LB-2000-3305
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-06-06 |
| Publisert: | LB-2000-03305 |
| Stikkord: | Sedelighet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 00-03251 M/04 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-03305 M/03. Anken til Høyesterett tillates ikke fremmet; HR-2001-00834. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Trond Dyvik) mot A (Forsvarer: Advokat Bjørn Rudjord). |
| Forfatter: | Lagdommer Mary-Ann Hedlund, formann. Lagdommer Vincent Galtung. Lagdommer Wenche Skjæggestad. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §196, §49, §39, §62 |
A er født *.*. 1974. Han har hatt arbeid som renholder. Han er uten fast bopel, har ikke fast inntekt og er uformuende. Han har ingen å forsørge.
Oslo byrett avsa 13. oktober 2000 dom med slik domsslutning:
1. A, født *.*..1974, dømmes for overtredelse av strl. §192 første ledd 2. straffalternativ, strl. §192 første ledd 2. straffalternativ jf §49 og strl. §196 første ledd jf §49, alt sammenholdt med strl. §62, til en straff av fengsel i 6 -seks- år, med frådrag av 342 -trehundreogførtito- dager for utholdt varetekt.
2. Påtalemyndigheten gis bemyndigelse til å anvende sikringsmidler for A i medhold av straffelovens §39 nr. l litra a-f for et tidsrom av inntil 3 -tre- år.
3. A dømmes til innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse å betale:
a. Erstatning med kr 16.211 -sekstentusentohundreogelleve- og oppreisning med kr 100.000 -etthundretusen- til B,
b. Erstatning med kr 13.730 - trettentusensjuhundreogtretti - og oppreisning med kr 75.000 -syttifemtusen- til C.
c. Erstatning med kr 4.007 - firetusenogsju - og oppreisning med kr. 75.000 - syttifemtusen - til D.
A har påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen og sikringsbemyndigelsen. Lagmannsretten henviste anken til ankeforhandling ved beslutning av 9 november 2000.
Ankeforhandling ble avholdt i Oslo tinghus 5 juni 2001. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble ikke avhørt vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Tiltaltes forsvarer, advokat Bjørn Rudjord, nedla slik påstand:
Tiltalte anses på mildeste måte.
Sikringsbemyndigelsen utgår.
Aktor, statsadvokat Trond Dyvik, nedla slik påstand:
Anken forkastes. Varetektsfradraget settes til 577 dager.
Saksomkostninger påstås ikke idømt.
Lagmannsretten legger følgende saksforhold til grunn for straffutmålingen:
Tiltalte kom til Norge i 1995, 20 år gammel. Han begynte på norskkurs og senere på forskjellige AMO-kurs. Han har hatt flere kortvarige arbeidsforhold, sist som renholder ved Rikshospitalet. Arbeidsforholdene har sjelden vart mer enn ca en måned.
Tiltalte har brukt rusmidler - cannabis og alkohol - i varierende grad etter at han kom til Norge. Dette har ført til at han har fått et anstrengt forhold til sin familie, som ifølge tiltalte ikke tolererer rusmiddelbruk. Han ble av den grunn kastet ut av sin fars leilighet og har vært henvist til å bo hos venner og bekjente.
De dagene de straffbare forholdene han er domfelt for ble forøvet, hadde tiltalte drukket alkohol. Han hadde vært innom flere puber. Han kan ikke huske om han var alene eller om han var i byen sammen med noen.
I samsvar med byrettens dom legges det til grunn at tiltalte var beruset da han natt til lørdag 6 november 1999 ca kl 0255 så C gå forbi seg. Han bestemte seg for å forsøke å voldta henne. Da hun var kommet inn i - - gate gikk han innpå henne bakfra og dyttet henne i bakken slik at hun ble stående på alle fire på knærne og håndflatene. I denne stillingen tok tiltalte kvelertak på henne med begge hender. C ble livredd, bl.a. for å miste bevisstheten. Hun forsøkte å skrike og å riste seg løs. Hun roet seg imidlertid litt i håp om at tiltalte skulle slippe kvelertaket. Tiltalte sa da til henne at han skulle ha sex med henne eller lignende. Dette førte til at hun igjen skrek til. Under hendelsen kastet C opp pga tiltaltes kvelertak. Han dunket også hodet hennes flere ganger i bakken. Etter en tid merket C at kvelertaket var borte. Hun så da at tiltalte løp fra stedet fordi en person nærmet seg. Hun har i ettertid hatt hodesmerter og smerter pga av skade på tre fortenner. Hun har hatt en rekke tannlegekonsultasjoner og er fremdeles ikke ferdig behandlet. Hun ble påført et risp på låret, noe som førte til at hun i flere måneder var engstelig for at hun kunne vært påført smitte fra tiltalte. Videre fikk hun hjernerystelse, og kvelertaket var så hardt at det var mistanke om at hun kunne være påført brudd i strupebrusken. Denne mistanken ble avkreftet ved røntgenundersøkelse.
Kvelden etter, søndag 7 november 1999 var tiltalte igjen på byen og drakk alkohol. Han ble igjen beruset. Ca kl 2225 fikk han øye på D som gikk foran ham i - - bakken. Hun hadde på dette tidspunkt ennå ikke fylt 15 år. Han bestemte seg for at han ville forsøke å voldta henne. Han gikk opp bak henne og tok tak i håret hennes og dro henne ned på ryggen for deretter nærmest å falle over henne mens han fortsatt holdt tak i håret hennes. D skrek, sparket og slo rundt seg. Da det kom en person ga tiltalte opp. Kort tid etter kom også en politimann i sivil og tiltalte ble pågrepet. Han ble etter dette fremstilt for varetektsfengsling, men ble løslatt den 11. november, visstnok fordi man ikke greide å peke ham ut ved en fotokonfrontasjon.
D fikk som følge av voldtektsforsøket smerter i bakhodet og nakken. Hun måtte i en periode bruke smertestillende medikamenter og behandles med fysioterapi.
12 november 1999 var tiltalte igjen på byen og drakk alkohol. Ut på kvelden fikk han tanker om at han ville ha sex. Han tok trikken til Majorstua for å se etter en kvinne som han kunne voldta. Han oppdaget B som da var 16 år. Hun ventet på en buss. Tiltalte gikk på samme buss og gikk av på hennes holdeplass. Da hun var i ferd med å krysse en fotballbane merket hun at hun hadde en person bak seg. Hun skrek, men tiltalte tok kvelertak på henne med den ene armen og hånden mens han holdt den andre hånden foran munnen hennes for å hindre henne i å skrike. Hun ble svært redd og trodde i første omgang at hun ble ranet. På dette tidspunkt passerte det to damer ikke langt unna. De spurte om hun trengte hjelp. Tiltalte la henne da ned i bakken for at hun ikke skulle være synlig, la seg over henne og sa at han ville drepe henne hvis hun ikke holdt kjeft. Han uttalte at han hadde drept noen tidligere.
Etter dette ble hun dratt opp. Med en arm rundt ryggen hennes og rundt halsen fikk han henne bort til et sivområde i utkanten av fotballbanen. Her gjentok han flere ganger trusselen om at han ville drepe henne hvis hun sa noe. Tiltalte dro så klærne av henne. Hun måtte selv hjelpe til. Da hun var naken dro tiltalte ned sin egen bukse, gned sin penis inn med spytt og trengte den inn i hennes skjede. Hun hadde menstruasjon og benyttet tampong. Hans inntrenging var derfor spesielt smertefull for henne. Hun fikk ta ut tampongen, hvoretter han trengte inn i henne på ny. Han holdt på i ca fem minutter frem til sædavgang. Han gjentok med jevne mellomrom trusselen om å drepe henne hvis hun ikke holdt kjeft, og han beholdt hele tiden kvelertak på henne. Etter første sædavgang gned tiltalte igjen inn penis med spytt og trengte inn i henne på ny. Han fikk sædutløsning for annen gang etter noen minutter. Da tiltalte for tredje gang trengte inn i henne oppdaget hun noen mennesker like i nærheten. Hun forsøkte å reise seg opp, men ble dyttet ned av tiltalte. Like etter kom en politimann. Han lyste på dem og spurte om dette var frivillig. Det ble straks klart at det ikke var det, og tiltalte ble lempet av henne og påsatt håndjern. Iført kun et ullteppe ble B kjørt til legevakten.
I tiden etter tenkte hun til stadighet på det som hendte, bl.a tenkte hun at hun ville ha blitt drept hvis politiet ikke hadde kommet.
Alle de tre ofrene har i ettertid hatt konsentrasjonsproblemer. De er redde for å gå alene når det er mørkt. Både B og D hadde sin første seksuelle erfaring gjennom tiltaltes voldtekt og voldtektsforsøk, og deres forhold til det motsatte kjønn kan ha blitt vanskeliggjort. De vil med stor sannsynlighet slite med ettervirkninger av den integritetskrenkelse de har blitt utsatt for i lang tid fremover, og vil trenge profesjonell behandling for å bearbeide hendelsen.
Som det fremgår ovenfor, er tiltalte funnet skyldig i to forsøk på voldtekt. Ett av voldtektsforsøkene ble begått overfor en pike som kun var 14 år på gjerningstidspunktet. Han er videre funnet skyldig i en fullbyrdet voldtekt. Voldtekten var meget grov. Den var planlagt ved at tiltalte så seg ut et offer som han deretter fulgte etter. Voldtekten var kaldblodig og brutal og offeret fikk dødsangst. Det er også meget skjerpende at offeret hadde sin seksuelle debut i og med voldtekten. Videre var hun bare 16 år gammel. Ugjerningen pågikk også over betydelig tid, anslagsvis i vel 20 minutter. Også voldtektsforsøkene var svært grove som integritetskrenkelser, selv om forsøkene ikke hadde kommet særlig langt fordi tiltalte ble avbrutt av personer som kom til. Lagmannsretten ser det også som svært skjerpende at tiltalte etter å ha blitt løslatt fra varetekt, gikk ut og begikk en fullbyrdet voldtekt dagen etter løslatelsen.
