LB-2000-3818
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-04-20 |
| Publisert: | LB-2000-03818 |
| Stikkord: | Begjæring om gjenopptakelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett - Borgarting lagmannsrett LB-1994-02271 A. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-1997-00538K - Borgarting lagmannsrett LB-2000-03818 A/03. |
| Parter: | Ankende part: Olaf Hesle (Prosessfullmektig: Advokat Helge Almestad). Ankemotpart: Gjensidige Livsforsikring (Prosessfullmektig: Advokat Øystein Skottvåg). |
| Forfatter: | Lagmann Berit Fosheim. Lagdommer Vincent Galtung. Lagdommer Peter L. Bernhardt |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §373, §407, §412, §413, §179, §180 |
Olaf Hesle er født 1921 og var daglig leder i trykkeribedriften Keller & Toft AS fra 1952 til 1982, da selskapet gikk konkurs. Selskapet tegnet i 1960 en egen pensjonsforsikring for Hesle i Forenede Liv, Livs- og Pensjonsforsikring AS. På Hesles vegne tok advokat Tore E. Brath 18. november 1992 ut stevning for Oslo byrett mot Forenede Liv, Livs- og Pensjonsforsikring AS med krav om betaling under forsikringspolisen og med krav om fastsettelsesdom knyttet til vilkår i polisen. Tvistens kjerne var spørsmålet om Hesle etter polisen var berettiget til utbetaling av alderspensjon i hele sin livstid eller om retten til pensjonsutbetaling opphørte ved fylte 70 år. Ved Oslo byretts dom 1. juni 1994 ble Forenede Liv, Livs- og Pensjonsforsikring AS frifunnet og Hesle ble dømt til å erstatte forsikringsselskapet dets saksomkostninger.
Hesle anket dommen til Borgarting lagmannsrett som i dom 11. mars 1997 stadfestet byrettens dom og tilkjente forsikringsselskapet saksomkostninger for lagmannsretten. Under sakens behandling i lagmannsretten ble forsikringsselskapet overtatt av Gjensidige Forsikring (Gjensidige) som er ankemotpart i saken.
Hesles anke til Høyesterett over lagmannsrettens dom ble ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 23. september 1997 nektet fremmet under henvisning til tvistemålsloven §373 tredje ledd nr. 1.
Ved begjæring til Borgarting lagmannsrett fra advokat Helge Almestad 7. desember 2000 har Hesle krevet gjenopptakelse av ankesaken. Begjæringen ble oversendt ankemotparten for uttalelse. Gjensidige ved advokat Øystein Skottvåg har i prosesskrift 23. januar 2001 tatt til motmæle mot begjæringen. Etter et prosesskrift 26. mars 2001 fra advokat Almestad er partene underrettet om at lagmannsretten vil behandle saken i henhold til tvistemålsloven §412.
Den ankende part Olaf Hesle har sammenfatningsvis anført:
Det er i de siste tre måneder før begjæringen kommet frem opplysninger og dokumenter som alene eller sammen med tidligere opplysninger og dokumentasjon, åpenbart medfører at lagmannsrettens dom er uriktig og bygger på et uriktig faktisk og rettslig grunnlag, jf tvistemålsloven §407 første ledd nr. 6. Den ankende part har i denne forbindelse særlig vist til dokumenter som er fremlagt med begjæringen om gjenopptakelse. Det understrekes at dokumentene viser at Hesle i tidsrommet 1979 frem til 1985 har betalt 3.792 kroner og 60 øre i årlig premie. Det anføres at dette nå dokumenterte forhold ikke er forenlig med avgjørende deler av lagmannsrettens bevisbedømmelse og begrunnelse forøvrig.
Videre gjøres det gjeldende at dokumenter som ble fremlagt av Gjensidige under ankeforhandlingen synes å være forfalsket, noe som har hatt betydning for lagmannsrettens domsresultat, jf tvistemålsloven §407 første ledd nr. 3. Det pekes i denne forbindelse særlig på at forsikringsselskapet i flere saksdokumenter fremstår med uriktig navn.
Det anføres også at en del av dokumentene som i sin tid ble fremlagt med prosesskrift i saken ikke er tatt inn i dokumentutdraget for lagmannsretten, og ikke er blitt dokumentert i saken. Slike dokumenter må ifølge den ankende part anses som «nyt bevis» etter tvistemålsloven §407 første ledd nr. 6.
Endelig anføres at beregning av Hesles pensjon er uriktig. Den ankende part viser til beregning foretatt 4. desember 2000 av aktuar Anne Grete Steinkjer, fremlagt med begjæringen om gjenopptakelse. Det vises også til en endelig versjon av aktuarens beregninger datert 12. desember 2000. Beregningene viser at en reduksjon av Hesles pensjon fra å være livsvarig til kun å gjelde pensjon i tre år, fremtrer som fullstendig meningsløs.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
1. Sak nr. 94-02271-A ved Borgarting lagmannsrett gjenopptas til ny behandling.
2. Borgarting lagmannsretts dom av 11. mars 1997 oppheves.
3. Gjensidige Forsikring dømmes å betale til Olaf Hesle pensjon etter polise nr. 3 342006 4B fra fylte 67 år og så lenge han lever.
4. Gjensidige Forsikring dømmes til å betale sakens omkostninger.
Ankemotparten Gjensidige Forsikring har sammenfatningsvis anført:
Den dokumentasjon som nå er fremlagt viser at Olaf Hesle mottok den allerede i 1978. Det er heller ikke «nye» opplysninger i dokumentasjonen. Det var klart også under den tidligere rettslige behandling av Hesles krav hva som til enhver tid ble betalt i premie og dette fremgår flere steder i dokumenter inntatt i utdraget til lagmannsretten. Dokumentene vedlagt begjæringen om gjenopptakelse som gjelder premien på 3.792 kroner er i overensstemmelse med hva som tidligere er anført og dokumentert for byretten og lagmannsretten.
Påstanden om dokumentfalsk er uforståelig. Om det skulle være uriktig selskapsnavn under en rekonstruksjonen av polisen foretatt i 1989, kan dette ikke under noen omstendighet være noe annet eller mer enn en feilskrift uten noen betydning for innholdet i dokumentene eller for lagmannsrettens avgjørelse.
Beregningen av Hesles pensjon fremgår av dokumenter fremlagt for lagmannsretten under ankesaken. De er foretatt på grunnlag av gjeldende tariffer og premieinnbetalinger. Beregningene som nå er fremlagt av Hesle er gjort med uttrykkelige forbehold og synes delvis basert på uriktige forutsetninger.
Det bestrides at de dokumenter som ankende part nå hevder er nye bevis fordi de ikke ble inntatt i utdraget for lagmannsretten, kan danne grunnlag for gjenopptakelse. De er alle fremlagt tidligere og tilfører ikke saken noe nytt.
Vilkårene for gjenopptakelse etter tvistemålsloven §407 første ledd nr. 3 eller nr.6 foreligger ikke.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
1. Sak nr. 94-02271 A ved Borgarting lagmannsrett nektes gjenopptatt til ny behandling.
2. Olaf Hesle dømmes til å betale saksomkostninger i forbindelse med gjenopptakelsesbegjæringen.
Lagmannsretten bemerker:
Det fremgår av tvistemålsloven §412 første ledd, jf §413, at lagmannsretten uten videre kan forkaste en begjæring om gjenopptakelse når den finner det åpenbart «at de omstændigheter eller bevis, som paaberopes, er utilstrækkelige, «. Dette er i rettspraksis forstått slik at retten kan forkaste begjæringen etter denne bestemmelse dersom den finner at en behandling av gjenopptakelsesspørsmålet i en hovedforhandling nødvendigvis ville føre til at begjæringen ble forkastet, jf blant annet Rt-2000-1566 (side 1571 nederst) og Schei II side 1112 med henvisninger.
Det følger av tvistemålsloven §407 annet ledd at den som begjærer gjenopptakelse må sannsynliggjøre at han ikke tidligere har kjent til den angivelig avgjørende omstendighet eller beviset for den, og at dette ikke kan bebreides ham, jf Schei II side 1095 (note 6) og side 1100 (note 8).
Etter tvistemålsloven §407 første ledd nr. 6 kan gjenopptakelse blant annet kreves når det «skaffes frem et nyt bevis, som alene eller i forbindelse med det, som tidligere er fremført, aapenbart maatte ha medført en anden avgjørelse.»
Hovedbegrunnelsen for begjæringen om gjenopptakelse er at den ankende part i de siste tre måneder forut for begjæringen «har klart å få tak i dokumentasjon for hvilken premie han betalte for polisen gjennom mange år». Av de dokumenter som er fremlagt med begjæringen til støtte for dette grunnlaget (bilag 1 til 11 til begjæringen), er bilag 1 til 9 brev fra Forenede Liv, Livs- og Pensjonsforsikring AS til Hesle i perioden 1978 - 1984. Bilag 10 er kopi av udatert varsel om premiebetaling fra forsikringsselskapet til Hesle, påført forfallsdag 1. april 1979. Bilag 11 er en til dels uleselig kopi av bankgirokvittering for innbetaling til Forenede Liv, Livs- og pensjonsforsikring AS.
Det er fra den ankende parts side ikke gitt noen opplysninger om hvordan han - ifølge begjæringen - «(f)or circa 3 uker siden klarte å fremskaffe» dokumentene, d.v.s hvorfra han fikk dem, hvordan de ble funnet, eller om grunnen til at dokumenter som er sendt ham som adressat i årene 1978 - 1984 eventuelt er kommet bort for senere å ha blitt funnet igjen.
