelig med slik sakkyndighet.

Byretten forsøkte deretter å få oppnevnt nevrologisk sakkyndig, men dette lyktes ikke. Den 23 mars 2000 avsa byretten slik beslutning:

Saken er lagt til berammelse av hovedforhandling uten oppnevnelse av sakkyndige.

Gjensidige har i rett tid påkjært beslutningen til lagmannsretten, og har nedlagt slik påstand:

1. Moss byretts beslutning vedrørende unnlatelse av oppnevning av medisinsk sakkyndig oppheves og hjemvises til ny behandling.

2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for kjæremålet.

A har tatt til motmæle og har nedlagt slik påstand:

1. Moss byretts beslutning vedrørende unnlatelse av oppnevning av medisinsk sakkyndig stadfestes.

2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for kjæremålet.

Gjensidige Skadeforsikring har i det vesentlige anført:

As erstatningskrav bygger blant annet på spesialisterklæring fra psykolog Arild Hafstad. I hans erklæring fremgår det at han anser at A er blitt påført et hjernestammesyndrom, dvs en hjerneorganisk skade i forbindelse med det aktuelle trafikkuhell. Skademedisinsk Spesialistpraksis har i sin tilleggserklæring anført at en hjerneorganisk skade synes lite sannsynlig. Det fremgår videre i tilleggserklæringen at denne diagnose er en nevrologisk diagnose, og dersom dette aspekt ønskes nærmere belyst, bør det innhentes fornyet nevrologisk spesialistvurdering.

På denne bakgrunn er det av den største viktighet at det oppnevnes nevrologisk sakkyndig i saken, slik at en medisinsk avklaring kan finne sted. I denne saken skal det tas standpunkt til hvilket inntektstap Gjensidige eventuelt skal være ansvarlig for. Det er derfor nødvendig å få klarhet i hvilke helseplager A er påført ved trafikkuhellet. Dette må avgjøres på basis av en medisinsk forklaringsmodell. Det vises for øvrig til avgjørelsen i Rt-1998-1565.

A har i det vesentlig anført:

Temaet i saken er en vurdering av den ervervsmessige uførhet. Dette er en økonomisk størrelse hvor medisinske vurderinger ikke alene er avgjørende. Det vises i denne forbindelse til Den Norske Lægeforenings retningslinjer for vurdering av nakkeskader som medisinske spesialister følger i forbindelse med denne type skader. Det fremgår på side sju i retningslinjene blant annet at:

Å vurdere ervervsmessig uførhet er en sak som sjelden legen kan avgjøre alene. Det må derfor være legens oppgave å redegjøre for de medisinske forhold som må legges til grunn for invaliditetsfastsettelsen. Dette innebærer å avgjøre hvilken type arbeid som skadelidte ikke kan påregnes å utføre i fremtiden, eventuelt hvilke typer/arbeidsoppgaver som han kan utøve uten hensyntagen til sine plager.

Det vises videre til artikkelen av professor Asbjørn Kjønstad i Tidsskrift for Den Norske Lægeforening nr 23 for 1989, side 2314 hvor det blant annet påpekes at det vil være viktig med synspunkter fra forskjellige faggrupper når det gjelder fastsettelsen av den ervervsmessige invaliditet.

Det avgjørende i saken er en vurdering av den økonomiske evne til saksøkeren, og det er derfor ikke nødvendig med ytterligere medisinske vurderinger fra en nevrolog.

Gjensidige har misforstått uttalelsene i avgjørelsen inntatt i Rt-1998-1565. Avgjørelsen kan ikke forstås slik at det automatisk skal oppnevnes medisinsk sakkyndig i saker om nakkeslengskader.

Lagmannsretten bemerker:

Tvistemålsloven har ingen uttrykkelig regler om når sakkyndige kan eller skal oppnevnes. Utgangspunktet må være at oppnevnelse kan skje når det er av betydning for saken. Det må også være et vilkår at det foreligger et faktum som skal og kan belyses ved sakkyndighet. I erstatningssaker etter nakkeslengskade vil det ofte være behov for å oppnevne medisinske sakkyndige. Lagmannsretten viser til avgjørelsen i Rt-1998-1565 hvor dette er understreket. Det må imidlertid alltid vurderes konkret om det er nødvendig å oppnevne medisinsk sakkyndig.

I nærværende sak foreligger det to spesialisterklæringer fra Skademedisinsk Spesialistpraksis og to slike erklæringer fra psykolog Arild Hafstad.

Psykolog Hafstad bemerker i sin erklæring av 4 april 1997, under punktet om vurderinger, siste avsnitt:

Etter mitt syn kan tilstanden ikke forklares av andre forhold, men må forstås som en følge av nakkeskade i forbindelse med ulykken. Tilstanden oppfattes således som forenlig med et hjernestammesyndrom forårsaket av traume mot nakken/den forlengede marg i påkjørselsøyeblikket.

Skademedisinsk Spesialistsenter anfører følgende i sin tilleggsvurdering av 27 oktober 1997 side 3 under punktet om medisinsk invaliditet, annet avsnitt:

Behandlende psykolog anser at det foreligger holdepunkter for nevrologisk hjernestammeskade.

Dette kan ikke undertegnede bekrefte.

- - -

Når en slik diagnose er fremkastet, må det dog også sies at det er en diagnose som i sin natur kan være vanskelig å avkrefte med absolutt sikkerhet. Det er videre en nevrologisk diagnose, og dersom selskapet eller partene vil ha dette nærmere belyst, bør det innhentes en fornyet nevrologisk spesialistvurdering.

Lagmannsretten forstår psykolog Hafstads tilleggserklæring av 10 april 1998 slik at han opprettholder ovenfor nevnte uttalelse.

Etter dette legges det til grunn at det foreligger vesentlig uenighet mellom spesialistene om et sentralt punkt i saken. Lagmannsretten finner da at det er nødvendig å oppnevne en medisinsk sakkyndig for å få saken forsvarlig belyst. Den sakkyndige må være nevrolog.

Det fremgår av saken at det har vært vanskelig å finne en nevrolog som kan påta seg oppdraget som sakkyndig. Dette synes etter lagmannsrettens oppfatning å være et generelt problem i saker av denne type. Lagmannsretten antar imidlertid at det lar seg gjøre å få en kvalifisert nevrolog til å påta seg oppdraget dersom man gir vedkommende god tid.

Etter dette finner lagmannsretten at byrettens beslutning om ikke å oppnevne medisinsk sakkyndig bør oppheves og hjemvises til ny behandling.

Saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Byrettens beslutning om ikke å oppnevne sakkyndig oppheves og hjemvises til ny behandling.

2. Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.