LB-2000-2187
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-08-10 |
| Publisert: | LB-2000-02187 |
| Stikkord: | Avvisning, Rettskraft |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 00-02554 A/66 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-02187 K/04. Påkjært til Høyesterett; lagmannsrettens kjennelse stadfestet, HR-2000-01117. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Arne Heiestad). Kjæremotpart: Den norske Bank ASA (Prosessfullmektig: Advokat Trond A. Lie). |
| Forfatter: | Lagmann Hans Petter Lundgaard. Lagdommer Gunvald Gussgard. Lagdommer Sidsel B. Lindseth |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §286, §163, §180, §99, Avtaleloven (1918) §36 |
Kjæremålet gjelder hvorvidt søksmål skal avvises på bakgrunn av et inngått rettsforlik.
A (heretter benevnt A) undertegnet den 12 september 1988 erklæring om selvskyldnerkausjon for sønnen B s gjeldsbrevlån på kr 200.000 i Bergen Bank - senere Den norske Bank (DnB). Sønnen misligholdt lånet, og i april 1990 ble det tatt arrest i As tilgodehavende på kr 200.000 i Rygge Boligbyggelag til sikkerhet for bankens kausjonskrav. Etter muntlige forhandlinger i arrestsaken ble det inngått rettsforlik som innebar at kr 185.000 ble frigitt og kr 15.000 ble overført til Rettslig inkasso A/S. Videre ble det avtalt en nedbetalingsordning som innebar at A skulle nedbetale gjelden til DnB med kr 1.000 pr måned. Avdragsordningen kunne reforhandles etter krav fra begge parter etter 6 måneder. Det siteres fra rettsforlikets punkt 1:
A erkjenner å skylde Den norske Bank kr 200.000,- i h. t. selvskyldnerkausjon av 12-9-88. Beløpet forrentes med 15% p.a. fra 26.1.90.
På bakgrunn av rettsforliket ble det utferdiget en pantobligasjon på kr 200.000 med pant i As nye bolig.
Ved stevning til Oslo byrett 13 mars 2000 har advokat Arne Heiestad på vegne av A nedlagt påstand om at kausjonstilsagnet av 12 september 1988 helt eller delvis må settes til side, eventuelt revideres etter rettens skjønn. Oslo byrett har i kjennelse av 15 juni 2000 avsagt kjennelse med slik slutning:
Sak nr 00-02554 A/66 for Oslo byrett avvises.
A dømmes til å betale Den norske Bank ASA saksomkostninger med kr 12.000,- innen 14 dager etter kjennelsens forkynnelse.
A har i rett tid påkjært kjennelsen til Borgarting lagmannsrett. DnB har tatt til gjenmæle.
A har i hovedsak gjort gjeldende:
Det anføres at byrettens kjennelse må oppheves pga mangelfulle domsgrunner eller feil rettsanvendelse, eventuelt at saken fremmes.
Rettsforliket er ikke noe annet enn en rettslig stadfestelse av den avtale som ligger i bunn. Det er feil når byretten hevder at rettsforliket er et nytt grunnlag for kausjonsforpliktelsen.
Det er rettskraftens negative funksjon som er av interesse i denne sak, jf tvistemålsloven §163 første ledd hvor det fremgår at dersom det reises nytt søksmål om et krav som er avgjort ved rettskraftig dom, skal retten avvise dette av eget tiltak. Spørsmålet blir i denne saken hva som er avgjort, noe som må ta utgangspunkt i domsslutningen for deretter å tolke den enkelte bestemmelse i forliket. Det kan i alle tilfelle reises søksmål til klargjøring av hva den rettskraftige avgjørelse går ut på. Nye rettsfakta kan gi grunnlag for ny sak. I denne saken er det flere nye grunner som tilsier at oppfyllelse er urimelig, og som ikke forelå på tidspunktet for rettsforliket.
Det vil bare være det rettsforhold retten har tatt stilling til, som kan avvises. Retten kan ikke avvise søksmålet før retten har tatt stilling til hvor langt rettsforliket rekker.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Oslo byretts kjennelse i sak 00-02554 A/66 oppheves og saken hjemvises til ny behandling evnt. at saken fremmes.
2. A tilkjennes sakens omkostninger med kr 4.800,- for lagmannsretten med tillegg av rettens gebyr på kr 3.600,-.
Den norske Bank ASA har i hovedsak gjort gjeldende:
Byrettens kjennelse er riktig og må stadfestes. Byrettens begrunnelse er ikke mangelfull. Retten har redegjort for rettsforlikets rettskraft ved at det uttales at «det rettskraftige rettsforlik må innebære at retten ikke kan prøve saksøkers betalingsforpliktelse overfor saksøkte, herunder selvskyldnerkausjonens gyldighet».
Det anføres videre at selv om rettskraftens virkninger ikke er til hinder for at det reises sak om klargjøring av rettskraftsspørsmålet, er dette ikke gjort i den aktuelle sak. Det foreligger ikke nye rettsfakta som ikke forelå på rettsforlikstidspunktet.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
1. Oslo byretts kjennelse i sak 00-02554 A/66 stadfestes.
2. Den norske Bank tilkjennes saksomkostninger med tillegg av 12% rente fra forfall til betaling skjer.
Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet ikke kan føre frem.
Lagmannsretten vil innledningsvis bemerke at nærværende sak gjelder spørsmål om revisjon av forpliktelsen etter selvskyldnerkausjonserklæring datert 12 september 1988. Det er ikke påstått at rettsforliket i 1990 er ugyldig eller lider av slike feil at det må anses som en nullitet. Videre er søksmålet ikke anlagt som et gjenopptagelsessøksmål etter tvistemålsloven kapittel 27.
Et rettsforlik har samme virkning som en rettskraftig dom, jf tvistemålsloven §286 sammenholdt med §99. Et rettsforlik kan ikke revideres etter avtaleloven §36 eller de prinsipp som for øvrig gjelder for privatrettslige avtaler.
Byretten skriver i sin kjennelse på side 3:
Rettsforliket fra Moss byrett 11. mai 1990 er en rettskraftig avgjørelse av forholdet mellom partene. Selv om det i rettsforliket henvises til kausjonsavtalen av 12. september 1988 innebærer rettsforliket et nytt rettslig grunnlag for saksøkers kausjonsforpliktelse.
Det rettskraftige rettsforliket må innebære at retten ikke kan prøve saksøkers betalingsforpliktelse overfor saksøkte, herunder selvskyldnerkausjonens gyldighet.
Lagmannsretten kan tiltre denne begrunnelse. Retten tilføyer at As skylderkjennelse i rettsforlikets punkt 1 er så klart formulert, at det ikke er nødvendig å foreta en nærmere drøftelse angående hva som er rettskraftig avgjort.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten blir å avgjøre etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd da kjæremålet har vært forgjeves. Retten har ikke funnet at bestemmelsens unntaksregel kan gis anvendelse. Advokat Lie har ikke innsendt omkostningsoppgave. Retten finner at salæret passende kan fastsettes til kr 2 500.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Oslo byretts kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til Den norske Bank ASA 2.500 - totusenfemhundre - kroner. Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse.