LB-2000-1731
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-06-06 |
| Publisert: | LB-2000-01731 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 99-2821 M/99 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-01731 M/01. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Politiadjutant Anne Cathrine Christiansen) mot A (Forsvarer: Advokat Thorleif M Fløgstad). |
| Forfatter: | Lagdommer Ragnhild Dæhlin, formann. Lagdommer Øystein Hermansen. Ekstraordinær lagdommer Johannes Smit. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, §228, §62, Straffeprosessloven (1981) §279, §327, §436, §96 |
Tiltalte A er født *.*. 1981 og bor i - - veien 2, Oslo. Han er kurder og iraksk statsborger, ugift og uten forsørgelsesbyrde. A arbeider hos Manpower og har en nettoinntekt på ca kr 6.000 pr måned, ingen formue.
Ved tiltalebeslutning av 11. mars 1999 utferdiget av Oslo statsadvokatembeter er A satt under tiltale til fellelse etter:
I. Straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ,
for ved vold å ha søkt å få en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller å hindre ham under en slik.
Grunnlag er følgende forhold:
Onsdag 17. februar 1999 ca kl. 1745 under en pågripelse ved en demonstrasjon i Torggata nr. 3 i Oslo, slo han politikonstabel B i hodet med en kølle.
II. Straffeloven §228 første ledd,
for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme.
Grunnlag er følgende forhold:
Til tid og på sted som nevnt i post I, forholdt han seg som der nærmere beskrevet overfor politikonstabel B.
Almene hensyn krever påtale for post II.
Straffeloven §62 får anvendelse.
Oslo byrett avsa 10. september 1999 dom med slik domsslutning:
1. A f. *.*. 81 dømmes for overtredelse av straffeloven §127, første ledd, 1. straffalternativ og straffeloven §228 første ledd, til en straff av fengsel i 24 tjuefire dager med fradrag for 2 - to - dagers utholdt varetektsfengsel.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.
A påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Lagmannsretten henviste anken til ankeforhandling ved beslutning av 2. juni 2000.
Ankeforhandlingen har vært berammet til 16. november 2000 og 1. mars 2001, men måtte utsettes begge ganger på grunn av forsvarerens sykdom, jf straffeprosessloven §279 2. punktum, jf §327 og straffeprosessloven §96.
Ankeforhandling ble avholdt den 5. juni 2001 i Oslo tinghus lokaler i Rosenkrantzgt. 9. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble avhørt fem vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Aktor nedla slik påstand:
1. A, født *.*. 1981, dømmes for overtredelse av straffelovens §127 første ledd, 1. straffalternativ, og straffelovens §228, første ledd, sammenholdt med straffelovens §62, første ledd, til en straff av fengsel i 24 - tjuefire - dager. Til fradrag i straffen tilkommer han 2 - to - dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten med et beløp fastsatt etter rettens skjønn.
Forsvareren nedla slik påstand:
A frifinnes og anses subsidiært på mildeste måte.
Lagmannsretten bemerker:
Onsdag den 17. februar 1999 var det en kurdisk demonstrasjon i Oslo. Tiltalte fikk vite om denne da han kom til Oslo S hvor han skulle treffe to venner for å gå på kino. De ble isteden med på demonstrasjonen som gikk til den greske, tyrkiske og amerikanske ambassaden. Stemningen blant demonstrantene var opphisset, og det ble kastet stein mot ambassadene. Tiltalte har erkjent at han var blant dem som kastet stein.
Politiet var tilstede under demonstrasjonen, men det ble bestemt at man ikke skulle gå til pågripelse av dem som kastet stein under selve demonstrasjonen. Det var også polititjenestemenn i sivil til stede som hadde til oppgave å merke seg demonstranter som kastet stein, for senere pågripelse.
Etter demonstrasjonen forflyttet mange av demonstrantene seg ned til sentrum, og politiet fulgte etter. Politikonstabel B var med i en patruljebil som dro ned til Torggata. Der var det flere demonstranter, herunder personer som hadde kastet stein. Disse ble gjenkjent av politiet. Det ble slåssing i forbindelse med pågripelsen og forsterkninger ble tilkalt. En politimann ble slått og måtte bruke kølle, og denne brakk under basketaket. B ble slått i bakhodet med en gjenstand da han hjalp en politimann som lå på bakken og slåss med en som skulle pågripes. B var i uniform og hadde hjelm slik at han ikke ble skadet, men ble noe fortumlet. Hendelsen ble sett av politioverkonstabel C som var i sivil og som hadde til oppgave å observere hendelser i forbindelse med demonstrasjonen og de etterfølgende pågripelsene. I sin vitneforklaring opplyste C at han så at B ble slått i bakhodet med en kølledel og at gjerningsmannen straks løp fra stedet. C fulgte etter, men foretok ikke pågripelse da han var i sivil. Han mistet gjerningsmannen av syne, men denne kom tilbake og ifølge C kjente han ham straks igjen. Uniformerte politimenn ble varslet og gjerningsmannen ble umiddelbart pågrepet. Det var tiltalte som ble pågrepet.
Tiltalte har benektet at det var han som slo og mener politiet tok feil person. Tiltalte har opplyst i sin forklaring at han var på stedet, og at han så på basketakene. Han har forklart at han løp fra stedet da han skjønte at politiet ville pågripe ham.
Lagmannsrettens flertall, lagdommerne Dæhlin, Hermansen og Smit og 2 av meddommerne finner det bevist ut over rimelig tvil at det var tiltalte som slo B i bakhodet, og at det ble benyttet en brukket kølle. Flertallet legger avgjørende vekt på forklaringen til C. Han var ikke i tvil om at det var tiltalte som slo. Cs oppgave var å observere det som skjedde, og etter det opplyste har han lang erfaring med slikt spaningsarbeid. B har forklart at C sa til ham rett etter slaget at det var tiltalte som slo, at han fikk blikkontakt med tiltalte og fulgte etter ham en stund før han lot andre fullføre pågripelsen. Flertallet legger en viss vekt på dette, selv om C nå er usikker på om han sa dette til B.
Under disse omstendigheter finner flertallet ikke å kunne legge vekt på uoverensstemmelsen mellom tiltaltes og Cs forklaringer med hensyn til tiltaltes påkledning. Tiltalte forklarte at han bare hadde en T-skjorte på seg, mens C opplyste at han hadde jakke på seg da han slo og løp fra stedet første gang, men at han bare hadde T-skjorte da han kom tilbake.
Flertallet finner etter dette at tiltalte handlet med forsett, og at han var klar over at det var en polititjenestemann han slo i hodet med en brukket kølle. Tiltalte er følgelig skyldig etter tiltalen.
Mindretallet, 2 av meddommerne, finner at tiltalte må frifinnes da det er rimelig tvil om det var tiltalte som slo. Mindretallet legger vekt på en uoverensstemmelse mellom B og Cs forklaringer når det gjelder gjerningsmannens påkledning og om han hadde en kølle i hånden like etter ugjerningen. Videre er det påfallende at tiltalte kom tilbake til stedet.
Etter dette blir tiltalte å domfelle i samsvar med flertallets konklusjon. Han domfelles for overtredelse av straffeloven §127, første ledd, 1. straffalternativ og straffeloven §228, første ledd. Bestemmelsene anvendes i konkurrens.
Etter fast praksis i Høyesterett skal det anvendes ubetinget fengsel ved vold mot politiet. Det kan bare anvendes betinget fengsel dersom det foreligger helt spesielle omstendigheter. Lagmannsretten viser i denne forbindelse blant annet til avgjørelsene inntatt i Rt-1993-677 og Rt-1987-435. Det fremgår av rettspraksis at de allmennpreventive hensyn må veie tungt.
Tiltalte er ikke tidligere straffet eller bøtelagt. I formildende retning legges det noe vekt på tiltaltes alder - han var 17 år og 9 måneder da de straffbare handlinger ble begått.
I skjerpende retning legges det vekt på at tiltalte kom bakfra og slo med resten av en kølle. Det er imidlertid tatt hensyn til at politimannen hadde hjelm, og at han ikke ble skadet.
Lagmannsretten er som byretten kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i 24 dager. Straffeloven §62, første ledd er da gitt anvendelse. Tiltalte skal ha fradrag for varetekt med to dager.
Tiltalte er i arbeid, og lagmannsretten finner at tiltalte må betale saksomkostninger til staten, jf straffeprosessloven §436. Omkostningene settes til kr 2.000.
Domsslutning:
1. A, født *.*. 1981, dømmes for overtredelse av straffeloven §127, første ledd, 1. straffalternativ, og straffeloven §228, første ledd, sammenholdt med straffeloven §62, første ledd, til en straff av fengsel i 24 - tjuefire - dager. Til fradrag i straffen kommer 2 - to - dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten med 2.000 - totusen - kroner.