LB-2000-752

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	2000-11-03
Publisert:	LB-2000-00752
Stikkord:	Ran
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett Nr 99-10662 M/57 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-00752 M/01.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Trond Dyvik) mot 1. A (Forsvarer: Advokat Børre Hagen). 2. B (Forsvarer: Advokatfullmektig Abdelilah Saeme). 3. C (Forsvarer: Advokat Stein Viken).
Forfatter:	Lagdommer Øystein Hermansen, formann. Lagdommer Jørgen Fredrik Brunsvig. Dommer Hilde M. H. Gaarder. 4 meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §267, §268, §162, §35, §49, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §436, Legemiddelloven (1992) §24, §31

Tiltalte nr. 1, A, født *.*. 1978, har bopel i - - vn. 32, X, men er f.t. innsatt ved Hassel kretsfengsel, Skotselv. A er arbeidsledig, ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han har ingen inntekt eller formue.

Tiltalte nr. 2, B, født *.*. 1976, har bopel i - - vn. 24, Y, men er f.t. undergitt varetekt i Moss hjelpefengsel. B er uten fast arbeid, men er utdannet kokk. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde.

Tiltalte nr. 3, C, født *.*. 1974, har bopel på - - gt. 18, Oslo, men er f.t. innsatt ved Ila landsfengsel og sikringsanstalt. Han er lagerarbeider, men er uten inntekt og formue. C er gift, og har to barn.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo den 12. november 1999, er de tiltalte satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter:

I

Straffeloven §267, jf. §268 annet ledd,

for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen eller tvunget noen til å foreta en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller medvirket til dette. Ranet var grovt særlig fordi det ble truet med skytevåpen eller annet særlig farlig redskap, og/eller var nøye planlagt, og/eller var foretatt overfor forsvarsløs person og/eller gjaldt en betydelig verdi.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

Nr. 1 A og nr. 3 C:

a) Mandag 21. juni 1999 ca kl. 1014 på Simensbråten postkontor i Olleveien 1 i Oslo, etter forutgående planlegging og rekognosering, maskert med finlandshette, rettet han en pistollignende gjenstand mot D og uttalte «fyll opp her, la det gå fort!» eller lignende, hvoretter D overleverte ham kr 41.000,-.

Nr. 1 A og nr. 3 C:

b) Fredag 2. juli 1999 ca kl. 1038 ved Bekkelagshøgda postkontor, Kongsveien 91 i Oslo, etter forutgående rekognosering, maskert med finlandshette, rettet han en revolver, cal. 38 mot E og ga henne en plastpose idet han uttalte, «fyll opp», hvoretter E overleverte ham 25.700,-.

Nr. 1 A, nr 2 B og nr. 3 C:

c) Onsdag 7. juli 1999 kl. 1023 på Kjelsås postkontor i Kjelsåsveien 160 i Oslo, etter forutgående planlegging og rekognosering, maskert med finlandshette, rettet han en pistollignende gjenstand mot kundene på postkontoret og uttalte til F «gi meg alle pengene og de som ligger i skapene» eller lignende, hvoretter F overleverte ham kr 20.750,-.

Nr. 1 A, nr. 2 B og nr. 3 C:

d) Onsdag 11. august 1999 kl. 2250 i resepsjonen på hotellet i Letohallen AS på Dal i Eidsvoll, etter forutgående planlegging, maskert med nylonstrømpe over hodet, rettet han enn pistol og/eller en pistollignende gjenstand mot nattevakt G og uttalte «åpne safen, ta ut alle penga» eller lignende, og tvang G til å feste seg selv med håndjern i en kjøledisk, hvoretter han bemektiget seg med ca kr 3.000,- i kontanter.

