LB-2000-2730
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-09-27 |
| Publisert: | LB-2000-02730 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Moss forhørsrett Nr 00-00142 F - Borgarting lagmannsrett LB-2000-02730 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: Advokat Jørgen Klaveness |
| Forfatter: | Egil F. Jensen. Jan Hein Eriksen. Peter L. Bernhardt |
| Lovhenvisninger: | Forvaltningsloven (1967) §36, Rettshjelpsloven (1980) §28a |
Saken gjelder nedsettelse av salærkrav fremsatt av oppnevnt forsvarer i straffesak.
Advokat Jørgen Klaveness har vært oppnevnt som forsvarer for A i sak vedrørende overtredelse av våpen- og narkotikalovgivningen. Det er opplyst at oppdraget ble påbegynt 30. september 1999 og avsluttet 22. mai 2000. Samme dag sendte kjærende part arbeidsoppgave til Moss byrett. I arbeidsoppgaven ble medgått tid anført med til sammen 37 timer basert på en timesats stor 630,- kroner, og med anmodning om at salæret ble fastsatt til i alt 23.310,- kroner.
På grunn av sykefravær ble salæroppgaven først behandlet etter noen tid. Moss byrett varslet således først i brev 10. juli 2000 kjærende part om at retten overveide å nedsette advokatens salær til et beløp svarende til 15 timer. Brevet inneholder en redegjørelse for rettens overveielser.
I brev 28. juli 2000 fremkom kjærende part med kommentarer til rettens brev av 10. juli og fremsendte utskrift av timeregnskap for saken.
Byretten nedsatte deretter salæret til kroner 9.450,-, tilsvarende i alt 15 timer. I forhørsrettens uttalelse 13. september 2000 til kjæremålet i henhold til rettshjelploven §28a femte ledd, heter det blant annet følgende:
Salærfastsettelser skjer rutinemessig ved at retten anviser på baksiden av skjemaet «Arbeidsoppgave og salærfastsetting», og hvis det foretas nedsettelse, gis en kort begrunnelse, eventuelt med henvisning til tidligere brev. Advokaten underrettes om nedsettelsen ved at han tilsendes en kopi av skjemaets bakside.
Hvis advokat Klaveness i dette tilfellet ikke har mottatt slik kopi, beklages dette. Forhørsrettens begrunnelse fremgikk imidlertid av brevet av 10. juli 2000.
Kjærende part har anført at han fikk underretning om salærnedsettelsen ved mottakelse av et regnskapsbilag for Moss byrett, hvorav det fremgikk at salæret var fastsatt til 9.450,- kroner. Dette regnskapsbilaget mottok kjærende part 23. august 2000. Han tilskrev deretter byretten i brev av 25. august 2000 hvor det blant annet heter:
For ordens skyld ber jeg om å få begrunnelse for rettens beslutning, som både gjør rede for hvilken del av arbeidet som jeg ikke burde ha gjort, evt. burde ha vært gjort mer overfladisk, og hvorfor dette er bedømt slik.
I brev av 30. august 2000 svarer forhørsretten slik:
En salærfastsettelse beror på et helhetlig skjønn, og retten skal ikke foreta en konkret vurdering av de ulike arbeidsoppgaver som er oppført i salæroppgaven og i eventuell timeliste. Dette er fastslått av Høyesterett, jf Rt-2000-513.
Før dette, 25. august 2000, påkjærte advokaten rettens beslutning om nedsettelse av salæret til «Eidsivating lagmannsrett» (åpenbart feilskrift for Borgarting lagmannsrett).
Forhørsrettens uttalelse til kjæremålet ble gitt ved brev 13. september 2000 til Borgarting lagmannsrett.
Kjærende part gjør i det vesentlige gjeldende at alt det arbeidet som er utført i henhold til fremlagt timeliste og arbeidsoppgaven er både rimelig og nødvendig. En mindre omfattende arbeidsinnsats eller et raskere arbeid ville ha fått et overfladisk preg, og gått utover arbeidets kvalitet og rettssikkerheten. Til støtte for disse anførsler er det i kjæremålet også foretatt en omfattende gjennomgang av hovedpostene i arbeidsoppgaven.
Det anføres at alt det utførte arbeidet var rimelig og nødvendig for utførelse av forsvareroppdraget.
Kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Arbeidsoppgave av 22/5 skal legges til grunn for oppgjøret, uten avkortning.
