LB-2001-2619
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-09-20 |
| Publisert: | LB-2001-02619 |
| Stikkord: | Midlertidig avgjørelse, Daglig omsorg |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ytre Follo herredsrett Nr 01-00389 A - Borgarting lagmannsrett LB-2001-02619 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Per Flatabø). Kjæremotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Marit Falkanger). |
| Forfatter: | Lagdommer Jørgen Fr. Moen. Lagdommer Eystein Husebye. Lagdommer Wenche Skjæggestad |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §31, §39, Tvistemålsloven (1915) §179, §40 |
Saken gjelder krav om foreløpig avgjørelse i endringssak vedrørende daglig omsorg for og samværsrett med barn.
A og B har vært gift med hverandre til de søkte separasjon 11. desember 1992 og har sammen en sønn C, født 1989. Moren har hatt den daglig omsorgen for gutten.
Spørsmålene om omsorg og samvær har flere ganger vært behandlet av domstolene.
Den 14. juni 2001 fremmet B begjæring til Ytre Follo herredsrett om midlertidig overføring av omsorgen til seg. Stevning om overføring av omsorgen ble mottatt av herredsretten 11. juli 2001.
Bakgrunnen for begjæringen og stevningen var at A og sønnen ca 20. juni 2001 flyttet fra X til Y.
Herredsretten holdt rettsmøte om begjæringen om midlertidig avgjørelse av omsorgsspørsmålet 8. august 2001. Før møtet hadde dommeren en samtale med C som i følge herredsrettens kjennelse ga uttrykk for at han ville bo hos sin far og fortsette på skolen i X.
Ytre Follo herredsrett avsa 9. august 2001 kjennelse med slik slutning:
1. C, f. 89 skal bo fast sammen med sin far B inntil rettskraftig dom foreligger i hovedsaken.
2. A skal ha slikt samvær med sin sønn C, f. 89:
a) Annenhver helg fra fredag etter skoletid til mandag morgen
b) For høytid og ferier avtales følgende:
Den som har samvær med gutten i julen (24.12. - 27.12) skal også ha samvær i vinterferien. Den som ikke har samvær i julen skal ha samvær i nyttårshelgen. Den som har samvær med gutten i påsken skal også ha samvær i høstferien.
I skolen sommerferie skal hver av partene ha samvær halvparten av skoleferien. Sommerferie skal avtales innen 01.05. hvert år.
A har i rett tid påkjært kjennelsen og har for lagmannsretten i hovedtrekk anført:
Det kan reises tvil om Ytre Follo herredsretts stedlige kompetanse, jf barneloven §40, siden moren, som hadde den daglige omsorgen, reiste til Y ca 20. juni 2001, mens stevning for Ytre Follo herredsrett ble uttatt 14. juli 2001.
Herredsretten har lagt for stor vekt på hva C selv har uttalt overfor dommeren. Gutten har vært skiftende i sine meninger, etter rettsmøtet uttalte han således at han likevel ville bo hos sin mor.
Det skal nå oppnevnes en sakkyndig i hovedsaken og det ville da være uforsvarlig å gjennomføre flytting til faren nå.
Mor, som hele tiden har hatt omsorgen for gutten, har vesentlig bedre omsorgsevne enn faren.
Guttens skolesituasjon kan ikke begrunne at faren får omsorgen. Det må legges til grunn at det vil bli etablert full forsvarlig skoletilbud på guttens nye bosted.
Det foreligger ikke «særlige grunner» jf barnelovens §39 annet ledd for flytting av gutten fra den omsorgsbase han har hatt hele sitt liv.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Begjæringen tas ikke til følge.
2. A tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.
Herredsretten har 13. august 2001 avslått As begjæring om at kjæremålet skal gis oppsettende virkning.
B har tatt til motmæle og for lagmannsretten i hovedtrekk anført:
Herredsretten har utvilsomt stedlig kompetanse i saken idet gutten bodde i Z da begjæringen om midlertidig avgjørelse ble sendt og dette må være avgjørende.
Herredsretten har lagt riktig rettsanvendelse og bevisvurdering til grunn ved sin avgjørelse.
Retten har korrekt lagt vekt på guttens uttalelser overfor retten om at han vil bo hos faren. Faren har aldri presset gutten i denne saken.
Faren tok ut begjæring om midlertidig avgjørelse etter at han i juni 2001 ble klar over morens flytteplaner og etter at gutten hadde gitt uttrykk for sterke ønsker om å få fortsette på X skole og fortsatt bo i Z. X skole har hatt et faglig opplegg for C med hans lese- og skriveproblemer. Guttens ønske ble bekreftet i hans samtale med retten før rettsmøte.
Det bestrides at far mangler omsorgsevne. Herredsretten har med rette lagt til grunn at begge foreldrene er godt skikket som omsorgspersoner. Dette fremkommer også av tidligere rettsavgjørelser.
Farens arbeid innebærer nå ikke behov for reisevirksomhet. Han kan hente gutten hver dag på skolen for deretter å være sammen med ham i fritidssysler og lekselesing. Mor derimot arbeider i Æ og kan tidligst være hjemme mellom kl. 1630 og 1700.
C har praktisk talt ikke bodd i Y. Det er i Z og på X skole han er etablert. Det er til guttens beste at han opprettholder dette miljøet. Det vises til Rt-2000-1907.
Det foreligger etter dette slike «særlige grunner» som barneloven §39 annet ledd krever.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
1. Ytre Follo herredsretts kjennelse av 9. august 2001 stadfestes.
2. B tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.
Lagmannsretten ser slik på saken:
Retten finner det klart at Ytre Follo herredsrett hadde stedlig kompetanse i saken om midlertidig avgjørelse om omsorgen for gutten. Han bodde i Z da begjæringen om slik avgjørelse ble innsendt og det må være avgjørende jf barneloven §40.
Når det gjelder den midlertidige avgjørelsen av omsorgsspørsmålet er lagmannsretten enig med herredsretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse.
Utgangspunktet for vurderingen av omsorgsspørsmålet er at begge foreldrene må anses godt skikket som omsorgspersoner.
Lagmannsretten legger betydelig vekt på uttalelsene i herredsrettens kjennelse om samtalen med gutten før rettsmøtet. Samtalen varte over en halv time og gutten ga da uttrykk for et sterkt ønske om fortsatt å bli boende sammen med faren på gården i Garder og fortsette på X skole med den klassestyrer han har et svært godt forhold til. Han ga uttrykk for et oppriktig og gjennomtenkt ønske på grunnlag av dagens situasjon.
Det må etter lagmannsrettens syn legges betydelig vekt på guttens ønske, jf barneloven §31 annet ledd.
Dette forhold sammenholdt med at gutten synes klart best tilvent miljøet i Z og de veletablerte skoleforhold på X skole, tilsier etter rettens vurdering at kravet i barneloven §39 annet ledd om «særlige grunner» er oppfyllt.
Herredsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.
Saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten utsettes til den avgjørelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd if.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. Avgjørelsen om saksomkostninger for lagmannsretten utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken.