LB-2000-389

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	2000-10-18
Publisert:	LB-2000-00389
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett Nr 98-6556 A - Borgarting lagmannsrett LB-2000-00389 A/03. Anket til Høyesterett; lagmannsrettens dom stadfestet, se HR-2000-01487.
Parter:	Ankende part: Knut Løkke-Sørensen (Prosessfullmektig: Advokat Jon Christophersen). Motpart: Posten Norge BA (Prosessfullmektig: Advokat Arne Ringnes).
Forfatter:	Lagmann Ola Melheim, formann. Lagdommer Wenche Skjæggestad. Kst. lagdommer Kirsten Bleskestad
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §213, Åndsverkloven (1961) §49, §55, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3

Saken gjelder eiendomsretten til prøvetrykk av frimerker.

Oslo byrett avsa 28. september 1999 dom med slik domsslutning:

1. Posten Norge BA er eier av alle originale tegninger/akvareller som Knut Løkke Sørensen har utarbeidet på oppdrag fra Postverket og Posten Norge AB til bruk for frimerker.

2. Knut Løkke-Sørensen tilpliktes å levere til Posten Norge BA ved Postmuseet alle eksemplarer han besitter av originale tegninger/akvareller og originalgravyrer for frimerker, herunder eksemplarer som er lånt fra Postmuseet.

3. Posten Norge BA er eier av alle prøvetrykk av frimerker som Knut Løkke-Sørensen har laget på oppdrag fra Postverket og Posten Norge BA, herunder alle prøvetrykk som er deponert i Postmuseet under sak T98-23466 for namsmannen i Oslo, unntatt prøvetrykk produsert ved Norges Banks seddeltrykkeri før 1 januar 1985.

Posten Norge BA kan ta i sin besittelse alle prøvetrykk av frimerker deponert i Postmuseet under sak T98-23466 for namsmannen i Oslo, Prøvetrykk produsert ved Norges Banks seddeltrykkeri før 1 januar 1985.

4. Hver av partene bærer sine omkostninger.

Motsøksmålet:

1. Posten Norge BA frifinnes.

2. Knut Løkke-Sørensen dømmes til innen 2 -to- uker å erstatte Posten Norge BA sakens omkostninger med kr 20.000, -tjuetusen-.

Det nærmere saksforhold fremgår av dommen og lagmannsrettens bemerkninger i det følgende.

Ved anke av 30. november 1999 anket Knut Løkke-Sørensen over domslutningen post 3 og den forholdsmessige andelen av saksomkostningene under punkt 4 samt motsøksmålet. Motsøksmålet gjaldt et krav om oppreisning etter åndsverkloven §49 jf. §55 som følge av at Løkke-Sørensen ikke ble underrettet om at såkalte mastergravyrer var blitt destruert. Under ankeforhandlingen inngikk partene avtale om denne del av saken, som blir å heve.

Den ankende part, Knut Løkke-Sørensen, er utdannet grafiker fra Kunstakademiet. Han ble ansatt i Norges Banks seddeltrykkeri i 1958. Fra 1979 frem til han sluttet i banken 1. januar 1985 var han avdelingsleder i grafisk avdeling. Fra 1985 og frem til 1996 arbeidet han som frimerkekunstner fra eget atelier. Han har totalt utarbeidet ca 240 frimerker.

Tvisten gjelder rettigheten til prøvetrykk av frimerker tatt etter at Løkke-Sørensen sluttet i banken i 1985 og frem til 1994. Etter denne tid ble det inngått skriftlig avtale mellom Løkke-Sørensen og Postverket v/Postens frimerketjeneste i forbindelse med de oppdrag han fikk.

Saken gjelder prøvetrykk av frimerker tatt ved ståltrykkproduksjon. Trykkingen av frimerkene har funnet sted i Norges Banks seddeltrykkeri. Kunstneren utarbeider et utkast til frimerke. Den endelige akvarell godkjennes av Postdirektøren. Det godkjente motiv graveres i en plate av uherdet stål. Under graveringsarbeidet tas det prøvetrykk av det uferdige merket. Slike prøvetrykk er tatt av Løkke-Sørensen i hans atelier hjemme, og det er disse tvisten gjelder.

