LB-2001-1232
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-04-24 |
| Publisert: | LB-2001-01232 |
| Stikkord: | Advokater, Salærforskriften |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Moss byrett Nr 00-01053 M - Borgarting lagmannsrett LB-2001-01232 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: Advokat Inger Lise Sætren. |
| Forfatter: | Lagdommer Gunvald Gussgard. Lagdommer Dag A. Minsaas. Lagdommer Thore Rønning |
| Lovhenvisninger: | Rettshjelpsloven (1980) §28a, Straffeprosessloven (1981) §107a, §78 |
Saken gjelder kjæremål over byrettens beslutning om å nedsette salæret til en oppnevnt bistandsadvokat for fornærmede i en sedelighetssak, jf. straffeprosessloven §107a, sammenholdt med §78 annet ledd, rettshjelploven §28a og salærinstruksen §7 og §13.
Advokat Inger Lise Sætren var oppnevnt som bistandsadvokat for den fornærmede i straffesak nr. 00-01053 for Moss byrett. Byretten avsa dom den 26. januar 2001.
I brev av 21. februar 2001 til byretten oversendte bistandsadvokaten arbeidsoppgave for 74,5 timer, hvorav forberedende arbeid utgjorde 56 timer. Med en timesats på 700 kroner utgjør salærkravet 52.150 kroner. Byretten varslet bistandsadvokaten om at den vurderte å sette salæret ned. I brev av 16. mars 2001 fastsatte rettens formann salæret til 37.000 kroner med denne begrunnelsen:
Selve straffesaken har etter undertegnedes oppfatning ikke vært spesielt omfattende eller komplisert hva gjelder det faktiske eller det rettslige. Dog aksepteres at forhold som besøksforbud og at det gikk lang tid før saken kom opp for retten, og herunder en gangs utsettelse av berammet hovedforhandling, begrunner ekstra tidsforbruk. Slik saken lå an, aksepteres også at bistandsadvokaten i en viss utstrekning har ydet fornærmede - og hennes foresatte - bistand ut over det som gjelder håndteringen av straffesakens rene faktiske og rettslige sider. Reisefravær aksepteres også. Fortsatt fremstår imidlertid Deres salærkrav/tidsforbruk som høyt i forhold til hva som antas å være rimelig og nødvendig arbeid i saken, i den forstand at det betales av det offentlige. Jeg kan nevne at honorering etter stykkprisordningen ville tilsi 35 timer, og at forsvarerens salærkrav lå ned mot det halve av Deres.
Salærfastsettelsen betyr i realiteten at bistandsadvokatens arbeid utenfor rettsmøtene er blitt nedsatt med noe over 21 timer.
Advokat Sætren har i rett tid påkjært beslutningen til Borgarting lagmannsrett. Hun anfører at det er stor forskjell på de enkelte bistandsoppdrag. Denne saken har vært av de mer krevende, og samtlige timetall er dokumentert. Bistanden har omfattet mer enn det rent juridiske. Det vises særlig til bistand i forbindelse med skifte av skole, kontakt med politi og familien i forbindelse med domfeltes besøksforbud og hans gjentatte brudd på dette. Saken har versert svært lenge, noe som har medført ekstra arbeid i forbindelse med å orientere familien og henvendelser til politiet. Sammenligningen med stykkprisforskriften er lite relevant, og forsvarerens arbeidsoppgave omfatter ikke den totale kontakten som han har hatt med sin klient.
Det er ikke nedlagt noen formell påstand.
Lagmannsretten bemerker at en tilsidesettelse av den dømmende retts skjønnsmessige avgjørelser av hva som er rimelig og nødvendig tidsforbruk, vanskelig kommer på tale med mindre skjønnet fremstår som lite rimelig eller uforsvarlig, jf. Rt-2000-513.
Etter lagmannsrettens vurdering er ikke byrettens skjønn lite rimelig eller uforsvarlig. Byretten har vurdert tidsbruken i forhold til sakens omfang og vanskelighetsgrad. Den har videre tatt hensyn til at saksbehandlingssiden har trukket ut, herunder at hovedforhandlingen måtte utsettes én gang. Den har akseptert at bistandsadvokaten i en viss uttrekning har måttet yte fornærmede og hennes foresatte bistand utenfor sakens rettslige sider, jf. Justisdepartementets rundskriv G-0243 B side 22, og den har akseptert reisefraværet. Avslutningsvis har byretten foretatt en sammenligning mellom bistandsadvokatens salærkrav og hva som ville ha vært et normalt salær etter stykkprisforskriften, og med forsvarerens salæroppgave. Lagmannsretten er ikke enig med bistandsadvokaten at det er irrelevant å la slike sammenligninger inngå i en totalvurdering av salærkravet. Om dette bistandsoppdraget har vært mer krevende enn vanlig, er et forhold som må være en del av den skjønnsmessige vurderingen.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.