Hopp til innhold

LB-2001-2206

Fra Rettspraksis


Instans: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 2001-12-11
Publisert: LB-2001-02206
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Oslo Byrett Nr 99-8501 A/45 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-02206 A/03.
Parter: Ankende part: Flataune Betongpumping AS (Prosessfullmektig: Advokat Frank Iversen). Motpart: Kr. Ødegaard AS (Prosessfullmektig: Advokat Peter G. Nitter).
Forfatter: Lagdommer Steingrim Bull. Lagdommer Svein Dahl. Lagdommer Peter L. Bernhardt
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §366, §179, §67, Produktansvarsloven (1988), Avhendingslova (1992) §4-14


Oslo Byrett avsa 6. april 2001 dom med slik domsslutning:

1. Kr. Ødegaard AS frifinnes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Flataune Betongpumping AS anket byrettens dom til Borgarting lagmannsrett ved anke datert 17. mai 2001. I ankeerklæringen gjøres kjøpsrettslig mangelsansvar gjeldende overfor ankemotparten. Videre gjøres gjeldende ansvar på grunnlag av ulovfestet produktansvar. Dette ble anført som nye grunnlag for kravet i påstanden, som beløpsmessig er identisk med påstanden for Oslo byrett.

I ankemotpartens anketilsvar 20. juni 2001 gjøres gjeldende at erstatningskrav for kjøpsrettslig mangel og på grunnlag av produktansvar er «andre krav/rettsforhold enn det som er brakt inn til doms for byretten, og ikke kan trekkes inn i ankesaken for lagmannsretten». I prosesskrift 20. september 2001 har ankemotparten nedlagt slik påstand:

1. Anken avvises for så vidt gjelder kravet om erstatning for kjøpsrettslig mangel og krav om erstatning for sikkerhetsmangel i h.t. lov om produktansvar.

2. Kr. Ødegaard AS tilkjennes saksomkostninger.

I prosesskrift 16. oktober 2001 har den ankende part nedlagt slik påstand:

1. Anførselen om at erstatningskravet kan begrunnes i kjøpsrettslig ansvar og etter reglene ulovfestet produktansvar prekluderes ikke.

2. Flataune Betongpumping AS tilkjennes saksomkostninger.

Lagmannsretten bemerker:

I den ankende parts stevning til Oslo Byrett 14. september 1999 angis det innledningsvis at det krav som fremmes gjelder «erstatning på grunn av mangelfull inspeksjon av betongmast».

I ankemotpartens tilsvar til byretten 28. oktober 1999 ble det under pkt. 1 «ansvarsgrunnlaget» understreket «at saken ikke gjelder kjøpsrettslig mangelsansvar». Av protokoll for rettsmøte i Oslo Byrett 4. september 2000 fremgår det at den ankende parts prosessfullmektig ble gitt frist til 25. september samme år til å inngi prosesskrift hvor det rettslige grunnlag for kravet angis, herunder om ansvaret vil bli gjort gjeldende på kjøpsrettslig grunnlag. Rettsboken ble sendt prosessfullmektigene ved byrettens brev 5. september 2000. Det kan ikke ses at den ankende parts prosessfullmektig forut for hovedforhandling i byretten, etterkom rettens anmodning i rettsboken som nevnt. Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å ta standpunkt til om den ankende part etter dette har frafalt krav på grunnlag av et kjøpsrettslig ansvar for motparten, jf regelen i tvistemålsloven §67 første ledd. Det er heller ikke anført av ankemotparten.

Det er på det rene at det eneste faktiske og rettslige grunnlag for erstatningskravet som ble reist for byretten, knyttet seg til uaktsomhet ved inspeksjon av betongpumpeutstyr som fant sted 16. januar 1996. Den ankende part kjøpte utstyret av ankemotparten i juni 1995.

Ankemotpartens påstand om avvisning av den ankende parts krav, for så vidt dette grunnes på kjøpsrettslige regler eller regler om produktansvar, reiser spørsmålet om krav på disse grunnlag rammes av reglene i tvistemålsloven §366 annet ledd.

Lagmannsretten legger til grunn som ubestridt at den ankende parts krav grunnet på kjøpsrettslige regler og på ulovfestet produktansvar ikke ble pådømt i byretten. Utgangspunktet er etter dette at kravene ikke kan fremsettes og kreves behandlet av lagmannsretten som ankeinstans, jf. tvistemålsloven §366 annet ledd 1. punktum. Rettspraksis viser imidlertid at det i den enkelte sak kan reises spørsmål om man står overfor det samme krav eller et nytt krav i relasjon til denne bestemmelsen.

Lagmannsretten finner at man her står overfor et nytt krav og at tvistemålsloven §366 annet ledd stenger for lagmannsrettens behandling av kravet. Lagmannsretten legger avgjørende vekt på at både rettsregler og faktiske omstendigheter knyttet til den ankende parts krav og anførsler på grunnlag av kjøpsrettslige regler og ulovfestede regler om produktansvar, er forskjellige fra de regler og omstendigheter som ble behandlet av byretten i forbindelse med det krav som der ble behandlet og avgjort på grunnlag av anførsler om utvist uaktsomhet ved inspeksjon av det aktuelle utstyr. De angivelig ansvarsbetingende handlinger fant sted mer enn et halvt år etter at utstyret var kjøpt av den ankende part. Det vises til avgjørelsen i Rt-2000-199 med henvisning til Rt-1997-1477, hvor det er redegjort for de hensyn tvistemålsloven §366 annet ledd ivaretar. Hensynene knytter seg både til ankemotparten og til formålet med instansrekkefølgen. Det vektlegges at det er dommen i den tidligere rettsinstans som skal overprøves i ankeinstansen. Fra avgjørelsen i Rt-1997-1477 hitsettes:

Dette er et grunnleggende forhold som blant annet skal hindre spekulasjon i hva det er hensiktsmessig å forelegge for underinstansen. Bestemmelsen beskytter ankemotparten mot å måtte forholde seg til nye rettsforhold i ankeinstansen, noe som blant annet har betydning for bevisopplegget og for mulighetene for å få ankeinstansens dom overprøvet.

Avgjørelsen i Rt-2000-199 gjaldt en sak hvor ankemotparten under saksforberedelsen for Høyesterett fremsatte en subsidiær anførsel om erstatning i medhold av avhendingsloven §4-14 første ledd, mens underinstansen kun hadde behandlet kravet med grunnlag i reglene om prisavslag. Lagmannsretten er av den oppfatning at den ankende parts krav på grunnlag av kjøpsrettslige regler og ulovfestede regler om produktansvar i saken her i større grad skiller seg fra kravet om erstatning på grunnlag av uaktsomhet ved inspeksjon, enn det som skilte kravene, eller anførslene, i saken behandlet i Rt-2000-199.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at den ankende parts krav på grunnlag av kjøpsrettslige regler og ulovfestede regler om produktansvar blir å avvise.

Ankemotparten har krevd seg tilkjent saksomkostninger. Lagmannsretten finner at saksomkostningsspørsmålet bør utsettes til den avgjørelse som avslutter saken, jf. tvistemålsloven §179 første ledd siste punktum.

Kjennelsen er enstemmig

Slutning:

1. Krav fra Flataune Betongpumping AS mot Kr. Ødegaard AS om erstatning på grunnlag av kjøpsrettslige regler og ulovfestede regler om produktansvar avvises.

2. Spørsmålet om tilkjennelse av saksomkostninger utstår til den avgjørelse som avslutter saken.