LB-2001-1045
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-09-18 |
| Publisert: | LB-2001-01045 |
| Stikkord: | Strafferett, Straffeutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 00-04301 M/66 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-01045 M/03 - Anken tillates ikke fremmet til Høyesterett; HR-2001-01295. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Inger Wiig) mot A (Forsvarer: Advokat Vidar Lind Iversen). |
| Forfatter: | Lagdommer Dag A Minsaas. Ekstraordinær lagdommer Hjalmar Austbø. Byfogd Anne Vinje. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §168, §229, §260, §267, §268, §291, §37b, §62, §63, §64, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, §5, Straffeprosessloven (1981) §348, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Tiltalte A, bopel - - gaten 1, 0000 Oslo, er født *.*. 1980. Han er ugift og har ingen å forsørge. Han oppgir å være servitør av yrke og oppgir sin inntekt ca 10.000 - 11.000 kroner pr måned. Han er uformuende.
Ved tilleggstiltalebeslutning utferdiget av Oslo statsadvokatembeter den 8. mai 2000 ble han satt under tiltale ved Oslo byrett blant annet for forbrytelse mot:
I Straffelovens §267, jf. 268 første ledd,
For i hensikt å skaffe seg aller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til å forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Lørdag 24. juli 1999 ca kl. 0235 i forretningen 7-eleven i - - gata 1 i Oslo, sammen med tre andre personer, truet han ekspeditør B ved å rette en leketøypistol mot ekspeditørens hode til å legge seg ned på gulvet og deretter til å åpne kassen, hvoretter han bemektiget seg ca kr. 7.500,- i kontakter, samt diverse tele- og sporveiskort.
...................
...................
Byretten henførte forholdet under straffelovens bestemmelser om grovt ran. For dette og en rekke andre forhold avsa Oslo byrett den 11. januar 2001 dom med slik domsslutning:
1. A, født *.*. 1980 dømmes for overtredelse av straffeloven §268 annet ledd, jf. §267, straffeloven §229 første straffalternativ, straffeloven §291, straffeloven §260 første og tredje ledd, straffeloven 162 første ledd, straffeloven §168 2. straffalternativ, legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §5 første ledd, jf. skiltforskriftenes §8, jf. skilt nr. 362 «Fartsgrense» og vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd 1. punktum, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år som en fellesstraff med Oslo byretts dom av 28. april 2000, jf. straffeloven §64 første ledd. I straffen fragår 61 - sekstien - dager for utholdt frihetsberøvelse i anledning saken.
2. A frifinnes for post III, post IV b) og post VIII c) i tilleggstiltalebeslutningen av 8. mai 2000.
3. I medhold av straffeloven §37b inndras til fordel for statskassen 1 stk. skrutrekker.
Saksomkostninger idømmes ikke.
Tiltalte A har rettidig påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjaldt byrettens lovanvendelse og bevisbedømmelse under skyldspørsmålet, inndragningen og straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 22. mars 2001 ble anken henvist til ankeforhandling for så vidt gjelder tilleggstiltalebeslutningens post I. For øvrig ble anken nektet fremmet.
Ankeforhandling ble avholdt den 17. og 18. september 2001. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Ett vitne møtte ikke og ble frafalt
Lagretten er stillet ett hovedspørsmål om tiltalte er skyldig i ran og ett tilleggsspørsmål om ranet er å anse som grovt. Lagretten har besvart hovedspørsmålet med ja og tilleggsspørsmålet med nei. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn.
