LB-2000-1790
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-08-03 |
| Publisert: | LB-2000-01790 |
| Stikkord: | Oppreisning, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedre Buskerud jordskifterett Nr 97-00037 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-01790 K04. |
| Parter: | Den kjærende part: Ole Toverud (Prosessfullmektig: Advokat Olav Felland). Kjæremotpart: Halvard Aaby (Prosessfullmektig: Advokat Ola Brekken). |
| Forfatter: | Lagmann Berit Fosheim. Lagdommer Dag Stousland. Lagdommer Steingrim Bull |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, Tvistemålsloven (1915) §178, §158, §172, §180, Jordskifteloven (1979) §61 |
Kjæremålet gjelder jordskifterettens avgjørelse om ikke å gi oppreisning for oversittelse av kjæremålsfrist.
I jordskiftesak for Nedre Buskerud jordskifterett om rettsutgreiing og bruksordning oppstod det tvist om rett til beitet i utmarka i Ole Toverud sin eiendom, gnr. 192 bnr. 1 i Lier. I denne tvisten avsa jordskifteretten den 28. februar 2000 dom med denne domsslutning:
1. Saksøkerne har for sine eiendommer beiterett i utmark øst for «Underåsene» på gnr. 192, bnr. 1 i Lier kommune. Unntatt fra denne beiterett er eiendommen til part nr. 106, Halvard Aaby i Røyken kommune.
2. Saksøkerne tilkjennes omkostninger til dekning av juridisk bistand med kr.250 000,- med slik fordeling: Advokat Ola Brekken salær og utgifter: kr.150.000,- og advokat Helge Rivrud kr 100 000,-.
Omkostningene forfaller til betaling innen 15 - femten - dager fra forkynning.
I dommen er Ole Toverud oppført som saksøkt, mens det som saksøkerne for det første er oppført navnet på eierne av 105 bruksenheter, hvorav 25 er angitt å være beliggende i Bærum, 24 i Asker og 56 i Lier. Videre er Halvard Aaby oppført som saksøker nr. 106. Han er leier av et bruk i Røyken samt to parseller av en eiendom i Asker. I sin begrunnelse for omkostningsavgjørelsen har jordskifteretten uttalt at Ole Toverud har tapt saken fullstendig og vist til hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd.
I prosesskrift av 14. mars 2000 har Ole Toverud i rett tid inngitt kjæremål over omkostningsavgjørelsen. I kjæremålet er som kjæremotparter oppført «Anders Baumann, m.fl. i Lier kommune (54 stk) Ivar Bakke, m.f. i Asker kommune (25 stk) Knut og Ole Bolstad, m.fl. i Bærum kommune (25 stk)». I påstanden er det prinsipalt lagt ned påstand om at hver av partene bærer sine saksomkostninger, subsidiært at punkt 2 i domsslutningen blir opphevet og hjemvist til jordskifteretten, og at saksøkerne solidarisk erstatter Toveruds saksomkostninger med kjæremålet. I prosesskrift av 27. mars 2000 er det vist til kjæremålet og videre uttalt at det ved en feil fra kontoret ikke er ført opp alle kjæremotparter. I tillegg til de tre forannevnte grupper av motparter er oppført «Halvard Aaby, Røyken kommune (1 stk). Subsidiært er det krevd oppreisning for oversittelse av fristen i forhold til Aaby. På vegne av kjæremotpartene ble det tatt til motmæle. Det ble lagt ned påstand om at saksomkostningsavgjørelsen stadfestes, og det ble anført at Aaby ikke var oppført som motpart, og at det ikke var grunnlag for å gi oppreisning i forhold til ham. Jordskifteretten avsa 11. april 2000 kjennelse med denne slutning:
1. Det gis ikke oppreisning for oversittelse av kjæremålsfristen når det gjelder part nr.106, Halvard Aaby.
2. Rettens avgjørelse kan påkjæres til Borgarting lagmannsrett innen 14. - fjorten - dager fra forkynning, jf. §61 tredje ledd bokstav e i jordskifteloven.
Toverud har i rett tid påkjært denne kjennelsen. Det er lagt ned påstand om at Aaby går inn som kjæremotpart. På vegne av Aaby og de øvrige kjæremotparter er det tatt til motmæle og det er lagt ned påstand om at jordskifterettens kjennelse stadfestes.
