LB-2000-3151
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-03-29 |
| Publisert: | LB-2000-03151 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sarpsborg byrett: Nr 00-00196 M - Borgarting lagmannsrett LB-2000-03151 M/01. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Harald Strand) mot A (Forsvarer: Advokat Øystein Storrvik). |
| Forfatter: | Lagdommer Egil F. Jensen, formann. Lagdommer Dag A. Minsaas. Lagmann Anne Lise Rønneberg. 4 lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §52, §53, §54, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §436, Legemiddelloven (1992) §24, §31, Teleloven (1995) §10-4, §4-5 |
Tiltalte, A, er født *.*. 1972. Han bor sammen med sine foreldre i - - veien 40, 1700 Sarpsborg. Tiltalte har tidligere vært jernbinder, men er nå under omskolering og mottar attføringstrygd med netto utbetalt ca kr 10.000 pr. måned. I tillegg har han en begrenset arbeidsinntekt med ca kr 2.000 pr. måned. Han er uten formue med samlet gjeld ca kr 260.000, ugift og uten forsørgelsesbyrde. Tiltalte er tidligere domfelt for vold og hastighetsovertredelse.
Ved tiltalebeslutning av 21. februar 2000 utferdiget av Oslo statsadvokatembeter, rettet av møtende aktor under ankeforhandlingen, ble han satt under tiltale ved Sarpsborg byrett for overtredelse av:
I Straffelovens §162 første ledd, jf. femte ledd,
for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirket til dette:
I tidsrommet mars/april - september 1999 i Sarpsborg kjøpte han ved gjentatt anledninger inntil 30 gram amfetamin av en eller flere ukjente/ikke navngitte personer.
II Legemiddellovens §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd,
for ulovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika mv., eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Til tid og på sted som nevnt i post I inntok amfetamin.
III Telekommunikasjonslovens §10-4 jfr §4-5
hvoretter det er forbudt å innføre teleutstyr til eget bruk, tilby, avhende eller på annen måte overlate teleutstyr til andre dersom det ikke er typegodkjent eller merket som telemyndigheten har bestemt. Det samme gjelder tilknytning av teleutstyr til offentlig telenett, herunder samvirke med offentlig nett, samt besittelse, etablering eller bruk av radioutstyr med mindre utstyret er unntatt fra godkjenningsplikt.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
En gang i løpet av sommeren 1998 innførte han til riket 1 stk. politiscanner (politiradio).
Straffelovens §62 og §63 annet ledd får anvendelse.
Om det nærmere saksforhold vises det til Sarpsborg byretts dom.
Sarpsborg byrett avsa den 7. juni 2000 dom med slik domsslutning:
1. A f. *.*..72 dømmes for straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, legemiddellovens §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd, telekommunikasjonslovens §10-4 jf. §4-5 jf. §62 og §63 til en straff av fengsel i 8 -åtte- måneder.
Til fradrag i straffen kommer 2 -to- dager for utholdt varetekt.
2. Han tilpliktes innen 14 -fjorten- dager fra dommen er rettskraftig å erstatte sakens omkostninger med kr 3.000,- - kronertretusen 00/100.
Tiltalte har i rett tid anket dommen. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalebeslutningens post I og II.
Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 27. oktober 2000 ble anken henvist til ankeforhandling, jf straffeprosessloven §325 og §321 annet ledd, 1. punktum.
Ankeforhandlingen ble holdt i Sarpsborg tinghus 28. mars 2001. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 3 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Lagretten ble forelagt to hovedspørsmål som begge ble besvart bekreftende. Retten la lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte er således funnet skyldig i narkotikaforbrytelse etter straffeloven §162 første ledd og overtredelse av legemiddelloven.
Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand:
A, født *.*. 1972, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd, legemiddelloven §31,2 og fjerde ledd, jf. §24 første ledd og det forhold som er rettskraftig avgjort ved Sarpsborg byretts dom av 7. juni 2000, til en straff av fengsel i 5 -fem- måneder, samt en bot på 1.000 -ettusen- kroner, subsidiært 2 dager fengsel. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes i en prøvetid på 2 år, jf. straffeloven §52, §53, §54
Til fradrag ved eventuell fremtidig soning går 2 -to- dager for varetektsfengsel.
Forsvareren la ned slik påstand:
A, født *.*. 1972, anses på mildeste måte.
Lagmannsretten bemerker:
For å avdekke mulig narkotikaomsetning hadde politiet i Sarpsborg den 25. september 1999 etablert en spaningspost i nærheten av en leilighet i byen. Ut på ettermiddagen ble tiltalte stanset på vei bort fra leiligheten. I hans besittelse ble funnet en digitalvekt som han opplyste at han oppbevarte for en annen. Han ble brakt til politistasjonen der det under inkvireringen ble oppdaget at det var innkommet tekstmeldinger til tiltaltes mobiltelefon, som politiet oppfattet som forespørsler om kjøp av LSD eller ecstasy.
Tiltalte ble satt i arrest og avhørt neste dag. Under avhøret erkjente han å ha kjøpt og brukt ca 50 gram amfetamin ved gjentatte anledninger fra våren 1999.