Ankeforhandlinger ble holdt i Oslo tinghus i dagene 26. - 29. september 2000. Den ankende part møtte og ga forklaring. For ankemotparten møtte direktør Morten Berner i Postens frimerketjeneste. I medhold av tvistemålsloven §213 annet ledd fikk han tillatelse til å overvære forhandlingene i sin helhet. Han avga vitneforklaring. I tillegg ble ført fire vitner og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Den ankende part, Knut Løkke-Sørensen, har i det vesentlige anført:

Prøvetrykkene tvisten gjelder er utarbeidet i den perioden da Knut Løkke-Sørensen arbeidet i eget atelier og frem til det ble inngått skriftlig avtale med Posten i 1994. I denne perioden hadde man ingen avtale om eiendomsretten til prøvetrykkene. I årene frem til 1. januar 1985 arbeidet Løkke-Sørensen i Norges Bank og var da underlagt de strenge regler som gjaldt der; Regler for graverings- og fotoarbeidet for verditrykk og forvaltning av trykkmateriell av 16. desember 1942 samt Kontrollordning ved trykking av frimerker i Norges Banks seddeltrykkeri av 1. juli 1962. Senere fikk man også Kontrollordningen vedrørende frimerkefremstillingen i Norges Banks seddeltrykkeri av 20. mars 1985. Dette er strenge regler - ordensregler i vid utstrekning - og de gjaldt for arbeid utført i Norges Banks seddeltrykkeri. Reglene sier ikke noe om eiendomsretten til prøvetrykkene, men er kun regler om behandlingene av prøvetrykkene når arbeidet utføres i Norges Banks seddeltrykkeri. I de tilfeller der arbeidene ble utført utenfor Norges Banks område, fantes ikke skrevne regler for utføringen. Det er således feil å tillegge kontrollordningen noen betydning når man skal fastslå eiendomsretten til prøvetrykkene.

I internt notat av 3. mai 1955 fra Posten fremgår at Posten er interessert i å skaffe seg prøvetrykk ved kjøp eller ved bytte. Dersom Postens oppfatning var at man eiet prøvetrykk skulle det ikke være behov for å gå til innkjøp av disse.

I brevkonsept av 7. mai 1955 fra Postdirektøren til Telegrafdirektøren fremgår at Postmuseet gjerne vil ha kontroll med prøvetrykk som er kommet på avveier i sine samlinger. Heller ikke her har man noen uttalelse om eiendomsrett.

Dersom man ser på instrukser for Postmuseet, fremgår det av instruks av 15. mai 1985 i pkt 4 at prøvetrykk ikke er nevnt blant det materialet Postmuseet mottar ved nyutgivelser av frimerker. Det er først ved instruks av 17. juni 1996 at det i pkt 3 er inntatt bestemmelse om at Postmuseet mottar prøvetrykk av alle norske frimerker fra Postens frimerketjeneste. Instruksene viser en utvikling der man i Posten etter hvert har fått en økt interesse for prøvetrykk. Denne utviklingen er det viktig å merke seg - den gir intet grunnlag for å trekke slutninger bakover i tid.

Høsten 1997/våren 1998 fant det sted en korrespondanse mellom sakens parter etter at Knut Løkke-Sørensen hadde henvendt seg til Posten med forespørsel om salg av frimerkeforarbeider. Brevene gir prinsipalt uttrykk for Postens syn på eiendomsretten. Subsidiært kan brevene betraktes som et dispositivt utsagn om at eiendomsretten er Løkke-Sørensens.

I brev av 21. november 1997 fra Posten til Løkke-Sørensen heter det blant annet:

«...når det gjelder rettighetene til forarbeidene til frimerker i perioden 1962-1994 er Postens syn at alle forarbeider bortsett fra original til frimerke var Deres eiendom.»

I brev av 4. desember 1997 sies det i annet avsnitt:

«Når det gjelder diverse utkast til frimerker (forarbeider) tilhører disse Dem. Dersom slike utkast befinner seg i Posten ber vi om at De henvender Dem til Arne Woll, som vil utlevere dette til Dem.»

I brev av 10. mars 1998 fra Posten til auksjonsforretningen F.C. Moldenhauer AS gis det eksplisitt uttrykk for at Posten har eiendomsretten til frimerkeoriginaler. Dette kommer til uttrykk etter at Posten var klar over at prøvetrykk var lagt ut for salg på auksjonen, og uten at det gis uttrykk for hvordan man vurderer eiendomsretten til prøvetrykk.

Etter at det oppsto tvist mellom partene ble det inngått avtale våren 1998 hvor de katalognummer der eiendomsretten var omtvistet ble inntatt. Her er kun inntatt ett prøvetrykk. I alt var 71 prøvetrykk omfattet av auksjonen, men disse viste Posten ingen interesse for. Avtalen viser at Postens syn var at prøvetrykkene var Løkke-Sørensens eiendom.

Det tar i det hele lang tid før Posten krever eiendomsrett til prøvetrykkene. Stevning er uttatt 27. juli 1998, men her er prøvetrykk ikke nevnt. Prøvetrykk kommer først inn som tema i saken ved prosesskrift av 5. juli 1999.

I byrettens dom side 17 er det fremholdt at direktør Arne Woll i Postmuseet uttalte at han antok at de forarbeider som er omtalt i brev av 21. november 1997 fra Posten er ment så vel skisser m.v. som danner grunnlag for originaltegningen som prøvetrykk. Woll bekreftet det samme for lagmannsretten.

Når byretten i sine vurderinger av Postens brev av 21. november 1997 på side 17 i dommen synes å legge avgjørende vekt på at Posten på dette tidspunkt ikke var klar over at Knut Løkke-Sørensen satt på et stort antall prøvetrykk, må dette være en uholdbar slutning. Brevene som er utformet av en jurist gir i klare ordelag uttrykk for hva Posten eier.

Fra ankemotpartens side er det fremholdt at det av sikkerhetsmessige grunner er viktig at prøvetrykk ikke befinner seg i privat eie. Det er et argument som er vanskelig å forstå idet man like gjerne kan forfalske et frimerke som et prøvetrykk.

Ankemotparten hevder subsidiært at om ikke Posten har eiendomsretten til prøvetrykkene, skal Posten likevel få prøvetrykkene til oppbevaring i Postmuseet. Løkke-Sørensen kan ikke se at det er noe grunnlag for en slik subsidiær påstand. Noe grunnlag eller en hjemmel for påstanden er heller ikke vist til fra motparten.

Den ankende part la for lagmannsretten ned slik endelig påstand:

1. Knut Løkke-Sørensen er eier av - og Posten Norge BA tilpliktes å utlevere til Knut Løkke- Sørensen - alle prøvetrykk (ikke de endelig godkjente prøvetrykk) av frimerker Posten er i besittelse av, inkludert prøvetrykk deponert i Postmuseet under sak T98-23466 fra namsmannen i Oslo, der Løkke-Sørensen i tiden 1985 til 1994 har laget gravyren til frimerket.

2. Knut Løkke-Sørensen frifinnes for Posten Norge BAs utleveringskrav.

3. Knut Løkke Sørensen tilkjennes sakens omkostninger for byretten (vedrørende prøvetrykkene) og for lagmannsretten.

Ankemotparten, Posten Norge BA, har i det vesentlige anført:

Frimerkekunstneren har ikke noen rettigheter til prøvetrykk. Prøvetrykk skal ikke komme uvedkommende i hende og skal ikke kunne selges. De skal oppbevares i Postmuseet til nytte for almenheten og andre frimerkekunstnere.

