LB-2000-331

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	2000-08-24
Publisert:	LB-2000-00331
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Sarpsborg byrett Nr 99-00506 M - Borgarting lagmannsrett LB-2000-00331 M/01. Straffutmåling anket til Høyesterett; straffen nedsatt til 5 år, se HR-2000-01224.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Kristian Nicolaisen) mot A (Forsvarer: Advokat Ellen Haugsrud).
Forfatter:	Lagmann Hans Petter Lundgaard, formann. Ekstraordinær lagdommer Nils Bølset. Skifterettsdommer Anita Lund. 4 lagrettemedlemmer/meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §195, §207, §211, §12, §213, §35, §39, §62, Straffeprosessloven (1981) §434

A er født *.*. 1963. Han har bopel i - - vn. 3 B, X.

Ved tiltalebeslutningen utferdiget av statsadvokaten i Oslo den 22. juni 1999, der tiltalebeslutningens post I er uttatt etter ordre fra Riksadvokaten, er A satt under tiltale ved Sarpsborg byrett til fellelse etter:

I

Straffeloven §195, første og annet ledd,

for å ha hatt utuktig omgang, herunder samleie, med barn under 14 år og det har skjedd gjentatte overgrep og overgrep er foretatt overfor barn under 10 år.

Grunnlag er følgende forhold:

I tidsrommet 1993 til 18. desember 1998 på bopel i Y, henholdsvis i - - veien 42, på Z og i - - veien 3 B hadde han en rekke ganger utuktig omgang med B født *.*.1995. (må vel være 1985 - anm. Lovdata) Han presset/førte penis inn i hennes vagina. Videre stakk/førte han dildo(er) og/eller fingre inn i pikens skjede, slikket og/eller masturberte hennes kjønnsorgan, fikk henne til selv å føre dildo(er) inn i skjeden, suge/slikke hans penis og/eller masturbere ham.

II

Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ,

for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.

Grunnlag er følgende forhold:

a) Juli måned 1992 i en båt ved Æ i Sverige, masturberte han C, født *.*.1982 på kjønnsorganet.

b) Sommeren 1995 i en båt ved - - i Ø, masturberte han D, født *.*.1983 på kjønnsorganet.

c) Våren/forsommeren 1998 i - - veien 3 B i Y, masturberte han E, født *.*.1987 på kjønnsorganet.

III

Straffeloven §207, 2. straffalternativ,

for å ha hatt utuktig omgang, nemlig samleie, med slektning i nedstigende linje.

Grunnlag er følgende forhold:

Til tid og på sted som nevnt i post I forholdt han seg som der beskrevet overfor sin datter B.

IV

Straffeloven §211 første ledd, litra b, jf. tredje ledd,

for å ha utgitt, frambydd til salg eller leie eller på annen måte søkt å utbre utuktige eller pornografiske skrifter, bilder, filmer, videogram eller liknende.

Grunnlag er følgende forhold:

I 1997 og 1998 fra bopel i - - veien 3 B i Y, sendte han bilder og filmer via Internett til for politiet flere ukjente personer av barn ned til ca 6 årsalder som utfører blant annet oralsex og samleie. Videre skildres nakne barn fastlenket, fastbundet og med bind for munn og barn som blir urinert over og gjennomfører oralsex med dyr.

V

Straffeloven §211 første ledd, litra d, jf. tredje ledd,

for å ha vært i besittelse av bilder, film, videogram eller liknende, hvor noen som er, må regnes å være eller fremstilles å være under 16 år, er vist på en utuktig eller pornografisk måte, og skildringene omfatter bruk av barn.

Grunnlag er følgende forhold:

I 1997 og 1998 i - - veien 3 B i Y, på sin datamaskin og på CD-rom plater til datamaskin hadde han ca 20.000 bilder og filmer med slikt innhold som beskrevet i post IV.

Straffeloven §213, 12 nr. 3 a) og §62 kommer til anvendelse.

Det tas forbehold om å påstå sikringsbemyndigelse etter straffeloven §39 nr. 1 a) - f) for et tidsrom av inntil 5 - fem - år, og forbehold om inndragning og erstatning/oppreisning til de fornærmede.

