LB-2001-3772
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-12-18 |
| Publisert: | LB-2001-03772 |
| Stikkord: | Arbeidsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 00-11039 A/57 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-03772 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn E Nødtvedt). Kjæremotpart: X AS (Prosessfullmektig: Advokat Jens Esben Leborg). |
| Forfatter: | Konstituert lagmann Dag Stousland. Lagdommer Anne Ellen Fossum. Lagdommer Ola Dahl |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61, Tvistemålsloven (1915) §180 |
Saken gjelder kjæremål over kjennelse om at arbeidstaker skal fratre stillingen under sakens behandling for domstolen, jf aml §61 nr 4.
A ble ansatt som ekspeditør/salgsmedarbeider i - -, nå X AS i 1999. Den 7 september 2000 var det et møte mellom A og selskapets ledelse der han mottok en skriftlig advarsel om oppsigelse, og i nytt møte 20 oktober 2000 fikk han overlevert en skriftlig oppsigelse med fratredelse 30 november s å. Oppsigelsen ble begrunnet med at han til tross for advarsel hadde fortsatt å komme for sent på arbeid, at forholdet til ledere og kolleger ikke var rettet opp, at han ikke var i stand til å ta i mot instruksjoner og innrette seg etter forholdene i selskapet, og at selskapet hadde mottatt flere klager fra kollegaer på hans oppførsel.
Den 20 desember 2000 tok A ut stevning ved Oslo byrett med påstand om at oppsigelsen var ugyldig og krav om erstatning. Byretten avsa dom 4 oktober 2001 med slik domsslutning:
1. Oppsigelsen av A kjennes gyldig
2. X AS frifinnes for krav om erstatning.
3. A betaler saksomkostninger til X AS med kr 144.544 - kronerethundreogførtifiretusenfemhundreogførtifire 0/100 innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.
Samtidig avsa byretten kjennelse med slik slutning:
A fratrer stillingen under sakens behandling. Fratredelsen finner sted 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.
A v/advokat Bjørn E Nødtvedt har i rett tid påkjært kjennelsen til Borgarting lagmannsrett. X AS v/advokat Jan Esben Leborg har tatt til motmæle.
I brev 3 desember 2001 ble prosessfullmektigene underrettet om at lagmannsretten hadde kommet til at kjæremålet ikke gis oppsettende virkning.
Den kjærende part anfører sammenfatningsvis:
Byrettens begrunnelse for at A skal fratre stillingen bestrides i sin helhet.
Det er ikke riktig at A har et så anstrengt forhold til sine overordnede, B og C, som byretten beskriver det. Det er ikke riktig at kolleger vurderer sine stillinger dersom A fortsetter.
Etter aml §61 nr 4 annet ledd 3. punktum skal det foretas en interesseavveining når retten avgjør en begjæring om fratreden, jf uttrykket «urimelig». Det foreligger ikke noen urimelighet som skulle tilsi at A fratrer sin stilling før saken er endelig avgjort. At kjennelsen om fratreden iverksettes på nåværende tidspunkt vil foregripe behandlingen av anken i lagmannsretten på en urimelig og uheldig måte. At selskapet ble frifunnet i første instans kan ikke være avgjørende for spørsmålet om fratredelse.
Til slutt fremholdes at det vil være vanskelig for A å skaffe seg midlertidig arbeid.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. A skal stå i stillingen til saken er rettskraftig avgjort
2. A tilkjennes saksomkostningene i anledning kjæremålet stort kr 5.000,- -femtusenkroner, med tillegg av 24 % mva
Kjæremotparten anfører sammenfatningsvis:
Byretten har foretatt en korrekt vurdering av bestemmelsen i aml §61 nr 4. Det vil være åpenbart urimelig om arbeidstaker skal fortsette i stillingen frem til saken er avgjort i lagmannsretten.
En enstemmig byrett kom til at oppsigelsen var «klart saklig begrunnet i As forhold». I urimelighetsvurderingen må det legges vekt på at det er lite sannsynlig at A vil nå frem med søksmålet, jf bl.a Rt-1986-772 og Fanebust, Oppsigelse i arbeidsforhold, 3 utg, s 336.
Den kjærende part anfører at det foreligge feil bevisbedømmelse, men det er ikke fremkommet noe i kjæremålet som gir grunnlag for en slik anførsel. Byretten har i samsvar med det som ble forklart under hovedforhandlingen lagt til grunn at A setter på plass både kunder og kolleger, og at kolleger vurderer sin stilling dersom A fortsetter.
Det tilbakevises at det kan være noe vanskelig for A å skaffe seg annet arbeid slik arbeidsmarkedet er i dag.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
1. A fratrer stillingen under sakens behandling.
2. X AS tilkjennes sakens omkostninger.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten.
Hovedregelen er at arbeidstakeren skal stå i stillingen mens oppsigelsessaken er til behandling for domstolen. Unntak fra dette utgangspunkt kan gjøres etter begjæring fra arbeidsgiver «dersom retten finner det urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes under sakens behandling», jf aml §61 nr 4 annet ledd. Dette må bero på en konkret helhetsvurdering av arbeidstaker og arbeidsgivers interesser der sentrale momenter vil være om oppsigelsesgrunnlaget er tvilsomt og om oppsigelsen er begrunnet i arbeidstakers eller bedriftens forhold.
Byretten har etter en omfattende bevisførsel kommet til at oppsigelsen er «klart saklig begrunnet i As forhold», jf dommen s 11. I kjæremålet er det anført at byretten har foretatt en feil bevisvurdering, men lagmannsretten kan ikke se at det er fremkommet noe som gir lagmannsretten grunn til å sette byrettens vurdering til side. Det er uansett ikke slik tvil om oppsigelsesgrunnlaget at dette ikke må legges til grunn ved urimlighetsvurderingen, jf Rt-1986-722.
Det følger av forarbeidene (Ot.prp.nr.41 (1975-1976) s 75) at når oppsigelsen skyldes arbeidstakerens forhold bør retten i alminnelighet ta et krav om at han skal fratre til følge, jf også bl.a Rt-1992-1547. I foreliggende sak er oppsigelsen begrunnet med As opptreden på arbeid, herunder hans forhold til overordnede, kolleger og kunder. På bakgrunn av vitneforklaringer fra ansatte i bedriften slår byretten fast at «(F)orholdet til As overordnede, B og C er fullstendig umuliggjort ved As opptreden» og at «(K)olleger vurderer sin stilling dersom A fortsetter». Det er ikke fremkommet noe som gir grunn til å reise spørsmål ved byrettens vurdering på dette punkt. Etter dette er lagmannsretten enig med byretten i at en opprettholdelse av arbeidsforholdet under sakens gang vil være urimelig.
Byrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.
Kjæremålet har vært forgjeves og i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør den kjærende part dekke motpartens saksomkostninger. I mangel av omkostningsoppgave settes salæret skjønnsmessig til kr 2.000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. A dømmes til å betale X AS saksomkostninger for lagmannsretten med 2.000 -totusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelse av denne kjennelse.