2. For arbeid med dette kjæremål godtgjøres i tillegg én time etter den offentlige salærsats.
Moss byrett har i sin uttalelse til kjæremålet 13. september, foruten det som ovenfor er sitert fra uttalelsen, påpekt at kjærende part ved byrettens brev 10. juli 2000 ble varslet om en mulig salærnedsettelse og begrunnelsen for dette. Etter at advokatens uttalelse om dette var mottatt, fant retten å ville fastholde nedsettelsen til det nivå og med den begrunnelse som fremgikk av varselbrevet. Forhørsrettens begrunnelse fremgår således av dette brevet.
Kjæremålet foranlediger ingen endringer av forhørsrettens oppfatning i saken, og byretten finner ikke grunn til å gå inn i en detaljdiskusjon om de enkelte elementer i arbeidsoppgaven, jf uttalelser i kjennelse inntatt i Rt-2000-513 flg.
Lagmannsretten skal bemerke:
Kjæremålet gjelder prøving av forhørsrettens nedsettelse av forsvarerens salær i henhold til inngitt arbeidsoppgave, jf salærforskriften §7. Lagmannsretten bemerker at straffesaken ifølge det opplyste ble behandlet som forhørsrettssak. Dette legges til grunn, selv om noe av dokumentasjonen i saken benevner Moss byrett som aktuell domstol. Videre bemerker lagmannsretten at forhørsretten ved utregning av salæret 15. august 2000 har benyttet feil timesats, 630 kroner. Salærsatsen har med virkning fra 1. januar 2000 vært 640 kroner, jf Rundskriv G-3/00 pkt I, 1. og 2.
Etter salærforskriften §7 kreves det for nedsettelse av salæret at den salærfastsettende myndighet - i dette tilfellet forhørsretten - finner «at det er benyttet lengre tid enn hva som er rimelig og nødvendig, ...». Er dette krav tilfredsstilt, foreligger det ikke bare en rett, men også en plikt for domstolen til å nedsette salæret, jf rundskriv om «Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v.» (G-0243 B (siste utgave)), side 20. Omfanget av en nedsettelse beror på en skjønnsmessig vurdering av hva som er rimelig og nødvendig tidsforbruk. Som det fremgår av kjennelsen inntatt i Rt-2000-513 flg., jf side 515, kan en tilsidesettelse av den dømmende retts skjønnsmessige vurdering av hva som er rimelig og nødvendig tidsforbruk, vanskelig komme på tale «med mindre skjønnet fremstår som lite rimelig eller uforsvarlig».
Lagmannsretten har kommet til at byrettens skjønn fremstår som lite rimelig. Retten legger til grunn at kjærende part i dette tilfellet rent faktisk har ydet bistand i det omfang som fremgår av den fremlagte timeliste. I tråd med den rettsoppfatning som er uttrykt i avgjørelsen inntatt i Rt-2000-513, særlig side 515, og i likhet med byretten, har lagmannsretten ikke foretatt en konkret vurdering av de forskjellige arbeidsoppgaver som er oppført på timelisten. Lagmannsretten finner imidlertid ved en skjønnsmessig vurdering av de foreliggende opplysninger i saken at en nedsettelse av godtatt tidsforbruk fra 37 til 15 timer er lite rimelig. På den annen side er lagmannsretten enig med byretten i at 37 timer er et for høyt timeantall i forhold til det som må anses rimelig og nødvendig ut fra de samme opplysninger. Retten finner at timeantallet blir å redusere med 15 timer, fra 37 til 22 timer. Dette legges til grunn for salærfastsettelsen.
Kjæremålet har ført til en endring til gunst for den kjærende part. Kjærende part har påstått seg tilkjent saksomkostninger med et beløp tilsvarende «én time etter den offentlige salærsats», som er 640,- kroner. Etter rettshjelploven §28a skal saksomkostningskravet avgjøres etter forvaltningsloven §36 første ledd. Lagmannsretten tar kravet til følge. I medhold av samme bestemmelse finner lagmannsretten at kjærende part av det offentlige også bør tilkjennes dekning av utgifter til rettsgebyr med 3.600,- kroner, jf for øvrig forvaltningsloven §36 tredje ledd 2. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. I Moss forhørsretts salærfastsettelse 15. august 2000 gjøres den endring at salæret fastsettes til 14.080 -fjortentusenogåtti- kroner.
2. I saksomkostninger fra det offentlige tilkjennes Jørgen Klaveness 4.240 -firetusentohundreogførti- kroner.