Oslo statsadvokatembeter tok den 21. februar 2000 ut tiltale for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, basert på at tiltalte ved gjentatte anledninger til sammen hadde kjøpt ca 50 gram amfetamin av en eller flere ukjente personer. Saken ble behandlet for Sarpsborg byrett i juni 2000. Tiltalte opplyste da at den avgitte politiforklaring var uriktig ettersom han bare hadde kjøpt til sammen 3 - 4 gram amfetamin. Byretten festet ikke lit til denne forklaringen og fant tiltalte skyldig i samsvar med tiltalebeslutningen.
Under ankeforhandlingen fastholdt tiltalte at han ikke hadde kjøpt 50 gram amfetamin, men antydet at det kunne være tale om en samlet mengde opp mot 10 - 15 gram. På denne bakgrunn og ut fra øvrige opplysninger som fremkom, rettet statsadvokaten den angitte mengde amfetamin i tiltalebeslutningen fra 50 til inntil 30 gram, og endret også subsumsjonen ved å utelate straffeloven §162 annet ledd. Etter dette ble det ikke stilt tilleggsspørsmål hvorvidt det er tale om grov narkotikaforbrytelse, jf. Rt-1999-1008.
Det er ikke foretatt beslag av amfetamin eller andre narkotiske stoffer. Angivelsen av amfetaminmengde i tiltalebeslutningen er således alene basert på tiltaltes opplysninger om kjøp og bruk av amfetamin fra våren 1999 til september 1999. Lagmannsretten legger til grunn at disse opplysninger i utgangspunktet er korrekte, og at det ikke er holdepunkter for å anta at tiltalte bare har akseptert politiets forslag til tallangivelser, eller for øvrig på annen måte blitt utsatt for utilbørlig behandling. Det kan imidlertid ha oppstått misforståelse med hensyn til om de 50 gram utelukkende gjelder tiltalte, eller om det også omfatter kjøp som en bekjent av tiltalte har gjort på egen hånd. Lagmannsretten er kommet til at tiltalte må svare for kjøp og bruk som til sammen utgjør i størrelsesorden 25 gram. Et slikt kvantum ligger etter lagmannsrettens vurdering trygt innenfor en forsiktig fortolkning av tiltaltes opplysninger i det nevnte politiavhør.
Ved befatning med en slik mengde amfetamin tilsier allmennpreventive hensyn at det reageres med fengselsstraff av noen måneders varighet, selv om det her bare er tale om erverv til eget bruk. Det foreligger imidlertid en del formildende omstendigheter som medfører at lagmannsretten er enig med statsadvokaten i at det vil være forsvarlig og hensiktsmessig å gjøre fengselsstraffen betinget i sin helhet. Samfunnstjeneste fremstår etter omstendighetene ikke som en adekvat reaksjon.
Tiltalte har yrkesutdannelse innen bygg- og anlegg. Han arbeidet som jernbinder inntil han måtte slutte i dette yrket som følge av en skjelettlidelse. Våren 1999 var han langvarig sykmeldt, og han følte seg deprimert på grunn av manglende beskjeftigelse. I denne forbindelse begynte han å bruke amfetamin som han inntok gjennom nese/munn, og helst i helgene. Forbruket varte inntil han ble pågrepet i september 1999. Han forsto da alvoret i sin situasjon. I følge sin forklaring for lagmannsretten besluttet han seg for å slutte med narkotika, noe han opplyser å ha klart. Politiet har heller ikke opplysninger som tyder på noe annet. For tiden er han under attføring og han har i et drøyt år fulgt undervisning i EDB-nettverk ved Næringsakademiet i Fredrikstad. Tiltalte føler at han mestrer undervisningen, og han regner med å fullføre utdannelsen i løpet av ytterligere ett år.
Lagmannsretten legger etter dette til grunn at tiltalte etter pågripelsen i september 1999 har vist evne og vilje til å avholde seg fra narkotiske stoffer, og at han i så henseende nå befinner seg i en rehabiliteringssituasjon. I formildende retning påpekes også at tiltalebeslutningen i all hovedsak er basert på hans egne opplysninger om kjøp og bruk av narkotika som har vært ukjent for politiet, og som han i følge politiet spontant fremkom med under avhøret.
Fengselsstraffen settes til fengsel i fem måneder som gjøres betinget med to års prøvetid uten tilsyn. Tiltalte tilkommer fradrag for varetekt med to dager.
Lagmannsretten finner at betinget fengselsstraff i dette tilfelle bør kombineres med en ubetinget bot stor kr 5.000, subsidiært fengsel i 10 dager, jf straffeloven §52 nr. 3. Retten bemerker i denne sammenheng at tiltalte for tiden har en trygg og forholdsvis høy trygdeinntekt. Boten fanger også opp tiltalepunktet om ulovlig innførsel av politiscanner, som er endelig avgjort ved Sarpsborg byretts dom.
Straffeloven §62 er gitt anvendelse.
Saksomkostninger er ikke påstått og vil heller ikke bli idømt. Tiltaltes anke har ført til et for ham gunstigere resultat, jf straffeprosessloven §436 annet ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A, født *.*. 1972, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd, legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd, jf §24 første ledd og det forhold som er rettskraftig avgjort ved Sarpsborg byretts dom av 7. juni 2000, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 5 -fem- måneder, og en bot stor 5.000 -femtusen- kroner, subsidiært fengsel i 10 -ti- dager. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter bestemmelsene i straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 -to- år.
Domfelte tilkommer fradrag for varetekt med 2 -to- dager.