LB-2000-532 - RG-2001-247
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-07-31 |
| Publisert: | LB-2000-00532 - RG-2001-247 (38-2001) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 98-01259 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-00532 M02. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Jørn Sigurd Maurud) mot A (Forsvarer: Advokat Ole Petter Drevland). |
| Forfatter: | Erik Melander. Erik Chr Stoltz. Kirsten Bleskestad |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §444, §445, §446, Telegrafloven (1899) §1, §6, Straffeloven (1902) §127, §162, §227, §257, §258, §260, §267, §268, §317, §49, §62, Våpenloven (1961) §33, §7, §8, §447, Kringkastingsloven (1992) |
A, født *.*. 1968, ble sammen med B C og D satt under tiltale 11. november 1997 for overtredelse av:
I
Straffeloven §268 annet ledd, jf. §267 første ledd
For i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, eller tvunget noen til å foreta en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller å ha medvirket til dette. Ranet var grovt særlig fordi det ble brukt grov vold, og/eller truet med skytevåpen, og/eller var nøye planlagt, og/eller gjaldt en betydelig verdi.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:
For nr. 1. A og nr. 2 B:
- Søndag 29. oktober 1995 ca kl. 0600 hos - - Catering i - - v. 143 i Oslo, retten han en pistollignende gjenstand mot innehaveren E, hvoretter han sprayet E med en hårspray e.l. i ansiktet slik at han ble blindet og la ham i bakken. Deretter tredde han en hette over Es hode, tapet munnen hans og bandt hans ben og armer sammen med tap, hvoretter han lukket E inn i en søppelcontainer. Han bemektiget seg deretter Es nøkler/bilnøkler, lommebok og kr 35.331,- i kontanter fra cateringselskapets safe, samt selskapets bil, en Ford Transit med kjennetegn DH .....
For nr. 3 C
- Torsdag 19. desember 1996 ca kl. 1000 i Kredittkassens filial i Økernv. 144 i Oslo, var han maskert med et klesplagg som dekket ansiktet og bevæpnet med et skytevåpen. Han kommanderte de tilstedeværende i lokalet til å legge seg ned samtidig som han siktet på dem med skytevåpenet, hvoretter han bemektiget seg kr 95.055,- fra kassene.
For nr. 1 A og nr. 3 C
- Tirsdag 28. januar 1997 kl. 1209 i DnB's filial i Rolf Hofmosgt. 24 i Oslo var han maskert med en finlandshette som dekket ansiktet og bevæpnet med skytevåpen og ropte: «Dette er et ran» e.l. samtidig som han avfyrte flere skudd i banklokalets tak, hvoretter han bemektiget seg kr 446.796,- fra kassene.
II
Straffeloven §127, 2. straffalternativ
For ved vold å ha søkt å formå en offentlig tjenestemann til å unnlate en tjenestehandling eller å ha hindret ham under en sådan, og han tidligere er straffet for en forbrytelse av voldsom art og/eller han utførte forbrytelsen i forening med noen annen.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
For nr. 1 A og nr. 3 C:
Tirsdag 28. januar 1997 ca kl. 1215 i Økernveien i Oslo, etter at han var mistenkt for det under post I c beskrevne ran, avfyrte han fra en Ford Mondeo personbil tre skudd med et skytevåpen i retning mot en etterfølgende uniformert politibil med to polititjenestemenn i, i den hensikt å hindre pågripelse.
III
Straffeloven §227, 2. straffalternativ
For under særdeles skjerpende omstendigheter i handling å ha truet med et straffbart foretagende som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel under sådanne omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
For nr. 1 A og nr. 3 C
Til tid og på sted som nevnt under post II avfyrte han tre skudd med et skytevåpen i retning mot en uniformert polititjenestebil som var bemannet med to polititjenestemenn, hvilket var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.
IV
Straffeloven §258, jf §257
For å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, eller medvirket til dette. Tyveriet er grovt fordi det ble forøvet ved innbrudd og /eller gjaldt betydelige verdier.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
For nr. 2 B:
a) Natt til tirsdag 11. april 1995 i Anton Wallesv. 36 i Sandvika, banet han seg adgang til firmaet Mimax Asfalt & Betong, ved at han brøt opp et vindu, og borttok fra stedet bl.a. 2 kjerneborringsmaskiner, ca 8 borrekroner og 2-3 slagborremaskiner med diverse tilbehør.
For nr. 2 B:
b) I tidsrommet mellom søndag 23. juli 1995 ca kl. 1800 og mandag 24. juli 1995 ca kl. 0900 hos Norsk Teknisk Museum i Kjelsåsveien 143 i Oslo, tok han seg inn i lokalene på stedet ved bruk av rett nøkkel og åpnet stedets safe ved bruk av nøkler som ble oppbevart i et nøkkelskap. Han borttok fra safen kontanter for kr 114.000,-.
V
Straffeloven §258, jf. §257, jf. §49
For å ha forsøkt å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstandet. Tyveriforsøket er grovt fordi det er forøvet ved innbrudd.
Grunnlag er følgende forhold:
For nr. 2 B:
I tiden fra torsdag 13. april 1995 ca kl. 1600 til fredag 14. april 1995 ca kl. 0130 ved Solli plass i Oslo, forsøkte han i uberettiget vinnings hensikt å bane seg adgang til hvelvet i kjelleren i Kredittkassens filial i Sommerrogt. 17, ved å bane seg adgang til nabogårdens kjeller i Sommerrogt. 15 A, ved å bryte opp en lås til en kjellerlem, hvoretter han med et bor boret hull gjennom veggen inn til bankens hvelv, dog uten å lykkes i sitt forehavende, idet forsøket ble oppdaget av politiet og Securitas, hvoretter han ble pågrepet av politiet.
VI
Straffeloven §260, første og tredje ledd
For uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettsstridig å ha tatt og brukt en motorvogn, eller å ha medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
For nr. 1 A og nr. 3 C:
- Onsdag 22. januar 1997 ca kl. 1310 i en fellesgarasje i - - v. 30-50 i Oslo, tok han en stasjonsvogn av type Ford Mondeo tilhørende F, og kjørte med denne i Oslo, bl.a som beskrevet under post II.
For nr. 1 A og nr. 3 C:
- Fredag 24. januar 1997 i Maridalen i Oslo, tok han en BMW personbil av type BMW 525 i, med kjennetegn DH ... tilhørende G, og kjørte med denne på veier i Oslo, bl.a i Torshovdalen i Oslo i anledning pågripelse 29. januar 1997.
VII
Straffeloven §317 første ledd
For å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling eller ydet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen.
Grunnlag er følgende forhold:
For nr. 2 B:
I januar 1995 på puben - - på Grünerløkka i Oslo, kjøpte han 2 Motorola sambandsradioer, til tross for at sambandsradioene var utbytte av en straffbar handling.
VIII
Straffeloven §162 første ledd.
For ulovlig å ha ervervet narkotika.
Grunnlag er følgende forhold:
For nr. 2 B:
Torsdag 12. september 1996 ca kl. 0900 i Torggata i Oslo, kjøpte han ca 8 gram med amfetamin av en for politiet ukjent person for til sammen ca kr 3.200,-.
IX
Våpenloven §33, jf. §7, jf. §8 første ledd
Hvoretter enhver som vil eie eller inneha skytevåpen, skal ha tillatelse fra politimesteren (våpenkort).
Grunnlag er følgende forhold:
For nr. 2 B:
Onsdag 19. april 1995, på bopel i Bygdøy Allé 60 C i Oslo, var han i besittelse av 2 CS-gassbokser til tross for at han ikke hadde tillatelse fra politimesteren i Oslo.
X
Telegrafloven §6 nr. 1, jf. §1 nr. 1 b
Hvoretter ingen uten tillatelse må eie eller være i besittelse av apparater m.v. til anvendelse eller mottakelse av radiosignaler med mindre disse i sin helhet omfattes av §21 i kringkastningsloven.
Grunnlag er følgende forhold:
For nr. 2 B:
Til tid og på sted som nevnt i post IV, var han i besittelse av 2 politiradioer (scannere) uten at han hadde tillatelse for dette.
Oslo byrett avsa dom 13. oktober 1998 der domsslutningen for så vidt gjelder A lyder slik:
1. A, f. *.*..68, dømmes for overtredelse av straffeloven §268 annet ledd, jf.§267 første ledd, straffeloven §127, 2. straffalternativ, straffeloven §227, 2. straffalternativ og §260, første og tredje ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - måneder. Han frifinnes for tiltalens post VI b (straffeloven §260, første og tredje ledd). Til fradrag i straffen går 575 - femhundreogsyttifem - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. - - -
3. - - -
4. A og B dømmes til in solidum å betale erstatning til E med 149.071 - etthundreogførtinitusenogsyttienkroner - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
A og C dømmes til in solidum å betale erstatning til Den norske Bank med 446.796 - firehundreogførtisekstusensyvhundreognittisekskroner - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
A og C anket dommen til Borgarting lagmannsrett. B ble dømt til fengsel i 2 år og 4 måneder for ranet på - - Catering (tiltalens post I a). Anken fra A gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for samtlige av de tiltaleposter han ble domfelt for, subsidiært straffutmålingen og sikringsbemyndigelsen.
Ankeforhandlingen fant sted 1.- 11. november 1999. Lagretten besvarte samtlige hovedspørsmål med nei og A ble ved dom av 12. november 1999, frifunnet.
A hadde da sittet 575 dager i varetektsfengsel, hvorav fire måneder med brev- og besøksforbud.
Advokat Ole Petter Drevland har som offentlig oppnevnt forsvarer for A fremsatt krav 10. februar 2000 om oppreisning og erstatning etter strpl §444 ff.
A har i hovedtrekk anført følgende:
Han har hele tiden bestridt å ha hatt befatning med de forhold tiltalen gjelder. Han har imidlertid erkjent å ha bistått med vasking av fargede pengesedler for å få satt disse i omløp.
Han har sannsynliggjort sin uskyld. Kravene til de bevis han kan føre må ses i sammenheng med de muligheter han har til å sannsynliggjøre at han ikke har foretatt handlingene.
Når det gjelder ranet av DnB's filial på Ensjø (tiltalens post I c), var A på tiden for ranet så syk at han av den grunn ikke kunne ha deltatt. Han hadde da en stor inneklemt haemorrhoide, som ga store smerter og virket invalidiserende. Det er vist til legeattest fra Centrumsklinikken.
Det er ikke gjort funn som knytter A til ranet. De etterforskningsskritt som forsvareren begjærte, ble ikke fulgt opp av politiet. Politiet har videre forsømt sin plikt til å etterforske til gunst for en siktet.
I ransbilen ble det funnet en rekke fingeravtrykk og sigarettsneiper. Verken fingeravtrykkene eller DNA-analyser av sigarettsneipene kan knyttes til A. Bilens eier har opplyst at det aldri er blitt røkt i bilen. Dette sannsynliggjør en annen gjerningsmann.
Vitnet D forklaring om at A skal ha sagt til vitnet at han var med på ranet, kan ikke tillegges betydning. Vitnet har ikke troverdighet og er dømt en rekke ganger, bl.a for falsk forklaring.
For så vidt gjelder ranet mot Kjelsås Catering (tiltalens post I a) er det heller ikke gjort tekniske funn som knytter A til ranet. Det eneste bevis påtalemyndigheten bygger på er vitnet E s forklaring. Hun ringte først anonymt til politiet og pekte på A som en av gjerningsmennene. E har senere fragått denne forklaring.
Fornærmede, E, har ikke kunnet angi A som gjerningsmann. E har ment at ranet ble begått av personer med mørk hudfarge og som snakket «afrikansk» seg imellom.
Dersom vilkårene etter strpl §444 ikke er oppfylt, kreves erstatning etter §445. A har lidt særlig uforholdsmessig skade ved forfølgningen. Den lange varetektsfengslingen på 575 døgn er i seg selv særlig uforholdsmessig. Dertil kommer at han var kommet langt i rehabilitering etter tidligere soning. Dette opplegget ble ødelagt. Han hadde utdannet seg til bilselger og etter løslatelsen ble han nektet førerkort fordi han hadde en uoppgjort sak - ranet på - - Catering som han nå er frifunnet for.
Tiden i varetekt var svært tung for A. Han mistet bl.a kontakten med sine barn. Hans samboer var gravid på denne tiden, men hun valgte å ta abort. A fikk ikke fremstilling ved den anledning - heller ikke til begravelsen til bestefaren og to onkler. Samboerforholdet tok også slutt i denne perioden.
For fastsettelsen av det økonomiske tap, må det legges til grunn at A ville kunne tjent ca 300.000 kroner pr år som bilselger. For varetektstiden tilsvarer det 475.000 kroner. Etter fradrag av 40 % skatt, vil tapet utgjøre 285.000 kroner for varetektsperioden.
Det er også grunn til å tilkjenne erstatning for tiden etter løslatelsen. Han bør tilkjennes erstatning frem til frifinnelsen, dvs ytterligere 15 måneder, Tilsvarende 225.000 kroner.
Samlet krav for tapt arbeidsfortjeneste blir da 510.000 kroner.
Det kreves også oppreisning etter strpl §446, med de begrunnelser som er angitt ovenfor vedrørende strpl §444 og §445. Beløpet er begrenset oppad til 600.000 kroner.
A har nedlagt slik påstand:
1. Staten v/Justisdepartementet tilpliktes å betale A erstatning for lidt tap fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til kroner 510.000,- kronerfemhundreogtitusen.
2. Staten v/Justisdepartementet tilpliktes å betale A oppreisning fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til kroner 600.000,- kronersekshundretusen.
3. Staten v/Justisdepartementet tilpliktes å betale sakens omkostninger.
Statsadvokaten har i hovedtrekk anført følgende:
A har ikke sannsynliggjort at han ikke har foretatt de handlinger som var grunnlaget for siktelsen og tiltalen mot ham.
Vedrørende ranet mot - - Catering (tiltalens post I a) vises til at vitnet E ringte tre ganger anonymt til politiet der hun forklarte at både B og A hadde utført ranet. B soner nå dom på 2 år og 4 måneder for dette ranet. Det E fortalte politiet er mer detaljert enn det hun kunne ha lest seg til i aviser.
Ranet på DnB's filial på Ensjø (tiltalens post I c) skjedde 28. januar 1997. A ble pågrepet 7. februar 1997. Han var da i besittelse av kroner 1.800 i sedler som var rødfargede. Kripos har konkludert med at rødfargen på pengesedlene «etter all sannsynlighet» skyldes fargestoff av samme type som ble benyttet av bankfilialer. A har forklart dette med at han skulle «hvitvaske» pengene for en ikke navngitt person. Funnet er imidlertid tilstrekkelig til å knytte A til ranet.
Vitnet D har forklart om innkjøp av vaskemidler m.m. for vasking av sedlene og at A hadde sagt til ham at han hadde vært med på ranet.
Det er meget snevre rammer for erstatning etter strpl §445 og påtalemyndigheten bestrider at det er dokumenter eller på annen måte sannsynliggjort at varetektsoppholdet har hatt slike følger at det utløser erstatning etter denne bestemmelse.
Vilkårene for oppreisning etter strpl §446 er ikke til stede.
Lagmannsretten skal bemerke:
Strpl §444 gir en siktet som er frifunnet krav på erstatning for skade som er lidt ved forfølgningen dersom «det er gjort sannsynlig at han ikke har foretatt den handling som var grunnlag for siktelsen».
Bevisbyrden påligger siktede etter de bevisregler som gjelder erstatningskrav i alminnelighet, dog slik at kravet til bevis må tilpasses de faktiske muligheter siktede har for å sannsynliggjøre at han ikke har foretatt handlingen.
Lagmannsretten er kommet til at A ikke for noen av handlingene har oppfylt beviskravet i strpl §444.
Når det gjelder ranet av - - Catering foreligger klare vitneutsagn som utpekte A som en av gjerningsmennene. At vitnet senere har fragått sine forklaringer, er i denne forbindelse ikke avgjørende. Da opplysningene ble gitt til politiet var de så detaljerte at de må ha vært gitt av en person med direkte kjennskap til omstendighetene. Den andre som ble navngitt ved de samme henvendelser, B, er dømt for forholdet.
A har ikke maktet mer enn å stille enkelte spørsmålstegn ved påtalemyndighetens bevis - han har ikke selv presentert bevis som kan være egnet til å sannsynliggjøre at han ikke har foretatt handlingen.
Når det gjelder ranet av DnB's filial på Ensjø er det også forhold som knytter A til dette. Det gjelder de fargede pengesedlene og vitnet D forklaring. Heller ikke for dette ranet har A presentert bevis som kan være egnet til å sannsynliggjøre at han ikke kan ha foretatt handlingen - bortsett fra at han har hevdet å være for syk til å kunne ha vært aktiv den dagen. Den omstendighet at A led av smertefull haemorrhoide er ikke tilstrekkelig til å sannsynliggjøre at han ikke kan ha deltatt i ranet.
Etter en samlet vurdering av de bevisene som foreligger i saken, er lagmannsretten således kommet til at A ikke har sannsynliggjort at han ikke har foretatt de handlinger som var grunnlag for siktelsen. Han blir derfor ikke tilkjent erstatning etter strpl §444.
Lagmannsretten er imidlertid kommet til at A bør tilkjennes erstatning etter strpl §445. Lagmannsretten legger da avgjørende vekte på den lange varetektsfengslingen. Han har sittet 575 døgn i varetekt, hvorav fire måneder på forbud. I Rt-1994-721 er det lagt til grunn at §445 ikke gir hjemmel for tap som er en naturlig og vanlig følge av forfølgning, herunder en tid i varetekt. Den tid A har sittet i varetekt overgår det som kan betegnes som en «vanlig følge» av forfølgningen. Den lange varetektstiden sammenholdt med den påkjenning varetekten har medført er tilstrekkelig til å begrunne erstatning etter strpl §445, dog således at det ikke kan gis erstatning for en viss tid i varetekt - flere måneder vil en sak av dette omfang fremstå som en vanlig følge av forfølgningen.
Det er kun den særlige og uforholdsmessige skade som kan erstattes etter strpl §445.
Etter en skjønnsmessig samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at erstatningen bør settes til kroner 50.000.
Det lange varetektsoppholdet og omstendighetene knyttet til det gir også særlig grunn til å tilkjenne ham oppreisning etter strpl §446. Beløpet finnes skjønnsmessig passende å kunne settes til kroner 50.000.
En av de tre fagdommere som avgjorde straffesaken er i lengre permisjon, slik at det ikke har vært mulig å få satt rett med de samme tre dommere som avgjorde straffesaken, jf strpl §447, tredje ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Staten v/Justisdepartementet betaler til A erstatning med 50.000 - femtitusen - kroner og oppreisning med 50.000 - femtitusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.