LB-2001-2006
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-05-29 |
| Publisert: | LB-2001-02006 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Asker og Bærum herredsrett Nr 00-00703 A/01 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-02006 A/03 og LB-2001-02007 A/03. |
| Parter: | Sak 01-02006 A/03: Ankende part: Block Watne AS (Prosessfullmektig: Advokat Håkon Ustaheim). Motpart: Raymond Carlsen (Prosessfullmektig: Advokat Helge Tryti). Sak 01-02007 A/03: Ankende part: Raymond Carlsen (Prosessfullmektig: Advokat Helge Tryti). Motpart: Block Watne AS (Prosessfullmektig: Advokat Håkon Ustaheim). |
| Forfatter: | Lagdommer Ragnhild Dæhlin, formann. Ekstraordinær lagdommer Gunnar Vefling. Tilkalt dommer, sorenskriver Stein Arne Vedde |
| Lovhenvisninger: | Bustadsoppføringslova (1997) §52, Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180, §213, Avtaleloven (1918) §36, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, §36, §41, §48, §53, §58 |
Saken gjelder krav om erstatning i forbindelse med avbestilling av kontrakt om oppføring av bolig, jf. bustadoppføringslova §52.
Raymond Carlsen hadde en tomt i Bærum og ønsket å bebygge denne. Han kontaktet Block Watne AS, og den 3. mars 1999 inngikk partene avtale om planlegging og oppføring av bolig. Som vedlegg til avtalen fulgte leveransebeskrivelse av 2. mars 1999 og tegninger (plan, fasade, snitt og situasjonsplan) av 24. november 1998, sist revidert 16. februar 1999. Boligen var et typehus, betegnet Dronningholm, som ble endret og tilpasset i samsvar med Carlsens ønsker.
Det fremgår av avtalen at Carlsen selv skulle stå for arbeidene med fundament og grunnmur, herunder avretting av murkronen som beskrevet i grunnmurstegninger, utarbeidet av Block Watne. Videre skulle Carlsen stå for støping av kjellergulv og nødvendig isolering av kjellervegger og kjellergulv, bunn- og drensledninger, fremføring av permanente kabler til strøm, telefon og radio/fjernsyn, samt andre installasjoner i kjellergulv. Han skulle også besørge legging av varmekabler og andre installasjoner i støpt gulv.
I følge kontrakten skulle Carlsen betale kr 2.492.000, inklusive merverdiavgift, for hele prosjektet. Carlsen innbetalte 2 % summen som forskuddsbetaling, dvs. kr 50.000.
Block Watne gjennomførte prosjekteringen av boligen, og i dette arbeid var det kontinuerlig kontakt mellom partene vedrørende endringer og tilpasninger. Den 12. oktober 1999 sendte Block Watne et brev hvor avtalte endringer beskrives og reviderte tegninger vedlegges. I brevet heter det: «...Det er viktig at dere sjekker denne listen nøye da det kun er dette som blir tatt med som endring før oppmelding. «. Neste skritt i byggesaken skulle være innsendelse av dokumentene til Bærum kommune som hadde gitt byggetillatelse 2. september 1999.
Carlsen besvarte ikke ovennevte brev, men avbestilte kontrakten ved brev av 24. oktober 1999 til Block Watne. I brevet gis det en nærmere begrunnelse for avbestillingen, og brevet avsluttes slik: «..Vennligst returner forskuddsbetalingen på 2 % minus de kostnader kostnader Block Watne har hatt i forbindelse med tegningsarbeid.».
Dagen etter, den 25. oktober 1999, inngikk Carlsen avtale om planlegging og oppføringen av bolig med Fosnavåg Trevarefabrikk & Høvleri.
Carlsen og Block Watne korresponderte deretter om forståelsen av Carlsens ovenfor nevnte brev, men Carlsen fastholdt avbestillingen.
På vegne av Block Watne tilskrev advokat Håkon Ustaheim Carlsen ved brev 17. desember 1999 med krav om erstatning for tapt dekningsbidrag og varslet mulig erstatningskrav for urettmessig bruk av tegningene.
Etter ytterligere korrespondanse tok Block Watne ut stevning mot Carlsen ved Asker og Bærum herredsrett den 27. mars 2000 med krav om erstatning begrenset oppad til kr 797.280 inklusive merverdiavgift, og krav om vederlag for urettmessig bruk av tegninger, begrenset oppad til kr 50.000. Carlsen tok til motmæle og reiste ved stevning av 17. april 2000 motsøksmål med krav om prisavslag og erstatning begrenset oppad til kr 120.000.