II

Straffeloven §267, jf. §268 annet ledd, jf. §49,

for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha forsøkt å bemektige seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen eller å ha forsøkt å tvinge noen til å foreta en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller medvirket til dette. Ransforsøket var grovt, særlig fordi det ble truet med skytevåpen eller annet særlig farlig redskap eller var nøye planlagt.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Nr. 1 A, nr. 2 B og nr. 3 C:

Torsdag 12. august 1999 kl. 1149 på Tistedal postkontor i Georg Feydts gate 22 i Halden, etter forutgående planlegging og rekognosering, maskert med nylonstrømpe over hodet, forsøkte han å bemektige seg penger fra postkontoret, idet han rettet en pistol mot postfunksjonær H og ropte «hey you, come here» eller lignende, han rettet også pistolen mot hodet til kunden I. Han oppgav ransforsøket og forlot stedet da H greide å kaste seg ned i skjul bak et skrivebord slik at han ikke fikk kontakt med henne.

III

Straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd,

for ulovlig å ha ervervet narkotika.

Grunnlag er følgende forhold:

Nr. 2 B:

Onsdag 11. august 1999 i Oslo, kjøpte han ca 1 gram amfetamin.

IV

Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd,

for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika mv.

Grunnlag er følgende forhold:

Nr. 1 A:

a) Onsdag 11. august 1999 i Oslo brukte han amfetamin.

Nr. 2 B:

b) Onsdag 11. august 1999 i Oslo brukte han amfetamin.

Nr. 2 B:

c) Kort tid før forhold som beskrevet i post II i Halden og/eller i Oslo, brukte han amfetamin og/eller morfin og/eller et annet narkotikum.

Nr. 2 B:

d) Torsdag 12. august 1999 ca kl. 1215 i Georg Feydts gate i Tistedal i Halden var han i besittelse av ca 0,2 gram amfetamin og ca 0,5 gram hasjisj.

Nr. 3 C:

e) Onsdag 11. august 1999 i Oslo brukte han amfetamin.

Straffeloven §62 får anvendelse for post I, II og III. Straffeloven §63 annet ledd får anvendelse for postene IV a - e.

Påstand om erstatning/oppreisning og inndragning forbeholdes nedlagt.

Ved Oslo byretts dom av 16. februar 2000 ble de tiltalte dømt i henhold til tiltalen. Dommen har slik domsslutning:

1. A, født *.*..78, dømmes for overtredelse av straffeloven §268 annet ledd jf. §267, straffeloven §268 annet ledd jf. §267 jf. §49 og legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd jf §24 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd for tiltalens post IV, til en straff av fengsel i 5 - fem - år.

Til fradrag i straffen kommer 189 - ethundreogåttini - dager for utholdt varetekt.

2. B, født *.*..76, dømmes for overtredelse av straffeloven §268 annet ledd jf. §267, straffeloven §268 annet ledd jf. §267 jf §49, straffeloven §162 første ledd jf. femte ledd og legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd jf. §24 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd for tiltalens post IV, til en straff av fengsel i 3 - tre - år.

Til fradrag i straffen kommer 189 - etthundreogåttini - dager for utholdt varetekt.

3. C, født *.*..74, dømmes for overtredelse av straffeloven §268 annet ledd jf §267, straffeloven §268 annet ledd jf. §267 jf §49 og legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd jf. §24 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd for tiltalens post IV, til en straff av fengsel i 5 - fem - år.

Til fradrag i straffen kommer 189 - ethundreogåttini - dager for utholdt varetekt.

4. A og C dømmes til in solidum å betale erstatning til Posten Norge BA med kr 66.700,00 - kronersekstisekstusensjuhundre 00/100 - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse med tillegg av 12 - tolv - prosent p.a. rente fra 21. juni 1999 av kr 41.000 - kronerførtientusen - og fra 2. juli 1999 av kr 25.700 - kronertjuefemtusensjuhundre - og til betaling skjer.

5. A, B og C dømmes in solidum til å betale erstatning til Posten Norge BA med kr 20.750,00 -kronertjuetusensjuhundreogfemti 00/100 - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse med tillegg av 12 -tolv- prosent p.a. rente fra 7. juli 1999 til betaling skjer.