Sarpsborg byrett avsa 10. desember 1999 dom med slik domsslutning:

1. A, f. *.*..1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §195, første og annet ledd, straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §207, 2. str. alt., straffeloven §211 første ledd litra b, jf. tredje ledd og straffeloven §211 første ledd litra d, jf. tredje ledd sammenholdt med straffeloven §213, 12 nr. 3 a og §62 til en straff av fengsel i 6 - seks - år.

Til fradrag i straffen går 293 - tohundreognittitre - dager for utholdt varetekt.

2. A, f. *.*..1963 dømmes i medhold av straffeloven §35 å tåle inndragning av de gjenstander som er benyttet ved utførelsen av de handlinger som er beskrevet i tiltalens post I, og de gjenstander som er beskrevet i tiltalens poster IV og V.

3. A, f. *.*..1963, dømmes til innen 2 - to - uker å betale oppreisning til:

- B, f. *.*.1985 med kr 200.000,- - kronertohundretusen 00/100 -.

- C, f. *.*.1982 med kr 40.000,- - kronerførtitusen 00/100 -.

- D, f. *.*.1983 med kr 40.000,- - kronerførtitusen 00/100 -.

- E, f. *.*.1987 med kr 40.000,- - kronerførtitusen 00/100 -.

4. Påstanden om bemyndigelse til å anvende sikringsmidler etter straffeloven §39 nr. 1 a-f tas ikke til følge.

5. Saksomkostninger ilegges ikke.

Dommen ble påanket av Oslo statsadvokatembeter med påstand om at tiltalte blir underlagt sikring i samsvar med påstanden for byretten. Dommen ble også påanket av tiltalte for så vidt gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet vedrørende tiltalens post I og III og II a og straffutmålingen. Det ble også anket over forholdets omfang for så vidt gjelder tiltalens punkt V. For så vidt gjelder de borgerlige rettskrav ble det anket over disse når det gjaldt C, D og E i det det ble fremholdt at oppreisning ikke skulle vært idømt og i alle fall at de foreliggende beløp var for høye.

Påtalemyndighetens anke ble besluttet fremmet ved beslutning av 27. januar 2000.

Ved beslutning av 16. mars 2000 ble tiltaltes anke over tiltalebeslutningens post I og III og II a henvist til ankeforhandling. Det samme gjaldt anken over oppreisningen til C, mens anken over oppreisningen til D og E ikke ble tatt under behandling, jf. straffeprosessloven §434 annet ledd.

Det er på det rene at det tilkjente oppreisningsbeløpet til B ikke ble påanket. Det beror således på en feil når det i slutningen i lagmannsrettens beslutning står at en slik anke er henvist til ankeforhandling. For ordens skyld bemerkes at det også er på det rene at påstandsbeløpet på kr 200.000,- for henne ikke ble bestridt for byretten.

Ankesaken ble behandlet i Sarpsborg i dagene 21.-24. august 2000. Tiltalte A var til stede og avga forklaring. Det ble videre avhørt fem vitner hvorav ett per telefon.

Lagretten har i samsvar med tiltalebeslutningen i den utstrekning den er gjenstand for ankebehandling, blitt forelagt to hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål og besvart samtlige spørsmål med ja, og lagmannsretten har lagt kjennelsen til grunn. Det innebærer at tiltalte blir å dømme i samsvar med tiltalen både for de forhold som er endelig avgjort i Sarpsborg byretts dom av 10. desember 1999, og det han er funnet skyldig i av lagretten i denne saken.

De to oppnevnte sakkyndige har i fellesskap utarbeidet en rettspsykiatrisk rapport på oppdrag av retten. Overlege Haug, var til stede under bevisførselen for lagmannsretten. Psykiater Grünfeld, var til stede første dag og avga telefonisk forklaring for lagmannsretten etter at overlege Haug hadde redegjort for deres sakkyndige felleserklæring.

Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om at A dømmes i samsvar med tiltalen til en straff av fengsel i seks år samt at påtalemyndigheten gis bemyndigelse til å anvende sikringsmidler etter straffeloven §39 nr. 1 a-f for et tidsrom av inntil fem år. Videre påstås at tiltalte dømmes til å betale oppreisning til C med kr 40.000,-. De øvrige oppreisningsbeløp er fastsatt med endelig virkning av byretten.

Forsvareren har nedlagt påstand om at A blir å behandle på mildeste måte og at sikring og saksomkostninger ikke idømmes, samt at det idømte oppreisningsbeløp til C reduseres.

De forhold tiltalte etter lagrettens kjennelse blir å dømme for, innebærer meget alvorlig kriminalitet. Det er en type kriminalitet som Stortinget en rekke ganger har innskjerpet viktigheten av at blir straffet alvorlig. Lagmannsretten viser til Innst.O.nr.54 (1991-1992) samt Innst.O.nr.92 (1999-2000). I den siste innstillingen bemerker Justiskomiteen at den flere ganger har påpekt at straffenivået for seksuelle overgrep i domstolene ligger for lavt og finner grunn til å gjenta dette. Det heter videre i innstillingen:

Komiteen forventer at domstolene tar hensyn til lovgivers synspunkter. Komiteen viser til at mange andre typer forbrytelser medfører en betraktelig strengere straffutmåling, blant annet synes straffenivået for økonomiske forbrytelser å ligge høyt i forhold til straffenivået i overgrepssaker. Komiteen vil understreke at dette kan tolkes som om økonomiske forbrytelser er mer kritikkverdig enn overgrep mot andre personer (barn/kvinner).

Ved straffutmålingen må lagmannsretten ta hensyn til disse bemerkninger fra Stortingets justiskomite.

De straffbare forhold i denne saken er når det gjelder punkt I og III i tiltalen, utførlig beskrevet i byrettens dom, og lagmannsretten finner det tilstrekkelig å vise til det byretten sier om dette. Dette er i store trekk i samsvar såvel med det tiltalte selv har forklart og med det fornærmede B har gitt uttrykk for gjennom dommeravhør.

Det har vært en viss uenighet mellom påtalemyndigheten og forsvarer med hensyn til når de utuktige handlingene med B gikk over til samleier og/eller innføring av gjenstander i hennes skjede, jf. straffeloven §213, i det det er på det rene at strafferammen er vesentlig høyere når samleie har foregått med person under ti år.

Lagmannsretten finner ikke grunn til å ta standpunkt til dette spørsmålet. Uansett foreligger det i denne saken en så grov utnyttelse av et forsvarsløst barn som i tillegg er tiltaltes datter, at det spiller liten rolle for lagmannsretten hvorvidt i et slikt langvarig sammenhengende forhold, de enkelte handlinger ble utført før eller etter Bs ti års dag. Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte helt fra B var åtte år og til hun var tretten, med korte mellomrom hadde seksuelt samkvem med henne, oftest med egen seksuell tilfredsstillelse. I den første tid hadde de utuktige handlinger i form av berøring og gjensidig masturbasjon. Det fortsatte med innføring av dildoer i hennes skjede og endelig med gjennomførte samleier med penetrasjon av penis. Det kan imidlertid ikke legges til grunn at tiltalte hadde sædavgang inni henne. Det har de begge benektet.

Det må være utvilsomt at et slikt vedvarende, intenst og langvarig misbruk medfører en meget alvorlig risiko for alvorlige skadevirkninger for B. Det viser samtidig en slik mangel på evne til grensesetting fra tiltaltes side i forhold til det å ha seksuell omgang med sin egen datter helt fra åtte års alderen, at så vel allmennpreventive som individualpreventive hensyn tilsier en meget alvorlig straffereaksjon.

Lagretten har også funnet tiltalte skyldig i tiltalebeslutningens post II a, og han er av byretten også dømt for to tilsvarende forhold med to andre jenter, jf. tiltalens post II b og c. Sett i sammenheng viser disse forholdene at forholdet til B ikke var enestående. Tiltalte har vist en generell manglende evne til å sette grenser i forhold til sex med barn når anledningen byr seg.

