LB-2000-2520
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-04-06 |
| Publisert: | LB-2000-02520 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 99/10218 M/30 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-02520 M/01. Anker til Høyesterett fra B og D, se HR-2001-00756. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Kim Roger Sundet) mot A m.fl. (Forsvarer: Advokat Peter S. Nørgaard m.fl.). |
| Forfatter: | Lagmann Hans Petter Lundgaard, formann. Lagdommer Sidsel B. Lindseth. Ekstraordinær lagdommer Nils Bølset. 4 lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §35, §49, §62, Våpenloven (1961) §2, §33, §3, §7, Straffeprosessloven (1981) §321, §325 |
Tiltalte nr. 1 A er født *.*. 1975. Han bor i - - vn. 6, - - . Han arbeider som rørlegger og har ingen forsørgelsesbyrde.
Tiltalte nr. 2 B er født *.*. 1963. Han bor i - - vn. 186, - - . Han er ugift og har forsørgeransvar for 3 barn. Han arbeider som servitør.
Tiltalte nr. 3 C er født den *.*. 1969. Han bor i - - åsen 16, - - . Han er samboende, og har forsørgeransvar for tre barn og arbeider som motorsykkelselger.
Tiltalte nr. 4 D er født den *.*. 1963. Han bor i - - veien 222, - - . Han er samboende, og har intet forsørgeransvar. Han arbeider som biloppretter, og har en årsinntekt på ca kr 200.000,-.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo 27. august 1999, ble de satt under tiltale for overtredelse av:
I
Straffeloven §162, første og tredje ledd, 1. straffalternativ,
for ulovlig å ha innført narkotika, og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum.
Grunnlag er følgende forhold:
for nr. 1 E
Lørdag 5. september 1998 på fergen «Stena Saga» fra Fredrikshavn til Oslo, innførte han ca 98 kg (i tørket tilstand ca 60 kg) amfetamin til Norge. Stoffet var plassert i en Peugeot varebil med belgiske kjennetegn LPG ***.
II
Straffeloven §162 femte ledd, jf. første og tredje ledd, 2. straffalternativ,
for under særdeles skjerpende omstendigheter ulovlig å ha medvirket til å innføre narkotika, og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum.
Grunnlag er følgende forhold:
for nr. 2 A, nr. 3 B, nr. 4 C og nr. 5 D
Til tid og på sted som nevnt under post I, etter forutgående planlegging, medvirket de til den der nærmere beskrevne innførsel av amfetamin.
III
Straffeloven §162 femte ledd, jf. første og tredje ledd, jf. §49,
for ulovlig å ha forsøkt å erverve eller oppbevare narkotika, og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum., eller å ha medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
for nr. 2 A
Søndag 6. september 1998 på X, forsøkte han å motta for oppbevaring 98,3 kg amfetamin. A møtte E og mottok 5 kasser som han plasserte i et garasjeanlegg. Forsøket mislyktes fordi politiet på forhånd hadde tatt ut amfetaminet fra kassene og erstattet det med surrogatstoff.
IV
Straffelovens §162 første ledd,
for ulovlig å ha oppbevart narkotika.
Grunnlag er følgende forhold:
for nr. 2 A
Mandag 7. september 1998 på bopel i - - bakken 21 A i Y, oppbevarte han 19 gram cannabisharpiks (hasj).
for nr. 5 D
Natt til 1. januar 1999 kl. 0210 i - - vei/- - kroken i Oslo, oppbevarte han ca 0,5 gram kokain.
V
Våpenloven §33, jf. §2 og §7,
for uten politimesterens tillatelse å ha ervervet våpendeler.
Grunnlag er følgende forhold:
for nr. 5 D
I tidsrommet sommeren 1998 på Youngstorget i Oslo, ervervet han en Glock P 80 pistol uten løp og magasin av en ikke navngitt person for kr 500,-, uten politimesterens tillatelse.
VI
Våpenloven §33, jf §3 og §7,
for uten politimesterens tillatelse å ha ervervet ammunisjon.
Grunnlag er følgende forhold:
for nr. 5 D
Forut for torsdag 4. mars 1999 i Oslo-omYt, ervervet han 20 patroner 32 mm kaliber og 50 patroner 9 mm kaliber, uten politimesterens tillatelse.
Straffelovens §62 første ledd får anvendelse for nr. 2 A og nr. 5 D.
Påstand om inndragning forbeholdes nedlagt.
