LB-2000-3062
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-01-11 |
| Publisert: | LB-2000-03062 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Fredrikstad forhørsrett - Borgarting lagmannsrett LB-2000-03062 M/01. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Politiinspektør Unni Lineikro) mot A (Forsvarer: Advokat Janne Kristiansen). |
| Forfatter: | Lagdommer Sveinung Koslung, formann. Lagdommer Thore Rønning. Byrettsdommer Peter Blom |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §171, §272, §52, §53, §54, §62 |
A er født *.*. 1976, og har bopel i X Fredrikstad. Hun jobber som lagerarbeider og har en inntekt på ca 200.000 kr. per år. Siktede er uformuende, ugift og uten forsørgelsesbyrde. A er ikke tidligere domfelt eller bøtlagt.
Ved siktelse av 5. juli, utferdiget av Fredrikstad politidistrikt, siktes hun for overtredelse av:
I Straffeloven §272 første ledd, 2. pkt,
for at hun/han skulle få utbetalt en forsikringssum uriktig å ha oppgitt at et forsikringstilfelle var inntrådt.
Grunnlag er følgende forhold:
Tirsdag 9. november 1999 i Fredrikstad oppga hun i skademelding til sitt forsikringsselskap Gjensidige Forsikring at hennes Mazda 323 personbil med registreringsnummer AR **** var stjålet fra X i Fredrikstad i tida 3. november 1999 kl. 2300 til 4. november 1999 ca kl. 0705. Hun krevde bilens verdi, inkludert stereoanlegg, i alt kr 77.500 erstattet over forsikringen, og fortiet at hun i begynnelsen av november 1999 hadde gitt B i oppdrag å kjøre bort bilen og beskadige den slik at det fremsto som et tyveri, hvilket B gjorde ved å ødelegge dørlås, tenningslås og rattlås og deretter dytte bilen utfor en bratt skråning ved Trøskenbrua, slik at bilen ble påført så store karosseriskader at den ble kondemnert.
II Straffeloven §171 nr. 1,
for mot bedre vitende for offentlig myndighet å ha anmeldt en straffbar handling som ikke var begått.
Grunnlag er følgende forhold:
Torsdag 4. november 1999 ca kl. 0800 på Fredrikstad politistasjon i Fredrikstad meldte hun til politibetjent Rino Bangor at hennes Mazda 323 personbil med registreringsnummer AR **** var stjålet foregående natt. Dette til tross for at hun selv hadde forholdt seg som beskrevet i post I.
Straffeloven §62 kommer til anvendelse.
Fredrikstad forhørsrett avsa dom 23. august 2000 med slik domsslutning:
A f *.*. 1976, dømmes for overtredelse av straffeloven §272 første ledd 2. pkt og §171 nr 1 sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 45 -førtifem- dager. Fullbyrdelsen av straffen utstår med en prøvetid på 3 -tre- år jf straffeloven §52, §53, §54 og på det særskilte vilkår at hun betaler avdrag til Gjensidige skadeforsikring med 800 -åttehundre- kroner pr mnd.
A dømmes til å betale Gjensidige skadeforsikring kroner 77.655 -syvogsyttitusensekshundreogfemtifemtusen- innen 2 -to- uker.
Påtalemyndigheten har i rett tid påanket forhørsrettens dom. Anken gjelder straffutmålingen. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 20. oktober 2000 er påtalemyndighetens anke henvist til ankebehandling.
Ankeforhandling ble avholdt i Sarpsborg tinghus 11. januar 2001. Domfelte møtte og avga forklaring. Retten mottok i tillegg forklaring fra 1 vitne. Dokumentasjon fremgår av rettsboken.
Aktor la ned påstand om at straffen settes til ubetinget fengsel i førtifem dager. Forsvareren påstod anken forkastet, subsidiært samfunnstjeneste.
Lagmannsretten bemerker:
Domfellelsen gjelder forsikringsbedrageri og falsk anmeldelse. I samarbeid med en annen person fingerte domfelte et tyveri av sin egen bil som deretter ble skadet som beskrevet i siktelsen.
Hun meldte bilen stjålet og krevde verdien, kr 77.500, erstattet av forsikringsselskapet. Forsikringsbeløpet ble utbetalt.
Domfelte hadde på den tiden overtredelsen skjedde kommet i en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av at hennes daværende samboer, som hadde et stort narkotikaproblem, utnyttet henne økonomisk, bl.a ved å misbruke hennes kjøpekort og fjerne verdigjenstander fra leiligheten. For å komme ut av dette uføret, uten at hennes foreldre skulle få kjennskap til hennes situasjon, falt hun for fristelsen til å begå lovbrudd. Det dreier seg ikke om en impulshandling, men om en målrettet handling over noe tid for å skaffe seg en uberettiget økonomisk vinning. Lagmannsretten legger også til grunn at skader og mangler ved bilen før den ble ødelagt ble fortiet overfor forsikringsselskapet slik at forsikringssummen oversteg bilens reelle verdi. Da forholdet ble oppdaget, la domfelte alle kort på bordet overfor politiet. Hun har også vist vilje og evne til å gjøre opp for seg i forhold til forsikringsselskapet.
Domfelte er i fast arbeid, har egen leilighet, bil og motorsykkel. Hun har ingen rusproblemer, driver aktiv idrett og har et godt nettverk i form av familie og venner.
Etter lagmannsrettens vurdering er det grunn til å tro at de straffbare forholdene hadde sin bakgrunn i en presset situasjon og må ses som en enkeltstående handling. Det bemerkes likevel at domfeltes økonomiske situasjon reelt sett ikke var så dårlig at hun ikke kunne ha løst problemet på annen måte enn ved å begå lovbrudd.
Lagmannsretten viser til at det ved forsikringsbedrageri av denne typen etter rettspraksis skal reageres med ubetinget fengsel med mindre det foreligger særlige omstendigheter, jf. bl.a. Rt-1991-245.
Etter lagmannsrettens syn veier de allmennpreventive hensyn så tungt når det gjelder forsikringsbedrageri, særlig i forbindelse med motorkjøretøyer, at det må reageres med ubetinget fengsel. Lagmannsretten viser til at forsikringsbedrageri er et betydelig samfunnsproblem. Det dreier seg her også om et bedrageri av betydelig størrelse. De forhold som kunne tilsi betinget fengsel eller samfunnstjeneste, er etter en samlet vurdering ikke sterke nok til å fravike utgangspunktet i rettspraksis. Aktor har foreslått en straff av førtifem dager ubetinget. Lagmannsretten finner det tilstrekkelig at straffen settes til ubetinget fengsel i tretti dager.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 30 -tretti- dager.