Som byretten, har heller ikke lagmannsretten inntrykk av at tiltalte har tatt inn over seg hvilke lidelser hans handlinger har påført ofrene. Hans handlinger blir fordømt av hans medfanger og i følge tiltalte er hans soningsforhold preget at det. Den moderate reaksjon han viser virker mer som rettet mot dette enn som anger over hva han har gjort.
Saken er så grov at den påkaller en streng straffereaksjon. Straffutmålingsnivået for denne typen saker har også blitt skjerpet i de senere år. En gjennomgang av rettspraksis viser imidlertid at den straffen byretten utmålte har blitt noe for streng. Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes til 5 års fengsel. De skjerpende omstendigheter det er lagt vekt på, fremgår ovenfor. I formildende retning er det tillagt en viss vekt at tiltalte tilsto et voldtektsforsøk som ikke var oppklart. At han har erkjent de to andre overgrepene legges det ikke vekt på, idet han ble pågrepet på stedet av politiet ved begge anledninger.
Byretten ga videre fullmakt til anvendelse av sikringsmidler, jf strl. §39 nr 1 bokstav a-f, for et tidsrom av 3 år. Straffutmålingen og sikringsspørsmålet må vurderes i sammenheng, jf Rt-1998-1262.
Det var oppnevnt to sakkyndige for byretten. Disse konkluderte med at lovens vilkår om mangelfullt utviklede sjelsevner, var oppfylt. Fra konklusjonen siteres:
«Observanden har etter ungdomsskolen vist liten utvikling når det gjelder utdanning og arbeidsliv. Han har opphold(t) seg mye i rusmiljø, og har selv jevnlig ruset seg på cannabis og alkohol. Han har (liten) evne til sosial omgang, og han mangler interesser. Hans forhold til kvinner er overveiende seksuelt fiksert. I forhold til de alvorlige påklagede handlingene han har gjort mot iallfall tre kvinner, viser han påfallende liten forståelse for den krenkelse og smerte han har forvoldt dem. Vi er derfor sterkt i tvil om observanden har utviklet tilstrekkelig forståelse for de lover som gjelder for sosial adferd og moralsk vandel.
Ut frå disse betraktninger finner vi at observanden har mangelfullt utviklede sjelsevner. Vi finner ikke at observanden har varig svekkede sjelsevner.»
På samme måte som byretten, legger lagmannsretten til grunn at tiltalte har mangelfullt utviklede sjelsevner. Det vises til det som er beskrevet ovenfor om det inntrykk han ga under ankeforhandlingen.
I tillegg til kravet om mangelfullt utviklede og/eller varig svekkede sjelsevner, er det etter stri §39 nr 1, jf nr 2 et vilkår at det er fare for at tiltalte som følge av tilstanden vil gjenta alvorlige straffbare handlinger.
Lagmannsretten finner at det foreligger en overhengende fare for gjentakelse av likeartede straffbare handlinger. Det vises til at tiltalte etter å ha oppholdt seg i varetektsarrest frå 7 til 11 november 1999 mistenkt for voldtektsforsøk, allerede kvelden etter begikk en planmessig utført og særdeles grov voldtekt mot en ung pike - som for å forsøke å snakke ham fra det - hevdet at hun bare var 13 år. Han gjennomførte likevel voldtekten. Heller ikke det faktum at det var stor oppdagelsesrisiko på alle overfallsstedene holdt tiltalte fra å begå overgrepene.
Lagmannretten skal også vurdere om det bør gis sikringsbemyndigelse overfor tiltalte, jf Rt-2000-34.
Slik lagmannsretten ser det, fremstår tiltalte som bagatelliserende og uten evne til å ta inn over seg de lidelser han har påført sine ofre. Han har heller ikke vist noen forståelse for at alkohol har en meget negativ innvirkning på hans impulskontroll. I lagmannsretten ga han uttrykk for at han ikke visste om han kom til å endre sitt drikkemønster når han ble løslatt.
Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at risikoen for at tiltalte på ny vil begå tilsvarende handlinger er så kvalifisert at sikring bør benyttes. Sikringsbemyndigelsen bør omfatte alle sikringstiltak som nevnt i strl §39 nr 1 bokstav a-f. Lengstetiden for sikring bør etter lagmannsrettens syn på gjentakelsesfaren og tiltaltes manglende selvinnsikt og impulskontroll ikke begrenses til 3 år, men settes til 5 år. Inntil man har klare holdepunkter for at hans impulskontroll er bedret bør han ha de tette rammer en bemyndigelse til bruk av sikringsmidler innebærer.
Det er ikke nedlagt påstand om saksomkostninger, men lagmannsretten skal likevel vurdere om saksomkostninger bør ilegges. Ut frå resultatet må det sies at anken delvis har ført frem. Saksomkostninger skal da ikke idømmes.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning
I byrettens dom gjøres disse endringer:
1. Straffen settes til fengsel i 5 -fem- år. Til fradrag går 578 dager for utholdt varetekt.
2. Lengstetiden for sikringen settes til 5 -fem- år.