Ole Toverud har i det vesentlige anført:
Toverud hadde rett til å korrigere partsangivelsen i kjæremålet uten at det ble gitt oppreisning. Bare få uker før prosedyren for jordskifteretten opererte saksøkerne med de samme tre saksøkerne som i kjæremålet og med tilføyelsen m.fl. bak hver av dem. Tallet på antall saksøkere varierte for jordskifteretten. Når det så dreide seg om 106 saksøkere, og deler av begrunnelsen i kjæremålet særskilt er knyttet til Aaby, må det være anledning til å foreta en slik korreksjon som er gjort.
Det anføres subsidiært at det burde ha vært gitt oppreisning. Det var naturlig å bruke de samme partsangivelser som i tidligere prosesskriv. Det vises for øvrig til de forannevnte anførsler.
Aaby har lagt ned denne påstand:
1. Halvard Aaby går inn som kjæremotpart.
2. Halvard Aaby erstattar sakskostnadene for Ole Toverud med kr 1.000 med tillegg av gebyret til kjæremålsretten.
Halvard Aaby har i det vesentlige anført:
Toveruds anførsler er motstridende, og de viser at han kan legges fristoversittelsen til last. Han har lagt ned denne påstand:
1. Nedre Buskerud Jordskifteretts kjennelse stadfestes.
2. Saksøkerne tilkjennes saksomkostninger med kr 1000,-, med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling skjer.
Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet bør føre fram.
Jordskifteretten har lagt til grunn for sin kjennelse at Aaby ikke er gjort til motpart i kjæremålet over omkostningsavgjørelsen. Lagmannsretten er enig i at mest taler for at kjæremålet må forstås slik. Argumentasjonen i kjæremålet kan riktignok tyde på at han er gjort til motpart, og det er riktig at antallet parter og hvordan disse er blitt benevnt, har variert, og at Aaby, som er den eneste saksøker fra Røyken, ofte ikke er blitt nevnt særskilt i innledningen på prosesskriftene. Lagmannsretten har imidlertid lagt avgjørende vekt på at saksøkerne både i de siste prosesskriftene og i jordskifterettens rettsbok er blitt gruppert etter hvilken kommune de kommer fra. Den samme systematikk er brukt i kjæremålet, og antallet motparter er der gjort til færre enn det antall saksøkere som jordskifterettens rettsbok med dom opererer med.
Den her nevnte uklarhet ved kjæremålet kan legges den kjærende parts prosessfullmektig til last, og oppreisning kan da bare gis dersom særlige omstendigheter taler for det, jf. domstolloven §153 første ledd, idet forsømmelsen ikke kan anses som forsettlig. Lagmannsretten er kommet til at særlige omstendigheter taler for at oppresining gis. Det er klart at kjæremålet i forhold til Aaby må føre fram, idet jordskifteretten uriktig har unnlatt å vurdere saksomkostningsspørsmålet i forhold til hver enkelt av saksøkerne, jf. tvistemålsloven §178 første ledd og kommentarene i Schei: Tvistemålsloven annen utgave side 593 første avsnitt med henvisninger til rettspraksis. Jordskifteretten har derved tilkjent samtlige saksøkere, herunder Aaby, saksomkostninger under henvisning til at Toverud har tapt saken fullstendig, mens Aaby har tapt sin del av saken fullstendig. Ved vurderingen av om oppreisning bør gis, er det også tatt hensyn til at saksøkernes prosessfullmektig fikk kunnskap om at Aaby var trukket inn som motpart før han gav tilsvar til kjæremålet, og at han hadde grunn til å være i tvil om hvordan kjæremålet var å forstå med hensyn til om Aaby var gjort til motpart i kjæremålet.
Aaby har tapt saken. Regelen i domstolloven §158 annet ledd kommer ikke til anvendelse i kjæremålsinstansen, jf. Rt-1999-2091. Etter hovedregelen som følger av tvistemålsloven §180 annet ledd sammenholdt med §172 første ledd bør Aaby erstatte Toveruds omkostninger med kjæremålet. Disse fastsettes til kr 4.600, hvorav kr 3.600 i gebyr.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Begjæringen om oppreisning tas til følge.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Halvard Aaby 4.600 - firetusensekshundre - kroner til Ole Toverud innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen.