LB-2000-717
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-03-31 |
| Publisert: | LB-2000-00717 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 99-08660 A/82 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-00717 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Thomas Wyller). Kjæremotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Axel Heiberg). |
| Forfatter: | Lagdommer Mary-Ann Hedlund. Lagdommer Hans Kristian Bjerke Lagdommer Agnar A. Nilsen jr |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §41, Tvistemålsloven (1915) §179 |
Saken gjelder spørsmål om oppnevnelse av sakkyndig i en sak om foreldreansvar, daglig omsorg og samvær etter barneloven.
A anla søksmål med stevning datert 17. september 1999. Samtidig fremmet hun begjæring om midlertidig avgjørelse etter barneloven. A krevde foreldreansvaret og den daglige omsorgen for fellesbarnet C, født - - 1996. Hun nedla også påstand om at B ikke skulle ha samvær med datteren frem til rettskraftig dom i saken forelå.
I saken om midlertidig avgjørelse avsa Oslo byrett kjennelse 28. desember 1999 etter forutgående muntlig forhandling. Oslo byrett tok samtidig standpunkt til spørsmål om oppnevnelse av sakkyndig og avsa samme dag beslutning med slik slutning:
Det oppnevnes ikke sakkyndige i saken.
A har påkjært beslutningen om ikke å oppnevne sakkyndig og har i det vesentlige gjort gjeldende:
Saken gjelder spørsmål om daglig omsorg og samvær for et tre år gammelt barn. Begge parter ønsker at det oppnevnes en sakkyndig. Forholdet mellom partene har vært meget turbulent og det er fremsatt en rekke alvorlige påstander om partenes forhold og væremåte under samlivet. En sakkyndig vil kunne bringe klarhet i partenes troverdighet, noe som igjen vil ha betydning for omsorgsevnen og hensynet til barnet.
Barnets alder innebærer at hun ikke vil bli hørt av retten. En sakkyndig utredning vil kunne få frem forhold og opplysninger som retten ellers vil ha vanskelig for å få frem. Den sakkyndige vil blant annet kunne observere samspillet mellom foreldrene og barnet i deres respektive hjem.
En sakkyndig utredning vil dreie seg om foreldrene, ikke barnet. Det er derfor feil at byretten vektlegger den påkjenning barnet vil kunne bli påført ved en utredning.
A har nedlagt slik påstand:
Det oppnevnes sakkyndig i Oslo byretts sak nr.: 99-8660 A/82 med følgende mandat: «Å utrede hvor barnet skal bo fast, samt omfanget av samvær».
B har i et prosesskrift gitt uttrykk for at han mener at det bør oppnevnes sakkyndige i saken. B har ikke nedlagt noen formell påstand.
Lagmannsretten bemerker:
I saker om foreldreansvar, hvem av foreldrene skal bo fast sammen med og om samværsrett kan retten, når det trengs, oppnevne sakkyndig, jf barneloven §41. Lovens forutsetning er at sakkyndigoppnevnelser begrenses til de tilfeller hvor det foreligger et særskilt behov, jf Rt-1984-762. Enighet partene imellom er ikke avgjørende.
I denne saken er det spørsmål om oppnevnelse av en sakkyndig vil være nødvendig av hensyn til sakens opplysning først og fremst når det gjelder omstendigheter som kan belyse forhold som ligger til grunn for As anmeldelse av B. Anmeldelsen er etter det lagmannsretten kan se ikke fremlagt i saken, men det er opplyst at A har politianmeldt B for seksuelle overgrep mot datteren.
I forbindelse med politietterforskningen har C vært undersøkt av både lege og spesialsykepleier ved Ullevål sykehus. Psykolog Wenche Jørgensen ble oppnevnt som sakkyndig av forhørsretten. Hun avga en sakkyndig erklæring 1. desember 1999. Av byrettens beslutning fremgår det videre at det foretas en omfattende observasjon av C ved Nic. Waals Institutt om de samme forhold som psykolog Jørgensen har utredet og avgitt erklæring om.
Lagmannsretten slutter seg til byrettens vurdering om at forhold av betydning for vurderingen av påstandene om B har begått seksuelle overgrep mot datteren må antas å bli tilstrekkelig opplyst gjennom de utredninger og tiltak som er iverksatt. Oppnevnelse av en sakkyndig for ytterligere utredning av de samme forhold, anses ikke nødvendig av hensyn til sakens opplysning, i alle fall ikke på det nåværende tidspunkt.
Byrettens beslutning blir etter dette å stadfeste.
Saksomkostningsspørsmålet utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens beslutning stadfestes.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.