Hopp til innhold

LB-2000-2640

Fra Rettspraksis


Instans: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 2001-01-29
Publisert: LB-2000-02640
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Hallingdal herredsrett Nr 65/00 A - Borgarting lagmannsrett LB-2000-02640 A/01.
Parter: Ankende part gjennom hjelpeintervensjon: Berit S.H. og Bent W. Mikkelsen. Hjelpeintervenienter: Jannike Paulsen Jørgen Paulsen (Prosessfullmektig: Advokat Øivind Feght Knutsen). Motpart: 1. Carin Christoffersen Ramse og Jostein Ramse 2. Bjørgun og Ahlert Hysing 3. Nina Stray (Prosessfullmektig: Advokat Karsten Øvretveit).
Forfatter: Lagdommer Ragnhild Dæhlin. Lagdommer Eirik Akerlie. Lagdommer Thore Rønning
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §356, §358, §75, §15, §172, §176, §178, §179, §180, §77, §78


Saken gjelder spørsmål om å avvise en anke fremsatt gjennom hjelpeintervensjon på grunn av manglende rettslig interesse i sak om bruksrett over fast eiendom samt krav om avvisning fordi anken gjelder en formuesverdi under kr 20.000.

Hallingdal herredsrett avsa 5. juli 2000 dom med slik domsslutning:

1. Eiendommene gnr 56, bnr 10, bnr 27, bnr 58, bnr 12 og bnr 28 har rett til kjøreadkomst over eiendommen gnr 56, bnr 17, alle i Hol, samt nødvendig vedlikehold av veien.

2. Berit S. H. og Bent W. Mikkelsen pålegges å fjerne steinene som ligger i veitrasèen som går over gnr 56, bnr 17 i Hol, innen 14 - fjorten - dager etter at dommen er rettskraftig.

3. Berit S. H. Og Bent W. Mikkelsen tilpliktes å erstatte saksøkerne deres saksomkostninger med kr 80 000,- -kroneråttitusen-, med tillegg av 12 % rente fra 14 dager etter forkynnelse til betaling skjer.

Berit S. H og Bent W. Mikkelsen overtok eiendommen gnr 56 bnr 17 for kr 2.950.000 fra Jannike Paulsen og Jørgen Paulsen i henhold til kjøpekontrakt datert 19. april 1999.

Jannike og Jørgen Paulsen har som hjelpeintervenienter, med advokat Øivind Feght Knutsen som prosessfullmektig, erklært rettidig anke over herredsrettens dom ved ankeerklæring datert 10. august 2000 jf tvistemålsloven §75 jf §78.

Carin Christoffersen Ramse og Jostein Ramse, Bjørgun og Ahlert Hysing samt Nina Stray - eiere av respektive gnr og bnr omtalt i herredsrettens domsslutning - har i anketilsvaret begjært ankesaken avvist i det hjelpeintervenienten ikke har nødvendig rettslig interesse i å få overprøvet saken samt at anken gjelder en formuesverdi under kr 20.000.

Lagmannsretten har besluttet å ta stilling til avvisningskravet under saksforberedelsen. Partene har i den anledning inngitt ytterligere ett prosesskriv hver.

Sakens bakgrunn fremgår av herredsrettens dom.

Ankemotparten har i korthet anført:

Paulsen har som hjelpeintervenient ikke dokumentert tilstrekkelig rettslig interesse, jf tvistemålsloven §75. Tvisten har versert siden høsten 1999 uten at Mikkelsens så vidt ankemotparten er kjent med verken har prosessvarslet Paulsen, reklamert eller fremmet noe krav om prisavslag. Paulsen har i hele perioden vært kjent med tvisten. Hjelpeintervenienten må godtgjøre at han har rettslig interesse. Kravet er normalt at domsresultatet influerer på egne rettigheter og plikter. Det er for eksempel ikke nok at man har økonomisk interesse i utfallet. I dette tilfelle er det kun anført at det er bebudet krav om prisavslag.

Anken kreves i alle tilfelle avvist fordi tvisten gjelder bruksrett til kjøreadkomst som umulig kan representere en verdiforringelse for den tjenende eiendom gnr 56 bnr 17 tilsvarende kr 20.000, jf kravene til ankegjenstandens verdi etter tvistemålsloven §356 jf §358 tredje ledd. Adkomsten består av en enkelt opparbeidet vei i en bredde av ca 2 meter som kun benyttes sommerstid. Veien ligger i god avstand fra hytten på bnr 17 og er som det fremgår av herredsrettens dom lagt slik at den skåner terrenget mest mulig. Det vises dessuten til at det i kjøpekontrakten ble vist til at det gikk en «sti» over eiendommen som ble brukt som «sommeradkomst» for bnr. 10. Bruksretten representerer kun en minimal verdiforringelse for eiendommen.

Det ble lagt ned slik påstand:

Anken avvises

Ankemotpartene tilkjennes sakens omkostninger.

Ankende part har i korthet anført:

Paulsen har åpenbart rettslig interesse i å erklære anke gjennom hjelpeintervensjon. Familien Mikkelsen tok skriftlig forbehold om å kreve prisavslag av hjelpeintervenienten allerede i september 1999, dvs. umiddelbart etter at tvisten om adkomstspørsmålet over bnr. 17 var oppstått. Kravet er nylig konkretisert til kr 750.000. Det anføres at det i kravet til rettslig interesse ligger at hjelpeintervenientens egne rettigheter og plikter må kunne påvirkes av sakens utfall, jf Rt-1999-479. Kravet er oppfyllt i denne saken. Det vises for øvrig til Rt-1995-2000 og til teori bl.a. Schei I side 341.

