LB-2000-2305
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-12-29 |
| Publisert: | LB-2000-02305 |
| Stikkord: | Nakkesleng |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett - Borgarting lagmannsrett LB-2000-02305 A/01. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2001-00286. Saksomkostninger påkjært til Høyesterett, kjæremålet forkastes; HR-2001-00287. |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Tor Kielland). Motpart: 1. Storebrand Skadeforsikring AS 2. Gjensidige NOR Forsikring (Prosessfullmektig: Advokat Emil Bryhn). |
| Forfatter: | Lagmann Wilhelm Omsted, formann. Lagdommer Lars-Jonas Nygard. Lagdommer Sveinung Koslung |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, Bilansvarslova (1961) §4, §6 |
Saken gjelder erstatningskrav og krav etter forsikringsavtaler etter uhell med motorkjøretøy.
A utførte 13. september 1988 et arbeidsoppdrag med en såkalt Moxy-bumper, en tungt lastekjøretøy. Sammenføyningen mellom trekkvogn og lastevogn gikk plutselig i stykker fordi boltene i leddet røk av. Trekkvognen tippet bakover, og A fulgte med i fallet. Han kom seg ut av «hytten» på trekkvognen gjennom en takluke.
Den 29. september 1988 ringte A til lege Medbøe og bestilte time til konsultasjon dagen etter. Av journalen fra dette legebesøk fremgår:
«AMS Whiplash skade i nakken. Ledsagende hodepine. Fikk «knekken» i nakken da han kjørte Dumper. Lett innskrenket beveg til side + Spurlings test pos. ve. side. SM 3009 - 0910 + Nakkekrave. Skjedde på arbeid».
Etter nytt legesøk 7. oktober 1988 lød journalen:
«SM 10.10 - 23.10. Forts. halskrave. Evt forsiktig mob.beh. på Strandtorget fys. inst.»
A var sykmeldt fra 30. september til 23. oktober 1988.
Av primærjournal datert 25. januar 1995 fremgår:
«(GS) Prøve til Tromsø ØVRE LUFTVEISINFEKSJON/FORKJØLET
Kons. ø-hjelp: Nakkemyalgi. Ledsagende hodepine. Forkjølet. Febrilia. Rhinosinusitt. B T: 95/70. Tidligere nakkeskade (sleng), ikke tatt rtg. tidligere.
- SM for ØVRE LUFTVEISINFEKSJON/FORKJØLET R74 100%
- 25/01/95-27/01/95 FM: 28/01/95
Henv. Fys. beh.: Fysikalsk vurdering. 40 * 12 for SEQUELE NAKKESLENG. MB. SCHEUERMAN.»
Fra primærjournal datert 17. februar 1995 hitsettes:
«(KG) Nakkesleng i 88 (yrkesskade). Perforert tr. hinne ve. øre, skal inn til plastikk i mars 94. Akt: mangeårige hodepineplager og stiv nakke. Siste mnd økte plager. I tillegg tåkesyn og kvalme, forverres av hodebev. Hodepine. lok til cervicalcol. og bakhode. US: ingen palpømhet i muskulatur. Nedsatt siderotasjon av hode...»
A hadde privat ulykkesforsikring og gjennom Norges Automobil-Forbund også kollektiv ulykkesforsikring i Gjensidige Skadeforsikring. Skademelding ble sendt Gjensidige, Tromsø 28. april 1995. Den 20. juni 1995 sendte arbeidsgiveren (firma X) skademelding til UNI Storebrand, som hadde ansvarsforsikret kjøretøyet. Av skademeldingens avsnitt 4A «Opplysning om ulykken» fremgår:
«Under kjøring med midtstyrt dumper knakk denne i midt-leddet og falt sammen. Førerhuset tippet bakover mot kassen og føreren fikk under dette en uforberedt vridning av hode/nakke. Skaden ble først konstatert flere dager etter uhellet med tiltakende smerter i nakke hals. Skadevirkningene har i den senere tid kommet tilbake med den følge at han nå er helt arbeidsufør.»