Knut Løkke-Sørensen fikk i oppdrag av Posten å tegne og gravere frimerker. Oppdragsavtalen var muntlig, men det foreligger en rekke dokumenter som viser avtalens innhold.

Det var en åpenbar og grunnleggende forutsetning at prøvetrykk skulle oppbevares på en sikker måte og ikke komme uvedkommende i hende. Det måtte være klart for Knut Løkke-Sørensen at han ikke kunne råde over prøvetrykk ved salg. Kontrollordningen ved trykking av frimerker i Norges Banks seddeltrykkeri av 1. juli 1962 dokumenterer en grunnleggende avtaleforutsetning og er et regelverk som gjelder for avtaleforholdet. Kontrollordningen sier blant annet at prøvetrykk skal oppbevares i hvelv under to låser. Vitnet Sverre Morken fremholdt at han fikk utdelt regelverket som nytilsatt i Norges Bank og han uttalte også at det er den ansattes personlige plikt å overholde regelverket. Gjennom sin lange ansettelsestid i Norges Bank var Løkke-Sørensen vel kjent med regelverket.

Kontrollordningen gjelder for det arbeid som utføres i Norges Banks seddeltrykkeri. Ordningen gjelder ikke punkt for punkt for arbeid en kunstner utfører i eget atelier. Den gir likevel uttrykk for en regel som også gjelder for denne typen arbeid; en regel om at prøvetrykk skal oppbevares på en sikker måte og ikke komme uvedkommende i hende.

Samarbeidet mellom Løkke-Sørensen og Posten var basert på tillit. Samarbeidet var basert på kontrollordningens regler med de uttrykkelige forutsetninger som fremgår der. Det er uten betydning at Posten ikke krevde prøvetrykkene utlevert mens arbeidene pågikk. Det var ikke behov for dette, og prøvetrykkene var også Løkke-Sørensens arbeidsredskap.

Kontrollordningen er et avgjørende moment for å fastslå at Posten hadde eiendomsrett til prøvetrykkene i perioden Løkke-Sørensen var engasjert av Posten.

I tillegg til kontrollordningen er det også andre dokumenter i saken som gir uttrykk for at Posten har eiendomsretten til prøvetrykk. Byråsjef Tommelstad, daværende bestyrer av Postmuseet, uttalte til Norsk Filatelistisk tidsskrift i 1961 at Poststyret betrakter alle prøvetrykk som sin eiendom. Man hadde også på dette tidspunkt kunstnere som arbeidet freelance for Posten.

Det foreligger videre eldre korrespondanse som også viser at Posten har sett det slik at prøvetrykk skal oppbevares i Postmuseet. Dette fremgår av internt notat av 3. mai 1955 i Posten, i brevkonsept av 7. mai 1955 fra Postdirektøren til Telegrafdirektøren samt i brevkonsept til Telegrafstyret av 16. oktober 1961.

Det er ikke riktig som anført av den ankende part at man først i 1996 fikk regler om at Postmuseet mottar prøvetrykk. I bestemmelsene om forvaltningen av Postmuseets samlinger av frimerker m.v. av 9. februar 1951 har man i §9 og §12 bestemmelser om at utkast til frimerker og forarbeider til frimerker er en del av Postmuseets samlinger. Det samme finner man i Instruks for drift av Postmuseet av 15. mai 1985 hvor det i vedlegget pkt 1 G fremgår at utkast (prøvetrykk) til norske frimerker inngår i samlingene.

Reelle hensyn underbygger Postens syn om at Posten har eiendomsrett til prøvetrykkene. De museale hensyn står sentralt - behovet for å kunne dokumentere posthistorien overfor almenheten og også overfor andre frimerkekunstnere. Sikkerhetsmessige hensyn tilsier også at prøvetrykkene ikke skal kunne disponeres fritt av kunstneren og selges. I forhold til det såkalte helpost-frimerke, postkort der frimerket trykkes direkte på kortet, vil prøvetrykk kunne utgjøre en risiko for forfalskning. Dersom frimerkekunstneren/gravøren har eiendomsretten til de prøvetrykk som tas, vil han kunne ha en komersiell interesse i å produsere prøvetrykk for salg.