Lagmannsretten finner det påfallende at dokumentene ikke er blitt ettersøkt og funnet av Hesle i tiden fra stevning ble tatt ut for byretten i november 1992 og frem til Borgarting lagmannsretts dom ble rettskraftig ved kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg 23. september 1997. Dette understrekes av den betydning den ankende part nå tillegger den omstendighet at han betalte et bestemt beløp som årlig premie i perioden 1979 - 1985. Det tilføyes at bevis for én betaling av dette bestemte premiebeløp i den angitte periode også er fremlagt tidligere, som bilag 5 til Hesles eget prosesskrift til Høyesteretts kjæremålsutvalg 18. august 1997. Ytterligere bemerkes at ankemotparten ikke bestrider hva Hesle har betalt. Uenigheten mellom partene knyttet til betaling av premie gjelder - slik lagmannsretten oppfatter det - først og fremst hvilken del av premien som angår Hesles alderspensjon. Dette har igjen sammenheng med kjernepunktet i tvisten, nemlig om det skjedde en endring i vilkårene for alderspensjonen i 1963, noe Hesle bestred uten å få medhold i noen instans. Det er vanskelig å se at de dokumenter som nå er fremlagt kan få noen betydning for spørsmålet om Hesle er berettiget til alderspensjon livet ut eller om retten opphørte ved fylte 70 år. Den ankende parts forklaringer av dette i begjæringen om gjenopptakelse og i et senere prosesskrift er etter lagmannsrettens mening i beste fall utilstrekkelige.
Etter dette finner lagmannsretten det åpenbart at Hesle ikke har sannsynliggjort at det ikke kan bebreides ham som en forsømmelse at de dokumenter som nå er fremlagt til støtte for det anførte hovedgrunnlag for begjæringen, ikke har blitt fremskaffet tidligere. En nødvendig betingelse for gjenopptakelse er med dette ikke oppfylt og begjæringen må forkastes av denne grunn alene, jf tvistemålsloven §407 annet ledd.
På bakgrunn av at den ankende part i anførslene knyttet til grunnlaget for begjæringen ikke har kommet inn på forholdet til kravet i tvistemålsloven §407 annet ledd, finner lagmannsretten grunn til å tilføye:
De nå fremlagte dokumentbevis kan, verken alene eller sammen med det som tidligere er fremholdt i saken, anfekte resultatet eller begrunnelsen i Borgarting lagmannsretts dom eller i Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse fra 1997. Enn mindre er det «aapenbart» at det som er fremkommet vil måtte avstedkomme et annet resultat enn i disse avgjørelser. Etter dette er heller ikke betingelsene for gjenopptakelse i tvistemålsloven §407 nr. 6 tilstede.
Etter tvistemålsloven §407 første ledd nr. 3 kan gjenopptakelse også kreves når «et dokument, som er brukt under saken, er falsk eller forfalsket, og der er grund til at anta, at dette har hat innflydelse paa avgjørelsen». Den ankende parts begrunnelse for at denne bestemmelse hjemler gjenopptakelse er at et dokument fra forsikringsselskapet, som sto sentralt i tvisten, er undertegnet på vegne av et selskap benevnt «Forenede Liv, Livs- og pensjonsforsikring AS», mens brev 16. oktober 2000 med vedlegg fra Brønnøysundregistrene viser at forsikringsselskapets rette navn var «Norske Forenede Livsforsikringsaktieselskap». Det anføres at den uriktige benevnelsen godtgjør at de rekonstruerte polisene som ble fremlagt for Hesle i januar 1989 er forfalsket. Lagmannsretten finner det klart at anførselen ikke kan føre frem. Begjæringen blir etter dette også å forkaste på dette grunnlag.
Det påståtte forhold at dokumenter som tidligere er fremlagt for herredsretten og lagmannsretten, ikke er tatt med i dokumentutdraget for lagmannsretten i 1997, finner lagmannsretten klart ikke kan begrunne at dokumentene rettslig sett må anses som «nye» i relasjon til tvistemålsloven §407 første ledd nr. 6. Det samme gjelder for så vidt det påberopte forhold at dokumenter som er fremlagt i saken, ikke ble dokumentert under ankeforhandlingen i lagmannsretten. Begjæringen om gjenopptakelse blir derfor å forkaste også på dette grunnlag.
Etter dette finner lagmannsretten at begjæringen om gjenopptakelse må forkastes og at en behandling av gjenopptakelsesbegjæringen i en ankeforhandling nødvendigvis ville føre til det samme resultat.
Begjæringen har ikke ført frem og den ankende part har tapt saken fullstendig. Hesle må derfor erstatte Gjensidige Livsforsikring dets saksomkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, som anvendes analogisk i gjenopptakelsessaker, jf Schei I side 609 (note 5). Det kan ikke ses grunner til å anvende unntaksbestemmelsene i §180 første ledd i.f.. Det er ikke inngitt omkostningsoppgave fra advokat Skottvåg. Omkostningene finnes passende å kunne settes til 3.000 kroner, jf tvistemålsloven §179 annet ledd 2. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Begjæringen forkastes.
2. I erstatning for saksomkostninger betaler Olaf Hesle innen 2 -to- uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse 3.000 -tretusen- kroner til Gjensidige Livsforsikring.