Asker og Bærum herredsrett avsa dom i saken 26. februar 2001 med slik domsslutning:
Hovedsøksmålet
1. Raymond Carlsen dømmes til innen 14 -fjorten- dager å betale kr 60.000 -kronersekstitusen- til Block Watne AS.
2. Hver part bærer sine saksomkostninger.
Motsøksmålet
1. Block Watne AS frifinnes.
2. Raymond Carlsen dømmes til innen 14 -fjorten- dager å betale Block Watne AS kr 25.000 -kronertjuefemtusen- i saksomkostninger.
Block Watne har i rett tid påanket herredsrettens dom til lagmannsretten. Anken er begrenset til kravet om erstatning for dekningsbidrag etter bustadoppføringslova §52, tredje ledd og angis å gjelde lovanvendelsen. Carlsen har tatt til motmæle og har motanket når det gjelder spørsmålet om vederlag etter bustadoppføringslova §52 annet ledd (hovedsøksmålet) idet han påstår seg frifunnet. Motanken gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen.
Ankeforhandlingen ble holdt i Oslo tinghus 23. - 24. april 2002. Block Watne var representert ved avdelingsdirektør Lars Berglund som var tilstede under hele forhandlingen etter tvistemålsloven §213, og avga forklaring. Raymond Carlsen møtte og avga forklaring. Det ble i tillegg mottatt forklaring fra tre vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Block Watne AS nedla slik påstand:
I hovedanken:
1. Raymond Carlsen dømmes til å betale Block Watne AS erstatning fastsatt etter rettens skjønn og begrenset oppad til NOK 445.724,- med tillegg av 12 % forsinkelsesrente fra forfall den 6. april 2000 og frem til betaling skjer.
2. Block Watne AS tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten med tillegg av 12 % forsinkelsesrente fra forfall og frem til betaling skjer.
I motanken:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Block Watne AS tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten med tillegg av 12 % forsinkelsesrente fra forfall og frem til betaling skjer.
Raymond Carlsen nedla slik påstand:
I anken:
1. Raymond Carlsen frifinnes.
2. Raymond Carlsen tilkjennes sakens omkostninger for herredsretten og lagmannsretten, med tillegg av 12 % renter fra forfall og til betaling skjer.
I motanken:
1. Raymond Carlsen frifinnes.
2. Raymond Carlsen tilkjennes sakens omkostninger for herredsretten og lagmannsretten, med tillegg av 12 % renter fra forfall og til betaling skjer.
Block Watne AS har i det vesentlige anført:
Motanken:
Block Watne har valgt å akseptere herredsrettens dom når det gjelder vederlag for det arbeid som er utført før avbestillingen, jf. bustadoppføringslova §52 annet ledd. Herredsretten har korrekt utøvet et skjønn over disse kostnadene i samsvar med bustadoppføringslova §41 annet ledd. Block Watne slutter seg til herredsrettens begrunnelse. Når det gjelder kravet om erstatning for bruk av tegningene, mener Block Watne, i motsetning til herredsretten, at bruken av tegningene var urettmessig. Imidlertid har Block Watne funnet å akseptere det erstatningsbeløp herredsretten fastsatte, kr 30.000.
Hovedanken:
Etter bustadoppføringslova §52 første ledd har forbrukeren rett til å avbestille leveransen før overtakelsen. Denne bestemmelsen kan betegnes som et legalisert kontraktsbrudd. Dette innebærer at Carlsen må betale erstatning til Block Watne etter regelen i §52 tredje ledd.
Det følger av §52 tredje ledd at entreprenøren kan kreve erstatning for tapt fortjeneste så langt det blir godtgjort at det ikke er mulig å oppnå en tilsvarende fortjeneste ved oppdrag fra andre. Bestemmelsen må forstås slik at det kan kreves erstatning for tapt dekningsbidrag. Dette vil si at entreprenøren skal holdes skadesløs. Han skal ikke blir sittende igjen med mindre inntekt enn han ville hatt dersom avbestillingen ikke var kommet. Det vises i denne forbindelse til lovens forarbeider og uttalelser i juridisk litteratur, blant annet i Karnov 1999 side 2727, note 2003.
Block Watne har godtgjort at det ikke var mulig å oppnå en tilsvarende fortjeneste ved oppdrag fra andre. Block Watne er et stort selskap og har aldri sprengt kapasitet. Selskapet har et betydelig antall fast ansatte, hvilket gjør selskapet fleksibelt og tilpasningsdyktig. Block Watne kan alltid klare å bygge et hus til slik at enhver avbestilling vil medføre at selskapet mister fortjeneste. Nærmere beskrevet innebærer dette at selskapet går glipp av veksten i omsetningen når det kommer en avbestilling.