6. A, B og C dømmes til å tåle inndragning til fordel for statskassen av en pistol merket Røhm modell RG-9-og en air softpistol merket IAI modell autobag III, jf. straffeloven §35.

7. Saksomkostninger idømmes ikke.

Tiltalte nr. 2, B, anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt gjelder tiltalen postene I c, I d og II, samt straffutmålingen. De øvrige tiltalte, A og C, anket over straffutmålingen. Lagmannsretten henviste ankene til ankeforhandling ved beslutning av 7. mars 2000. Før ankeforhandlingen trakk B bevisanken for så vidt gjelder tiltalen post II.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus i tiden 30. oktober til 2. november 2000. De tiltalte ble framstilt fra fengselet og forklarte seg. Det ble avhørt sju vitner, herav fire under behandlingen av reaksjonsspørsmålet. Om dokumentasjonen vises til rettsboken.

Lagretten ble forelagt to hovedspørsmål og to tilleggsspørsmål hva angår tiltalte nr. 2. Alle spørsmål ble besvart med ja. Retten la lagrettens kjennelse til grunn.

B blir etter dette å dømme for medvirkning til to tilfeller av grovt ran, straffeloven §267, jf. §268 annet ledd. Det er ved byrettens dom rettskraftig avgjort at B er skyldig i ett forsøk på grovt ran, samt kjøp av ett gram amfetamin, besittelse av ca 0,2 gram amfetamin og ca 0,5 gram hasj samt bruk av narkotika. Det skal nå utmåles en felles straff for disse forholdene.

Lagmannsretten behandler for øvrig straffutmålingsankene for A og C, som ved byrettens dom av 16. februar 2000 begge er dømt for fire grove ran og et forsøk på grovt ran, samt bruk av amfetamin.

Under straffutmålingsprosedyren la aktor ned slik påstand:

1. B dømmes i medhold av tiltalbeslutningen post I c) og I d) og de forhold som er rettskraftig avgjort ved byrettens dom av 16. februar 2000 til en straff av 3 - tre - år fengsel. Til fradrag i straffen går 447 - firehundreogførtisju - dager for utholdt varetekt.

2. Anken fra A forkastes.

3. Anken fra C forkastes.

Advokatfullmektig Saeme ba om at B måtte anses på mildeste måte. Advokat Hagen og advokat Viken ba om straffen for henholdsvis A og C måtte settes ned i forhold til byrettens dom.

Lagmannsretten viser i hovedsak til byrettens dom når det gjelder det nærmere saksforholdet.

Alle de tre tiltalte er funnet skyldig i ran på Kjelsås postkontor hvor utbyttet ble kr 20.750,-. De var alle med på den forutgående planleggingen. Da ranshandlingen skulle gjennomføres, gikk B inn på postkontoret, og med mobiltelefonen sendte han tekstmelding til de to andre som befant seg i en leiet bil i nærheten. Meldingen opplyste at det var fire personer i lokalet, og B har medgitt at han var klar over at meldingen hadde betydning for gjennomføringen av ranet. Etter noen minutter kom A inn på postkontoret, med finlandshette over hodet. Han rettet en pistollignende gjenstand - en soft gun - mot kundene som var i lokalet, og tiltvang seg pengene fra postfunksjonæren. A løp deretter ut og bort til bilen hvor C ventet. Det var meningen at B skulle bli igjen på postkontoret til ranet var avsluttet, med sikte på å avgi falsk vitneforklaring. Han gikk imidlertid ut av lokalet før A kom inn, og fikk således en mindre rolle enn det som var forutsatt.

Noen uker senere kjørte de tre tiltalte til Letohallen på Dal i Eidsvoll. De hadde fått tips om at det der ble oppbevart mye kontanter, og de hadde etter nøye planlegging bestemt seg for å begå ran. C ventet i bil utenfor hallen, mens A og B begge maskerte seg med nylonstrømper og gikk inn i resepsjonen på hotellet i Letohallen. B brukte soft gunen som ble brukt ved ranet på Kjelsås postkontor, mens A var utstyrt med en knall-/startpistol. De rettet våpnene mot nattevakten og tiltvang seg pengene. Utbyttet var imidlertid bare ca kr 3.000,-, noe som blant annet skyldtes at pengene ble oppbevart i safe som nattevakten ikke hadde tilgang til.

