LB-2001-1835

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	2002-01-17
Publisert:	LB-2001-01835
Stikkord:	Strafferett, Straffeutmåling, Narkotikaforbrytelse
Sammendrag:
Saksgang:	Halden byrett Nr 00-00402 M - Borgarting lagmannsrett LB-2001-01835 M/01.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Pål S. Berg) mot A (Forsvarer: Advokat Vidar Lind Iversen).
Forfatter:	Lagdommer Vibecke Groth, formann. Lagdommer Regine Ramm Bjerke. Lagdommer Gunvald Gussgard. 4 meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §64, §49, §62, §63, Veitrafikkloven (1965), Straffeprosessloven (1981) §437

Tiltalte A er født *.*. 1978 og har adresse - - 32 A, Oslo. Han er servitør med en brutto inntekt på kr 13.000 pr. måned. Han har ikke formue og har en gjeld på kr 50.848. Han er separert og har ikke forsørgelsesbyrde.

Ved tiltalebeslutning av 27. juni 2000 utferdiget av Oslo statsadvokatembeter er A satt under tiltale til fellelse etter:

Straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, §49

for ulovlig å ha forsøkt å erverve eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Torsdag 2. mars 2000 ca kl. 16.00, på et hotellrom på Rica Triangel Hotell i Oslo, forsøkte han å erverve ca 2 kilo cannabis (hasjisj) av B. Han lyktes ikke i sitt forehavende, idet han ble pågrepet før han ervervet narkotikaen.

Påstand om inndragning forbeholdes nedlagt.

Halden byrett avsa 13. desember 2000 dom med slik domsslutning:

.......

3. A, født *.*..1978, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd, jf §49, til en straff av fengsel i 1 -ett- år. Til fradrag i straffen går 44 -førtifire- dager for utholdt varetekt.

4. Saksomkostninger ilegges ikke.

Om det nærmere saksforhold vises det til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

A påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen. Lagmannsretten henviste anken til ankebehandling ved beslutning av 30. mai 2001.

Ankeforhandling ble avholdt 17. januar 2002 i Oslo tinghus. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble ikke avhørt vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Forsvareren har anført at tiltalte hadde en underordnet rolle som formidler eller mellommann ved det forsøk på erverv av narkotika som han nå dømmes for. Dette må tillegges formildende vekt, jf. Finn Haugen, Håndbok i strafferett side 156. Dommene i Rt-1999-1511 og Rt-1997-426, som byretten har vist til, gjelder saker mot hovedmannen. Det er ikke opplyst noe om at det lå noen vinning eller fortjeneste for tiltalte i saken. Etter Halden byretts dom av 13. desember 2000 er tiltalte ved Oslo byretts dommer av 13. juli og 5. september 2001 domfelt for forhold begått før Halden byretts dom. Straffen må også av den grunn reduseres, jf. straffeloven §64. I den aktuelle periode var tiltalte selv narkotikamisbruker. Etter at han ble løslatt fra varetekt siste gang i september 2001 har tiltalte brutt med sitt gamle miljø og han er nå i arbeid. Forsvareren nedla slik påstand:

Straffen settes ned.

Aktor har sluttet seg til byrettens dom. Det fremgår av denne at tiltalte har hatt en selvstendig rolle i saken som bindeledd til mottager i Norge. Anvendelse av straffeloven §64 kan ikke medføre noen nedsettelse av straffen. En samlet frihetsstraff på ett år og åtte måneder for de forhold som pådømmes i nærværende sak og i Oslo byretts dommer av 13. juli og 5. september 2001 må anses som en mild reaksjon. Aktor nedla slik påstand:

Anken forkastes.

Lagmannsretten bemerker:

Til grunn for straffutmålingen legger lagmannsretten saksforholdet slik det er beskrevet i byrettens dom. I korthet fremgår det av byrettens dom at tollvesenet natt til torsdag 2. mars 2000 ved kontroll av en dansk personbil på riksgrensen mellom Norge og Sverige på riksvei 22 ved Holtet i Halden fant diverse narkotiske stoffer, bl.a i underkant av 4.9 kilo hasjisj. Politiet pågrep de tre personene som befant seg i bilen. Den ene passasjeren B var villig til å samarbeide med politiet. Han ble transportert til Oslo og tok inn på hotell. I løpet 2. mars var han i telefonkontakt med A. A ble pågrepet av politiet samme dag på hotellrommet til B i forbindelse med at han forsøkte å erverve ca to kilo hasjisj. Tiltalte har forklart at han hadde bestilt to kilo hasjisj av B for en annen person og at han skulle betale kr 56.000 for dette hasjisjpartiet.

Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte ikke hadde med kjøpsummen da han ble pågrepet. Når og hvorledes kjøpesummen skulle betales er ikke opplyst for lagmannsretten. Tiltalte har for lagmannsretten forklart at han ikke hadde planlagt å hente stoffet ved den aktuelle anledningen. Lagmannsretten fester ikke lit til at tiltalte ved anledningen ikke hadde planlagt å hente det avtalte parti på to kilo. Retten viser til at det på bakgrunn av tiltaltes erkjennelse er på det rene at han etter kontakt med B under et tidligere besøk i Oslo fant frem til en avtager for to kilo hasjisj og at tiltalte på dennes vegne bestilte to kilo hasjisj av B. Videre viser retten til at tiltalte nå kom til Bs hotellrom etter forutgående telefonkontakt med ham samme dag. Tiltalte har opptrådt selvstendig, og hans forhold har karakter av et planlagt og nødvendig ledd i formidlingen av det betydelige kvantum hasjisj tiltalen gjelder.

Tiltalte har forklart at han på handlingstiden misbrukte hasjisj og leilighetsvis kokain. Han har etter det opplyste nå sluttet med misbruket. Retten bemerker at det ikke er noe som tyder på at det er noen sammenheng mellom tiltaltes befatning med det hasjisjpartiet saken gjelder og hans bruk av narkotiske stoffer. Det foreligger i det hele slik retten ser det ikke noe slikt alvorlig misbruk som etter rettspraksis kan tillegges formildende vekt ved straffutmålingen.

Lagmannsretten viser for øvrig til byrettens behandling av straffutmålingsspørsmålet, herunder gjennomgåelsen av rettspraksis, og slutter seg til byrettens bemerkninger. Lagmannsretten er således enig med byretten i at en straff på fengsel i ett år isolert sett er passende for forholdet.

At tiltalte nå - etter det opplyste fra julen 2001 - er kommet i arbeid og at han etter siste løslatelse fra varetekt i september 2001 skal ha brutt med sitt gamle miljø, gir ikke grunnlag for å fastslå at det foreligger en rehabiliteringssituasjon som kan tillegges vekt ved utmåling av straff for grov narkotikaovertredelse.

Retten finner at det forhold at saken er blitt noe gammel ikke kan tillegges vekt ved straffutmålingen. Tidsforløpet skyldes i det vesentlige den tid som har medgått til ankebehandlingen.

Spørsmålet for lagmannsretten er videre om straffen bør nedsettes som følge av regelen i straffeloven §64, jf. §62 og §63. Etter byrettens dom er tiltalte domfelt tre ganger for forhold som alle er begått før den påankede dom i vår sak. Av disse dommene er to rettskraftige. Ved Oslo byretts dom av 13. juli 2001 ble tiltalte domfelt for frihetsberøvelse og trusler begått i april-mai 2000 til 120 dager fengsel, med varetektsfradrag på 98 dager. Ved Oslo byretts dom av 5. september 2001 ble han domfelt for vold mot offentlig tjenestemann, ett grovt tyveri, ulovlig innføring av dopingmidler og tre overtredelser av vegtrafikkloven. Forholdene er begått i perioden fra september 1999 til juli 2000. Straffen ble satt til fengsel i 120 dager. Varetektsfradraget er i dommen satt til 60 dager. Begge dommer er rettskraftige. Etter det som er opplyst av aktor under ankeforhandlingen er det på bakgrunn av ytterligere varetekt etter domsavsigelsene ikke aktuelt med ytterligere soning av disse dommene.

Den tredje dommen, Oslo byretts dom av 20. desember 2001 er påanket. Lagmannsretten går derfor ikke nærmere inn på denne dommen.

Lagmannsretten bemerker at de forhold tiltalte er domfelt for ved Oslo byretts dommer at 13. juli og 5. september 2001 samlet gir et bilde av gjentatte og til dels alvorlige straffbare handlinger preget av vold og trusler, for noen handlingers vedkommende med utspring i gjengmiljø. Tiltalte har selv forklart at han har hatt tilknytning til den såkalte B-gjengen. Vurdert under ett, finner lagmannsretten at en samlet straff på fengsel i ett år og åtte måneder ville vært passende for de forhold som omfattes av saken her og av Oslo byretts dommer av 13. juli og 5. september 2001.

Anken blir etter dette å forkaste.

Det er ikke påstått idømmelse av saksomkostninger. Domfelte er først nylig kommet i arbeid. Han er uformuende og har gjeld. Han skal nå sone en langvarig frihetsstraff. Saksomkostninger idømmes ikke, jf. straffeprosessloven §437 siste ledd.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Anken forkastes.

2. Saksomkostninger for ankesakens behandling idømmes ikke.