Tiltalens post I og II er utferdiget etter ordre fra Riksadvokaten.
Oslo byrett avsa den 12. juli 2000 dom med slik domsslutning:
E, f. *.*..55 dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, 1. str.alt til en straff av fengsel i 9 -ni- år. Han tilkommer varetektsfradrag med 678 -sekshundreogsyttiåtte- dager.
A, f. *.*..75 frifinnes for post II. Han dømmes for overtredelse av straffeloven §162 femte ledd, jf. første og tredje ledd, jf. §49 og straffeloven §162 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 10 -ti- år. Han tilkommer varetektsfradrag med 309 -trehundreogni- dager.
B, f. *.*..63, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, femte ledd, jf. første og tredje ledd, 2. straffalternativ til en straff av fengsel i 15 -femten- år. Han tilkommer varetektsfradrag med 280 -tohundreogåtti- dager.
C, f. *.*..69, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, femte ledd, jf. første og tredje ledd, 2. straffalternativ til en straff av fengsel i 15 -femten- år. Han tilkommer varetektsfradrag med 257 -tohundreogfemtisyv- dager.
D, f. *.*..63 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 femte ledd, jf. første og tredje ledd, 2. straffalternativ, straffeloven §162 første ledd, våpenloven §33, jf. §2 og §7 og våpenloven §33, jf. §3 og §7, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 15-femten-år. Han tilkommer varetektsfradrag med 130 -etthundreogtredve- dager.
D dømmes til å tåle inndragning av de i tiltalen post V og VI beskrevne gjenstander, en Glock pistol uten løp og magasin, samt 20 patroner 32 kaliber og 50 patroner 9 mm, jf. strl. §35, andre ledd.
Saksomkostninger idømmes ikke.
Om det nærmere saksforhold vises det til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Tiltalte nr. 1, A har prinsipalt anket over bevisvurderingen under skyldspørsmålet mht tiltalen post III og IV a, subsidiært over straffutmålingen.
Tiltalte nr. 2, B har anket over bevisvurderingen under skyldspørsmålet; subsidiært straffutmålingen herunder lovanvendelsen under straffespørsmålet.
Tiltalte nr. 3, C, har prinsipalt anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen.
Tiltalte nr. 4, D anket på stedet, prinsipalt over bevisene under skyldspørsmålet i tiltalens post II, subsidiært straffutmålingen.
Påtalemyndigheten har påanket dommen for tiltalte nr.1 A for så vidt gjelder frifinnelsen for post II. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for post II.
Ved lagmannsrettens beslutning av 25. august 2000, ble anken fra A med hensyn til tiltalens post IV a, nektet fremmet, jf. straffeprosessloven §321 annet ledd 1. punktum.
Ankene for øvrig henvises til ankeforhandling, jf straffeprosessloven §325 og §321 tredje ledd.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 19. mars - 6. april 2001. De tiltale møtte med sine forsvarere og avga forklaring. Det ble avhørt 24 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Lagretten ble for tiltalte nr. 1 forelagt to hovedspørsmål og to tilleggsspørsmål. For tiltalt nr. 2, 3 og 4. ble lagretten forelagt ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål.
Spørsmålene var:
For tiltalte nr. 1 - A:
Spørsmål 1 - hovedspørsmål
Er tiltalte A skyldig i ulovlig å ha medvirket til å innføre narkotika?
Grunnlag er følgende forhold
Lørdag 5. september 1998 medvirket han etter forutgående planlegging til innførsel av narkotika fra fergen «Stena Saga» fra Fredrikshavn til Oslo.
Spørsmål 2 - tilleggsspørsmål
Gjelder den i spørsmål 1 omhandlede overtredelse et meget betydelig kvantum?
(Ved avgjørelsen skal det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter.)
Spørsmål 3 - hovedspørsmål
Er tiltalte A skyldig i for ulovlig å ha forsøkt å erverve eller oppbevare narkotika, eller å ha medvirket til dette?
Grunnlag er følgende forhold
Søndag 6. september 1998 på X, forsøkte han å motta narkotika for oppbevaring. A møtte E og mottok 5 kasser som han plasserte i et garasjeanlegg. Forsøket mislyktes fordi politiet på forhånd hadde tatt ut narkotikaen fra kassene og erstattet det med et surrogatstoff.
Spørsmål 4 - tilleggsspørsmål
Gjelder den i spørsmål 1 omhandlede overtredelse et meget betydelig kvantum?
(Ved avgjørelsen skal det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter.)
For tiltalte nr. 2 - B, tiltalte nr. 3 - C, tiltalte nr. 4 - D ble følgende spørsmål stilt:
Spørsmål 1 - hovedspørsmål
Er tiltalte .. skyldig i ulovlig å ha medvirket til å innføre narkotika?
Grunnlag er følgende forhold
Lørdag 5. september 1998, etter forutgående planlegging medvirket han til innførsel av narkotika til Norge fra fergen «Stena Saga» fra Fredrikshavn til Oslo.
Spørsmål 2 - tilleggsspørsmål
Gjelder den i spørsmål 1 omhandlede overtredelse et meget betydelig kvantum?
(Ved avgjørelsen skal det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter.)
Samtlige spørsmål ble besvart med ja, og lagmannsretten legger svarene til grunn for den videre behandling.
Aktor la ned slik påstand:
1. A, f. *.*. 75, dømmes for overtredelse av straffelovens §162, første og tredje ledd 2. straffalternativ straffelovens §162, første og tredje ledd, jf. §49, sammenholdt med straffelovens §62, første ledd, og det forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 12.juli 2000, til en straff av fengsel i 13 -tretten- år. Varetektsfradraget er i alt 309 -trehundreogni- dager.
2. Saksomkostninger påstås ikke.
3. B, f. *.*. 63, dømmes for overtredelse av straffelovens §162, første og tredje ledd, 2. straffalternativ, til en straff av fengsel i 18 -atten- år. Varetektsfradraget er 280 -tohundreogåtti- dager.
4. Saksomkostninger påstås ikke.
5. C, f. *.*. 69, dømmes for overtredelse av straffelovens §162, første og tredje ledd. 2 straffalternativ til en straff av fengsel i 18 -atten- år. Varetektsfradraget er 257 -tohundreogfemtisyv- dager.
6. Saksomkostninger påstås ikke.
7. D, f. *.*. 69, dømmes for overtredelse av straffelovens §162, første og tredje ledd, str. alt. samt de forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 12. juli 2000, til en straff av fengsel i 18 -atten- år. Varetektsfradraget er 130 - dager.
8. Saksomkostninger påstås ikke.
Forsvarer for tiltalt nr. 1, advokat Peter S. Nørgaard fikk ordet til prosedyre og la ned slik påstand:
A blir å anse på mildeste måte
Forsvarer for tiltalt nr. 2, advokat John Christian Elden fikk ordet til prosedyre og la ned slik påstand:
B blir å anse på mildeste måte
Forsvarer for tiltalt nr. 3, advokat Øyvind Elseth fikk ordet til prosedyre og la ned slik påstand:
C blir å anse på mildeste måte.
Forsvarer for tiltalt nr. 4, advokat Aud Gunhild Lærum fikk ordet til prosedyre og la ned slik påstand:
D blir å anse på mildeste måte.
Lagmannsretten bemerker:
På bakgrunn av As forklaring hvor han hevder ikke å ha vært klar over at det innførte partiet var amfetamin, men at han fikk opplyst at det var tale om et hasjparti, er lagretten ikke stilt spørsmål i samsvar med tiltalen om innførsel av amfetamin, men utelukkende spørsmål om medvirkning til eller forsøk på medvirkning til innførsel av narkotika.
Lagmannsretten må derfor som et ledd i straffutmålingen ta stilling til hva slags stoff de tiltalte kan kjennes skyldig i å ha hatt befatning med. På dette punkt finner lagmannsretten at det ikke kan utelukkes at A slik han selv hevder, fikk opplyst av sin eller sine oppdragsgivere at det ikke var tale om annet enn et hasjparti, og at det var årsaken til at han påtok seg oppdraget. Lagmannsretten legger til grunn at han kom med på planleggingen av innførselen på et sent stadium av saken, og at det ikke kan utelukkes at han ikke ble gitt flere opplysninger om partiet enn det som var nødvendig for ham å vite.
Han blir derfor ikke å dømme for medvirkning til innførsel og til forsøk på oppbevaring av amfetamin, men av hasj som er et vesentlig mindre farlig narkotikum.
Lagretten har imidlertid svart ja på spørsmålet om innførselen har dreid seg om et meget betydelig kvantum. Det innebærer at han ikke er blitt trodd på sin påstand om at det aktuelle partiet bare skulle være på to kilo hasj, men at han var klar over at det gjaldt et parti på ca 100 kilo. Det bestyrkes av at han i god tid før partiet ankom må ha sett seg ut lagringsplassen i lakkeringsverkstedet på X og skaffet falsk nøkkel med videre. Dette ville ha vært helt unødvendig dersom han bare skulle motta et lite parti med hasj.
