LB-2001-2198
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-02-27 |
| Publisert: | LB-2001-02198 |
| Stikkord: | Narkotika |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 00-11016 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-02198 M/02. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Kst. statsadvokat Ottar Lien) mot A (Forsvarer: Advokat John Christian Elden). |
| Forfatter: | Lagdommer Mary-Ann Hedlund, formann. Lagdommer Sissel Rydman Langseth. Tilkalt dommer, byfogd Einar Rege |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Legemiddelloven (1992) §24, §31, §28a, §62, §63, Våpenloven (1961) §31, §33, Straffeprosessloven (1981) §436 |
Tiltalte A er født *.*. 1969. Han bor i - - veien 27, Oslo. Han er tidligere ustraffet.
Ved tiltalebeslutning av 21. november 2000 utferdiget av Oslo statsadvokatembeter ble han satt under tiltale ved Oslo byrett for overtredelse av:
I.
Straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd
for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette.
jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30 06 78 og Helsedirektørens narkotikaliste
hvoretter bl.a. 3,4-metylendioksimetylamfetamin (MDMA) skal regnes som narkotika.
Grunnlag er følgende forhold:
Mandag 10. april 2000 kl. 1900 i - - veien 27 i Oslo, oppbevarte han 54,695 gram kokain og 76 tabletter ecstasy inneholdende det narkotiske virkestoffet MDMA.
II.
Straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd
for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt narkotika, eller medvirket til dette.
jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30 06 78 og Helsedirektørens narkotikaliste
hvoretter bl.a. 3,4-metylendioksimetylamfetamin (MDMA) skal regnes som narkotika.
Grunnlag er følgende forhold:
a) Tirsdag 11. april 2000 kl. 1200 i - - vei 34 i Oslo, oppbevarte han 70 tabletter ecstasy inneholdende det narkotiske virkestoffet MDMA, samt 0,173 gram amfetamin.
b) Forut for mandag 10. april 2000 i Oslo, solgte han narkotika/kokain til flere for politiet ukjente personer for et beløp på minst kr 31.500,-.
III.
Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd
for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika m.v.
Grunnlag er følgende forhold:
Mandag 10. april 2000 kl. 1805 i Cort Adelers gate ved Ruseløkkveien i Oslo, var han i besittelse av 0,777 gram kokain.
IV.
Våpenloven §33, jf. §31 og forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon, del I A nr. 1
hvoretter den som vil kjøpe eller på annen måte erverve, eie eller inneha bl.a elektrosjokkvåpen, må ha tillatelse fra politimesteren.
Grunnlag er følgende forhold:
Til tid og på sted som nevnt i post I, innehadde han et elektrosjokkvåpen av merket «Thunder II, 100000V».
Tiltalens post II bokstav b ble frafalt under forhandlingene i byretten. Også den del av post II a som gjelder oppbevaring av 0,173 gram amfetamin, ble etter det lagmannsretten forstår frafalt.
Oslo byrett avsa 12. juni 2001 dom med slik domsslutning:
A, født *.*..69, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd jf femte ledd, straffeloven §162 første jf femte ledd, legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jf §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 1 -ett- år. Til fradrag går 9 -ni- dager utholdt varetekt.
Han frifinnes for tiltalens post II b og IV.
Han betaler saksomkostninger til det offentlige med kr 10.000 - titusen 0/00 -.
A anket dommen. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for de poster han ble domfelt for, subsidiært straffutmålingen. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 3. juli 2001 ble anken henvist til ankeforhandling. A har senere trukket den del av anken som gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.
Ankeforhandling til behandlingen av straffutmålingen ble holdt i Oslo tinghus 26. februar 2002. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren, advokat John Christian Elden, nedla påstand om at A anses på mildeste måte.
Aktor, kst. statsadvokat Ottar Lien, påstod anken forkastet.
Lagmannsretten bemerker:
A er av Oslo byrett domfelt for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf første ledd for oppbevaring av 54,695 gram kokain og 76 ecstasy tabletter, for overtredelse av straffeloven §162 første ledd for oppbevaring av 70 ecstasy tabletter og for overtredelse av legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jf §24 første ledd for besittelse av 0,777 gram kokain. Narkotikaen ble beslaglagt av politiet 10. og 11. april 2000 på steder A hadde tilgang til.
Byretten la ved straffutmålingen til grunn at ecstasy tablettene var av gjennomsnittlig styrke, mens kokainbeslaget hadde en forholdsvis høy renhetsgrad på 73/74 %. Under henvisning til tidligere rettspraksis la byretten videre til grunn at kokain skal vurderes omtrent på linje med amfetamin når det gjelder straffverdighet, at åtte esctasy tabletter kan likestilles med ett gram amfetamin og at A omregnet kunne anses å ha oppbevart narkotika tilsvarende 73,7 gram kokain. Verken aktoratet eller forsvaret har hatt bemerkninger til denne omregning, som også legges til grunn av lagmannsretten ved straffutmålingen.
Når det gjelder det øvrige bevismateriale står saken i straffutmålingsspørsmålet i en noe annen stilling for lagmannsretten enn for byretten. Byretten la - blant annet på grunnlag av hans egen forklaring - til grunn at A aldri hadde vært rusavhengig. Byretten fant heller ikke at det forelå noen egentlig rehabiliteringssituasjon som kunne begrunne en delvis betinget dom.
A har under ankeforhandlingen forklart at han har misbrukt narkotika - kokain og ecstasy - i flere år, men at han nå har gjort noe aktivt for å bli kvitt sitt rusproblem. På spørsmål om hvorfor han forklarte seg annerledes om dette i byretten, har han forklart at han ikke ønsket at det skulle bli kjent at han hadde et alvorlig rusproblem, dels fordi han hadde vært mye negativt eksponert som vitne i den såkalte Orderud-saken og dels fordi en slik erkjennelse ville komme i konflikt med hans eget selvbilde som en vellykket ung mann.
Den forklaring A nå har gitt om tidligere narkotikamisbruk, er underbygget av annet bevismateriale. Høsten 1999 ble A henvist fra en psykiatrisk poliklinikk til Ullevål Sykehus, psykiatrisk divisjon for problemer knyttet til bruk av sentralstimulerende stoffer, han har gått i terapi hos gestaltterapeut siden mai 2001 og har siden desember 2001 frivillig avlagt urinprøver som viser negative testresultater. Han har også jevnlig konsultert sin faste lege. Ifølge hans egen forklaring har han vært rusfri siden september 2001. Hans terapeut, Marina Berg, har tidligere arbeidet med kriminelle og rusbelastede klienter i 20 år. Som vitne under ankeforhandlingen forklarte hun at hun ikke hadde noen grunn til å betvile A opplysninger om tidligere narkotikamisbruk.
På denne bakgrunn legger lagmannsretten ved straffutmålingen til grunn at A over en lengre periode - fra 1997/1998 til 2001 - misbrukte narkotika og at han som følge av det fikk et alvorlig rusmiddelproblem. At han i løpet av denne perioden også var i arbeid, dels som næringsdrivende med eget firma og dels som budbilsjåfør, rokker ikke ved denne vurdering. Dette var arbeid som ga rom for fleksibilitet og fravær. Det er ingen opplysninger i saken som tilsier at rusmiddelmisbruk av den type det her er tale om, er uforenelig med slikt arbeid.
A er funnet skyldig i å ha oppbevart et ikke ubetydelig kvantum narkotika. Byretten har lagt til grunn at en vesentlig del av stoffet var egnet for videresalg, at han ikke selv brukte narkotika og at spredningsfaren var stor. Når lagmannsretten legger til grunn at A selv misbrukte kokain og ecstasy, kommer spørsmålet om spredningsrisiko i en noe annen stilling. Det legges til grunn at en ikke ubetydelig del av den beslaglagte narkotikaen var ment til eget bruk, men at det også var en viss spredningsfare ved at noe ble gitt videre til venner og kjente i det rusmiddelmiljøet tiltalte tilhørte. Aktoratet har vist til at narkotikaen ble funnet sammen med pakkemateriell - lynlåsposer, kniv og vekt - og at dette sammen med funn på datamaskinen om partydop tilsier at det var tale om en større og mer alvorlig spredningsrisiko. Lagmannsretten er for så vidt enig i at dette er mistenkelig, men kan likevel ikke se at det bevismessig er grunnlag for å hevde at den beslaglagte narkotikaen var ment for omsetning på annen måte enn det tiltalte har forklart.
A har etter det opplyste markedsføringsutdannelse fra IHM Business School fra 1992/1993. Han hadde diverse stillinger som ansatt og drev egen virksomhet fra 1994 til 1999. Deretter livnærte han seg blant annet som budbilsjåfør. I mars 2001 ble han ansatt i - - Norge, men mistet ifølge hans egen forklaring denne stillingen på grunn av den uheldige og negative mediaomtalen han fikk som vitne i Orderud-saken. Han arbeider nå som flislegger og er opptatt som student ved terapeututdannelsen ved Norsk Gestaltinstitutt. Det er opplyst at dette er et deltidsstudium hvor forelesninger hovedsakelig er lagt til helger.
Oppbevaring av et så vidt stort parti narkotika som det A er funnet skyldig i, tilsier i utgangspunktet at det av allmennpreventive grunner reageres med en ubetinget fengselsreaksjon. I rettspraksis er det imidlertid lagt til grunn at det også for narkotikaforbrytelser som den foreliggende kan ilegges samfunnstjeneste dersom domfelte er i en klar rehabiliteringssituasjon. Det vises til Rt-2000-1446 og Rt-1999-1511. Lagmannsretten legger til grunn at A er i en fast etablert rehabiliteringssituasjon og at soning av en ubetinget fengselsstraff vil kunne føre til et brudd i den positive utvikling han nå er inne i. Han har vært rusfri over en lengre periode, han går fast i terapi, han har fast arbeid og har påbegynt et deltidsstudium. I en avveining av hensynet til den fortsatte rehabilitering og de allmennpreventive hensyn som gjør seg gjeldende, er lagmannsretten kommet til at det bør gis dom på samfunnstjeneste, jf straffeloven §28a. Det har ikke vært foretatt noen vurdering av A egnethet for samfunnstjeneste, men lagmannsretten finner det utvilsomt at han er egnet. Han har i retten også sagt seg villig.
Ved fastsettelsen av samfunnstjenestens omfang, legges det under henvisning til nyere rettspraksis der domfeltes lovovertredelser har vært knyttet til eget narkotikamisbruk til grunn at en ubetinget fengselsstraff ville ligget på 8 måneder. Samfunnstjenesten fastsettes på denne bakgrunn til 230 timer, jf straffeloven §28a. Det er da tatt hensyn til at A har utholdt varetektsfengsel. Den subsidiære fengsselsstraff, tilsynstiden og gjenomføringstiden fastsettes til 8 måneder. Ved eventuell soning skal det gjøres fradrag for 9 dager varetektsfengsel.
Anken har ført frem og saksomkostninger ilegges ikke, jf straffeprosessloven §436 annet ledd jf første ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I byrettens domsslutning gjøres følgende endring:
Straffen settes til 230 - tohundreogtretti - timer samfunnstjeneste, jf straffeloven §28a. Gjennomføringstiden, tilsynstiden og den subsidiære fengselsstraff skal være 8 - åtte - måneder. Ved eventuell soning av den subsidiære fengselsstraff kommer utholdt varetektsfengsel til fradrag med 9 - ni - dager.