I denne sak var byggingen på prosjektstadiet da avbestillingen kom. Det var derfor ikke ført spesielt regnskap for Carlsens bygg. Det er likevel godtgjort at Block Watne har tapt fortjeneste ved avbestillingen. Det vises til dokumentasjonen om at Block Watne i 1999 hadde en omsetning på 900 millioner kroner og bygget 951 hus. Vinteren 2000 var det en økning i byggevirksomheten idet omsetningen i dette år var 1,1 milliard kroner, og det ble bygget 1180 hus. I begge år hadde Block Watne ca 700 ansatte. Dette viser at man i den aktuelle periode alltid kunne bygge et hus ekstra.
Erstatningens størrelse må fastsettes ved skjønn. Det avgjørende moment i dette skjønnet er at Block Watne i 1999 hadde en dekningsgrad på 34 % i Asker og Bærum. På landsbasis var dekningsgraden 23 %. Det vises i denne forbindelse til de fremlagte resultatrapporter, bidrags- og beholdningsoversikter mv. Selskapet har imidlertid kommet til at man vil sette dekningsgraden til 22 %. Dette må anses svært rimelig.
Basert på dette grunnlag blir dekningsbidraget kr 688.845 når man legger til grunn 34 % av kontraktssummen eksklusive merverdiavgift. Et dekningsbidrag på 22 % utgjør kr 445.724, og dette beløp kreves i erstatning.
Subsidiært har Carlsen anført at grunnlaget for beregningen må være kr 1.419.625 da det må gjøres fradrag for avbestilte arbeider, kr 343.878, og for elektrikerarbeider med kr 82.953. Block Watne bestrider dette da det ikke foreligger noen endelig avtale om at disse arbeider skulle trekkes ut.
Vilkåret i bustadoppføringslova §52 tredje ledd, første setning er oppfylt. Carlsen måtte regne med at det kom et slikt krav etter avbestillingen. Bustadoppføringslova var vedlagt kontrakten mellom Block Watne og Carlsen. Videre viser Carlsens brev av 24. november 1999 til selskapets advokat at han var vel kjent med reglene i loven. Det vises også til at Carlsen ikke er noen vanlig forbruker. Han er gjennom sitt yrke vel kjent med byggebransjen.
Det bestrides at Block Watne ikke utførte sin del av prosjekteringsarbeidet på en tilfredsstillende måte. Det er således ikke grunnlag for de bebreidelser som fremgår av Carlsens brev av 24. oktober 1999. Det kan tvert i mot være grunn til å stille spørsmål ved om ikke årsaken til Carlsens avbestillingen ligger på et annet plan. Det vises til at Carlsen inngikk ny avtale om oppføring av hus med Fosnavåg Trevarefabrikk & Høvleri dagen etter avbestillingen, nemlig den 25. oktober 1999. Denne kontrakten baserer seg på bruk av tegningene som Block Watne hadde utarbeidet. Det anføres derfor at lovgrunnen for forbrukeres avbestillingsrett ikke er til stede i denne sak.
Saksomkostninger:
Dersom Block Watne taper saken, må det ha betydning for saksomkostningsavgjørelsen at Block Watne har forsøkt å forlike saken ved flere anledninger. Herunder er man kommet med tilbud om å forlike den del av saken som gjelder kravet etter bustadoppføringslova §52 annet ledd med et beløp på kr 25.000, men Carlsen har avslått tilbudet.
Raymond Carlsen har i det vesentlige anført:
Motanken:
Carlsen innbetalte kr 50.000 som forskudd da kontrakten ble inngått. Dette beløp er ikke krevet tilbakebetalt og er mer enn tilstrekkelig til å dekke Block Watnes vederlagskrav. Det bestrides således at selskapet har krav på ytterligere vederlag etter bustadoppføringslova §52 annet ledd.
Det foreligger ingen dokumentasjon for det beløp herredsretten er kommet til, kr 110.000. Det er ikke ført byggeregnskap, og det finnes ingen kalkyler, overslag eller lignende. Under saksforberedelsen har selskapet dels anført at man ikke ser grunn til lå fremlegge ytterligere dokumentasjon, dels at man ikke ønsker å fremlegge dokumentasjonen som ble provosert fremlagt.
