LB-2000-1633
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-11-17 |
| Publisert: | LB-2000-01633 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00208 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-01633 A/03. Kjæremål til Høyesterett fra Jan Wilskow forkastet, HR-2001-00077. |
| Parter: | Begjærende part: Jan Wilskow (Prosessfullmektig: Advokat Asbjørn Skotte). Motparter: 1. Herman Wilskow. 2. Kari og Per Dyhre. |
| Forfatter: | Lagmann Ola Melheim. Lagdommer Karl E Sundt-Ohlsen. Lagdommer Hilde Wiesener Haga |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §107, §108, §407, §408, §356, §412 |
Saken gjelder gjenopptagelse av sak angående eiendomsrett til et veistykke.
Eidsivating lagmannsrett (nå Borgarting) avsa 2. juni 1995 dom i sak mellom partene i nærværende sak. Domsslutningen lød slik:
1. Med unntak for den del av veien som går over gnr. 85 bnr. 39 og bnr. 76, er atkomstveien som starter ved veien mot Storehjelm og går frem til Bryggeberget en privat vei som tilhører gnr. 85 bnr. 9, eventuelt delvis bnr. 11, som begge eies av Jan Wilskow.
2. Herman Wilskow og Kari og Per Dyhre frifinnes for ankende parts påstand punkt 2.
3. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Jan Wilskow innen 2 uker fra forkynnelsen av denne dom til Herman Wilskow 90.000 - nittitusen - kroner og til Kari og Per Dyhre 90.000 - nittitusen - kroner.
Ved pkt. 1 i dommen ble begjærende part i nærværende sak, Jan Wilskow, kjent eiendomsberettiget til en vei, med unntak av en del av veien som går over gnr. 85 bnr. 39 og bnr. 76. Ved pkt. 2 i dommen ble motpartene i nærværende sak frifunnet for en påstand fra Jan Wilskow om at de er uberettiget til å benytte veien til annet enn adkomstvei til jordbruksformål.
Jan Wilskow har 15. mai 2000 begjært gjenopptagelse av saken med den begrunnelse at det er opplyst en ny kjensgjerning eller skaffet frem et nytt bevis som åpenbart må medføre en annen avgjørelse, jf tvistemålsloven §407 nr. 6. Den nye kjensgjerning er en forventet fremtidig rettskraftig dom i sak om eiendomsretten til den del av veien som det ble gjort unntak for i pkt. 1 i lagmannsrettens dom av 1995. Jan Wilskow reiste sak om denne eiendomsrett for Moss byrett 25. september 1998 mot Elin S. Wilskow Jenssen og Martin E. Wilskow Jenssen.
Byretten avsa dom 16. februar 2000 i Jan Wilskows disfavør. Jan Wilskow påanket 7. april 2000 dommen til Borgarting lagmannsrett, som ved kjennelse av 27. juli 2000 i ankesak nr. LB-2000-01801 A/02 avviste anken på grunn av at ankesummen ble ansett å være mindre enn kr 20.000,-, jf tvistemålsloven §356. Sakens nr. var LB-2000-01801 A/02.
Lagmannsrettens kjennelse av 27. juli 2000 ble påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Utvalget stadfestet ved kjennelse av 19. september 2000 lagmannsrettens kjennelse.
Etter det er Moss byretts dom av 16. februar 2000 rettskraftig. Ved dommen ble det avgjort at Jan Wilskow ikke er eier av den aktuelle veiparsell på 38,75 meter.
I gjenopptagelsesbegjæringen - som ble inngitt for å avbryte femårsfristen i tvistemålsloven §408 annet ledd - begjærte Wilskow gjenopptagelsessaken stanset i medhold av tvistemålsloven §107 første ledd, subsidiært annet ledd, inntil det foreligger rettskraftig dom i den sak som var reist for Moss byrett. Ved kjennelse av 7. august 2000 ble behandlingen av gjenopptagelsessaken stanset inntil det foreligger rettskraftig avgjørelse i lagmannsrettens ankesak nr. LB-2000-01801 A/02.
Lagmannsretten bemerker:
Når en sak er stanset etter tvistemålsloven §107, bringer retten den i gang igjen ved kjennelse, jf tvistemålsloven §108. Den forventede begivenhet som begrunnet stansningskjennelsen, er nå inntrådt, og lagmannsretten bringer ved dette saken i gang igjen.
Etter tvistemålsloven §407 nr. 6 kan en dom begjæres gjenopptatt til ny prøving når det opplyses en ny kjensgjerning eller skaffes frem et nytt bevis som, alene eller i forbindelse med det som tidligere er fremført, åpenbart måtte ha medført en annen avgjørelse.
Det fremgår av §412 første ledd 2. punktum at hvis retten finner det åpenbart at de omstendigheter eller bevis som påberopes, er utilstrekkelige, forkastes begjæringen.
I den dom som er begjært gjenopptatt, ble Jan Wilskow ikke kjent eiendomsberettiget til de omtvistede 38,75 meter privat vei. I den sak som Jan Wilskow anla for Moss byrett 25. september 1998 mot Elin S. Wilskow Jenssen og Martin E. Wilskow Jenssen nedla Jan Wilskow påstand om at Jan Wilskow er eier av den aktuelle del av den private vei. Ved Moss byretts rettskraftige dom av 16. februar 2000 ble Elin og Martin Jenssen frifunnet, hvilket vil si at Jan Wilskow i forhold til dem ikke ble kjent eiendomsberettiget til veiparsellen.
Gjenopptagelsesbegjæringen er begrunnet med at den anlagte sak for Moss byrett ventelig ville ende med at Jan Wilskow skulle bli kjent eiendomsberettiget til veiparsellen i forhold til de saksøkte. Etter det resultat byrettssaken rettskraftig endte med, finner lagmannsretten det åpenbart at det som er påberopt som grunnlag for begjæringen om gjenopptagelse, er utilstrekkelig og at begjæringen må bli å forkaste.
Begjæringen er ikke forkynt for de oppgitte motparter, som derfor ikke har hatt noen saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Gjenopptagelsessak nr. LB-2000-01633 A/03 bringes i gang igjen.
2. Jan Wilskows begjæring av 15. mai 2000 om gjenopptagelse av daværende Eidsivating lagmannsretts ankesak nr. LE-1993-00208 A forkastes.