Det er reist spørsmål om Posten har gitt avkall på sin eiendomsrett gjennom den korrespondansen som fant sted mellom partene høsten 1997/våren 1998. Både parter og vitner har forklart at prøvetrykk ikke var tema under de diskusjoner man hadde høsten 1997. På dette tidspunkt hadde heller ikke Posten kjennskap til det store antall prøvetrykk Løkke-Sørensen var i besittelse av. Posten var i denne fasen opptatt av originaltegningene og forarbeidene til disse. I brev av 17. november 1997 og 26. desember 1997 fra Knut Løkke-Sørensen til Posten brukes benevnelsen frimerkeforarbeider. Dersom Løkke-Sørensen mente han hadde rett til å selge prøvetrykk, hadde han all grunn til å klarlegge dette i korrespondansen. I Postens brev til Løkke-Sørensen av 21. november 1997 omtales forarbeider til frimerker, og at rettigheter til disse var Løkke-Sørensens eiendom. Det man uttalte seg om her var utkastene til akvarellene. Prøvetrykk var overhodet ikke tema på dette tidspunkt, verken fra Knut Løkke-Sørensen eller Posten. Dette innebærer at brevene verken er et fortolkningsmoment av Postens rettsoppfatning av eiendomsretten til prøvetrykk eller kan være dispositive utsagn hvor eiendomsretten til prøvetrykk overføres til Knut Løkke-Sørensen.

Under F.C. Moldenhauers AS' vårauksjon 1998 tillot Posten at det ble omsatt prøvetrykk av Knut Løkke-Sørensen. På dette tidspunkt var det helt sentrale for Posten å sikre eiendomsretten til originaltegningene. Man inntok et situasjonsbestemt standpunkt om ikke å reagere overfor salg av prøvetrykk der man også forsøkte å komme Knut Løkke-Sørensen i møte. I brev av 10. mars 1998 omtaler Posten hvilke objekter man vil hevde eiendomsretten til i forbindelse med auksjonen. Man kan ikke lese annet av brevet enn at Posten krever eiendomsretten til frimerkeoriginaler. Ved høstauksjonen i 1998 ble imidlertid et større antall prøvetrykk lagt ut for salg, og da fant Posten det påkrevet å reagere.

Dersom Posten ikke når frem med sin prinsipale påstand om at Posten har eiendomsretten til prøvetrykkene, anføres subsidiært at prøvetrykkene skal oppbevares i Postmuseet. Grunnlaget for påstanden er det som kommer til uttrykk gjennom kontrollordningen og de øvrige påberopte dokumenter hva gjelder spørsmålet om eiendomsrett. Av dette materialet kan det utledes en forutsetning partene imellom om at prøvetrykk ikke skal være gjenstand for salg, men skal oppbevares i Postmuseet.

Ankemotparten la for lagmannsretten ned slik endelig påstand:

Prinsipalt:

1. Post 3 i Oslo byretts dom av 28 september 1998 i sak nr 98-06556 A/46 stadfestes.

2. Knut Løkke-Sørensen tilpliktes å utlevere alle prøvetrykk av frimerker, unntatt prøvetrykk produsert ved Norges Banks seddeltrykkeri før 1 januar 1985, som han er i besittelse av.

Subsidiært:

1. Alle prøvetrykk av frimerker som Knut Løkke-Sørensen har laget på oppdrag av Postverket og Posten Norge BA, herunder alle prøvetrykk av frimerker som er deponert i Postmuseet under sak T98-23466 for namsmannen i Oslo, unntatt prøvetrykk produsert ved Norges Banks seddeltrykkeri før 1 januar 1985, skal oppbevares i Postmuseet hvis ikke Posten Norge BA bestemmer noe annet.