De tiltalte var misfornøyd med dette beskjedne utbyttet, og den påfølgende dag forsøkte de å begå et nytt ran. Dette skjedde på Tistedal postkontor i Halden. Igjen maskerte A og B seg med nylonstrømpe over hodet og med de samme våpen som ble brukt i Letohallen. De måtte imidlertid oppgi ransforsøket, idet postfunksjonæren kom seg i skjul, slik at de ikke fikk kontakt med henne.

De to øvrige grove ran som saken gjelder ble begått av A og C, uten medvirkning fra B. Dette gjelder to postran, mot henholdsvis Simensbråten postkontor og Bekkelagshøgda postkontor i Oslo. Som ved de øvrige ran var C sjåfør, mens A utførte selve ranet. A var maskert med finlandshette og brukte samme soft gun som er nevnt ovenfor. Utbyttet ved disse to ran var på til sammen 66.700,-.

Lagmannsretten legger til grunn at det var C som var den som hadde idéene til de fleste ranene som ble begått, mens det var A som hadde den mest sentrale rollen i forbindelse med utførelsen av selve ranshandlingen. De har fått like store andeler av utbyttet, og lagmannsretten kan ikke se at det ellers er omstendigheter som tilsier at A og C bør behandles forskjellig når det gjelder straffereaksjon. B dømmes for færre ran, men han må anses å ha deltatt på lik linje med de andre når det gjelder ranet i Leto hallen og ransforsøket på Tistedal postkontor. Når det derimot gjelder ranet på Kjelsås postkontor, legger lagmannsretten til grunn at B spilte en mer underordnet rolle, og at han følte et visst press fra C til å delta.

Alle ran er grove. Retten bemerker imidlertid at det for øvrig ikke er noen spesielt skjerpende omstendigheter ved ranene. Det ble ikke brukt skarpladde våpen. Lagmannsretten bemerker imidlertid at de våpen som ble brukt virket skremmende på ofrene, som var ukjent med at våpnene var uten skudd og at våpnene for øvrig var av begrenset farlighet. Flere av postfunksjonærene har i ettertid fått ulike problemer som følge av ranshandlingen. Lagmannsretten viser også til at maskeringen virket skremmende. Det bemerkes for øvrig at ranene var planlagt selv om planleggingen for alle rans vedkommende ikke var like grundig. At det økonomiske utbyttet ved ranene ble begrenset, skyldtes tilfeldigheter som ikke kan tilskrives de tiltalte.

Både aktor og forsvarere har vist til en del rettspraksis. Aktor har vist til Rt-1992-1258, Rt-1993-63 og Rt-1995-1298. Videre har han vist til enkelte dommer fra lagmannsrettene. Forsvarerne har når det gjelder straffenivået i ranssaker særlig vist til Rt-1994-1216, Rt-1992-1222 og enkelte lagmannsrettsdommer. Lagmannsretten viser dessuten til Rt-2000-31 og Rt-2000-400. I sistnevnte sak ble straffen for grovt ran av nattåpen bensinstasjon satt til fengsel i ett år og ti måneder. Høyesterett uttalte der at det var nødvendig å reagere strengt mot slike ran og at straffene i økende grad bør avspeile likheten mellom slike ran og ran av banker og postkontorer. Lagmannsretten forstår denne dommen slik at den også kaster et visst lys over hva som er straffenivået ved ran av postkontorer.

Det har vært reist spørsmål ved om straffenivået bør skjerpes i slike saker på grunn av økningen i antall ran den senere tid. Lagmannsretten finner ikke at det i nærværende sak er grunnlag for å gi strengere straffer enn det som kan sies å være det normale straffenivået. De opplysninger som er framlagt for lagmannsretten, dokumenterer ingen økning i antallet postran i forhold til situasjonen i første halvdel av 1990-årene.

