Hopp til innhold

LB-2000-2406

Fra Rettspraksis


Instans: Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato: 2000-12-08
Publisert: LB-2000-02406
Stikkord: Strafferett
Sammendrag:
Saksgang: Oslo byrett - Borgarting lagmannsrett LB-2000-02406 M/03.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Marit Bakkevig) mot A (Forsvarer: Advokat Jan Fredrik Glent).
Forfatter: Lagmann Ola Melheim, formann. Lagdommer Steingrim Bull. Sorenskriver Erik B. Lund
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §207, §192, §193, §195, §196, §212, Straffeprosessloven (1981) §436


Oslo byrett avsa dom den 29. juni 2000 med slik domsslutning:

1. A, født *.*. 1952, dømmes for overtredelse av straffeloven §207, 1. straffalternativ til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 9 - ni - måneder med fradrag av 1 - en - dag for utholdt varetektsarrest.

2. A, født *.*. 1952, dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning for ikke-økonomisk skade til B med kr 50.000 - kroner femtitusen.

3. A, født *.*. 1952, dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 2.000 - kroner totusen - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

Om det nærmere saksforhold vises det til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Tiltalte har i rett tid anket over straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 16. august 2000 ble anken henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus den 8. desember 2000. Tiltalte møtte. Han avga formelt ikke forklaring, men svarte på et spørsmål slik det fremgår av rettsboken.

Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Tiltalte har i det vesentlige gjort gjeldende:

Det tilfelle av utuktig omgang som er funnet bevist, ligger i den nedre grense av begrepet, jfr også overgangen til den subsidiære tiltale. Det er situasjonsbestemt og engangstilfelle. Tiltalte trakk seg tilbake etter forgåelsen fordi han angret seg.

Den utmålte straff på fengsel i 1 år og 9 måneder har ingen dekning i foreliggende rettspraksis. Straffebudet har en strafferamme på 5 år når det - som i denne sak - ikke anvendes i konkurrens med strl §195 eller §196 som vanlig ved denne type saker.

Det er vist til avgjørelser i Rt-1994-901, Rt-1993-791, Rt-1993-370, Rt-1992-1218, Rt-1986-1205, Rt-1998-1012 og Rt-2000-800. Dette er alle saker som fremstår som mer graverende enn nærværende sak, og flere av avgjørelsene omfatter strl §192, §193 eller §195. Avgjørelsene omfatter gjentagelsestilfeller og langvarige fortsatte overgrep.

Straffen i nærværende sak bør nedsettes til området 120 dager, og eventuelt slik at det kan gjøres bruk av deldom.

Det er lagt ned slik påstand:

1. Tiltalet anses på mildeste måte

2. Saksomkostninger idømmes ikke

Påtalemyndigheten har i det vesentlige gjort gjeldende:

Tiltalte var kjent med fornærmedes vanskelige situasjon da han fikk besøk av henne i desember måned 1998. Han hadde blant annet vært i møte med barnevernet i 1993 og fått utskrift av vedtaket i 1997. Likevel tok tiltalte initiativ til en samtale med datteren om seksuelle forhold, noe som førte til de forgåelser som fremgår av byrettens dom. Han forsto at handlingen ble oppfattet som et grovt tillitsbrudd.

De avgjørelser som er påberopt av forsvareren, er ikke særlig sammenlignbare. Man har egentlig ikke noen avgjørelser som er dekkende for de skjerpende omstendigheter som her foreligger. Aktor har vist til Rt-1994-1674, Rt-1994-1215, Rt-1994-1130, Rt-1994-901 og Ot.prp.nr.28 (1999-2000).

Det er lagt ned slik påstand:

1. Anken forkastes.

2. Saksomkostninger ilegges etter rettens skjønn.

Lagmannsretten skal bemerke:

Som det fremgår av byrettens dom, foreligger det ett tilfelle av utuktig omgang, jf straffeloven §207. Ved straffutmålingen legges det til grunn at tiltalte også foretok to andre handlinger, som isolert sett ville ha blitt henført under strl §212.

Det legges videre til grunn at tiltalte var kjent med at fornærmede ved flere anledninger hadde vært utsatt for seksuelt misbruk av sin bror. Fornærmede skal også ha blitt misbrukt av en onkel og en fetter ifølge det som fremgår av byrettens dom. I lagmannsretten har tiltalte imidlertid bestridt at han kjente til dette, idet han hevder bare å ha hørt rykter i ettertid.

Selv om det bare foreligger ett tilfelle av utuktig omgang, gjør det seg gjeldende flere skjerpende omstendigheter som tilsier en høyere straff enn hva fremgår av forsvarerens anførsler. Det er særlig grunn til å bebreide tiltalte for at han misbrukte det tillitsforhold som skulle bygges opp mellom ham og fornærmede etter det vedtak som barnevernstjenesten traff den 28 august 1997. Til tross for den viten tiltalte hadde om fornærmedes psykiske problemer pga blant annet brorens seksuelle misbruk, tok tiltalte initiativ til en samtale om seksuelle forhold med de følger som er beskrevet i byrettens dom side 4-5. Lagmannsretten legger således til grunn at selve handlingen varte i 10-15 minutter.

Det er anført at tiltalte skal ha avbrutt handlingen av fri vilje fordi han angret seg. Retten legger til grunn at tiltalte avsto da samboerens datter kom hjem slik det er beskrevet i byrettens dom. Man kan derfor ikke se at det er noe spesielt å anføre i formildende retning.

Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes til fengsel i ni måneder. På bakgrunn av de skjerpende omstendigheter som foreligger, finner man ikke at det er plass for deldom. Ved straffutmålingen er det blant annet lagt vekt på avgjørelsen i Rt-1994-901, samt de signaler som er gitt i de senere år om en skjerpelse av straffenivået for seksuelle forbrytelser.

Saksomkostninger idømmes ikke, jf strpl §436 annet ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 9 - ni - måneder.

2. Saksomkostninger idømmes ikke for lagmannsretten.