Han er også dømt av byretten for å ha et meget stort antall pornografiske bilder mv som er utlagt på internett til innhenting for ukjente personer over hele verden samt hatt film mv av tilsvarende innhold, jf. tiltalebeslutningens post IV og V.

I forhold til tiltalens post I og III får disse forholdene mindre betydning, men viser også tiltaltes manglende grensesetting når det gjelder barn og seksualitet.

Lagmannsretten finner enstemmig at den straff som er fastsatt av byretten i samsvar med aktors påstand, på fengsel i seks år er passende. Forsvareren har fremholdt at det i formildende retning bør tas hensyn til at han har tilstått alt det vesentlige når det gjelder forholdet til B. Lagmannsretten er ikke uenig at en tilståelse normalt bør gi en viss uttelling i formildende retning, men mener at dette allerede er hensyntatt. I det ligger at lagmannsretten mener at straffen uten dette lett kunne ha vært satt høyere. Til fradrag i straffen går 293 dager i utholdt varetektsfengsel.

Lagmannsretten har også kommet til at påtalemyndighetens begjæring om sikringsbeføyelser må tas til følge. De sakkyndige har enstemmig konkludert sin erklæring med at tiltalte har mangelfullt utviklede sjelsevner, og de har i sine bemerkninger uttalt at det som følge av observandens psykoseksuelle umodenhet vil være fare for gjentagelse av den type handlinger han nå er tiltalt for.

De sakkyndige har utdypet sine vurderinger under ankeforhandlingen. De mener at tiltale ikke er typisk pedofil i og med at han også har et normalt seksualliv med voksne kvinner, men at han ikke har de hemninger som er nødvendig for å styre sine lyster i forhold til barn. Det kan heller ikke være tvilsomt at han tenner på småjenter. Det er derfor desto viktigere at de nødvendige hemningsmekanismer trer i funksjon slik at slike fristelser ikke leder til handling.

De sakkyndige mener begge at dersom en tilsvarende situasjon kommer opp hvor tiltalte har omsorg for småjenter, er risikoen for at tilsvarende handlinger blir begått, betydelig. Lagmannsretten slutter seg til dette og finner derfor at det er behov for sikring også etter en så langvarig fengselsstraff som nå blir utmålt.

Lagmannsretten finner at den kontakt og kontroll som sikringsinstituttet gir anledning til vil være godt for tiltalte. Han vil trenge støtte til impulskontroll i en årrekke fremover. Lagmannsretten finner ikke grunn til å begrense sikringsmulighetene, men antar at det bare vil være behov for å anvende de lettere former for sikring med mindre tiltalte skulle forgå seg igjen.

Når det gjelder oppreisningskravet fra C som er påanket, har forsvareren fremholdt at beløpet er for høyt. Lagmannsretten finner at også når det gjelder C foreligger det et betydelig traume forårsaket av tiltaltes handling mot henne og finner etter omstendighetene at oppreisningsbeløpet ikke bør settes lavere for henne enn for D og E. Ved behandlingen av oppreisningskravet har bare de juridiske dommerne deltatt.

Det er ikke nedlagt påstand om saksomkostninger, og lagmannsretten finner hensett til de oppreisningsbeløp tiltalte er dømt til å betale, at saksomkostninger ikke bør ilegges.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, f. *.*..1963 dømmes for overtredelser av straffeloven §195, første og annet ledd, straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ og de forhold som ble endelig avgjort ved Sarpsborg byretts dom av 10. desember 1999 til en straff av fengsel i 6 - seks - år, alt sammenholdt med straffeloven §12 nr. 3 a og §62. Til fradrag i straffen går 293 - tohundreognittitre - dager for utholdt varetektsarrest.

2. Påtalemyndigheten gis bemyndigelse til å anvende sikringsmidler etter straffeloven §39 nr. 1 a-f for et tidsrom av inntil 5 - fem - år.

3. A dømmes til å betale oppreisning til C med 40.000 - førtitusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.