A er tidligere bøtelagt en gang for legemsfornærmelse, og han har også en påtaleunnlatelse. B er ikke tidligere straffet. C er tidligere domfelt fire ganger, for legemskrenkelser, tyveri og bilbrukstyveri, overtredelse av legemiddelloven og veitrafikklovgivningen. Blant annet dommenes alder og art tilsier at det legges begrenset vekt på disse ved straffutmålingen for C i nærværende sak.

Det er opplyst at A har diagnosen MBD, noe som blant annet gir seg utslag i svakere impulskontroll. Det er ikke opplyst noe som gir grunnlag for å anta at lidelsen har vært av dominerende betydning for de straffbare handlinger A her har begått. Det vises blant annet til at ranene er begått etter planlegging. Lagmannsretten peker ellers på at saken er meget alvorlig og at en nedsatt impulskontroll som følge av MBD må ha meget begrenset vekt ved straffutmålingen, jf. Rt-1993-164.

Lagmannsretten finner også å måtte tillegge det begrenset vekt for C at han har hatt en vanskelig oppvekst. Slike personlige forhold vil komme mer i bakgrunnen når man skal fastsette straff for slik sterkt samfunnsskadelig virksomhet som vi her står overfor.

Lagmannsretten er kommet til at straffen for A og C er noe for strengt utmålt av byretten. Lagmannsretten finner at straffen bør reduseres med seks måneder for begge, slik at fengselsstraffen settes til fengsel i fire år og seks måneder. Straffeloven §63 annet ledd er da gitt anvendelse for så vidt gjelder overtredelsen av legemiddelloven. For øvrig er straffeloven §62 gitt anvendelse.

Det bemerkes at både A og C etter byrettens dom er gått over på foregrepet soning, slik at det nå ikke er grunnlag for å fastsette noe varetektsfradrag i dommen.

Når det gjelder B, er lagmannsretten kommet til at straffen bør settes til fengsel i to år og seks måneder. Overtredelsene av legemiddelloven er ansett som en skjerpende omstendighet etter straffeloven §63 annet ledd. For øvrig er straffeloven §62 anvendt. Lagmannsretten har ved straffutmålingen også tatt hensyn til at B har bidratt til oppklaring av saken for så vidt gjelder flere av ranene. Retten har også lagt en viss vekt på at B har hatt en lang og til dels tung varetektstid. Lagmannsretten bemerker at det ikke kan tillegges nevneverdig vekt at B sommeren 1999 befant seg i en vanskelig følelsesmessig situasjon som følge av brutt samboerforhold, og at han ble avskjediget fra jobben.

B sitter fortsatt i varetekt og han tilkommer pr i dag 448 dager i fradrag for utholdt varetekt.

Ved byrettens dom ble alle de tiltalte dømt til å betale erstatning til Posten Norge BA, jf. punkt 4 og 5 i domsslutningen. Videre ble de idømt inndragning av pistolene. Disse punkter i byrettens dom er ikke brakt inn for lagmannsretten, og byrettens dom på disse punkter blir således stående.

På grunn av resultatet i ankesaken er det ikke grunnlag for å idømme saksomkostninger, jf. straffeprosessloven §436 annet ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. B, født *.*. 1976, dømmes for overtredelse av straffeloven §268 annet ledd jf. §267, og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 16. februar 2000 til en straff av fengsel i 2 -to- år og 6 -seks- måneder. Varetektsfradraget er på 448 -firehundreogførtiåtte- dager.

2. I byrettens dom, domsslutningen punkt 1, gjøres den endring at straffen for A settes til fengsel i 4 -fire- år og 6 -seks - måneder.

3. I byrettens dom, domsslutningen punkt 3, gjøres den endring at straffen for C settes til fengsel i 4 -fire- år og 6 -seks- måneder.