Når det gjelder de tre øvrige tiltalte, legger lagmannsretten til grunn som bevist gjennom den meget omfattende telefontrafikk som har vært mellom dem og som etter lagmannsrettens mening ikke har annen rimelig forklaring enn at de samarbeidet om mottaket av dette partiet, at de var klar over hva slags stoff det var tale om å motta, og etter lagrettens kjennelse, hvilken stoffmengde det gjaldt. Slik lagmannsretten ser saken var det de tiltalte C og D som hadde den direkte kontakt med oppdragsgiverne i Belgia og kanskje Nederland, mens B har kommet med på et noe senere tidspunkt, men han ble da trukket aktivt med i planleggingen av mottaket i Norge.
Slik lagmannsretten ser saken kan det ikke være rimelig tvil om at B i alle fall bidrog til å rekruttere A som «frontsoldat» som den som skulle bringe stoffet til et trygt skjulested i Norge. Lagmannsretten behøver ikke ta endelig standpunkt til hvordan reiseruten opprinnelig ble planlagt og om det eventuelt var på tale å legge om reiseruten i forhold til den opprinnelig planlagte. Det er naturlig å knytte B og hans kameraters reise til Danmark med to biler og en kraftig motorbåt til en mistanke om at det kunne være planlagt en omlasting av partiet i Danmark for på den måten få det mindre risikofylt til Norge, men uten sterkere bevis for at det faktisk forelå en slik plan, finner lagmannsretten ikke å kunne legge dette til grunn. Lagmannsretten finner det imidlertid hevet utover enhver rimelig tvil at B deltok i planleggingen av hvordan stoffet best skulle kunne mottas i Norge, uansett hvilken reiserute som til slutt ble den aktuelle.
Når det gjelder de tiltalte C og D, finner lagmannsretten det utvilsomt at disse to i samarbeid har deltatt i planleggingen av selve leveransen. Lagmannsretten finner ikke som påtalemyndigheten og byretten, at det er grunn til å legge avgjørende vekt på deres tilknytning til Hells Angels. Mer naturlig er å legge til grunn at de har en direkte forbindelse og et nettverk til hovedorganisasjonen i Belgia/Nederland og har vært med på å planlegge forsendelsen til Norge allerede fra et ganske tidlig tidspunkt i prosessen. Forbindelsen med organisasjonen i Belgia/Nederland vises også gjennom kontakten med F som før den tiden da partiet skulle ankomme Norge, tok inn på - - hotell på Lørenskog og som åpenbart hadde kontakt med så vel C som D. Lagmannsretten finner ikke grunn til å feste tiltro til at hans besøk utelukkende var en hyggelig gjestevisitt til en samarbeidende Hells Angels klubb i Norge. Lagmannsretten viser også til den store interesse som den nederlandske G viste for disse to på den tiden da partiet skulle komme til Norge. Etter det opplyste er så vel F som G ettersøkt for narkotikakriminalitet i Belgia og/eller Nederland.
Lagmannsretten legger videre vesentlig vekt på at den belgiske kureren er blitt utstyrt med det norske SIM-kortet som han hadde fått i oppdrag å sette i telefonen så snart han kom til Norge. Dette var et kontantkort som bare kunne brukes i Norge. Dette må ha blitt overlevert til noen i organisasjonen i avsenderlandet på et relativt tidlig tidspunkt under planleggingen denne sommeren.
Lagmannsretten behøver ikke ta standpunkt til hvem som faktisk kjøpte SIM-kortet i butikken hvor det ble kjøpt, og hvor også en rekke av de øvrige kort som er funnet i forbindelse med saken, er blitt kjøpt, men legger etter lagrettens kjennelse til grunn, ut fra det opplegget som den utstrakte kontakten mellom C og D viser, at de to i fellesskap foresto planleggingen i den norske enden av organisasjonen fra første stund, og at de på et noe senere tidspunkt trakk B inn i det praktiske mottaksarbeid i Norge.
Det har vært fremhevet fra forsvarerne at ingen av disse hadde slik økonomi at de hadde mulighet for å betale for et slikt parti som det her var tale om. Lagmannsretten finner ikke at dette er et argument av betydning. Det må være åpenbart at ved leveranser av slikt omfang er det ikke regnet med forskuddsbetaling, men med at betalingen skal komme etter hvert som partiet blir omsatt på det illegale marked.