Når det gjelder arkitektkostnadene, har herredsretten satt disse til kr 30.000. Block Watne har ikke hatt noen utgifter til tegningene idet disse er typetegninger som selskapet hadde fra tidligere. Tegningene var dessuten meget dårlige, og kostnadene med å tilpasse tegningene til Carlsens prosjekt må ha vært minimale.
De øvrige kostander har herredsretten satt til kr 40.000. Dette arbeid omfatter byggesøknad, konferanser, planlegging med videre. Det er ikke grunnlag for Block Watnes anslag om at det ble brukt 106,5 timer på dette arbeid. Timelister er heller ikke fremlagt.
Det er ikke hjemmel for å fastsette vederlag for bruk av tegningene. Block Watne er tilkjent erstatning for bruk av disse. Subsidiært anføres at beløpet ikke burde vært mer enn et par tusen kroner.
Herredsretten har satt påslaget etter bustadoppføringslova §41 til kr 10.000, basert på et påslag på 14 %. Dette er for høyt.
Hovedanken:
Prinsipalt anføres at det ikke er grunnlag for erstatning for tapt dekningsbidrag etter bustadoppføringslova §52 tredje ledd. Block Watne har ikke sannsynliggjort noe tap. Selskapet har dessuten bevisbyrden for at det foreligger et slikt tap.
Det foreligger overhodet ingen dokumentasjon fra Block Watnes side når det gjelder det påståtte tap. Det er ikke fremlagt noe byggeregnskap og ingen kalkyler for hvilken fortjeneste man regnet med å få på Carlsens prosjekt. Dessuten kunne Carlsens prosjekt like gjerne ha medført et tap.
Block Watnes generelle beregninger av dekningsbidrag, regnskap etc. kan ikke legges til grunn for det påståtte tap. Carslen har som forbruker ikke plikt til å sette seg inn i konsernregnskaper m.v. Det vises i denne forbindelse til bustadoppføringslova §48. Disse generelle dokumenter viser heller ikke om Block Watne har hatt noe dekningsbidrag og i tilfelle størrelsen på dette.
Det er ikke godtgjort at en avbestilling alltid vil medføre tap for Block Watne. Poenget er at ordrereserven minsker i et slikt tilfelle. Block Watnes resonnement vil innebære at små entreprenører ofte ikke kan sies å ha hatt noe tap fordi de vil få andre oppdrag. Dette kan ikke være riktig.
Subsidiært anføres at det beløp som er krevet er for høyt. Faste kostnader herunder konsulenttjenester er omkostninger som ikke kan kreves dekket. Det er heller ikke riktig å legge til grunn den opprinnelige kontraktssummen fordi Carlsen hadde rett til å trekke ut poster i kontrakten. Grunnleveransen utgjør kr 1.942.757. Man må også trekke ut det beløp Carlsen betalte som forskudd, kr 50.000. Videre må det trekkes fra kr 179.560 som er det beløp Block Watne mener det er utført arbeider for. Etter dette må maksimalt grunnlag for beregning av dekningsbidrag utgjøre kr 1.399.901,32.
Vilkåret i bustadsoppføringslova §52 tredje ledd om at tapet bare kan kreves erstattet så langt forbrukeren rimelig kunne regne med tapet som en følge av avbestillinga, er heller ikke oppfylt. Carlsen kunne ikke regne med et krav i den størrelsesorden som Block Watne har fremsatt. Det kan ikke ha betydning at bustadoppføringslova var vedlagt avtalen, og at Carlsen selv viste til loven i et av sine brev til Block Watne. Det vises dessuten til avtaleloven §36.
Det fastholdes at Block Watne gjorde et dårlig arbeid for Carlsen, og at de grunner for avbestillingen som ble nevnt i brevet av 24. oktober 1999, er reelle. Således bestrides det at Carlsens hensikt var å få tak i Block Watnes tegninger for så å avbestille og deretter inngå ny avtale med en annen entreprenør som hadde et lavere tilbud. Carlsen vil også vise til at Block Watne motarbeidet ham etter avbestillingen, blant annet ved å forsøke å stoppe byggesaken.
Saksomkostninger:
Det er ikke grunnlag for reduserte saksomkostninger for det tilfellet at Block Watne skulle bli dømt til å betale Carlsens omkostninger. De påberopte forliksforslag har ikke betydning i denne forbindelse. Det anføres dessuten at Block Watne har vidløftiggjort saken slik at dette moment må tillegges vekt ved saksomkostningsavgjørelsen.
Lagmannsretten bemerker:
Etter bustadoppføringslova §52 første ledd har en forbruker rett til å avbestille en leveranse før den er levert. Det økonomiske forhold mellom partene etter avbestillingen reguleres i §52 annet og tredje ledd. Etter annet ledd har entreprenøren krav på vederlag for arbeid som er utført. Videre kan entreprenøren kreve erstatning for økonomisk tap, herunder tapt fortjeneste etter tredje ledd. Det følger av lovens forarbeider at bestemmelsen skal forstås slik at det økonomiske tapet skal dekkes i samsvar med vanlige regler for utmåling av erstatning, og slik at entreprenøren skal holdes skadesløs. Det vises til NOU 1992:9 Forbrukarentrepriselov, side 102 annen spalte og Ot.prp.nr.21 (1996-1997) Bustadoppføringslova, side 6, første spalte. Lagmannsretten slutter seg således til Trygve Bergsåkers forståelse av bestemmelsen. Det heter i hans bok Kjøp av ny bolig med kommentarer til bustadoppføringslova, side 122:
Erstatningen fastsettes i hovedsak etter samme regler og prinsipper som ved regulært kontraktsbrudd fra forbrukerens side, jf. §58 første ledd. Avbestillingsretten etter §52 og §53 innebærer derfor i realiteten nærmest en form for legalisert kontraktsbrudd.
Motanken:
Lagmannsretten finner det naturlig først å behandle Block Watnes krav på vederlag for utført arbeid, jf. §52 annet ledd, og vederlag for urettmessig bruk av tegninger.
Block Watne har akseptert herredsrettens avgjørelse av disse krav. Herredsretten fastsatte vederlaget for tegningsarbeidet etc. til kr 30.000. Beløpet for øvrige kostnader slik som planlegging, møter etc. ble fastsatt til kr 40.000 og påslaget etter bustadoppføringslova §41 annet ledd ble satt til kr 10.000. Vederlaget for urettmessig bruk av tegninger satte herredsretten til kr 30.000. Ansettelsene var basert på et skjønn og utgjør til sammen kr 110.000.
Etter lagmannsrettens oppfatning synes vederlaget for bruken av tegningene å være satt noe lavt. Carlsen beholdt og brukte tegningene ved oppføring av huset etter avbestillingen, hvilket antagelig er i strid med Block Watnes opphavsrett.
Lagmannsretten er enig med herredsretten i at Block Watne har sannsynliggjort at selskapet har hatt utgifter selv om det ikke er fremlagt dokumentasjon i form av timelister eller regnskap. Videre er lagmannsretten enig i at det da må foretas et skjønn over vederlaget størrelse. Lagmannsretten slutter seg til begrunnelsen for det skjønn som herredsretten har foretatt, og finner det klart at Carlsens motanke ikke kan føre frem.
Etter dette stadfestes herredsrettens dom i hovedsøksmålet, domsslutningens punkt 1.
Hovedanken:
Bustadoppføringslova §52 tredje ledd lyder som følger:
Entreprenøren kan vidare krevje skadebot for økonomisk tap så langt forbrukaren rimeleg kunne rekne med tapet som ei følgje av avbestillinga. Dette gjeld óg tapt forteneste så langt det blir godtgjort at det ikkje var mogleg å oppnå ei tilsvarende forteneste ved oppdrag fra andre. Ved utmålinga gjeld elles føresegnene i §36 tilsvarande.
Det er krevet erstatning for tapt dekningsbidrag, dvs. tap av inntekter til dekning av de faste kostnader og fortjeneste. Etter lagmannsrettens syn må uttrykket «forteneste» forstår slik at dekningsbidrag kan kreves dekket. Det vises til Karnov side 2727 hvor det heter i note 203: «.. Dersom avbestillinga fører til tapt «forteneste» (eller «dekningstilskot», nemningane kan variere), kan også det tapet krevjast bøtt.». Lagmannsretten har oppfattet partene slik at det ikke er omstridt at denne type tap i utgangspunktet kan kreves dekket etter bestemmelsen.
Det er videre et vilkår for erstatning at det ikke var mulig å oppnå en tilsvarende fortjeneste ved oppdrag fra andre. Etter lagmannsrettens syn må dette vilkår forstås slik at entreprenøren ikke skal sitte igjen med mindre inntekt enn han ville hvis avbestillingen ikke hadde kommet. Dette innebærer at dersom entreprenøren har utnyttet sin kapasitet fullt ut og får et nytt prosjekt til erstatning for det avbestilte, vil han ikke ha lidt noe tap. Dersom entreprenøren er i en situasjon hvor virksomheten øker - organisasjonen og kapasiteten er fleksibel, vil en avbestilling medføre et tap. Entreprenøren går da glipp av den fortjeneste han vil ha som følge av veksten. Etter lagmannsrettens syn vil entreprenøren ha krav på erstatning i et slikt tilfelle. Lagmannsretten finner støtte for sitt syn i Kåre Lilleholt: Avtale om ny bustad side 69, jf. Karnov 1999 side 2727 note 203.
Etter dette blir spørsmålet om Block Watne har godtgjort at det ikke var mulig å oppnå en tilsvarende fortjeneste ved oppdrag fra andre.
Block Watne har anført at en avbestilling alltid vil medføre et tap fordi selskapet er stort og fleksibelt slik at man alltid vil kunne bygge et hus til. Selskapet har aldri avslått en forespørsel om bygging av hus.
Lagmannsrettens flertall, dommerne Dæhlin og Vefling, vil videre bemerke:
Etter bevisførselen, herunder vitneforklaringen fra adm. dir. Lars Nilsen i Block Watne, legger flertallet til grunn at selskapet økte omsetningen i det tidsrom saken gjelder. Det ble igangsatt bygging av 951 boliger i 1999 og 1.180 i 2000. I samme periode økte man antall ansatte og ordrereserven økte fra ca kr 572 millioner i desember 1999 til ca kr 685 millioner pr. 24. mars 2000. Block Watne har et betydelig antall fast ansatte, og det ligger et stort potensiale for omdisponering av denne arbeidsstokk. Videre legges til grunn at selskapet i denne periode aldri avslo en forespørsel om bygging. Under disse omstendigheter finner flertallet at det er godtgjort at Block Watne ikke kunne få dekket tapet ved å ta på seg et andre oppdrag. Flertallet konkluderer derfor med at Block Watne har krav på erstatning for tapt dekningsbidrag.
Carlsen har anført at han under ingen omstendighet kan være forpliktet til å gå inn i Block Watnes regnskaper etc. for å gjøre seg opp en mening om erstatningskravet og har i den forbindelse vist til bustadoppføringslova §48. Flertallet kan ikke slutte seg til denne anførsel. Vilkåret for å få erstatning etter §52 tredje ledd er at kravet godtgjøres.
Det følger videre av §52 tredje ledd at entreprenøren bare har krav på erstatning så langt forbrukeren rimelig kunne regne med tapet som en følge av avbestillingen. Etter flertallets syn er dette vilkår til stede. I avtalen mellom Carlsen og Block Watne er det vist til bustadoppføringslova, og det følger av avtalen, side 1 at loven vedlegges avtalen. Videre bemerker Carlsen i sitt brev til Block Watne av 14. november 1999 at han er «..kjent med lovens bestemmelser m.h.t. vederlag for utført arbeid og eventuell erstatning for økonomisk tap som er påført Block Watne, herunder mulig tap av fortjeneste etter nærmere angitte betingelser, jf. lovens §52, 2. og 3. ledd og §36.» Dette viser at Carlsen var vel kjent med reglene på dette området. Flertallet vil videre bemerke at det under ingen omstendigheter er grunnlag for å frifinne Carlsen for erstatningsplikten etter avtaleloven §36.
Når det gjelder tapets størrelse, har Block Watne ikke fremlagt beregninger, kalkyler eller andre skriftlige overslag over hvor stort dekningsbidrag byggingen av Carlsens hus ville gi. I følge selskapet skyldes denne manglende dokumentasjon dels at prosjektet var kommet kort da Carlsen avbestilte, slik at føringen av kostander på dette bygget ikke var påbegynt, og dels at det lille man hadde av dokumentasjon er gått tapt.
Etter bevisføringen legger imidlertid flertallet til grunn at Block Watne på landsbasis for hele året hadde et dekningsbidrag i 1999 på 29,9 %. For 2000 var bidraget 24,4 %. Dekningsbidraget i Asker og Bærum utgjorde for 2000 35,5 %. Flertallet legger til grunn at det var lagt inn et dekningsbidrag på omkring 34 - 35 % i Carlsens prosjekt. Det er intet i saken som tyder på at Carlsens prosjekt ville gått med tap. Etter dette finner flertallet at Block Watne har sannsynliggjort at selskapet har lidt et tap ved å gå glipp av et dekningsbidrag ved ikke å få bygge Carlsens hus.
Etter flertallets syn må erstatningen fastsettes ved skjønn. Det vises i denne forbindelse til avgjørelsen inntatt i Rt-2001-1288 som gjaldt erstatningsoppgjør etter en anbudskonkurranse.
I denne sak må de ovenfor nevnte opplysninger om vanlig dekningsgrad hos Block Watne tillegges adskillig vekt. For lagmannsretten har Block Watne krevet tapt dekningsbidrag basert på en redusert dekningsgrad på 22 %. Etter omstendighetene finner flertallet å kunne ta utgangspunkt i denne dekningsgrad.
Block Watne har beregnet det tapte dekningsbidrag på grunnlag kr 2.026.016. Dette beløp er differansen mellom kontraktssummen kr 2.492.000 og merverdiavgiften kr 465.984. Det kreves således erstattet kr 445.724.
Carlsen har subsidiært anført at grunnlaget for beregning av dekningsbidraget må være kr.1.419.625. Flertallet er enig med Carlsen i at det i beløpet, kr 2.026.016 må trekkes fra kr 343.878 (kr 422.974 minus merverdiavgift), jf. oppstillingen i Block Watnes brev av 12. oktober 1999 til Carlsen. Slik flertallet har forstått avtalen, hadde Carlsen rett til å trekke ut disse arbeider. Det vises i denne forbindelse til nevnte brev fra Block Watnes hvor det fremgår hvilke poster som trekkes ut og hvilke tilleggsarbeider som er bestilt. Imidlertid finner flertallet at Carlsen ikke kan få medhold i at det skal trekkes fra for utført arbeid med kr 179.560 og elektriske arbeider med kr 82.953. Flertallet er kommet til at de elektriske arbeider ikke er tilstrekkelig dokumentert. Når det gjelder utførte arbeider, behøver flertallet ikke ta stilling til disse da erstatningsbeløpet skal fastsettes ved skjønn, og Block Watne har redusert sitt krav.
Etter dette tar flertallet utgangspunkt i kontraktssummen kr 2.492.000. Merverdiavgiften kr 465.984 og det ovenfor nevnte beløp, kr 343.788, trekkes fra.
Man kommer da frem til et beløp stort kr 1.682.228. 22 % av dette beløp utgjør kr 370.091.
Flertallet er etter en helhetsvurdering kommet til at erstatningen for lidt tap skjønnsmessig settes til kr 300.000. I tillegg kommer forsinkelsesrente fra forfall 6. april 2000 som etter det opplyste er en måned etter sendt påkrav. Carlsen har ikke bestridt utgangspunktet for renteberegningen og rentens størrelse.
Mindretallet, dommer Vedde, er kommet til et annet resultat i hovedanken og vil bemerke:
I den foreliggende sak er det fra Carlsens side foretatt en avbestilling av byggeprosjektet før prosjekteringen var fullført fra Block Watnes side. Det var ikke gitt svar fra Carlsen på Block Watnes tilbud om endringer før oppmelding, jf. brevet fra Block Watne til Carlsen av 12. oktober 1999.
Det var ikke holdt bestillingsmøte mellom partene til endelig stadfesting av byggets spesifikasjoner og hva som skulle utføres av Carlsen som byggherre. På dette stadiet av leveransen var det ikke planlagt hvilket håndverkerlag som skulle utføre arbeidene, eller utarbeidet en kalkyle over bygget. Kontraktssummen bygde på et typehus Dronningholm med i utgangspunktet en pris på kr 1.200.000. I modifisert stand for Carlsen ble kontraktssummen kr 2.492.000, uten at det er nærmere klarlagt hvordan partene kom frem til denne summen.
Avbestillingen medførte således ingen endringer eller konsekvensser for Block Watnes disponering av sine ansatte ut over at prosjekteringsarbeidet ble stoppet. Rettens mindretall er kommet til at Carlsen i denne situasjonen ikke rimelig kunne regne med at selskapet skulle bli påført et tap utover kostnadene med prosjekteringen.
Med denne begrunnelse er mindretallet kommet til at Carlsen må frifinnes i hovedanken.
- - - - - - - - - - - - - - - - - -
I anledning saksomkostningsspørsmålet vil den samlede rett bemerke:
Ankemotparten har protestert mot omkostningskravet for begge instanser idet det anføres at salærene er for høye. Advokat Ustaheim har kommet med bemerkning i den forbindelse, og det er i alt innkommet tre prosesskrift fra hver av partene i anledning dette spørsmål.
Hovedanken:
Etter flertallets syn har Block Watnes anke ikke vært forgjeves, og saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten skal da avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jf. §172. Block Watne har nedlagt påstand om erstatning etter rettens skjønn både for herredsretten og lagmannsretten. Ankemotparten har ikke bestridt at erstatningsutmålingen må foretas ved et skjønn fra rettens side. Etter flertallets syn må Block Watne derfor sies å ha vunnet saken fullstendig. Det vises til Tore Schei: Tvistemålsloven med kommentar (2. utg.) side 558. Etter dette tilkjennes Block Watne saksomkostninger etter §172 første ledd idet unntaksbestemmelsen i annet ledd ikke finnes anvendelig. Advokat Ustaheim har fremlagt omkostningsoppgave med kr 141.675, hvorav kr 125.000 utgjør salær. Etter forespørsel fra retten, har advokat Ustaheim fordelt omkostningene med 80 % på hovedanken og 20 % på motanken. Flertallet legger denne fordeling til grunn.
Flertallet er kommet til at salærkravet er for høyt. Saksforberedelsen for lagmannsretten har ikke vært omfattende, og saken er noe begrenset i forhold til for herredsretten da motsøksmålet ble rettskraftig avgjort der. Ankeforhandlingen varte i to dager. Flertallet vil også bemerke at ankeerklæringen er unødig omfattende og inneholder adskillig prosedyre. Etter dette fastsetter flertallet salæret til kr 105.000 idet dette beløp anses nødvendig for å få saken betryggende utført, jf. tvistemålsloven §176 første ledd. Da 80 % av omkostningene gjelder hovedanken, fastsettes de samlede omkostningene for lagmannsretten i hovedanken til kr 100.675.
Når det gjelder saksomkostningene for herredsretten, skal disse fastsettes på grunnlag av det resultat lagmannsretten er kommet til. Flertallet finner derfor at Block Watne må få dekket sine saksomkostninger etter tvistemålsloven §172 første ledd. For herredsretten fremla advokat Ustaheim saksomkostningsoppgave i hovedsøksmålet som omfattet de samme poster som begge ankesaker med kr 138.383, hvorav kr 134.000 utgjorde salær.
Flertallet er kommet til at også salærkravet for herredsretten er for høyt. Saksforberedelsen for herredsretten var heller ikke særlig omfattende, og hovedforhandlingen varte i to lange dager. Lagmannsretten fastsetter salæret for herredsretten til kr 114.000 som anses nødvendig for å få saken betryggende utført. Da 80 % av omkostningene gjelder hovedanken, fastsettes de samlede omkostninger for herredsretten til kr 95.583.
Mindretallet finner som en konsekvens av sitt syn på spørsmålene i hovedanken at Carlsen må tilkjennes saksomkostninger for både herredsretten og lagmannsretten i hovedanken.
Motanken:
Motanken har vært forgjeves, og saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten skal da avgjøres etter tvistemålsloven §180 første ledd. Den samlede lagmannsrett er kommet til at Carlsen må erstatte Block Watnes saksomkostninger i det bestemmelsens unntaksregel ikke finnes anvendelig. Det vises forøvrig til bemerkningen ovenfor under saksomkostningene for lagmannsretten i hovedanken som også mindretallet slutter seg til når det gjelder nedsettelsen av salæret og fordelingen av omkostningene på hovedanke og motanke. Omkostningene for lagmannsretten fastsettes etter dette til kr 21.000.
Når det gjelder saksomkostningene for herredsretten, vises det også til bemerkningene ovenfor under hovedanken. Den samlede lagmannsrett mener således at Block Watne også må få dekket sine saksomkostninger for herredsretten og fastsetter disse til kr 22.800.
- - - - - - - - - - - - -
Etter dette avsies dom i hovedanken i samsvar med flertallets standpunkt. Dommen vedrørende motanken er enstemmig.
Domsslutning:
Hovedanken:
1. Raymond Carlsen betaler til Block Watne AS 300.000 - trehundretusen - kroner innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av denne dom, med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3, første ledd, annet punktum fra 6. april 2000 og til betaling skjer.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten og byretten betaler Raymond Carlsen til sammen 196.258 - hundreognittisekstusentohundreogfemtiåtte - kroner innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av denne dom, med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3, første ledd, annet punktum fra forfall og til betaling skjer.
Motanken:
1. Herredsrettens dom, domsslutningens punkt 1 stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten og byretten betaler Raymond Carlsen til sammen 43.800 - førtitretusenåttehundre - kroner innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av denne dom, med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3, første ledd, annet punktum fra forfall og til betaling skjer.