2. Posten Norge BA kan ta i sin besittelse alle prøvetrykk av frimerker som er deponert i Postmuseet under sak T98-23466 for namsmannen i Oslo, unntatt prøvetrykk produsert ved Norges Banks Seddeltrykkeri før 1 januar 1985. Knut Løkke-Sørensen tilpliktes å utlevere alle prøvetrykk av frimerker, unntatt prøvetrykk produsert ved Norges Banks seddeltrykkeri før 1 januar 1985, som han er i besittelse av.

3. Posten Norge BA frifinnes for Knut Løkke-Sørensens utleveringskrav etter post 1 i hans påstand.

I begge tilfelle:

Knut Løkke-Sørensen dømmes til å betale Posten Norge BAs saksomkostninger for lagmannsretten og den del av Posten Norge BAs saksomkostninger for byretten som relaterte seg til spørsmålet om rettigheter til prøvetrykk innen 2 -to- uker, med tillegg av renter etter lov av 17 desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling §3 første ledd første punktum etter forfall.

Lagmannsretten bemerker:

Saken gjelder spørsmålet om å fastlegge innholdet av muntlig avtale mellom Posten og Knut Løkke-Sørensen for 1985-1994.

Innledningsvis bemerker retten at ingen av partene synes å ha tenkt særlig grundig igjennom de oppdrag som Knut Løkke-Sørensen fikk da han sluttet i Norges Bank seddeltrykkeri i 1985. Selv om man ikke fant grunn til å utferdige en skriftlig avtale, hadde det vært naturlig å nedfelle enkelte forutsetninger i form av et møtereferat eller lignende. Det er derfor vanskelig å se at det kan fastslås noen felles avtaleforutsetninger. Særlig gjelder dette den del av tvisten som nå gjenstår; eiendomsretten til prøvetrykkene frem til det endelige prøvetrykk. Til denne avgrensning bemerkes at de tilsvarende arbeider (utkast) frem til den endelige akvarell ikke er omtvistet, idet disse ansees å tilhøre Løkke-Sørensen. Innholdet av den muntlige avtalen må derfor fastlegges ved en utfylling, som i tillegg til parts- og vitneforklaringer, må bygge på foretatte dokumentasjoner fra det skriftlige materialet.

Ankemotparten har under ankeforhandlingen fremhevet at det er sentralt for Posten å ha hånd om alle prøvetrykk til frimerker. Dersom man ser hen til hvordan man i Posten har forholdt seg til prøvetrykk opp gjennom årene, kan lagmannsretten ikke se at man fra Postens side i praksis har fulgt opp dette. Det synes ikke å være slik at alle prøvetrykk av frimerker er blitt oppbevart i Postmuseets samlinger. Det fremgår av intervju med daværende bestyrer for Postmuseet byråsjef Tommelstad inntatt i artikkel i Norsk Filatelistisk tidsskrift nr 2 1961, at museet var kjent med at prøvetrykk befant seg på private hender. I den perioden da Løkke-Sørensen var ansatt i Norges Bank skulle prøvetrykk etter instruksen fra 1962 oppbevares i banken. Fra 1985 var man imidlertid ikke konsekvent med å få inn prøvetrykk av frimerker under produksjon, jf. at Knut Løkke-Sørensen selv oppbevarte de prøvetrykk han tok under arbeidene som pågikk i hans private atelier. Dette viser at det var noe uryddige forhold omkring oppbevaring av prøvetrykk i tiden både før og under den avtaleperiode saken gjelder.

Knut Løkke-Sørensen arbeidet i Norges Banks seddeltrykkeri frem til 1. januar 1985. For arbeidet som foregikk i seddeltrykkeriet gjaldt Kontrollordning av 1. juli 1962 ved trykking av frimerker. Kontrollordningen har blant annet regler om fremstilling av frimerker, herunder om oppbevaring av såkalte originalgravyrer, eventuelle prøvetrykk, stålplater og moletter. Bestemmelsene her gjelder etter sin ordlyd ikke for arbeid som utføres i et privat atelier. De er utarbeidet med tanke på fremstilling av frimerker på en stor arbeidsplass og har relativt omfattende regler av mer sikkerhetsmessig karakter. Arbeidsforholdene er annerledes i et privat atelier. Lagmannsretten kan ikke se at kontrollordningen gir uttrykk for noen felles forutsetning for muntlige oppdragsavtaler Posten inngikk med Knut Løkke-Sørensen. Retten finner heller ikke å kunne innfortolke en eiendomsrett til prøvetrykkene gjennom kontrollordningen. Lagmannsretten kan etter dette ikke se at man av kontrollordningens bestemmelser kan utlede momenter av vesentlig betydning for tolking og utfylling av partenes muntlige avtale.

Det er reist spørsmål om det i dokumenter fra før 1985 kommer til uttrykk forhold som kan være avgjørende for hvordan man bedømmer eiendomsretten til prøvetrykkene.

I dokumenter fra årene 1955-61 (internt notat i Posten av 3. mai 1955, brevkonsept fra Postdirektøren av 7. mai 1955 samt brevkonsept til Telegrafstyret av 16. oktober 1961) fremgår at man i Posten har ønsket å skaffe seg originaltegninger, utkast og prøvetrykk. Av dette materiale er det imidlertid ikke naturlig å slutte at Posten generelt har gitt uttrykk for å ha eiendomsrett til prøvetrykk. Dette kan enn mindre ha fremstått som så klart for eventuelle samarbeidspartnere at dokumentene kan tillegges betydning ved tolking og utfylling av senere avtaler.

Det foreligger tre ulike reglementer for Postmuseet; av 9. februar 1951, 15. mai 1985 og 17. juni 1996. Instruksen fra 1951 er den gjeldende for Postmuseet for den perioden saken her gjelder. Utkast til frimerker er nevnt i §1, §9 og §12. Selv om det fremgår at Postmuseet har utkast til frimerker i sine samlinger, kan lagmannsretten ikke se at dette faktum er avgjørende for hvem som har eiendomsretten til prøvetrykk når frimerkekunstneren er selvstendig oppdragstager.

Det er anført reelle hensyn som grunnlag for Postens eiendomsrett til prøvetrykkene. Lagmannsretten kan ikke se at museale hensyn; det å sikre prøvetrykk for almenheten og andre frimerkekunstnere, kan ha slik vekt at det kan få avgjørende betydning for hvem som er eier. Dersom Posten anså dette som så viktig som det er gitt uttrykk for, burde man ha tatt forbehold i forbindelse med freelance-oppdrag. De anførte sikkerhetsmessige hensyn, at prøvetrykk kan føre til forfalskninger av såkalt helpost der frimerket er trykket direkte på postkortet, kan heller ikke være avgjørende. Lagmannsretten bemerker man ikke kan se at faren kan være større for forfalskninger av prøvetrykk enn av det ferdige frimerket.

Korrespondansen mellom partene høsten 1997/våren 1998 anser lagmannsretten som et sentralt fortolkningsmoment. Postens etterfølgende uttalelser kaster lys over partens intensjoner ved avtaleinngåelsen. Det er riktignok anført fra Postens side at man på dette tidspunkt var opptatt av rettighetene til originaltegninger, og at prøvetrykk ikke var tema mellom partene. Retten finner at dette harmonerer dårlig med formuleringen i brevene hvor Posten i klare ordelag gir uttrykk for hva Posten har eiendomsretten til. Dette fremgår spesielt i brev av 21. november 1997 fra Posten til Knut Løkke-Sørensen samt brev av 10. mars 1998 fra Posten til F.C. Moldenhauer AS. I førstnevnte brev uttales at det er Postens syn at «alle forarbeider bortsett fra original til frimerke var Deres eiendom.» I brev av 10. mars er det uttalt at Posten har eiendomsretten til frimerkeoriginaler og det presiseres deretter nærmere hva dette er. Man må her motsetningsvis kunne slutte at Posten ikke hevder eiendomsretten til prøvetrykk. Brevet er utferdiget av en advokat i Posten etter at både direktøren i Postens frimerketjeneste og leder av Postmuseet var konsultert. På dette tidspunkt hadde Knut Løkke-Sørensen lagt prøvetrykk ut for salg på vårauksjonen, og det fremgår av brevet at Posten var klar over dette. Dersom Posten av andre grunner ikke ville reagere på salget, burde dette kommet klarere til uttrykk.

Som det fremgår av ovensstående, har lagmannsretten vist til regelen om at en avtale i tvilstilfelle tolkes mot den som burde ha uttalt seg tydeligere. Posten er den mest profesjonelle part når det gjelder å avklare avtalerettslige spørsmål. Da den ga Løkke-Sørensen et oppdrag burde Posten ha sørget for en nærmere avklaring av avtalens innhold. Når så ikke er gjort, finner lagmannsretten ikke å kunne tolke avtalen dithen at den gir Posten eiendomsrett til prøvetrykkene.

Posten har subsidiært anført at alle prøvetrykk tatt i den aktuelle periode skal oppbevares i Postmuseet selv om Posten ikke får medhold i kravet om eiendomsrett. Et slikt krav om oppbevaring i Postmuseet vil være så vidt inngripende for Løkke-Sørensen at det i tilfelle ikke vil være noe praktisk innhold i hans eiendomsrett. En slik begrensning av eiendomsretten tilsier en langt klarere hjemmel enn de kontraktsforutsetninger som er påberopt.

Knut Løkke-Sørensen har etter dette vunnet frem med sin anke. Han tilkjennes eiendomsretten til de aktuelle prøvetrykk, og Posten plikter å utlevere de prøvetrykk man er i besittelse av. Løkke-Sørensen frifinnes følgelig for Postens utleveringskrav.

Hva angår motsøksmålet for byretten inngikk partene under ankeforhandlingen avtale om denne del av saken slik at saken for så vidt blir å heve.

Anken har før frem og den ankende part bør etter hovedregelen tvistemålsloven §180 annet ledd jf tvistemålsloven §172 første ledd pålegges å erstatte motparten sakens omkostninger for dette spørsmålet for så vel byretten som lagmannsretten. Advokat Jon Christophersen har for byretten fremlagt omkostningsoppgave som skjønnsmessig relaterer seg til hovedsøksmålet på 51.625 kroner hvorav 51. 000 kroner utgjør salær, og for lagmannsretten med 100.932 kroner hvorav 95.000 kroner utgjør salær. Ankemotparten har ikke hatt bemerkninger til oppgaven. Ankegebyr med 13.250 kroner kommer i tillegg.

Utgiftene til utarbeiding av utdrag er oppgitt til 5. 932 kroner. Under henvisning til at mindre enn en halvpart av utdraget ble benyttet under ankeforhandlingen, reduseres beløpet med en halvpart. Omkostningskravet synes høyt, men lagmannsretten finner etter omstendighetene ikke å ville redusere dette. De samlede saksomkostninger for byrett og lagmannsrett settes etter dette til 162.841 kroner.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Knut Løkke-Sørensen er eier av - og Posten Norge BA tilpliktes å utlevere til Knut Løkke-Sørensen - alle prøvetrykk (ikke de endelig godkjente prøvetrykk) av frimerker Posten er i besittelse av, inkludert prøvetrykk deponert i Postmuseet under sak T98-23466 for namsmannen i Oslo, der Løkke-Sørensen i tiden 1985 til 1994 har laget gravyren til frimerket.

2. Knut Løkke-Sørensen frifinnes for Posten Norge BA's utleveringskrav.

3. Saken heves for så vidt gjelder motsøksmålet i byrettens domsslutning.

4. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Posten Norge BA til Knut Løkke-Sørensen - 162.841 -etthundreogsekstitotusenåttehundreogførtien- kroner innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.