Tiltalte er kjent skyldig i overtredelse av straffeloven §268 første ledd jf. §267. Han tilbrakte kvelden og natten til lørdag den 24. juli 1999 sammen med tre kamerater. Kameratene manglet penger, og tiltalte foreslo derfor at de kunne begå et ran. De reiste hjem til en av dem, der de utstyrte seg med hansker, finlandshetter og en leketøypistol. De kjørte en stund rundt i byen i vedkommendes bil for å se etter et egnet ransobjekt. Da bilen gikk tom for bensin og dessuten fikk noen problemer med motoren, stjal de en bil og kjørte rundt med denne i cirka én time. Til tid og på sted som angitt i tiltalebeslutningen bestemte de å rane den der beskrevne forretningen. Tre av gjerningsmennene gikk inn i forretningslokalet, iført hanskene og finlandshettene. Den fjerde holdt vakt utenfor og holdt fluktbilen i beredskap. Fornærmede - som var alene i forretningen - ble presset ned på gulvet. Der ble han liggende på magen og holdt nede ved at en av ransmennene satte foten på ryggen hans og holdt pistolmunningen mot nakken. Under ranet ble det ropt «drep ham» eller «skyt ham», men det er ikke opplyst at det var tiltalte som ropte dette. Fornærmede hadde bare sett deler av våpenet og fryktet for at pistolen var ekte. Tiltalte forsøkte å åpne kassen. Da det ikke lyktes, ble fornærmede truet til å åpne den, hvoretter han igjen ble truet ned i knestående stilling og til å holde hendene rundt nakken. Ranet ble avsluttet da en drosjesjåfør kom til forretningen. Fjerdemann varslet om at noen kom, og de tre løp ut. De kjørte vekk fra åstedet, men ble pågrepet i en leilighet kort tid etter. Utbyttet av ranet ble som beskrevet i tiltalen.
I tillegg til ranet er tiltalte ved de rettskraftige delene av byrettsdommen domfelt for to tilfeller av legemsbeskadigelse, bilbrukstyveri, falsk anmeldelse og diverse overtredelser av narkotika- veitrafikklovgivningen. For disse forholdene skal det utmåles en felles straff med det forhold som han er kjent skyldig i ved lagrettens kjennelse, jf. straffeprosessloven §348 første ledd. Ved Oslo byretts dom av 28. april 2000 ble han videre domfelt for legemsbeskadigelse, frihetsberøvelse og grove trusler, begått den 22. oktober 1998, til fengsel i syv måneder. Denne straffen er ikke avsonet, og lagmannsretten anser det derfor som mest hensiktsmessig å avsi en fellesstraff, jf. straffeloven §64.
Ved straffutmålingen må det tas utgangspunkt i at det er nødvendig å reagere strengt mot ran av kiosker og bensinstasjoner, jf. Rt-2000-400. I skjerpende retning legges det vekt på at ranet ikke var noen impulshandling, selv om det ikke var nøye planlagt. Gjerningsmennene hadde kjørt rundt i byen i et forholdsvis langt tidsrom for å finne et egnet åsted, og de hadde forberedt seg med å hente ransutstyr som hansker, finlandshetter og «våpen». Ranet ble utført nattestid da ekspeditøren stod alene i forretningen. Hendingen har utvilsomt vært en skremmende opplevelse for ham. Handlinger av denne karakter vil lett kunne påføre ofrene psykiske ettervirkninger. Ran av nattåpne steder som kiosker og lignende er blitt betegnet som et økende samfunnsproblem, der hensynet til allmennprevensjonen tilsier at det reageres med ubetinget fengsel av lengre varighet, jf. Rt-2000-1852. Den omstendighet at ranet i dette tilfellet er blitt henført under straffelovens bestemmelser om simpelt ran, kan ikke få nevneverdig betydning for straffutmålingen i et grensetilfelle som her, sml. Rt-1994-246. Lagmannsretten tillegger heller ikke forsvarerens anførsel om at ranet var lite profesjonelt utført - ransmennene var beruset, kjørte utfor veien og ble pågrepet etter kort tid - noen vekt i formildende retning.
I tillegg til ranet kommer en rekke voldsforbrytelser av til dels alvorlig karakter, og en rekke - i denne sammenheng - mindre alvorlige lovbrudd. Samlet sett viser dette at siktede har utvist en vedvarende kriminell adferd gjennom mer enn to år. At det har gått noe tid siden de siste straffbare handlingene fant sted, at han i mellomtiden har oppholdt seg en periode i Pakistan, og at han nå har arbeid på familiens bevertningssted, kan under disse omstendigheter ikke tillegges særlig vekt ved straffutmålingen. Straffen settes etter dette til fengsel i to år.
Straffeloven §62, §63 annet ledd og §64 får anvendelse.
Det fragår 61 dager for utholdt varetekt.
Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A, f. *.*. 80, dømmes for overtredelse av straffeloven §268 første ledd jf. §267 første ledd, samt de forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 11. januar 2001, alt jf. straffeprosessloven §348 første ledd og straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år med fradrag for 61 - sekstién - dager for utholdt varetekt. Straffen er en fellesstraff med Oslo byretts dom av 28. april 2000, jf. straffeloven §64.