LB-2001-1137
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-12-14 |
| Publisert: | LB-2001-01137 |
| Stikkord: | Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Moss byrett Nr 01-00038 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-01137 M/02. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bjørn Kr Soknes) mot A (Advokat Hans Heier). |
| Forfatter: | Lagmann Jan Martin Flod, formann. Ekstraord. lagdommer Georg Lund. Tilkalt dommer, byrettsdommer Claus Brynildsen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §5, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, Straffeprosessloven (1981) §344 |
Moss byrett avsa 15. februar 2001 enstemmig dom med slik domsslutning:
A, f. *.*..80, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 jfr §5, første og annet ledd, jfr skiltforskriftens §8, til fengsel i 14 - fjorten - dager, som i medhold av straffeloven §52, §53 og §54 gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, og en bot på kr 5.000 - femtusen -, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager.
Politimesteren i Moss har påanket dommen. Anken gjelder straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 29. mars 2001 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 13. desember 2001. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble ført tre vitner og ellers foretatt den bevisførsel som fremgår av rettsboken.
Aktor har lagt ned påstand om at byrettens dom endres slik at straffen fastsettes til ubetinget fengsel i 14 dager, mens forsvareren har bedt om at domfelte blir behandlet på mildeste måte.
Lagmannsretten legger ved straffutmålingen til grunn at domfelte den 4. mai 2000 ca kl 1256 kjørte en Mercedes-Benz personbil med en hastighet av 144 km/t på E6 ved Åkeberg i Råde hvor høyeste tillatte hastighet var 90 km/t. Det dreier seg om en motorvei i klasse B med to kjørefelt i domfeltes retning og ett kjørefelt mot, adskilt med sperrelinje. Kjøringen fant sted over en rett, oversiktlig strekning, som på angjeldende tidspunkt var uten annen trafikk.
Ved en så alvorlig fartsoverskridelse som i denne sak, må det reageres med ubetinget fengsel med mindre det foreligger særlig formildende omstendigheter, jf Rt-2000-957.
Domfelte har anført at hun bor hjemme hos sine foreldre med fem yngre søsken. Faren er svært konservativ og lever etter de normer og regler som han har tatt med seg fra Pakistan. Hun frykter at hun vil bli utstøtt av familien og omgangskretsen dersom hun som en ung, muslimsk kvinne vil måtte sone i fengsel. Hun har derfor ikke turt å fortelle foreldrene om saken. På grunn av den likhetstanke som må gjelde ved straffutmåling, finner retten at dette ikke kan gi grunnlag for en betinget reaksjon.
Det er nå imidlertid gått mer enn 19 måneder fra det straffbare forhold ble begått uten at domfelte kan lastes for forsinkelsen. Lagmannsretten finner at den særlige belastning det er for et ungt menneske, i meget lang tid, å gå i uvisshet om det skal sones fengselsstraff eller ikke, fører til at det nå ikke foreligger et åpenbart misforhold mellom den straffbare handling og den straff byretten har fastsatt, jf straffeprosessloven §344. Lagmannsretten viser også til en fremlagt legeerklæring som viser at domfelte i lengre tid har hatt akutte smerter i mageregionen, som går forholdsvis fort over, uten at årsak er påvist, men at stress synes å kunne være en medvirkende utløsende årsak. Lagmannsretten kan ikke se bort fra at straffesaken og påtalemyndighetens anke har hatt betydning i så måte.
Anken blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.