Hopp til innhold

LB-2000-3770

Fra Rettspraksis


Instans: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 2001-02-23
Publisert: LB-2000-03770
Stikkord: Strafferett
Sammendrag:
Saksgang: Oslo byrett - Borgarting lagmannsrett LB-2000-03770 M/01.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Olav Helge Thue) mot A (Forsvarer: Advokat Steinar Wiik Sørvik).
Forfatter: Lagmann Jan Martin Flod, formann. Lagdommer Gunvald Gussgard. Lagdommer Egil F. Jensen
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §227, §228, §267, §268, §317, §390a, §62, §63, §64, Våpenloven (1961) §33, §7, §8, Veitrafikkloven (1965) §24, §31


A er født *.*. 1980 og har adresse - - gt. 78, **** Oslo. A er lagermedarbeider, inntekt ca 12.500 i mnd., ingen formue. Han er samboer, og har 2 barn.

Oslo byrett avsa den 22. august 2000 dom med slik domsslutning:

1. A, f. *.*. 80, dømmes for overtredelser av straffeloven §267, jf. §268 første ledd, straffeloven §227 1. straffalternativ, straffeloven §228 første ledd, straffeloven §317 første ledd, straffeloven §390a og vegtrafikkloven §31, jf. §24 første ledd, til en straff av fengsel i 2 -to- år.

Til fradrag i straffen går 38 -trettiåtte- dager for utholdt varetekt.

Straffen er en fellesstraff med Oslo byretts dom av 28. april 2000.

Straffeloven §62, §63 annet ledd og §64 er gitt anvendelse.

2. A frifinnes for overtredelse av våpenloven §33, jf. §7, §8 første ledd. jf. tiltalebeslutning av 26.05.00 post III.

3. Saksomkostninger ilegges ikke.

A har i rett tid påanket byrettens dom. A har anket over straffutmålingen. Anken ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 19. desember 2000.

Ankeforhandlingen ble avholdt i Oslo tinghus den 23. februar 2001. Tiltalte møtte og avga forklaring.

Lagmannsretten bemerker:

Som byretten finner lagmannsretten det hensiktsmessig å utmåle en fellesstraff for de forhold som omfattes av nærværende sak og straffen som ble fastsatt ved Oslo byretts dom av 28 april 2000. Domfelte fikk her en straff av ubetinget fengsel i 1 år, men i denne straffen er også den betingede del på 9 måneders fengsel av Oslo byretts dom av 12 mars 1999 inkludert. Dommen av 28 april 2000 er nå endelig etter at lagmannsretten har nektet fremme av domfeltes anke.

Ved straffutmålingen får strl §64, første ledd anvendelse idet samtlige forhold, som den påankede dom omfatter, ble begått forut for Oslo byretts dom av 28 april 2000. Straffutmålingen i denne dommen er forøvrig også skjedd under hensyntagen til strl §64 idet de i dommen pådømte straffbare handlinger ble begått forut for den tidligere dommen av 12 mars 1999. Handlingene i nærværende sak ligger imidlertid i tid etter forholdet som ble pådømt i nevnte dom.

Lagmannsretten er kommet til at anken blir å forkaste.

I den påankede dom er tiltalte funnet skyldig i ett ran, ett heleri av motorvogn, ett tilfelle av kjøring uten førerkort, samt to tilfeller av trusler, en legemsfornærmelse, og i tillegg annen form for plagsom og hensynsløs opptreden overfor en kjæreste. For ordens skyld tilføyes at det under ankeforhandlingen er opplyst at hun og domfelte nylig har flyttet sammen.

Etter lagmannsrettens oppfatning taler individualpreventive hensyn for en fast reaksjon overfor A. Til tross for at han bare er 20 år gammel er han dømt for en rekke straffbare handlinger i de tre straffedommene han har fått, og hans synderegister omfatter flere alvorlige og graverende voldshandlinger. I denne sammenheng peker lagmannsretten også på at samtlige handlinger som den påankede dom omfatter, er begått etter Oslo byretts dom av 12 mars 1999, til dels kort tid etter denne, og viser således at tiltalte ikke tok lærdom av denne domfellelsen. Rett nok ble den ubetingede del av denne dommen først sonet etter at de nå pådømte forholdene ble begått, men det fremgår av domsslutningen at domfelte hadde vært undergitt varetektsfengsel i 17 dager.

Også nærværende sak omfatter voldshandlinger, der ranet mot en nattåpen forretning fremstår som det mest graverende. Selv om det her ble benyttet en leketøypistol, og ranet er ansett som simpelt, er det likevel en alvorlig ranshandling. Således var ranet relativt godt planlagt og forberedt, det ble valgt ut en enmannsbetjent forretning, det ble benyttet en leketøypistol og finlandshetter, og forut for handlingen ble det stjålet en bil. Den omstendighet at domfelte ikke var initiativtager og heller ikke var med inn i forretningen, men holdt vakt i den stjålne bilen utenfor, er av mindre betydning. Hans rolle var viktig for gjennomføringen av ranet, og han ble trukket inn i forberedelsene i god tid forut for dette. I byrettens dom, som lagmannsretten legger til grunn, fremgår at domfelte ble kontaktet allerede utpå ettermiddagen forut for ransnatten.

Ran av bensinstasjoner og forretninger er et økende samfunnsproblem, og allmenpreventive hensyn må derfor tillegges vekt ved straffutmålingen. Lagmannsretten peker også på det behov for beskyttelse som betjeningen på slike steder har. I særlig grad gjelder det for enmannsbetjente forretninger. Lagmannsretten viser for øvrig til bl.a. Rt-2000-400.

Lagmannsretten ser også med alvor på domfeltes trusler og vold overfor sin kjæreste, og tiltrer byrettens domsgrunner på dette punkt.

Etter lagmannsrettens vurdering er den straff byretten har fastsatt ikke for streng. Hensett til de handlinger den påankede dom omfatter og den straff på ubetinget fengsel i ett år i Oslo byretts dom av 28. april 2000, finnes en fellesstraff på fengsel i to år å være en passende reaksjon under forutsetning av at forholdene hadde blitt pådømt under ett. Etter lagmannsrettens vurdering har følgelig byretten anvendt straffelovens §64 første ledd korrekt. Ses det hen til samtlige domfellelser, er den samlede utmålte straff fengsel i 2 år og 9 måneder.

Aktor har ikke nedlagt påstand om saksomkostninger, og lagmannsretten finner ikke grunn til å ilegge det av hensyn til domfeltes økonomi. Han bor nå sammen med sin samboer og han har to mindreårige barn med henne. Samboeren er skoleelev og domfelte har bare en vikarjobb. Han skal også sone en relativt lang fengselsstraff.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Anken forkastes.

2. Saksomkostninger ilegges ikke.