Hopp til innhold

LB-2001-138

Fra Rettspraksis


Instans: Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato: 2001-03-14
Publisert: LB-2001-00138
Stikkord: Straffesak
Sammendrag:
Saksgang: Oslo byrett Nr 00-07457 M/12 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-00138 M/02. Anken tillates ikke fremmet til Høyesterett; HR-2001-00520.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (Politiinspektør Arild Holden) mot A (Forsvarer: Advokat Vidar Helgheim).
Forfatter: Lagdommer Dag Stousland, formann. Kst.lagdommer Hedda Remen. Byrettsjustitiarius Bjørn Vesterdal. 4 lagrettemedlemmer
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §437


A, tidligere bopel X, Oslo, p.t. Oslo kretsfengsel, er født *.*. 1976 i Tunisia. Han har norsk samboer, ingen forsørgelsesbyrde og er uten inntekt og formue.

Tiltalte er ikke tidligere straffedømt eller bøtelagt i Norge.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo den 24. mai 2000 er A satt under tiltale ved Oslo byrett for overtredelse av:

Straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd

for ulovlig å ha ervervet og oppbevart narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Onsdag 1. mars 2000 i leilighet 912 i X i Oslo, oppbevarte han 35,138 gram heroin.

Oslo byrett avsa 6. desember 2000 dom med slik domsslutning:

A, født *.*. 76, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd til en straff av fengsel i 2 -to- år og 4 -fire- måneder. Ved soning kommer 281 -tohundreogåttien- dager til fradrag for utholdt varetekt.

Om det nærmere saksforhold og tiltaltes personlige forhold vises til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

A har i rett tid påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen.

Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 10. januar 2001 ble anken henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandlingen ble holdt i Oslo tinghus 12., 13. og 14. mars 2001. Tiltalte og 4 vitner avga forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Lagretten er forelagt ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål som begge er besvart med ja. Retten legger kjennelsen til grunn.

A blir således å domfelle for grov narkotikaforbrytelse, straffeloven §162 annet ledd.

Påtalemyndigheten har nedlagt slik påstand:

1. Tiltalte A dømmes etter straffelovens §162 annet ledd jfr første ledd jf. femte ledd til en straff av fengsel i 2 år og 4 måneder.

2. Til fradrag for utholdt varetekt kommer 379 dager.

3. Saksomkostninger påstås ikke.

Forsvareren har lagt ned påstand om at tiltalte anses på mildeste måte.

Ved straffutmålingen legger lagmannsretten følgende saksforhold til grunn:

Tiltalte kom til Norge i mars 1999 på turistvisum for å besøke to av sine brødre som bor her. Han har opplyst at han har om lag 17 års skolegang i Tunisia, at han har drevet som profesjonell fotballspiller i hjemlandet samtidig som han har hjulpet til i farens restaurant i Tunis.

Da tiltalte kom til Norge, tok han inn hos B og hans kone i Oslo. I mai 1999 ble tiltalte og broren siktet og varetektsfengslet for drap på brorens kone. Tiltalte ble løslatt fra varetektsfengselet i november 1999. Han flyttet da inn hos C i hennes leilighet i X i Oslo. De planla etter hvert å gifte seg og tiltalte søkte om oppholds- og arbeidstillatelse. Søknaden ble avslått og tiltalte ble hentet av politiet den 1. mars 2000 for uttransportering.

Mens polititet var i leiligheten og tiltalte kledde på seg, sa tiltalte til C: «Jakken» eller «sjekk jakken». Etter at tiltalte og politiet hadde gått, gjennomsøkte C samtlige jakker og i en gul jakke som tiltalte hadde på seg da han flyttet inn hos henne, fant hun en pakke - ball - innpakket i plast som hun antok inneholdt heroin. Hun la ballen i en eske i klesskapet hvor jakken hang. Senere samme kveld ransaket politiet leiligheten, fant ballen og beslagla den. C ble tatt med til politistasjonen. I avhør fortalte hun om funnet av ballen og foranledningen til dette. Hun påviste senere jakken og her fant politiet ytterligere heroin i en av lommene.

Tiltalte har så vel under politiavhørene som i byretten og lagmannsretten nektet ethvert kjennskap til heroinen. Som det fremgår av lagrettens kjennelse, har den ikke festet lit til denne forklaring.

De to beslagene av heroin er veiet og utgjør tilsammen 35,138 gram. Innholdet er analysert og identifisert som en heroinbaseholdig stoffblanding hvor innholdet av heroinbase i det som var i ballen er bestemt til om lag 32 % og til 29% i det som ble funnet i jakkelommen. Analysen viser videre at stoffene i de to beslagene etter all sannsynlighet er fra samme parti. Styrkegraden ligger i det vesentlige innenfor det som er mest vanlig forekommende på markedet, jf Rt-1995-238. Et kvantum som det foreliggende, representerer en betydelig spredningsfare av et farlig og vanedannende stoff.

Lagmannsretten finner at det av allmennpreventive grunner må reageres strengt mot narkotikaforbrytelse av denne art. Av denne grunn får personlige forhold liten betydning. Verken tiltalte eller hans samboer bruker narkotika. Retten legger til grunn at partiet var ment for omsetning på det norske marked. Før tiltalte og broren ble varetektsfengslet for drapet på brorens kone, bisto tiltalte sin bror med salg av heroin, og etter at han slapp ut fra varetekt kontaktet han flere ganger en av dem som hadde kjøpt heroin av broren. Det var således et rent profittmotiv som lå bak tiltaltes handling.

I formildende retning vites intet å bemerke.

Etter en samlet vurdering settes straffen, i overenstemmelse med aktors påstand og byrettens dom, til fengsel i 2 år og 4 måneder. Til fradrag i straffen går 379 dager for utholdt varetektsfengsel.

Ved straffutmålingen har lagmannsretten gjennomgått den høyesterettspraksis som partene har vist til. Støtte for sitt resultat har lagmannsretten, i likhet med byretten, funnet i dommen i Rt-1994-73.

Anken har ikke ført frem, men saksomkostninger idømmes ikke, idet tiltalte ikke har økonomisk evne til å betale noen del av disse, jf. straffeprosessloven §437 siste ledd. Lagmannsretten har ingen bemerkninger til byrettens saksomkostningsavgjørelse.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født *.*. 1976, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf. første ledd, jf. femte ledd til fengsel i 2 -to- år og 4 -fire- måneder. Til fradrag i straffen går 379 -trehundreogsyttini- dager for utholdt varetektsfengsel.

2. Saksomkostninger for ankebehandlingen idømmes ikke.