Gjensidige Skadeforsikring meddelte ved brev 13. november 1995 og 2. februar 1996 at man ikke kunne se godtgjort noen årsakssammenheng mellom uhellet i 1988 og skadelidtes nåværende plager. Storebrand Skadeforsikring tilbakeviste As krav ved brev 17. juli og 14. november 1996. Etter videre saksbehandling i Gjensidige ble kravet endelig avslått ved brev av 7. januar 1997. A reiste søksmål mot de to selskap ved stevning av 3. desember 1998 til Oslo byrett. Begge tok til motmæle. Oslo byrett avsa 18. april 2000 dom med slik domsslutning:
1. Storebrand Skadeforsikring AS frifinnes.
2. Gjensidige Skadeforsikring frifinnes.
3. Hver av partene bærer egne saksomkostninger.
A har i rett tid erklært anke. Som ankegrunner er angitt feil ved bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Storebrand Skadeforsikring og Gjensidige Skadeforsikring, nå Gjensidige NOR Forsikring, har tatt til motmæle. Ankeforhandling ble holdt 12. og 13. desember 2000. A møtte med prosessfulllmektig advokat Tor Kielland og ga forklaring. For de to selskap møtte advokat Emil Bryhn. Retten mottok forklaring fra fem vitner, hvorav fire avga forsikring som sakkyndige vitner. Det femte vitne var nytt for lagmannsrett. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Saken står i det vesentlige i samme stilling som for byretten.
Den ankende part, A, har for lagmannsretten gjort gjeldende at hans nåværende helseplager står i faktisk og rettslig årsakssammenheng med ulykken i 1988. Begge forsikringsselskap må derfor hefte, Gjensidige etter forsikringsvilkårene i de inngåtte ulykkesforsikringer og Storebrand etter bilansvarsloven §4 jf §6. Med utgangspunkt i Høyesteretts dom Rt-1998-1565 - Anne Lene Lie - anfører han at betingelseskjeden som der (side 1577) er angitt, foreligger her i saken. Ved uhellet 13. september 1988 ca kl 10 om morgenen ble han slengt bakover mot seteryggen og bakvinduet. Han var i ferd med å rygge det tunge lastekjøretøyet da midtleddet røk, og hans hode var vridd til siden for at han skulle kunne se hvor han kjørte. Førerhuset gikk tungt i bakken, delvis trukket bakover av lastevognen, og kroppen fikk en dreining med betydelig kraft. Hva enten han så mistet bevissheten et øyeblikk eller har fått et kortvarig hukommelsestap, husker han deretter bare at han etter fallet krøp ut av nødluken i taket. Han følte seg fortumlet og noe uvel, men fortsatte arbeidet til arbeidstidens slutt, etter at han hadde varslet verkstedet om uhellet så kjøretøyet kunne fjernes. I dagene som fulgte var han uvel og stiv i nakken, og 29. september fant han grunn til å søke lege. Han fikk avtalt møte med lege Arne Markus Steinholt dagen etter og klaget da over hodepine og nedsatt bevegelighet i nakken. Legen ga ham nakkekrave, men forordnet ikke røntgenundersøkelse. Han ble sykmeldt til 9. oktober og videre til 23. oktober 1988.
Ved utløpet av sykmeldingsperioden la han bort nakkekraven. Han følte seg bedre og gikk tilbake til arbeidet hos firma X, men kjørte nå mest hjullaster og gravemaskin som krevet mindre hodevridning. Nakkeplagene forsvant aldri helt, men han regnet ikke med å kunne få noen behandling for dem. Han var fra før vant til hodepine og hadde høy smerteterskel. Derfor nevnte han ikke uhellet eller disse plagene ved legebesøk i andre sammenhenger før helsetilstanden hans forverret seg utover vinteren 1994-95.
Den 25. januar 1995 hadde han time hos lege Glenn Severinsen. Her nevnte han nakkeplagene spesielt og fortalte om uhellet. Det ble foretatt videre utredning. Bl.a. ble han i desember 1995 underkastet undersøkelser av lege Knut Winger, spesialist i almenmedisin, og nevrolog, overlege Torbjørn Haldorsen. Etter at han i 1995, 1996 og 1997 hadde vært sykmeldt så lenge at han ikke lenger hadde krav på sykepenger, måtte han søke uføretrygd - han har siden 1997 ikke vært i arbeid. Han søkte også yrkesskadeserstatning. I den forbindelse ble han på anmodning av Tromsø trygdekontor i juni 1997 undersøkt av nevrolog Hallvard Lilleng. Selv innhentet han i mars 1997 legeerklæring fra allmenpraktiserende lege May-Brith Lund og i august 1997 en sakkyndig uttalelse fra lege Lars Bakke, spesialist i nevrologi. Både Winger og Bakke konstaterte medisinsk årsakssammenheng mellom uhellet og nakkeplagene.
Det kan ikke anføres mot A at han ikke spesielt nevnte nakkeplagene for noen lege i tidsrommet oktober 1988 - januar 1995. Dette hadde sine grunner som nevnt. Symptomene sammen med As senere opplysninger om hans opplevelse av plagene taler for seg. Spesiallege Bakke har funnet As beskrivelse av helsesituasjonen 1988-1995 troverdig. Det samme gjelder lege Winger. Dr. med. Jens Ivar Brox, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, som etter begjæring fra Storebrand ble oppnevnt som sakkyndig for byretten, kom til samme resultat som Winger og Bakke. De uttalelser og konklusjoner Bakke og Brox har fremlagt, må tillegges større vekt enn forklaringen fra de sakkyndige vitner Haldorsen og Lilleng, som ikke har foretatt noen inngående undersøkelse.
I tillegg til at det er ført bevis for traume, akuttsymptomer og brosymptomer må bevismaterialet for sykdomsbildet anses tilstrekkelig til å godtgjøre ansvarsgrunnlag i saken. Det påhviler da motparten å føre bevis for at det er andre årsaker til As nakkeplager.
Lege Bakke har satt den skadebetingede medisinske invaliditet til vel 15%, dr. med. Brox til 10%.
Mot beregningen av ulykkesforsikring er det ikke reist innsigelser, heller ikke mot den tekniske erstatningsberegning. Ulykkesforsikringsbeløpet utgjør etter de matematiske tabeller 117.600 kroner. Ménerstatning må tilkjennes etter den invaliditetsgrad som her legges til grunn. Denne beløper seg til 75.000 kroner. Påført inntektstap utgjør 458.090 kroner, påførte og fremtidige utgifter 37.292 kroner, fremtidig inntektstap 506.447 kroner og skatteulempen 132.510 kroner.
A har nedlagt slik påstand:
1. Storebrand Skadeforsikring AS dømmes til å betale A erstatning fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til kr 1.217.018. I tillegg kommer 12 % renter fra 1. januar 2001 til betaling skjer.
2. Gjensidige Skadeforsikring dømmes til å betale til A kr 117.600. I tillegg kommer 12 % renter fra 13. desember 2000 til betaling skjer.
3. Storebrand Skadeforsikring AS og Gjensidige Skadeforsikring dømmes til å betale A sakens omkostninger for begge instanser.
Storebrand Skadeforsikring AS og Gjensidige NOR Forsikring har i fellesskap gjort gjeldende at det i denne saken ikke er godtgjort brosymptomer, i tillegg til at det er tvilsomt om det foreligger relevante akuttsymptomer.
Det anføres at A ikke søkte lege før 16 dager etter uhellet, og at hans beskrivelse av nakkeplagene og legejournalen ikke gir grunnlag for slutninger om akuttsymptomer av den art som beskrevet i Rt-1998-1577. Etter oktober 1988 har A ikke nevnt nakkeproblemer ved noen av sine mange legebesøk frem til januar 1995. Legejournalene må anses uttømmende. Det må derfor legges til grunn at han først mot slutten av dette tidsrom, 6-7 år etter uhellet, fikk nakkeplager, og da som følge av en psykosomatisk tilstand. Brosymptomer er ikke sannsynliggjort. Legene Bakke og Brox har ikke foretatt den nødvendige kritiske vurdering av de opplysninger A lenge etter uhellet har gitt dem. Det må legges avgjørende vekt på Haldorsens og Lillengs vurderinger og konklusjoner.
Subsidiært er gjort gjeldende at uhellet iallfall ikke kan anses som noe mer enn et uvesentlig årsakselement, og da uten rettslig betydning.
Erstatningkravet er for høyt, A ville i alle fall senere falt ut av arbeidsmarkedet på grunn av helselidelser.
Det er nedlagt slik felles påstand:
1. Oslo byretts dom av 18.04.2000 stadfestes.
2. Storebrand Skadeforsikring AS og Gjensidige Forsikring tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsrett, med tillegg av 12 -tolv- prosent rente fra 14 - fjorten - dager etter dommens forkynnelse til betaling skjer.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten.
Dr. med. Jens Ivar Brox har i sin sakkyndige erklæring for byretten, datert 18. november 1999 beskrevet As nåværende helseplager slik:
«Hovedplagen er daglige meget sterke smerter og stivhet i nakken med utstråling til skuldrene samt daglig meget sterk hodepine med utstråling til tinningen. I tillegg har han både aktivitets- og hvilesmerter i høyre håndledd og underarm, og av og til smerter og frysninger i venstre fot og nummenhetsfornemmelse i tærne på høyre for. Smerteintensiteten er sterk i hvile, uutholdelig i aktivitet. Han har i tillegg smerter i midtlinjen i korsryggen med utstråling til halebein og hofte. Ryggsmertene er ikke tilstede hver dag, men på det verste er det knivskjærende smerter som gjør at han kan ha vanskelig for å stå. Han har av og til smerter på medialsiden av begge knær og på forsiden av begge legger.
I tillegg til symptomene fra hodet, nakken, over- og underekstremitetene og ryggen har han av og til en følelse av å bli varm over hele kroppen, kan kjenne kraftig puls i nakken, er mye plaget med svimmelhet og uklart syn samt en følelse av å skulle besvime, kvalme, hyppig trang til å late vannet, følelse av å bli tørr i munnen og følelse av klem over pannen. Dette oppfattes som kroppslige symptomer på følelsesmessige plager (somatiseringstendens). Hans svar på spørreskjema (MSPQ) er forenlig med somatisering (oppnår 15 poeng - over 8 poeng tyder på somatisering). På Hopkins Symptom Checklist (HSCL-25) er svarene forenlige med økt emosjonelt stress.
Egenrapportert funksjonsnivå i hjemmet nå når han er ute av arbeid er i mindre grad redusert på tross av smerter. Klarer daglige aktiviteter som toalettstell, påkledning, bære 5 kg varer i bærepose, ta ned fra høyt overskap, gå 400 m uten smerte og kjøre bil.»
Denne beskrivelse er ikke bestridt av andre sakkyndige og legges av retten til grunn.
Etter den alminnelige erstatningsrett har A bevisbyrden for at det foreligger årsakssammenheng mellom uhellet i 1988 og de plager han påberoper seg som grunnlag for sine forsikrings- og erstatningskrav. Partene i saken er enige om, og retten bygger på at den rettslige årsakssammeheng faller sammen med den medisinske. Medisinsk årsakssammenheng anses påvist når et sammenstøt er kraftig nok til i seg selv å utløse en nakkeslengmekanisme og det i løpet av de første døgn (48-72 timer) opptrer akuttsymptomer som senere utvikler seg til det som kalles brosymptomer: muskel/skjelettplager som volder smerter og funksjonshemninger av en viss størrelsesorden og uten lengre avbrudd går over i en kronisk tilstand. Det er også et vilkår at lidelsene ikke i det vesentlige kan henføres til andre årsaksforhold. Disse medisinske indikasjoner er nærmere presisert og fastlagt av Den norske lægeforening, basert på et internasjonalt konsensusdokument utformet av den såkalte Quebec Task Force, og Høyesterett har lagt indikasjonene til grunn ved sin vurdering av den rettslige årsakssammenheng, jf Rt-1998-1565.
Etter bevisførselen må det her i saken legges til grunn at uhellet utløste mekaniske krefter tilstrekkelig til å skade biologisk vev. Trekkvognen vippet bakover under rygging, antakelig med en kraft påvirket av den tunge lastevognens bevegelse. Bakerste del av trekkvognen fikk dermed en buebevegelse med ca 40 cm loddrett fall. A satt høyt i førerhuset, over hjulene, hadde vendt hodet noe til siden for å få oversikt og ble utsatt for et visst dreiemoment da han falt av setet. Selv om kjøretøyets fart i uhellsøyeblikket ikke var stor eller høydetapet i seg selv betydelig, legger retten til grunn at de kreftene som påvirket As hodebevegelse og hodets berøring med veggen i førerhuset utløste skade som nevnt.
Retten legger videre til grunn at det inntraff akuttsymptomer. A har forklart at han følte seg fortumlet og må ha vært «borte» noen øyeblikk. Men de øyeblikkelige symptomer var ikke sterke; han fant det ikke påkrevet å søke lege, foretok seg intet overfor arbeidsgiveren for å varsle skader etter uhellet og fortsatte arbeidet dagen ut. Etter noen dager økte symptomene såpass i styrke at han begynte å tenke på å gå til lege. Da han kom til lege 30. september 1988 beskrev han akuttsymptomer. Senere har han overfor overlege Haldorsen 5. desember 1995 beskrevet tilstanden slik:
«Aktuelle ulykke skjedde i september/oktober 1988. Han husker ikke nøyaktig hvilken måned. Under arbeid, pga. en teknisk svikt, slik (at?) førerhytten løsnet fra bakdelen av maskinen og tippet bakover mens (han?) rygget. Fikk angivelig ikke noe direkte traume og følte seg heller ikke skadet umiddelbart etterpå, slik at han fortsatte arbeidet ut dagen. Ulykken skjedde i 0900-tiden og han sluttet kl 1530. De påfølgende dagene følte han seg litt kvalm og rar i nakken, og etter en (uke?) bestilte han time hos kommunelegen hvor han var til konsultasjon ... dager etter ulykken. Ble sykemeldt i 3 uker og brukte da nakkekrage ... fikk smertestillende, men han var som nevnt ikke mye plaget av smerter. Var så i fullt arbeid inntil høsten 1990, men følte seg ikke helt god i nakken. Om høsten begynte han å få smerter i ryggen og var sykemeldt i 14 dager. Hadde da ikke smerter i nakken, men følte seg litt stiv i nakken, slik at da han kom til fysioterapeuten og var blitt helt god i ryggen, ga fysioterapeuten behandling på nakken uten noe bedring». (Deler av notatkopien er uleselige.)
Etter det retten kan se, stemmer As beskrivelse ved disse anledninger og nå overfor retten med presiseringen av akuttsymptomer i Lie-dommen, men retten legger etter tidsforløpet til grunn at skadene ikke kan ha vært kraftige.
Overlege Haldorsen har i sin forklaring for lagmannsretten gitt uttrykk for den vurdering at As nåværende helsetilstand ikke kan forenes med en akutt-tilstand som den retten her legger til grunn. Den nåværende tilstand bærer etter overlegens mening sterkt preg av psykosomatiske lidelser.
Rettens legger denne vurdering av sykdomsbildet til grunn og er kommet til at det her foreligger en symptomfri periode av slik lengde at det ikke kan konstateres brosymptomer etter de krav som stilles i Quebec-dokumentet, jf Lie-dommen.
Fra tiden etter at A 23. oktober 1988 ble friskmeldt er det ikke fremlagt noe legejournalnotat før A 29. september 1993 oppsøkte lege Kirsten Gravingen. Journalnotatet etter dette besøk lyder slik:
«Mangeårige ve. sidige hodepineplager. Ellers frisk. Farfar hadde hjertesykdom, død i 70 års alder av annen sykdom. Far, 67 år, har hatt «noe med hjertet». Mor/4 søsken ha ikke hjertesykdom. Kommer pga. smerter i ve. thorax med utstråling til rygg siste 2 dager. Forverres av hoste. Tobakk: 3 pk/uka Alkohol (øl) i helgene. Kraftig anfallsvise forverrelser. Ikke ledsaget av kvalme eller dyspnoe. Enslig, fra Kvænangen. Leier leilighet i Hamna. US: over middels hold. Antydet rhinophyme. BT 140/105, også målt forhøyet tidligere. p 88 rm Cor: rene toner, rm aksjon Pulm: jevn resp lyd bilat. Ikke palpøm i thoraxmusk.
Vurd: neppe cardiogen årsak. Rekv rtg thorax; EKG; blodprøver. Rp Lobac. Ktr 3 dager.
Prøve til Tromsø BRYSTSMERTER
Henv. rtg. thorax BRYSTSMERTER
- SM for BRYSTSMERTER K01 100 % 29/09/93-30/09/93 Fm: 01/10/93»
Noen dager senere, 1. oktober 1993, var han igjen hos lege Gravingen, og notatet fra dette besøk lyder:
«Cholesterol 8,65. ALAT 50. ASAT 25. GGT 26.
Siden 27.09. hatt episoder med akutte brystsmerter fortil i ve. thorax, varighet noen timer. Hatt ett anfall med smerter daglig, kommet når han har vært i ro. Ikke samtidig dyspnoe eller kvalme. I går smerter bak i ryggen som strålte fram. Tok 6 tabl Lobac og sovnet. Har svakt murrende smerter hele tiden. Forverres ikke av inspirasjon. US: muskulatur i rygg/thorax er ikke trykkøm. Fri skulderbevegelighet. Pulm: ua
Målt forhøyet chol, SR 22, ALAT 50. EKG sinusrytme, normal.
Vurd: usikker på hva disse smertene kommer av. Han får ptøve NG. Ktr 4 dager. Ta chol/TG samtidig.
- SM-forlengelse 100 % 01/10/93-05/10/93»
Ved utløpet av denne sykmelding er det fra legebesøk 6. oktober 1993 notert:
«Prøve til Tromsø BRYSTSMERTER
Sendt prøve microlab: Serum.
Bedre av smerter. Kjent litt murring i ve. side. Begynt i jobb. Fikk hodepine av NG. Ingen effekt på smerter. Utreder høy chol. og økte transaminaser. Ktr 14 dager.
Går gjennom diett. Drikker 2 l kokekaffe/dagen. Koteletter og pølser. Steker i mye fett. Kostråd.
- SM-forlengelse Fm 04/10/93»
Han har nye legebesøk 12. og 22. oktober samt 23. november 1993. Ved disse besøk er det kolesterol og kosthold som er tema. Det samme gjelder legebesøk - hele tiden hos samme lege - 8. mars og 7. juni 1994.
Først 25. januar 1995 er nakkeplager nevnt i et fremlagt journalnotat:
«Prøve til Tromsø ØVRE LUFTVEISINFEKSJON/FORKJØLET
Kons.ø-hjelp: Nakkemyalgi. Ledsagende hodepine. Forkjølet. Febrilia. Rhinosinusitt. BT: 95/70. Tidligere nakkeskade (sleng), ikke tatt rtg. tidligere.
- SM for ØVRE LUFTVEISINFEKSJON/FORKJØLET R74 100%
- 25/01/95-27/01/95 Fm:28/01/95
Henv. Fys. beh.: Fysikalsk vurdering. 40 * 12 for: SEQUELE
NAKKESLENG.MB.SCHEUERMAN»
Den 17. februar 1995 var A innkalt til legen «pga. for høy kolesterol». I notatet fra dette legebesøk heter det:
«Nakkesleng i 88 (yrkesskade). Perforert tr.hinne ve. øre, skal inn til plastikk i mars 94. Akt: mangeårige hodepineplager og stiv nakke. Siste mnd økte plager. I tillegg tåkesyn og kvalme, forverres av hodebev. Hodepine. lok. til cervicalcol. og bakhode. US: ingen palpømhet i muskulatur. Nedsatt siderotasjon av hode. Oculi: ingen inj. Visus: o,66 dxtr/sin. Samsyn 1,0. Tonometri m 7,5 GM; ve 33,0 hø 23,8
Ingen effekt av Somadril. Rp Naproxen. Ktr måle chol/TG. Pas. angir å ha varig endret kosthold og forstår ikke at chol. har steget.
Henv. øyeavd. pga. økt intraoc. trykk.
Henv. rtg. cervicalcolumna HODEPINE INA
Prøve til Tromsø HYPERCHOLESTEROLEMI
-Henv. øye poliklinikk RITØ (utdr s 37,2)»
Lege Gravingen var, etter det A har opplyst, i denne periode hans faste lege. Hun har ført en journal som etter overlege Haldorsens mening ikke bare tilfredsstiller vanlige, faglige krav, men gir et meget betryggende inntrykk av undersøkelser og observasjoner. I notatene fra tiden september 1993 til januar 1995 er nakkeproblemer ikke nevnt. Notatet fra 29. september 1993 innledes slik:
«Mangeårige ve. sidige hodepineplager. Ellers frisk.»
Hodepineplager er nevnt i legejournalnotater så tidlig som desember 1987, og var etter As forklaring i retten noe han hadde levet med i mange år allerede da. Retten kan ikke se at opplysningen om «ve. sidige hodepineplager» i notat fra 29. september 1993 på denne bakgrunn kan oppfattes som signal om nakkeplager etter uhellet i 1988, og legger stor vekt på den påfølgende opplysning: «Ellers frisk». Retten er overbevist om at denne formulering er basert på god legefaglig eksaminasjon og observasjon.
Professor Nordal har om «brosymptomer» i den uttalelse som er gjengitt i Rt-1998-1577, pkt 3 sagt dette:
«Det må foreligge «brosymptomer» fra akuttfasen frem til en kronisk senfase, 1 år eller mer etter uhellet. Dersom pasienten blir frisk, for så flere uker eller måneder senere å få tilbake liknende besvær, øker usikkerheten mht om det er den tidligere skaden, eller naturlig tilbøyelighet for helsebesvær med smerter, stivhet o.l. som er hovedårsaken til besværene. De fleste vil mene at traumatisk betingende besvær som blir kroniske, særlig når det dreier seg om mindre skader uten brudd eller skade av nervevev, sjelden blir helt borte for så å komme igjen.»
Ved bevisvurderingen i nakkeslengsaker må det legges stor vekt på skadelidtes egen beskrivelse av opplevelser, smerter og funksjonsutøvelse. Tidspunktet for beskrivelsen må da tas i betraktning. Det følger av dette at legers journalføring av pasientens opplysninger får vesentlig betydning. Journalnotater må tillegges større betydning enn skadelidtes senere opplysninger til sakkyndige og rettsinstanser, jf Rt-1998-1570.
Lagmannsretten er etter bevisførselen kommet til at det her i saken foreligger en symptomfri periode av slik lengde at det ikke kan konstateres brosymptomer etter de krav som stilles i Quebec-dokumentet, jf Lie-dommen. Brosymptomer er ikke tilstrekkelig sannsynliggjort. Det er da ikke godtgjort noen medisinsk eller rettslig årsakssammenheng mellom uhellet i 1988 og As nåværende helsetilstand.
Etter dette er det ikke nødvendig for lagmannsretten å gå inn på spørsmål om andre mulige årsaker til As helsetilstand, hans mulige økonomiske tap eller utmåling av ulykkesforsikring eller erstatning. Byrettens dom må stadfestes.
Anken har ikke ført frem. I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør A erstatte forsikringsselskapenes omkostninger for lagmannsretten. Advokat Bryhn har fremlagt omkostningsoppgave pålydende kr 46.000. Av dette er kr 36.000 salær, og kr 10.000 utgifter til delvis dekning av utlegg til de sakkyndige vitner overlegene Haldorsen og Lilleng. Retten legger oppgaven til grunn.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. Til dekning av saksomkostninger for lagmannsretten betaler A 46.000 -førtisekstusen- kroner - samlet til Storebrand Skadeforsikring AS og Gjensidige NOR Forsikring innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom.