LB-2001-132
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-04-25 |
| Publisert: | LB-2001-00132 |
| Stikkord: | Veitrafikkloven, Fartsoverskridelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ytre Follo herredsrett Nr 00-00415 M - Borgarting lagmannsrett LB-2001-00132 M/01. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (Forsvarer: Advokat Cecilie Nakstad). |
| Forfatter: | Lagdommer Dag A. Minsaas, formann. Lagdommer Vincent Galtung. Byrettsdommer Janne Tennøe |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §5, Straffeloven (1902) §333, §63, §24, Straffeprosessloven (1981) §436 |
Ytre Follo herredsrett avsa den 21. september 2000 dom med slik domsslutning:
1. A, fnr *.*. 77, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §5 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §24 første ledd, 1. pkt, straffeloven §333, alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd til en straff av fengsel i 18 -atten- dager.
2. A dømmes til å betale sakens omkostninger med kr 3.000 - kronertretusen-.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom, dog slik at han nå forsørger to barn, er uten fast arbeid og mottar sosialstønad.
A har påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen. Ved beslutning av 9. januar 2001 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble avholdt i Oslo tinghus den 25. april 2001. Domfelte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble avhørt 2 vitner. Dokumentasjon fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten bemerker:
A er dømt for å ha kjørt personbil på E-6 i Vestby i retning Moss med en gjennomsnittshastighet på 146,97 km/t over en strekning på 3.147 meter. Den aktuelle veistrekningen er en firefelts motorvei, hvor fartsgrensen er skiltet til 90 km/t. Da han ble stanset av politiet, oppga han sin brors navn, noe som han erkjente senere av eget tiltak.
Domfelte har anført at det foreligger særlige formildende omstendigheter som medfører at straffen i dette tilfellet bør omgjøres til betinget fengsel eller samfunnstjeneste. Han vanket tidligere i et gjengmiljø der han begikk til dels alvorlig kriminalitet. Han har nå brutt med dette miljøet, han er blitt samboer og forsørger to barn, og han har vært lange perioder i fast arbeid. Den dagen da kjøringen skjedde, var han blitt oppringt av sin gravide kjæreste, som bor i Moss. Hun fortalte at hun hadde fått sterke magesmerter, hun gråt og var hysterisk. Domfelte, som befant seg i Oslo, fikk låne en bil av en bekjent for å komme seg til Moss hurtigst mulig. Under kjøringen ble han oppringt på nytt av kjæresten, som syntes det tok lang tid før han kom, og etter denne siste telefonen satte han farten opp. Kjøreforholdene var gode, trafikkbildet normalt, det var intet påfallende ved kjøringen, og ingen konkrete faresituasjoner oppstod utover den som farten i seg selv skapte.
Lagmannsrettens flertall - rettens formann og byrettsdommer Tennøe - kan ikke se at disse forholdene - verken enkeltvis eller samlet - kan medføre en annen straff enn den som herredsretten har fastsatt. Ved en så alvorlig fartsoverskridelse som her, må det reageres med ubetinget fengsel, med mindre det foreligger særlig formildende omstendigheter, jf. Rt-2000-957, og allmennpreventive hensyn taler med styrke for en streng og konsekvent straffutmålingspraksis i saker som denne, jf. Rt-1995-795.
Etter flertallets syn foreligger ikke tilstrekkelige grunner til å fravike dette utgangspunktet. Domfelte har over en lengre veistrekning holdt en hastighet godt over hva som tidligere har medført ubetinget fengsel under lignende kjøreforhold, jf. Rt-1989-782 der hastigheten var 141 km/t i en 90-sone. Han har ikke kunnet redegjøre for hva han fryktet for at kjæresten feilte. Heller ikke har han kunnet redegjøre for hva han eventuelt mente å kunne bistå henne med, og hva som gjorde det påkrevet å komme frem noe tidligere enn han ville ha gjort hvis han hadde holdt lovlig hastighet. Ifølge domfelte oppsøkte de legevakten, der legen ikke fant noen årsak til smertene hennes. Hun ble sendt hjem med noen smertestillende medikamenter. Noen utskrift fra besøket på legevakten er ikke fremlagt.
Rehabiliteringshensynene er heller ikke etter flertallets oppfatning av en slik styrke at de kan tillegges avgjørende vekt ved reaksjonsvalget. Domfelte har ikke vist noen oppsiktsvekkende positiv utvikling. Rett nok har han brutt med gjengmiljøet, men han er for tiden uten fast arbeid, og han har en uoppgjort voldssak fra januar i år. At han etter eget utsagn er blitt lovet arbeid om noen uker på et bevertningssted som eies av hans søster og svoger, og at voldssaken fra januar etter forsvarerens opplysninger sannsynligvis vil bli henlagt, endrer ikke flertallets vurdering.
Mindretallet - lagdommer Galtung - er kommet til et annet resultat enn flertallet.
Mindretallet legger vekt på at den aktuelle fartsovertredelsen fant sted etter at siktedes gravide kjæreste for annen gang hadde ringt til ham - på et tidspunkt da da han allerede befant seg i bilen. Det må legges til grunn at kjæresten også i den nye telefonsamtalen var meget oppskaket på grunn av magesmertene, og at hun ba siktede komme så raskt som mulig - hvoretter han økte farten til den hastighet som er beskrevet. Etter mindretallets oppfatning er foranledningen til fartsovertredelsen så spesiell at det - om enn under tvil - er rom for å fravike hovedregelen om ubetinget fengsel. Mindretallet tilføyer at en slik fravikelse er mindre betenkelig enn ellers når det som her dreier seg om en motorvei av klasse A, dvs med to kjørefelt i hver retning.
Etter mindretallets oppfatning bør det idømmes betinget fengsel, kombinert med en ubetinget bot. Den betingete fengselsstraff kan passende settes til 25 dager, boten til 10.000 kroner, med en subsidiær fengselsstraff på 20 dager.
Kjennelse blir etter dette å avsi i samsvar med flertallets stemmegivning.
Anken har gått domfelte imot. I samsvar med straffeprosessloven §436 annet ledd ilegges domfelte saksomkostninger for lagmannsretten. Hans økonomiske forhold tatt i betraktning settes beløpet til 2.000 kroner.
Kjennelsen er avsagt under dissens.
Slutning:
1. Anken forkastes.
2. A dømmes til å betale 2.000 - totusen - kroner i saksomkostninger for lagmannsretten.