Som nevnt er det aktuelle partiet med amfetamin mer enn 98 kg av normal styrkegrad. Dette partiet, som på gateplan har en verdi på ca 50 millioner kroner, er mer enn fire ganger større enn noe annet amfetaminbeslag som er gjort i Norge og utgjør en spredningsfare av et meget farlig narkotikum som nesten ikke er til å fatte.
Det er vel kjent at den psykiske avhengighet man kan få gjennom ganske kortvarig amfetaminbruk er meget kraftig, og bivirkningene i form av psykoser eller psykoselignende tilstander kan lett bli store og varige. Det er også kjent at amfetaminbruk lett kan lede til annen kriminalitet, spesielt alvorlig voldskriminalitet.
Det må videre legges til grunn at C og D har deltatt i internasjonalt organisert narkotikakriminalitet slik at annet straffalternativ i straffeloven §162 tredje ledd om særdeles skjerpende omstendigheter får anvendelse. Selv om det legges til grunn at B etter de bevisbyrderegler som gjelder, først kom inn i planlegningen på et noe senere stadium, mener likevel lagmannsretten at også når det gjelder ham har deltakelsen i planlegningen vært så pass vesentlig at denne bestemmelsen må finne anvendelse.
Som også byretten nevner, står vi overfor et kvantum amfetamin som ikke har sin like i norsk rettspraksis. Det kan derfor ikke være tvil om at det må utmåles fengselsstraffer av meget betydelig lengde overfor de tre hovedmennene i denne saken. Når 2. alternativ i straffeloven §162 tredje ledd finner anvendelse, er maksimumsstraffen fengsel i 21 år. Lagmannsretten finner at straffen bør settes noe høyere for D og C enn den maksimumsstraffen som gjelder når dette alternativ ikke kommer til anvendelse. Når lagmannsretten likevel ikke finner å sette straffen for disse to høyere enn til fengsel i 16 år, er det fordi partiet ble beslaglagt av tollvesenet ved ankomst til Norge slik at partiet faktisk ikke ble spredt.
Lagmannsretten finner ikke å legge videre vekt på de mindre forhold som D ble dømt for av byretten, og som ikke har vært gjenstand for ankebehandling.
For B, som etter den bevisvurdering lagmannsretten har lagt til grunn, kom inn i planlegningen på et noe senere tidspunkt, settes straffen til fengsel i 14 år.
A kan bare dømmes for medvirkning til innførsel av et meget betydelig kvantum hasj og til forsøk på å erverve og oppbevare et slikt kvantum. Lagmannsretten legger til grunn at det er tale om ca 100 kg. Hensett til rettspraksis i tilsvarende saker finner lagmannsretten at straffen for ham bør settes til fengsel i 5 år.
For samtlige gjelder at de ikke har vært i varetekt etter byrettens dom, og at de tilkommer samme varetektsfradrag som for byretten.
Saksomkostninger er ikke påstått og ilegges, hensett til de meget lange fengselsstraffer som er idømt, ikke.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, f. *.*. 75, dømmes for overtredelse av straffelovens §162, første og tredje ledd 2. straffalternativ, jf. femte ledd, straffelovens §162, første og tredje ledd, jf. §49, sammenholdt med straffelovens §62, første ledd, og det forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 12. juli 2000, til en straff av fengsel i 5 -fem- år. Varetektsfradraget er i alt 309 -trehundreogni- dager.
2. B, f. *.*. 63, dømmes for overtredelse av straffelovens §162, første og tredje ledd, 2. straffalternativ, jf. femte ledd til en straff av fengsel i 14 -fjorten- år. Varetektsfradraget er 280 -tohundreogåtti- dager.
3. C, f. *.*. 69, dømmes for overtredelse straffelovens §162, første og tredje ledd. 2. straffalternativ, jf. femte ledd til en straff av fengsel i 16 -seksten- år. Varetektsfradraget er 257 -tohundreogfemtisyv- dager.
4. D, f. *.*. 63, dømmes for overtredelse av straffelovens §162, første og tredje ledd, 2. straffalternativ, jf. femte ledd, samt de forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 12. juli 2000, til en straff av fengsel i 16 -seksten- år. Varetektsfradraget er 130 - dager.
5. Saksomkostninger ilegges ikke.