Ankeerklæringen gjelder åpenbart en tvistegjenstand med større verdi enn kr 20.000, jf tvistemålsloven §356. Herredsretten har tilkjent fem parseller kjøreatkomst over bnr 17, og krav til ankesum er derved oppfyllt, enten man beregner verdien ut fra de berettigede eiendommer eller den tjenende eiendom. Når familien Mikkelsen pretenderer å ha et krav på kr 750 000 som følge av bruksretten, må det også her være åpenbart at innsigelsen ikke kan føre frem.

Det ble lagt ned slik påstand:

1. Anken fremmes.

2. Jannike og Jørgen Paulsen tilkjennes saksomkostninger som er påløpt i anledning påstanden om avvisning av saken.

Lagmannsretten skal bemerke:

Tvistemålsloven §75 fastsetter at den som har rettslig interesse i at den ene av partene vinner, kan opptre som hjelpeintervenient til støtte for denne part på et hvert trinn av saken. Han kan etter tvistemålsloven §78 bl a erklære anke selv om parten ikke selv har inngitt anke over dommen.

Lagmannsretten legger i samsvar med ankemotpartens opplysninger til grunn at Mikkelsen, som følge av herredsrettens dom, har tatt forbehold om å kreve prisavslag på kr 750.000 overfor Paulsen som selger av hytteeiendommen gnr 56 bnr 17. Lagmannsretten forstår ankemotparten slik at kravet vil bli gjort gjeldende dersom herredsrettens dom blir rettskraftig.

Lagmannsretten finner at Paulsen har rettslig interesse i å erklære anke gjennom hjelpeintervensjon. Lagmannsretten viser til at herredsrettens dom gir ankemotpartene rett til kjøreadkomst med tilhørende vedlikehold over Mikkelsens eiendom. Lagmannsretten anser det ikke tvilsomt at ankemotpartene derved har fått en utvidet kjøreadkomst over Mikkelsens eiendom i forhold til Paulsens opplysninger etter kjøpekontrakten. Paulsen opplyste i kjøpekontrakten, jf §7 fjerde ledd utelukkende at det går en «sti over eiendommen som brukes av brn.10 som sommeradkomst»

Paulsen var ikke part ved herredsrettens dom, men de vil likevel ha en klar indirekte interesse i at anken fører frem. Mikkelsens pretenderte vanhjemmelsansvar overfor Paulsen vil da falle bort.

Lagmannsretten anser disse forhold tilstrekkelig for å kunne begrunne hjelpeintervensjon etter tvistemålsloven §75. Lagmannsretten finner støtte for dette syn hos Schei I side 342, jf pkt.3 og Skoghøy - Tvistemål side 376.

Ankemotparten krav om avvisning av anken på dette grunnlag, kan derfor ikke føre frem.

Ankemotpartens krav om avvisning av anken fordi tvisten gjelder en bruksrett som representerer en mindre verdiforringelse for den tjenende eiendom gnr 56 bnr 17 enn kr 20.000, jf tvistemålsloven §356 jf §358 tredje ledd, kan heller ikke føre frem.

Lagmannsretten tar ved verdivurderingen utgangspunkt i tvistemålsloven §358 tredje ledd som bl.a fastsetter at verdien av en bruksrett over fast eiendom skal beregnes etter verdiforminskelsen for eiendommen. At nåværende eier av eiendommen, familien Mikkelsen, har presentert Paulsen for et krav om prisavslag på kr 750.000, kan i denne sammenheng ikke være avgjørende.

Lagmannsretten er likevel ikke i tvil om at verdiforminskelsen for eiendommen overstiger kr 20.000. Det vises til at Mikkelsen etter herredsrettens dom må forholde seg til ankemotpartenes og eventuelle rettsetterfølgeres bruksbehov som igjen vil kunne utløse krav til vedlikehold av adkomsten. Veien og bruken av den kan derved lett gi større ulemper for Mikkelsen enn det familien kunne påregne etter opplysningen i kjøpekontrakten om at det gikk en sti over eiendommen. Størrelsen av det verdiminus dette representerer for eiendommen i dag og i fremtiden, kan det ikke sies noe sikkert om, men det må uansett anses å overstige kravet for ankesum til lagmannsretten.

Anken blir etter dette å fremme til ankebehandling.

Ankemotpartens krav om avvisning har derved ikke ført frem. Jannike og Jørgen Paulsen blir som hjelpeintervenienter å tilkjenne saksomkostninger som er påløpet i den anledning, jf tvistemålsloven §180 annet ledd jf §178 første ledd jf §172 første ledd. Avgjørelsen har ikke vært tvilsom, og der er derfor ikke grunnlag for å gjøre unntak etter annet ledd. Saken er avgjort på skriftlig grunnlag og det er ikke inngitt omkostningsoppgave. Lagmannsretten fastsetter ankemotpartens saksomkostninger skjønnsmessig til kr 2000, jf tvistemålsloven §179 annet ledd jf §176 første ledd.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Anken fremmes

2. Jannike og Jørgen Paulsen tilkjennes saksomkostninger med 2.000 - totusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker etter forkynnelse av denne kjennelse.

Kjæremålsfristen for kjennelse er en måned etter forkynnelse overfor partenes prosessfullmektiger. Tvistemålsloven §77 annet ledd fastsetter imidlertid at en kjennelse som tillater intervensjon ikke kan angripes ved kjæremål eller anke, jf tvistemålsloven §77 annet ledd. En kjennelse som fastsetter at tvistegjenstandens verdi ikke er til hinder for å ta saken under behandling, kan ikke angripes ved kjæremål uten på det grunnlag at lovens regler er tilsidesatt, jf tvistemålsloven §358 tredje ledd jf §15 tredje ledd.